Å være foreldre

[Mrs D]

Problemet med det er jo at utsagnet indikerer at livet først får verdi/ mening når man får barn.

 

Det stemmer i alle fall ikke. Syns både livet var innholdsrikt og meningsfullt også før jeg fikk barn. Nå kan jeg ikke se livet mitt uten dem, men vet altså samtidig at livet før dem også var bra.

[Madelenemie]

"Det er nå livet deres starter." Utsagn i forbindelse med at folk får barn.

For meg uvitende, altså uten barn, så er det ganske provoserende. Eller tar jeg feil?

Hei!

Du tar feil.

Men saken er at de som ikke har barn ikke vet, heldigvis kanskje all gleden dette gir.

Det er selvsagt mye strev også :-) men alle gledene tror jeg alle livsglede mennesker vil kjenne på.

Enten de har barn selv eller bare er glad i barn, og ofte er der for de barn som likevel trenger voksne og noen andre enn foreldrene.

Det er mange grunner til at barn beriker oss voksnes liv, og det selv og til tross for vansker og utfordringer, våkenetter, ammetåke, melkelekkasje, og lite kjærestetid, de er bare i seg selv så ekte og nære og hele og uferdige og nysgjerrige og ærlige, at de er fine å være med, de liker sånt som voksne slutter å like, feks ting som snurrer rundt og blinker, ting som glitrer og små ting og rare ting, det er bare barna som forstår seg på det fineste. De voksne tror det er tull og fjas, men en femåring, ser og smiler på fjas og trykker på knappen fordi den blinker og ikke fordi man vet hvorfor, barn er fine, jeg er heldig som ble mamma. :-)

[AnonymBruker]

Det er i hvert fall sikkert at når ungene blir voksne så setter de deg til veggs for at det gale de synes du har gjort, mye vil du ikke være enig i for barn og voksne ser ting på forslkjellig måte og dermed vil mange unger være mer til sorg enn glede

Anonymous poster hash: 1bf78...bd3

[ecbole]

Men saken er at de som ikke har barn ikke vet, heldigvis kanskje all gleden dette gir.

Det er selvsagt mye strev også :-) men alle gledene tror jeg alle livsglede mennesker vil kjenne på.

Enten de har barn selv eller bare er glad i barn, og ofte er der for de barn som likevel trenger voksne og noen andre enn foreldrene.

Det er mange grunner til at barn beriker oss voksnes liv, og det selv og til tross for vansker og utfordringer, våkenetter, ammetåke, melkelekkasje, og lite kjærestetid, de er bare i seg selv så ekte og nære og hele og uferdige og nysgjerrige og ærlige, at de er fine å være med, de liker sånt som voksne slutter å like, feks ting som snurrer rundt og blinker, ting som glitrer og små ting og rare ting, det er bare barna som forstår seg på det fineste. De voksne tror det er tull og fjas, men en femåring, ser og smiler på fjas og trykker på knappen fordi den blinker og ikke fordi man vet hvorfor, barn er fine, jeg er heldig som ble mamma. :-)

 

Innertier. Frydefullt å lese.

 

Det var ekstra kjekt når de på 2 til 7 år med mye latter og knis på søndag morgen kom "veltende" inn på soverommet og hev seg opp i sengen vår! Å ta dem på fanget og lese for dem, var også veldig kjekt. Jo flere barn, jo bedre!

 

Disse små gledessprederne maktet å snu livet vårt på hodet. Slik mange foreldre opplever. Det var vel noe sånt de ville uttrykke de som sa "Det er nå livet deres starter.".

 

I fattige land er barn en nødvendighet, en aldersforsikring. For der tar barna seg av foreldrene når de blir gamle. De deler på ansvaret. Her i landet har mange klokkertro på at velferdsstaten skal tilby hjelp hvis de blir gamle med sviktende helse. Derfor tror noen at de kan være uten barn. Er det så sikkert at velferdsstaten vil være like god i framtiden?

 

Tenk for en nitrist alderdom uten barn. Sitte der alene og sjelden eller aldri noen yngre mennesker som kommer på besøk. Helsesvikt gjør det vanskelig å komme seg ut. Mat og medisiner blir levert rett på døra etter kjøp på nettet. En kommunal hjemmehjelp kommer kanskje et minutt en gang i måneden. Ellers er der en robot som reker rundt og gjør rent i det lille kottet av en aldersleilighet. Fysisk kontakt med andre rundt en, blir nær null. Ensomhet blir påtrengende virkelighet for mange.