Ting far betaler under samværshelger

[AnonymBruker]

Vel, til dere som mener jeg sto bak turen: det er ikke riktig. Gutten har hatt flere slike turer før. Alltid avtalt på kort varsel (litt irriterende, men skyldes den andre guttens foreldre) og med samme rutine med middag på togstasjon fredag før avreise. Det nye nå er at det skjedde etter separasjonen og i fars helg.

For noen uker siden ønsket sønnen samme type tur i fars helg. Han nevnte for faren tidligere i uka at han ønsket å dra til helga, men ventet på klarsignal fra vennens foreldre. Da det torsdag likevel ble klart at det ikke passet hadde faren allerede forskuttere at han "slapp" å ha besøk og hadde funnet på noe annet og sønnen endte opp med å bli hjemme med meg. Hvilket jeg synes er hyggelig for meg - han er alltid hjertelig velkommen til å være hos meg. Men jeg synes jo det er dumt at faren benyttet en såpass uavklart situasjon til å inngå andre avtaler.

Jeg ser ikke bort fra at det som skjedde var medvirkende årsak til at sønnen denne gang ikke varslet faren før det var klart, ergo på kort varsel. Jeg visste at sønnen ønsket å dra, slik som alle helger mellom da faren overlot samværshelga til meg og nå, men at det var endelig avklart visste faren før meg - det var faren som fortalte meg det.

Jeg sa til sønn at han fikk avklare med faren om han kunne dra da det var farens helg. Faren har tydeligvis samtykket, ettersom sønnen dro.

Faren skulle jo normalt ha ordnet middag den dagen, så skjønner virkelig ikke at enkelte mener det var galt at han måtte/burde sørge for mat!

Men uansett - enden på visa ble at gutten ble sendt på toget uten mat og med kun enveisbillett, så da trenger dere ikke bekymre dere mer for den stakkars faren

Takk til de få som så det problematiske i at faren tok opp pengebruken med barnet sitt og ikke bare en gjenstridig ekskone.

For gutten handler det nok om å bli sett, verdsatt, ønsket. Når han ser faren såpass sjelden og faren finner på andre ting som umuliggjør besøk osv og så i tillegg diskuterer pengebruken med sønnen synes jeg er ille.

Dette handler ikke om normal pengebruksdiskusjon mlm foreldre eller mlm foreldre og tenåringer, av typen "hva er det greit det brukes penger på." Dette handlet om at faren tydeliggjorde for sønnen at far ikke burde belastes med dette. Det kan lett føles for en ung sjel som om sønnen i seg selv er en belastning.

Sønnen min spurte meg i går om jeg kunne kjøpe diverse ting han mente han trengte, treningsutstyr osv. Jeg kjøpte til han og da jeg kom hjem ga han meg en god klem og sa "tusen takk for at du kjøper slike ting til meg."

Han har alltid vært flink til å takke for slikt og ikke være forlangende og kravstor. Og han ser ikke på det å få ting som bevis på kjærlighet/omsorg. Han hadde taklet fint om jeg sa vi ikke hadde råd eller han måtte bruke av konfirmasjonspengene eller lignende.

Men jeg tenker jo at han kanskje var ekstra tydelig på å vise hvor glad han var for at jeg så og prioriterte hans behov og ihvertfall ikke gjorde dette til en sak om hva faren hans gjør og uke gjør.

Anonymous poster hash: 13ef9...2a9

[Kayia]

Situasjonen hadde vel ikke oppstått om du ikke var innblandet i hva gutten gjør i fars helger? Be gutten ordne med den han bor hos neste gang

Endret 22. november 2013 av Kayia

[Kayia]

En ting til: Mønsterene dere etablerte mens dere var gift kommer ikke til å opphøre om ikke noe ekstraordinært skjer, typ han får ny dame som ønsker annen fordeling enn dere hadde, eller at du slutter å overta/ overvåke fars ansvarsutførelse. Kipt men sant

 

Du kan m a o ikke endre han men deg selv, og jeg ville anbefale deg å øve deg på å avstå fra å sjekke at far innfrir. Ungen er stor sier du, og da tåler ungen fint at far ikke er som deg, dvs fikser middag før en reise. Om du føler deg utrygg kan du begynne å sende med ungen litt penger (200 holder lenge) som du kaller "i tilfelle"- penger, og si at du skal ha dem tilbake om ikke noe spesielt skjer. Noe spesielt i et slikt tilfelle vil kunne være å ha behov for penger til buss, telefon eller mat...

[AnonymBruker]

Situasjonen hadde vel ikke oppstått om du ikke var innblandet i hva gutten gjør i fars helger? Be gutten ordne med den han bor hos neste gang

Jeg skjønner ikke denne type tilbakemelding. Og heller ikke at dette er det som det er viktig å kommentere på i denne tråden.

Anonymous poster hash: 13ef9...2a9

[Lillemus]

Jeg skjønner ikke denne type tilbakemelding. Og heller ikke at dette er det som det er viktig å kommentere på i denne tråden.

Anonymous poster hash: 13ef9...2a9

At det er greit å be guttungen avtale direkte med den foreldren han er hos den aktuelle helgen er vel greit? Det gjør jeg med mine også, de er nok en del yngre enn trådstarters sønn, allikevel legger jeg meg overhodet ikke borti hva de gjør når de er hos ham, men sier at da må de høre med ham og det gjør de.

[AnonymBruker]

At det er greit å be guttungen avtale direkte med den foreldren han er hos den aktuelle helgen er vel greit? Det gjør jeg med mine også, de er nok en del yngre enn trådstarters sønn, allikevel legger jeg meg overhodet ikke borti hva de gjør når de er hos ham, men sier at da må de høre med ham og det gjør de.

Men det er jo akkurat det jeg gjorde - ba gutten avtale med faren om det var greit å dra på tur. Så kan man mene hva man vil om formen som jeg brukte på påminnelse til far om hva det betyr at faren godtar at sønnen reiser på en kort helgetur i ssmværshelga.

Men uansett - sjekket sønnens konto nå fordi han plutselig var blakk. Viste seg at han hadde brukt eget bankkort til å kjøpe billett, så da overførte jeg penger for å refundere han dette.

Så ergo verken billett eller middag. Han fikk hilst på faren sin da i det minste...

Anonymous poster hash: 13ef9...2a9

[AnonymBruker]

At det er greit å be guttungen avtale direkte med den foreldren han er hos den aktuelle helgen er vel greit? Det gjør jeg med mine også, de er nok en del yngre enn trådstarters sønn, allikevel legger jeg meg overhodet ikke borti hva de gjør når de er hos ham, men sier at da må de høre med ham og det gjør de.

Men det er jo akkurat det jeg gjorde - ba gutten avtale med faren om det var greit å dra på tur. Så kan man mene hva man vil om formen som jeg brukte på påminnelse til far om hva det betyr at faren godtar at sønnen reiser på en kort helgetur i ssmværshelga.

Men uansett - sjekket sønnens konto nå fordi han plutselig var blakk. Viste seg at han hadde brukt eget bankkort til å kjøpe billett, så da overførte jeg penger for å refundere han dette.

Så ergo verken billett eller middag. Han fikk hilst på faren sin da i det minste...

Anonymous poster hash: 13ef9...2a9

[Lillemus]

Men det er jo akkurat det jeg gjorde - ba gutten avtale med faren om det var greit å dra på tur. Så kan man mene hva man vil om formen som jeg brukte på påminnelse til far om hva det betyr at faren godtar at sønnen reiser på en kort helgetur i ssmværshelga.

Men uansett - sjekket sønnens konto nå fordi han plutselig var blakk. Viste seg at han hadde brukt eget bankkort til å kjøpe billett, så da overførte jeg penger for å refundere han dette.

Så ergo verken billett eller middag. Han fikk hilst på faren sin da i det minste...

Anonymous poster hash: 13ef9...2a9

Nei, vi gjør det ikke på samme måte. Det jeg gjør er å si "Det må du snakke med pappa om, det er pappahelg den helgen" og så overlater jeg det hele til far og barn. Du sender melding til pappa og forteller ham hva han skal gjøre, dette kan sønnen selv gjøre. Din sønn er snart myndig, er han ikke?

[Kayia]

Jeg skjønner ikke denne type tilbakemelding. Og heller ikke at dette er det som det er viktig å kommentere på i denne tråden.

Hvorfor ikke? Hadde guttungen tatt dette med far hadde jo ikke mor hatt behov for å spørre før far evt ba henne spleise på reisen?

[Kayia]

Nei, vi gjør det ikke på samme måte. Det jeg gjør er å si "Det må du snakke med pappa om, det er pappahelg den helgen" og så overlater jeg det hele til far og barn. Du sender melding til pappa og forteller ham hva han skal gjøre, dette kan sønnen selv gjøre. Din sønn er snart myndig, er han ikke?

Nemlig. En vesentlig forskjell i mine øyne også.

[Gjest Annve]

Men det er jo akkurat det jeg gjorde - ba gutten avtale med faren om det var greit å dra på tur. Så kan man mene hva man vil om formen som jeg brukte på påminnelse til far om hva det betyr at faren godtar at sønnen reiser på en kort helgetur i ssmværshelga.

Men uansett - sjekket sønnens konto nå fordi han plutselig var blakk. Viste seg at han hadde brukt eget bankkort til å kjøpe billett, så da overførte jeg penger for å refundere han dette.

Så ergo verken billett eller middag. Han fikk hilst på faren sin da i det minste...

Anonymous poster hash: 13ef9...2a9

Jeg synes definitivt ikke synd på far, men jeg enig med de andre her. Er det helgen til far, får de to avtale seg i mellom om hvordan de løser det. Dette med hvem som betaler hva i slike situasjoner synes jeg bør avtales av dere voksne på forhånd, og jeg synes ikke noe om at han tok det opp med sønnen. Hvis jeg fikk beskjed av far at barnet vårt skulle på tur den helgen han skulle til meg, hadde jeg reagert hvis han samtidig organiserte at jeg skulle ordne middag og betale billetter. Jeg tror at hvis sønnen hadde ringt far og fortalt at han skulle på tur, og spurt far om de kunne treffes og ta en matbit før han dro så hadde situasjonen blitt annerledes. Da hadde far hatt muligheten til å si hva han synes var den beste løsningen, om og hva og når de skulle treffes. Og som sagt hvem som betaler hva av togbillett bør være avklart på forhånd, kan dere ikke sette dere ned å komme til enighet? Kanskje en løsning der dere deler på utgiftene. Men mener han at han allerede betaler nok i bidrag og at slike ting dekkes av det, så kommer du jo ingen vei. Jeg har selv en ex som aldri betalte en krone mer enn bidrag uansett hva det gjaldt. Kjipt, men jeg kunne jo ikke kreve noe.

[frosken]

Vel, til dere som mener jeg sto bak turen: det er ikke riktig. Gutten har hatt flere slike turer før. Alltid avtalt på kort varsel (litt irriterende, men skyldes den andre guttens foreldre) og med samme rutine med middag på togstasjon fredag før avreise. Det nye nå er at det skjedde etter separasjonen og i fars helg.

For noen uker siden ønsket sønnen samme type tur i fars helg. Han nevnte for faren tidligere i uka at han ønsket å dra til helga, men ventet på klarsignal fra vennens foreldre. Da det torsdag likevel ble klart at det ikke passet hadde faren allerede forskuttere at han "slapp" å ha besøk og hadde funnet på noe annet og sønnen endte opp med å bli hjemme med meg. Hvilket jeg synes er hyggelig for meg - han er alltid hjertelig velkommen til å være hos meg. Men jeg synes jo det er dumt at faren benyttet en såpass uavklart situasjon til å inngå andre avtaler.

Jeg ser ikke bort fra at det som skjedde var medvirkende årsak til at sønnen denne gang ikke varslet faren før det var klart, ergo på kort varsel. Jeg visste at sønnen ønsket å dra, slik som alle helger mellom da faren overlot samværshelga til meg og nå, men at det var endelig avklart visste faren før meg - det var faren som fortalte meg det.

Jeg sa til sønn at han fikk avklare med faren om han kunne dra da det var farens helg. Faren har tydeligvis samtykket, ettersom sønnen dro.

Faren skulle jo normalt ha ordnet middag den dagen, så skjønner virkelig ikke at enkelte mener det var galt at han måtte/burde sørge for mat!

Men uansett - enden på visa ble at gutten ble sendt på toget uten mat og med kun enveisbillett, så da trenger dere ikke bekymre dere mer for den stakkars faren

Takk til de få som så det problematiske i at faren tok opp pengebruken med barnet sitt og ikke bare en gjenstridig ekskone.

For gutten handler det nok om å bli sett, verdsatt, ønsket. Når han ser faren såpass sjelden og faren finner på andre ting som umuliggjør besøk osv og så i tillegg diskuterer pengebruken med sønnen synes jeg er ille.

Dette handler ikke om normal pengebruksdiskusjon mlm foreldre eller mlm foreldre og tenåringer, av typen "hva er det greit det brukes penger på." Dette handlet om at faren tydeliggjorde for sønnen at far ikke burde belastes med dette. Det kan lett føles for en ung sjel som om sønnen i seg selv er en belastning.

Sønnen min spurte meg i går om jeg kunne kjøpe diverse ting han mente han trengte, treningsutstyr osv. Jeg kjøpte til han og da jeg kom hjem ga han meg en god klem og sa "tusen takk for at du kjøper slike ting til meg."

Han har alltid vært flink til å takke for slikt og ikke være forlangende og kravstor. Og han ser ikke på det å få ting som bevis på kjærlighet/omsorg. Han hadde taklet fint om jeg sa vi ikke hadde råd eller han måtte bruke av konfirmasjonspengene eller lignende.

Men jeg tenker jo at han kanskje var ekstra tydelig på å vise hvor glad han var for at jeg så og prioriterte hans behov og ihvertfall ikke gjorde dette til en sak om hva faren hans gjør og uke gjør.

Anonymous poster hash: 13ef9...2a9

Jeg tenker at det du forteller med all tydelighet viser at skilsmisser innebærer tøffe prosesser også for en ungdom. At faren blir så opptatt av penger at han ikke forsikrer seg at gutten har penger til billett og mat, synes jeg er utrolig kjipt.

 

For noen år siden var jeg vitne til en ordentlig stygg skilsmisse. Eldstejenta var 17 og faren såret henne voldsomt ved å insistere på at bidraget skulle stoppe nøyaktig den dagen hun ble 18. Forholdet mellom far og datter har aldri blitt ok igjen.

[Gjest Annve]

Jeg tenker at det du forteller med all tydelighet viser at skilsmisser innebærer tøffe prosesser også for en ungdom. At faren blir så opptatt av penger at han ikke forsikrer seg at gutten har penger til billett og mat, synes jeg er utrolig kjipt.

 

For noen år siden var jeg vitne til en ordentlig stygg skilsmisse. Eldstejenta var 17 og faren såret henne voldsomt ved å insistere på at bidraget skulle stoppe nøyaktig den dagen hun ble 18. Forholdet mellom far og datter har aldri blitt ok igjen.

Her må vel barnefar ha vært veldig lite sensitiv i måten han gikk frem på. Han hadde jo ikke behøvd å si eller gjøre noe i forhold til dette. Bidrag avsluttes jo etter fylte 18 med mindre datteren selv søker om forlengelse. Men jeg har kun erfaring av bidrag som gikk igjennom det offentlige, ellers hadde det aldri fungert i vårt tilfelle. Og der ble det automatisk stoppet ved fylte 18.

Bidragsplikten er til fylte 18, men ved private avtaler stiller det seg sikkert noe annerledes. Jeg er helt sikker på at hvis far hadde vært litt taktisk hadde han avviklet dette på en annen måte, kanskje ved å gi penger til datteren i en overgangsperiode. Når det er sagt, kan jeg jo forstå at enkelte fedre som har flere barn og betaler mye i bidrag, eller dårlig økonomi ser frem til å lette økonomien etterhvert som barna vokser til.

[frosken]

Her må vel barnefar ha vært veldig lite sensitiv i måten han gikk frem på. Han hadde jo ikke behøvd å si eller gjøre noe i forhold til dette. Bidrag avsluttes jo etter fylte 18 med mindre datteren selv søker om forlengelse. Men jeg har kun erfaring av bidrag som gikk igjennom det offentlige, ellers hadde det aldri fungert i vårt tilfelle. Og der ble det automatisk stoppet ved fylte 18.

Bidragsplikten er til fylte 18, men ved private avtaler stiller det seg sikkert noe annerledes. Jeg er helt sikker på at hvis far hadde vært litt taktisk hadde han avviklet dette på en annen måte, kanskje ved å gi penger til datteren i en overgangsperiode. Når det er sagt, kan jeg jo forstå at enkelte fedre som har flere barn og betaler mye i bidrag, eller dårlig økonomi ser frem til å lette økonomien etterhvert som barna vokser til.

Problemet var at far "flagget" dette fra første dag.  Jenta fylte 18 år i russetiden, hadde blitt lovet sertifikat som følge av sin innsats i familien (tatt seg av yngre søsken mens begge foreldre prioriterte karrieren) og far forlot familien to dager før julaften.  Hun fikk ikke støtte av far til verken russetid eller sertifikat - og opplevde dette som et stort svik (et svik som kom på toppen av hva som forårsaket skilsmissen).

 

Far mente neppe å ramme attenåringen, hans motiv var å ramme sin eks økonomisk.

[Gjest Annve]

Problemet var at far "flagget" dette fra første dag.  Jenta fylte 18 år i russetiden, hadde blitt lovet sertifikat som følge av sin innsats i familien (tatt seg av yngre søsken mens begge foreldre prioriterte karrieren) og far forlot familien to dager før julaften.  Hun fikk ikke støtte av far til verken russetid eller sertifikat - og opplevde dette som et stort svik (et svik som kom på toppen av hva som forårsaket skilsmissen).

 

Far mente neppe å ramme attenåringen, hans motiv var å ramme sin eks økonomisk.

Mange tankeløse mennesker der ute. Denne faren høres veldig lite voksen ut. Synd at jenta ble så såret, men han forstår neppe hvorfor det ble slik. Mange som ikke ser at ved å ramme ex, tar man med seg ungene i konflikten også.