ro og fred ønsks

[Madelenemie]

Du vil altså flytte fra ungene dine?

Hei!

 

Nei jeg vil ikke det, jeg elsker dem, sånn at jeg har smerter ved adskillelse.

 

Jeg sover med mine to yngste.

 

Derfor ønsker jeg bo her, men det var jo det jeg prøver finne ut mulighetene av, selv om vi er skilt.

 

Jeg trenger ingen økonomiske ytelser, og jeg kan klare meg med mine egne penger.

[pølsenn]

Hei!

 

Nei jeg vil ikke det, jeg elsker dem, sånn at jeg har smerter ved adskillelse.

 

Jeg sover med mine to yngste.

 

Derfor ønsker jeg bo her, men det var jo det jeg prøver finne ut mulighetene av, selv om vi er skilt.

 

Men det er vel strengt tatt opp til din mann.

[pølsenn]

 

Jeg trenger ingen økonomiske ytelser, og jeg kan klare meg med mine egne penger.

 

Og disse pengene holder til  hus, strøm, mat, telefon, bil, internett, innbo, samt halvparten av alle utgiftene til barna?

[Kayia]

Skrev hun ikke at hun ikke ønsker å flytte? 

Tror du det er sannsynlig at mannen, som tidligere har meddelt at han savner følelsesmessige aspekter i samlivet med TS, vil ønske å bo sammen med TS om hun ønsker skilsmisse?

 

Min kommentar til TS er ment som refleksjon for henne basert på hva som mest sannsynlig blir konsekvensen av hennes valg, ikke basert på hva hun ønsker seg eller kunne tenke seg.

[Madelenemie]

Skrev hun ikke at hun ikke ønsker å flytte? 

Hei!

 

Ho det skrev jeg.

 

Nå orker jeg ikke svare mer, den som leser ordene får lese og forstå.

 

Jeg har sorg nok

 

Du leste riktig,

 

Ikke bare vil jeg bo her, være mor for mine barn, men jeg ønsker bare ikke lenger, ikke en dag mer å være gift, det er alt.

 

Jeg kan ikke si en dårlig ting om min mann som far, han er bare en god far.

 

Jeg forventer derfor ingen medfølelse,

 

Men kun at man leser ordene, og de sier ingen ting om at jeg vil flytte fra mine barn.

 

Der sier bare noe om at mine barn er mitt liv, som jeg ikke gjør krav på, om det gjelder, av kjærlighet, og fordi de har en god far, jeg vil bare være her som mamma for dem, fordi jeg elsker dem og aldri ikke vil gjøre det.

[pølsenn]

Tror du det er sannsynlig at mannen, som tidligere har meddelt at han savner følelsesmessige aspekter i samlivet med TS, vil ønske å bo sammen med TS om hun ønsker skilsmisse?

 

 

Nei, *jeg* tror det ikke...

[Madelenemie]

Men det er vel strengt tatt opp til din mann.

Hei!

 

Ok, takk

 

Da vet jeg det.

[Høstløv]

Hei!

 

Nei jeg vil ikke det, jeg elsker dem, sånn at jeg har smerter ved adskillelse.

 

Jeg sover med mine to yngste.

 

Derfor ønsker jeg bo her, men det var jo det jeg prøver finne ut mulighetene av, selv om vi er skilt.

 

Jeg trenger ingen økonomiske ytelser, og jeg kan klare meg med mine egne penger.

Da er du avhengig av din manns velvilje til fortsatt å bo i samme bolig som deg, samtidig som dere lever adskilte liv.

Egentlig trenger du ikke offentlig skilsmisse, du trenger bare aksept fra din mann om at han er enig i at en slik løsning vil fungere for deres familie.

[Kayia]

Hei!

 

Nei jeg vil ikke det, jeg elsker dem, sånn at jeg har smerter ved adskillelse.

 

Jeg sover med mine to yngste.

 

Derfor ønsker jeg bo her, men det var jo det jeg prøver finne ut mulighetene av, selv om vi er skilt.

 

Jeg trenger ingen økonomiske ytelser, og jeg kan klare meg med mine egne penger.

Mannen din har tidligere meddelt deg at han savner følelsesmessige sider av samlivet, og jeg tror ikke du skal anta uten videre at han ønsker at dere skal bo sammen etter en skilsmisse, iallefall ikke uten å snakke med han om dette først. 

 

Det er ellers mulig at du tenker at du ikke trenger penger, men sett deg ned nå, og regn på hva det kostet å gjennomføre feks Halloween hos dere i år, basert på det DU ønsket. Du bruker mye penger Madelenemie, men tenker kanskje ikke på det i hverdagen siden din mann er så raus som han er.

Endret 29. desember 2013 av Kayia

[mariaflyfly]

Dette er en skikkelig dårlig avgjørelse. Ikke gjør noe overilt før du har diskutert dette med din psykiater.

[tonie]

Jeg forstår visst ikke helt hvordan du tenker at dette sær-/samlivet skal fungere. Dere skal bo sammen, men hver for dere. Tenker du at dere skal bo i hver deres del av huset da, og ha hver deres husholdning og hvert sitt budsjett? Eller har du tenkt at din mann skal betale for alt akkurat som før, og at alt skal være som nå bortsett fra den biten med kontakt mellom mann og kone? Hvis han virkelig er villig til å gå med på det tror jeg jammen du må ha funnet verdens snilleste mann! Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg, og at du har brukbart med egne penger. I så fall slipper han å forsørge deg også, og det får det hele til å høres noe mer rimelig ut, men jeg er litt skeptisk til denne planen din må jeg si.

 

Det var ikke deg jeg tenkte på da jeg skrev om en eventuell ny partner. Du sier at mannen din er så sosial og et følelsesmenneske, så da skulle det ikke forundre meg om han når sjokket har lagt seg vil savne en kjæreste.

[laban]

Hei, Madelenemie

 

Du er veldig sliten nå, etter alt julestyret, stemmer det?  Jeg kan se det på skrivemåten din, du formulerer deg annerledes når du er nedkjørt eller stresset - det har jeg sett tidligere også.

 

Du skriver at du kommer til å måtte tenke deg om i flere år - jeg vil aller først råde deg til å tenke deg om i noen flere dager eller uker, før du går videre med dette.  Det er helt vanlig og normalt å ønske seg ro og fred og mindre familieliv på 5. juledag.  Spesielt tror jeg mange mødre som tar mye av "juleansvaret", kan skrive under på overskriften din ("ro og fred ønskes") mellom jul og nyttår.

 

Så kommer heldigvis hverdagen snart tilbake, med kjente rutiner og litt mindre støy på alle måter - og så går det over.  Spesielt når man tenker på at det er barnas juleminner man investerer i med strevet, så orker man allikevel. 

 

Jeg vil råde deg til ikke å gjøre noe som helst drastisk nå.  Jul er på mange måter en unntakstilstand, og i slike situasjoner fraråder jeg alltid krisemaksimering og raske beslutninger.     

 

Du skrev i det aller første innlegget at du ikke kunne snakke med mannen din om disse tingene (hvis jeg forsto deg riktig), det kommer du ikke utenom hvis du har tenkt å prøve deg på en mildt sagt utradisjonell skilsmisse.  Du kan ikke forvente at han skal godta en ferdig "pakke" uten diskusjon eller at dere blir enige om en løsning av den typen du ser for deg, uten mye fram og tilbake.  Derfor er det antakelig lurere at du legger disse tankene litt på is og diskuterer saken med både din psykiater og din mann.  Kanskje det er mulig å gjøre noen forandringer som gjør samlivet og familielivet enklere, uten at dere går fra hverandre.  Les innleggene fra Kayia når du har litt mer overskudd og tenk over det hun skriver.   

[Madelenemie]

Mannen din har tidligere meddelt deg at han savner følelsesmessige sider av samlivet, og jeg tror ikke du skal anta uten videre at han ønsker at dere skal bo sammen etter en skilsmisse, iallefall ikke uten å snakke med han om dette først. 

 

Det er ellers mulig at du tenker at du ikke trenger penger, men sett deg ned nå, og regn på hva det kostet å gjennomføre feks Halloween hos dere i år, basert på det DU ønsket. Du bruker mye penger Madelenemie, men tenker kanskje ikke på det i hverdagen siden din mann er så raus som han er.

Hei!

 

Jeg sitter jo ned, jeg sitter alltid når jeg skriver på pc-

 

Jeg lager jo ikke Halloween for min egen del... men for barnas del.

 

Hadde jeg levd alene hadde jeg ikke hengt opp en julestjerne, men kun lest.

 

Og om min mann hadde truffet en lidenskapelig kvinne hadde jeg forstått det, han er en god mann og jeg ville rasjonelt sette forstått det.

 

Like mye som jeg forstår at jeg selv trenger å møte en kald fisk av en mann :-( ( noe du ikke forstår)

Jeg ville like treffe en mann som var mer opptatt av sine egne greier, enn meg, slik jeg er mye opptatt av mine ting.

 

Kanskje er jeg bortskjemt med å bli dyrket som en prinsesse, men i tillegg har jeg autisme, og det skal jeg ikke tvile på mer, jeg har autisme, både fordi min psykiater er 100 % sikker på det, og fordi de før i barna og ungdomspsykiatrien tenkte det samme. (Nic Waals institutt 1980)

 

Jeg ble behandlet dårlig som barn og som en dronning som gift, og jeg vil likevel ha fred og ro.

 

Det er kun pluss ord å si om min mann, kun, derfor er jeg enige med dere alle, det er en dårlig avgjørelse fra min side, objektivt sett, (mulig det) og må min mann nå bli lykkelig, det fins nok mange gode kvinner som vil gi den ultimate mann kjærlighet og følelser.

 

For min mann er veldig snill, pliktoppfyllende, på kvinners side, på barns side, følsom, arbeidsom og trofast. For meg er det likevel ikke-følelser jeg savner, at han en dag kunne vise engasjemet for  feks en  matematisk formel og ikke meg!!

 

Men jeg tror ikke noen forstår det.

[Madelenemie]

Hei, Madelenemie

 

Du er veldig sliten nå, etter alt julestyret, stemmer det?  Jeg kan se det på skrivemåten din, du formulerer deg annerledes når du er nedkjørt eller stresset - det har jeg sett tidligere også.

 

Du skriver at du kommer til å måtte tenke deg om i flere år - jeg vil aller først råde deg til å tenke deg om i noen flere dager eller uker, før du går videre med dette.  Det er helt vanlig og normalt å ønske seg ro og fred og mindre familieliv på 5. juledag.  Spesielt tror jeg mange mødre som tar mye av "juleansvaret", kan skrive under på overskriften din ("ro og fred ønskes") mellom jul og nyttår.

 

Så kommer heldigvis hverdagen snart tilbake, med kjente rutiner og litt mindre støy på alle måter - og så går det over.  Spesielt når man tenker på at det er barnas juleminner man investerer i med strevet, så orker man allikevel. 

 

Jeg vil råde deg til ikke å gjøre noe som helst drastisk nå.  Jul er på mange måter en unntakstilstand, og i slike situasjoner fraråder jeg alltid krisemaksimering og raske beslutninger.     

 

Du skrev i det aller første innlegget at du ikke kunne snakke med mannen din om disse tingene (hvis jeg forsto deg riktig), det kommer du ikke utenom hvis du har tenkt å prøve deg på en mildt sagt utradisjonell skilsmisse.  Du kan ikke forvente at han skal godta en ferdig "pakke" uten diskusjon eller at dere blir enige om en løsning av den typen du ser for deg, uten mye fram og tilbake.  Derfor er det antakelig lurere at du legger disse tankene litt på is og diskuterer saken med både din psykiater og din mann.  Kanskje det er mulig å gjøre noen forandringer som gjør samlivet og familielivet enklere, uten at dere går fra hverandre.  Les innleggene fra Kayia når du har litt mer overskudd og tenk over det hun skriver.   

Hei!

 

 

Ok

 

sikkert sant jeg lei meg, ikke skrive mer, laban snill

 

Selv om jeg bestemt veldig.

 

Ikke jeg si noe galt om min mann for han snill!!

 

OM jeg skiller meg han snill!! For bestandig jeg ikke vil skrive galt om han.

 

Om noen tror jeg forandrer mening, ikke han snill, for arbeidsom og trofast. meg ikke lett være gift med, bare sånn. 

 

Jeg vil lese matematikk 

 

Jeg får ikke, må gå i juleselskap, og blir sint :-( Inni meg.

 

Da blir jeg kjempesint, 

 

Ikke lett å være gift, 

 

[mariaflyfly]

Hei!

Ok

sikkert sant jeg lei meg, ikke skrive mer, laban snill

Selv om jeg bestemt veldig.

Ikke jeg si noe galt om min mann for han snill!!

OM jeg skiller meg han snill!! For bestandig jeg ikke vil skrive galt om han.

Om noen tror jeg forandrer mening, ikke han snill, for arbeidsom og trofast. meg ikke lett være gift med, bare sånn.

Jeg vil lese matematikk

Jeg får ikke, må gå i juleselskap, og blir sint :-( Inni meg.

Da blir jeg kjempesint,

Ikke lett å være gift,

Har du ikke muligheten til å ta kvelden fri og hvile deg? Når du ordlegger deg på denne måten, er du forferdelig sliten. Kan du forklare mannen din at du trenger hvile og ikke klarer sosialt samvær akkurat nå?

[Gjest gjesteleser]

Jeg tenker at det aller beste du kan gjøre for deg selv nå er at du sier fra til din mann at du er for sliten til å være med på juleselskap. Si fra at du er så sliten at du kan bli syk igjen, at det er veldig viktig at du får ro og fred akkurat nå. Så kan han dra på juleselskap alene og kose seg, og være akkurat så sosial som han trenger å være, mens du kan bli hjemme, lese matematikk og ikke minst sove. Ikke gjør noe ang skilsmisse før du har fått snakket med din psykiater og fått hvilt deg skikkelig.

 

Man trenger ikke ha autisme for å bli sliten av julen med familiekos, sang og mye aktivitet. Jeg og min mann var tre dager sammen med min mor, min søster og hennes samboer. Sistnevnte traff vi for første gang, og vi gikk ikke overens med ham i det hele tatt. Han tok veldig mye plass og var både høylydt og bestemt, hadde mye meninger om alt. Så vi reiste en dag tidligere enn vi hadde planlagt. Første dagen jeg og min mann var hjemme igjen var det knapt så vi snakket sammen, selv han som nesten alltid har lyd rundt seg hadde tv'en på lydløs. Så slitne var vi, vi hadde virkelig behov for stillhet og ro. Heldigvis kunne vi gi oss selv den freden. Nå har vi det mye bedre.

Endret 29. desember 2013 av gjesteleser

[Nicklusheletida]

Hei!

 

Nei da, min mann og alle er fornøyde, men jeg tok avgjørelsen i julen, ingen vet om det.

 

Det er ikke for min del for barnas del, og for min mann.

 

Jeg skrev for min del mest, egentlig tror jeg det er feil skrevet av meg, jeg tror det er det beste for oss begge :-)

 

Akkurat for øyeblikket tror jeg ikke det er bra for noen, min mann vil ta det tungt og som et sjokk, jeg må lære meg mye jeg ikke kan, men det er alt sånt som jeg klarer, når jeg må.

 

Han er en god og snill mann, dette er derfor en avgjørelse ingen vil tro er sann, eller forstå, det vil derfor bli vanskelig, ikke for han, men for meg, han er jo ikke noe annet enn et godt menneske og en god far.

 

Det er jeg som ikke ønsker fortsette, ikke han.

 

Bare så slitsomt at jeg ikke finner ut av muligheter, rettigheter, men håper jeg finner ut av snart.

Du har hatt slike tanker tidligere og dette går nok over når ungene begynner på skolen igjen. Det blir sikkert mye for deg nå når det er ferie og alle er hjemme. Sikkert ikke mye ro å få for deg og dermed får du slike tanker, tror jeg.

[Madelenemie]

Har du ikke muligheten til å ta kvelden fri og hvile deg? Når du ordlegger deg på denne måten, er du forferdelig sliten. Kan du forklare mannen din at du trenger hvile og ikke klarer sosialt samvær akkurat nå?

Hei!

 

Nei min mann er borte så det har jeg ikke mulighet for.

 

Vi har ikke sosialt i kveld.

 

Jeg har det fint i julen, det er bare det at jeg ikke egner meg for ekteskapet, men det er nok ikke så lett for vanlige mennesker å forstå.

 

Kanskje jeg ikke egner meg for noen menneskelig kontakt, men jeg liker mennesker, bare de er saklige rasjonelle og ikke viser følelser, det siste trenger jeg evt forklaringer til.

 

Takk for svar.

 

Nå skal jeg legge meg.

 

Jeg er lei meg, men det er bare fordi jeg har autisme og forstår at min psykiater har rett, jeg motsier ikke noe mer, men jeg elsker min psykiater, snill, men hjelper meg ikke,for fins ikke medisiner :-(

[tonie]

Jeg er enig med de som anbefaler deg å ta tiden til hjelp og rådføre deg med psykiateren før du gjør noe mer. Du virker ganske sliten og stresset. Jeg tror ikke juleselskap er det beste for deg akkurat nå, altså.

[Madelenemie]

Jeg tenker at det aller beste du kan gjøre for deg selv nå er at du sier fra til din mann at du er for sliten til å være med på juleselskap. Si fra at du er så sliten at du kan bli syk igjen, at det er veldig viktig at du får ro og fred akkurat nå. Så kan han dra på juleselskap alene og kose seg, og være akkurat så sosial som han trenger å være, mens du kan bli hjemme, lese matematikk og ikke minst sove. Ikke gjør noe ang skilsmisse før du har fått snakket med din psykiater og fått hvilt deg skikkelig.

 

Man trenger ikke ha autisme for å bli sliten av julen med familiekos, sang og mye aktivitet. Jeg og min mann var tre dager sammen med min mor, min søster og hennes samboer. Sistnevnte traff vi for første gang, og vi gikk ikke overens med ham i det hele tatt. Han tok veldig mye plass og var både høylydt og bestemt, hadde mye meninger om alt. Så vi reiste en dag tidligere enn vi hadde planlagt. Første dagen jeg og min mann var hjemme igjen var det knapt så vi snakket sammen, selv han som nesten alltid har lyd rundt seg hadde tv'en på lydløs. Så slitne var vi, vi hadde virkelig behov for stillhet og ro. Heldigvis kunne vi gi oss selv den freden. Nå har vi det mye bedre.

Hei!

 

Nei det forstår jeg.

 

Jeg bare er ikke følsom mot andre, (min mann) det er det som er trist, han har det ikke bra med meg :-(

 

Det er jul og jeg har vondt inni meg, mest fordi jeg er meg og han er seg og vi er så forskjellige,

 

Jeg tror han best med en annen dame, da tror jeg han ville bli skikkelig glad og ikke savne, men jeg vil alltid være takknemlig selv om han lei seg.