Gå til innhold

Traumenehandling


Gjest denvakreblomsten

Anbefalte innlegg

Gjest denvakreblomsten

Jeg har spørsmål jeg håper en psykolog el lign kan svare på. Det finnes noen få traumeenheter som er spesialiserte. Hvertfall ifølge dem selv. Jeg har vært på det mest prestisjetunge av dem. Der fikk jeg traumereaksjoner i nesten ett år etterpå til jeg selv fant metoder å dempe traumet på, gå fra " reaksjon til refleksjon". Traumet bestod i at adskilte deler av meg som bærer på traumer, " indre barn" turde åpne seg og knyttet seg til en terapaut disse delene stolte på. Jeg har ikke DID eller amesia. Da denne terapauten oppførte seg krenkende mot meg snudde bildet. Da jeg etter beste evne prøvde ordne opp sparket terapauten meg, altså straffet meg for egne krenkelser mot meg! Dette skapte et nytt traume gor de indre barna. Det jeg så fant ut er at ledelsen var veldig selvgode, og i det hele tatt at de er fryktelig " høy på seg selv" på det stedet alle sammen og veldig bråkjekke, sånn " vi vet best fordi vi er best og du er bare dum, forsvinn med deg". Jeg har møtt prester jeg føler har mer kunnskap om traumer enn dem. Så rart at et sted som fronter seg selv som eksperter på traumer er så uprofesjonelle og inkompetente!

Jeg forsvant veldig langt inn i en " indre barn boble" og kunne utviklet en permanent avhengighet til stedet. Noe jeg synes de burde prøvd å lære pasienter å bli selvhjulpne. Altså ta imot omsorg, men ikke bli som barn igjen. Keg har sett andre bli avhengige av søike traumesteder, og mister all selvstendighet.

De indre barna i meg hadde forøvrig hodt av omsorgen de fikk og de fikk lesset av seg mye. Så oppholdet var positivt.

Men det jeg lurer på er dette: når jeg kritiserer traumestedene i soisiale medier så får jeg motstand av tilhengere som forsvarer stedene med nebb og klør. Det får en varsellampe til å øyse jos meg. Er traumebehandling i Norge en sekt kultur, et samfunn i samfunnet? Er det bare slik... Hvorfor liksom...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Beklager skriveleifer...

Tror ikke det er bra å bli for opphengt i sitt indre barn, vet om ei som ble psykotisk av det. Hun ble et barn og gikk og klemte på en bamse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest denvakreblomsten

Det som hjalp meg ut av traumereaksjonene var da jeg fant ut at keg kan ha voksenrolle for disse barna/ traumedelene i meg, og trøste dem slik jeg ville gjort med et ekte barn. Da roet traumet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...