ro og fred ønsks

[Madelenemie]

Jeg er enig med de som anbefaler deg å ta tiden til hjelp og rådføre deg med psykiateren før du gjør noe mer. Du virker ganske sliten og stresset. Jeg tror ikke juleselskap er det beste for deg akkurat nå, altså.

Hei!

 

:-)

 

Ja tiden får bli vår hjelp.

 

Nå skal jeg sove.

 

Min mann snill og det tenker jeg i alle tanker, og ikke en bitteliten stund er det borte.

 

Jeg vil likevel skilles og jeg tror fordi jeg tror han da ville få det bra, han tror ikke det selv, men når han møter disse kvinnene med alle følelsene, de som har det jeg mangler, jeg VET!! Det ikke er lett å være gift med en kald fisk ! Jeg vet hvem han er, hva han savner og hvem jeg er, med mine begrensinger og av den grunn må mann av og til ta grep den stormforelskede  ikke klarer.

 

Men når det virkelig gjelder, om da alle svikter han, vil jeg alltid være der, fordi min kjærlighet tross skilsmisse er evig, jeg vil skilles kun fordi jeg elsker han og det dypt.

[Gjest Annve]

Hei!

Nå har jeg i flere dager googlet på norsk og engelsk og tysk, fred og ro, og separasjon og bo i samme hus.

For min del ønsker jeg å leve i nettopp fred og ro, fullføre mine arbeider, og bruke mine krefter på det, jeg egner meg ikke for samlivet med følelsemennesker, men jeg har forpliktelser som jeg ikke kan gå fra.

Jeg ønsker ikke å involvere noen jeg kjenner i min avgjørelse, men jeg trenger vite hvorfor det er så uvanlig at det ikke står noe på nettet om skilsmisse men bo i samme hus?

Fordi jeg har barn, samt er av type menneske, "ønsker å tenke noen år på saken", så gjør jeg ikke noe raskt, ugjennomtenkt eller til skade for noen (vil holde feks barn utenfor). For min del er det derfor logisk at det burde finnes en ordning for de som trenger tenke seg om noen år, men nei det finner jeg ikke på nettet.

Jeg vil være glad for å få vite mine rettigheter og muligheter, til å ta ut separasjon, men uten planer om å flytte om ett år, eller tre, jeg må av private grunner og forpliktelser bo i hus med min livsledsager i mange år enda , men i mitt hjerte er ekteskapet over, jeg orker ikke leve på små lykkebluss, nå er avgjørelsen tatt. (den er tatt over lengre tids tenkning)

Det er leit, men avgjørelsen er tatt ikke minst på min livsledsagers egen grunn, jeg ser blir full av anklager, hat og bitterhet, av den grunn bestemte jeg, er det nok. (jeg har hørt mange bitre og hatefulle ord de siste mnd og nå orker jeg ikke mer)

Jeg har en god livsledsager, men jeg ønsker nå å sette en slutt, for min og livsledsagers del, den avgjørelsen er tatt. Jeg kunne nok levd dette ekteskapet mange flere år, men noe skremmer meg, det er som en bitterhet er kommet inn og den kommer stadig og sterkere frem.

Jeg kommer ikke til å si noe til min livsledsager da jeg ikke orker mer følelser og høye lyder, jeg har nå tatt avgjørelsen, alle formaliteter må tas etter hvert og jeg orker ikke si noe nå før alt er ordnet. (jeg er lei meg i avgjørelsen, men ingen kan endre den)

Jeg blir glad for svar, videre tar jeg det til advokat/familierådgiver, men saken er tydeligvis uvanlig, av personlige og forpliktende grunner er ekteskapet over, men vi må fortsette å leve i samme hus.

Jeg elsker min livsledsager, men for vår begges del, er det slutt, den avgjørelsen har tatt år å ta,, nå har jeg bestemt det, for min egen del mest, men også for den andres.

Hadde det vært mulig å snakke rasjonelt kunne vi snakket sammen, men fordi det ikke er mulig må løsningen og slutten presenteres når informasjon om løsninger er innhentet.

Håper på svar, om rettigheter og muligheter for å leve i samme hus, men skilt, dette for barns del ikke min egen del, jeg ønsker flytte, men har grunner til å ta spesielle hensyn.

Hvorfor er det viktig for deg å skille deg, hvis dere likevel skal fortsette samlivet? Bor dere sammen etter separasjonen vil dere bli regnet som samboere av det offentlige. Og samboere og gifte er sidestilte i det meste når det kommer til rettigheter fra det offentlige.

[Madelenemie]

Hvorfor er det viktig for deg å skille deg, hvis dere likevel skal fortsette samlivet? Bor dere sammen etter separasjonen vil dere bli regnet som samboere av det offentlige. Og samboere og gifte er sidestilte i det meste når det kommer til rettigheter fra det offentlige.

Hei!

 

Jeg vil ikke bli tvunget til sex mer, derfor er det viktig å bli skilt.

 

Jeg vil ha sex av frivillighet og ikke tvang.

 

Jeg har eget rom, men fordi jeg ikke er skilt, blir jeg tvunget til sex, og det når jeg ikke vil.

 

Jeg grått i nesten hele mitt ekteskap for at blir tvunget. Min psykiater forstår ikke, men jeg liker ikke.

 

Ingen mennesker forstår tror jeg, men for meg sånn at vil skal være frivillig, ikke tvang.

 

Jeg visste ikke hva jeg sa ja til når jeg sa ja til gifte meg fordi jeg gikk jo 4 år på spesialskole, der ingen sa til meg hva ekteskap er. Jeg klarte være gift, men jeg har grått mange år.

 

Når frivillig, jeg er glad i min mann, men mest alltid tvang og jeg blir redd og lei meg.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg vil ikke bli tvunget til sex mer, derfor er det viktig å bli skilt.

 

 

Ingen har rett til å tvinge deg til det selv om du er gift!!!

Anonymous poster hash: a6b8a...947

[Madelenemie]

 

Ingen har rett til å tvinge deg til det selv om du er gift!!!

Anonymous poster hash: a6b8a...947

 

Hei!

 

:-(

 

Dumt når er anonym da jeg ikke skrive pm kan til deg,.

 

Ikke så ofte grenger og må, men nå ville, for ingen helt forstår, dessuten har jeg lagt meg.

 

Det var et godt råd fra mariaflyfly, og da legger man seg selv om an er lei seg og har tanker.

[påskelilje]

Kjære Madelenemie!

Du har skrevet om dette før (kanskje var det i fjor jul?). Og når ting har roet seg, har du kommet til at du elsker din mann selv om dere er forskjellige.

Du er veldig sliten nå, det ser jeg av dine ufullstendige setninger. Håper du sover og får hvile godt i natt.

Ikke gjør alvor ut av dette før du har snakket med psykiateren din. Det du tenker på er veldig komplisert for både voksne og barn. Og bor dere under samme tak, defineres dere som samboere. Konsekvensen av et slikt samliv vil nok på sikt bli at du må flytte for deg selv.

Ønsker deg alt godt!

[mrxx]

Hei!

 

Jeg vil ikke bli tvunget til sex mer, derfor er det viktig å bli skilt.

 

Jeg vil ha sex av frivillighet og ikke tvang.

 

Jeg har eget rom, men fordi jeg ikke er skilt, blir jeg tvunget til sex, og det når jeg ikke vil.

 

Du skal jo ikke bli tvunget til sex selv om du er gift, sex skal være frivillig for begge, men det er likevel viktig å stille opp av og til for hverandre selv om lysten ikke er helt på topp

[Togli]

Som de andre skriver her, så er det lett å merke at du er veldig, veldig sliten nå... Det er viktig å tenke at livet går i bølgedaler, og at akkurat nå er du kjempesliten, men at det snart vil føles bedre. Når man er så sliten, bør man ikke ta alvorlige avgjørelser. Det er normalt at mennesker som er gifte med hverandre kan være kjempesinte på hverandre og nesten føle at de ikke orker å være i samme rom i perioder...

 

Om noen dager/uker når du ikke lenger er så sliten, så kan du begynne å tenke over hva du egentlig vil.

 

Når det gjelder sex, så har han ikke lov til å tvinge deg til dette. Når man er sliten, så er det ofte slik at man mister sexlysten, så kanskje lysten kommer tilbake når du føler deg i bedre form? Jeg vet det er vanskelig for deg å snakke om sex, men det er viktig at du forteller mannen din hvordan du egentlig har det, for da vil han kanskje forstå deg bedre.

 

Hvis du allikevel bestemmer deg for å skilles, så må du regne med at du ikke lenger får bo i huset til mannen din. Huset må enten selges og dere deler på det dere får for huset, eller mannen din fortsetter å bo der, men kjøper deg ut. Du vil da få litt penger du kan kjøpe deg ny bolig for. Det kan hende du må ta opp lån i tillegg for å ha råd til bolig. Du må selvsagt også betale alle utgifter selv.

 

Dere kan bestemme dere for at barna skal bo f.eks. en uke hos deg og en uke hos ham, eller dere kan bestemme at barna skal bo mer hos en av dere.

 

Skilsmisse er selvsagt fryktelig tøft å oppleve - både for barna og for de som skilles. Det er allikevel noen ganger best for alle parter at det blir skilsmisse, og da må man prøve å gjøre det beste ut av det.

 

Som flere andre påpeker her, så synes jeg du skal snakke nøye med psykiateren din om dette -og hvis hun ikke vil høre på deg, så kan du faktisk snakke med fastlegen din. Fortell f.eks. at du sliter med sexlysten (det kan være medisiner som er årsaken, men det kan også være aspergerdiagnosen din som gjør at intimitet er vanskelig, eller det kan være at du mangler de rette følelsene for mannen din). Legen din vil kanskje kunne gi deg råd, bytte av medisiner e.l.

 

Håper du greier å slappe bedre av snart... Klem

[stiften]

Du skal jo ikke bli tvunget til sex selv om du er gift, sex skal være frivillig for begge, men det er likevel viktig å stille opp av og til for hverandre selv om lysten ikke er helt på topp

Viktig å stille opp for hverandre selv om lysten ikke er på helt topp? Enn om lysten mangler fullstendig? 

 

Stille opp uten å ha lyst kan virke mot sin hensikt.

[stiften]

Hei. Som de fleste andre her, så anbefaler også jeg at du ikke gjør noe ennå. Aldri lurt å ta store avgjørelser når man er sliten og lei.

 

Få hvilt godt, og få tilbake energien din. Kos deg med å studere fugler eller andre interessante skapninger (bare om du vil). Kos deg med å lese bok (bare om du vil) eller ved å se på mange TV-programmer (bare om du vil). Gå en lang tur (bare om du vil).

 

Velg å gjøre for deg positive ting- og hvil mest mulig. Når du er uthvilt, da først kan du tenke gjennom saken på nytt. Prat gjerne med psykiateren din om dette også.

[Madelenemie]

Kjære Madelenemie!

Du har skrevet om dette før (kanskje var det i fjor jul?). Og når ting har roet seg, har du kommet til at du elsker din mann selv om dere er forskjellige.

Du er veldig sliten nå, det ser jeg av dine ufullstendige setninger. Håper du sover og får hvile godt i natt.

Ikke gjør alvor ut av dette før du har snakket med psykiateren din. Det du tenker på er veldig komplisert for både voksne og barn. Og bor dere under samme tak, defineres dere som samboere. Konsekvensen av et slikt samliv vil nok på sikt bli at du må flytte for deg selv.

Ønsker deg alt godt!

Hei!

 

Jeg sov ikke i natt, klarte ikke, jeg satt i stolen min.

 

Jeg ordner nå for i morgen og jeg har hjulpet barna med ting i dag.

 

Jeg elsker min mann og nettopp derfor vil jeg skilles. For meg er det opplagt.

 

Jeg syns det er bedre å skilles før hat og bitterhet spiser opp min mann, det er skummelt det som skjer.

 

Det er ikke noe enkelt og raskt forestående, jeg bruker jo lang tid på å forstå en ganske vanlig setning, da vil jo dette her også ta tid, og enda mer tid, da jeg er svært lei meg.

 

Tusen takk for de fine ordene, de turte jeg ikke lese før nå, for jeg var så opprørt, lei meg og sint i natt at jeg åpnet en fin flaske champagne og champagne tåler jeg dårlig. 

[Madelenemie]

Som de andre skriver her, så er det lett å merke at du er veldig, veldig sliten nå... Det er viktig å tenke at livet går i bølgedaler, og at akkurat nå er du kjempesliten, men at det snart vil føles bedre. Når man er så sliten, bør man ikke ta alvorlige avgjørelser. Det er normalt at mennesker som er gifte med hverandre kan være kjempesinte på hverandre og nesten føle at de ikke orker å være i samme rom i perioder...

 

Om noen dager/uker når du ikke lenger er så sliten, så kan du begynne å tenke over hva du egentlig vil.

 

Når det gjelder sex, så har han ikke lov til å tvinge deg til dette. Når man er sliten, så er det ofte slik at man mister sexlysten, så kanskje lysten kommer tilbake når du føler deg i bedre form? Jeg vet det er vanskelig for deg å snakke om sex, men det er viktig at du forteller mannen din hvordan du egentlig har det, for da vil han kanskje forstå deg bedre.

 

Hvis du allikevel bestemmer deg for å skilles, så må du regne med at du ikke lenger får bo i huset til mannen din. Huset må enten selges og dere deler på det dere får for huset, eller mannen din fortsetter å bo der, men kjøper deg ut. Du vil da få litt penger du kan kjøpe deg ny bolig for. Det kan hende du må ta opp lån i tillegg for å ha råd til bolig. Du må selvsagt også betale alle utgifter selv.

 

Dere kan bestemme dere for at barna skal bo f.eks. en uke hos deg og en uke hos ham, eller dere kan bestemme at barna skal bo mer hos en av dere.

 

Skilsmisse er selvsagt fryktelig tøft å oppleve - både for barna og for de som skilles. Det er allikevel noen ganger best for alle parter at det blir skilsmisse, og da må man prøve å gjøre det beste ut av det.

 

Som flere andre påpeker her, så synes jeg du skal snakke nøye med psykiateren din om dette -og hvis hun ikke vil høre på deg, så kan du faktisk snakke med fastlegen din. Fortell f.eks. at du sliter med sexlysten (det kan være medisiner som er årsaken, men det kan også være aspergerdiagnosen din som gjør at intimitet er vanskelig, eller det kan være at du mangler de rette følelsene for mannen din). Legen din vil kanskje kunne gi deg råd, bytte av medisiner e.l.

 

Håper du greier å slappe bedre av snart... Klem

Hei!

 

Takk for utfyllende og snilt svar :-)

 

Min mann vil få huset og foreldreansvar, det hører sammen, dessuten mener jeg barn skal ha et hjem og ikke pendle annenhver uke.

 

Jeg tror likevel min mann vil se at fordi våre barn har autisme ikke så enkelt som at bare jeg flytter ut, de minste er veeeldig knyttet til meg.

 

Jeg er det til dem også, så jeg tror vi må finne en løsning der, jeg bor en del her, til deres fordel.

 

Jeg håper eksperten svarer snart, jeg betalte i natt.

 

Sånt som dette vil for min del ta tid, jeg bruker mye mer tid enn de fleste på det meste.

 

Jeg syns det er bedre at vi skilles sånn at min mann får noe annet enn bitterhet og hat å huske meg for :-) Kanskje en dag forstår han at jeg faktisk oppsøkte hjelp, tok i mot hjelp, endret meg, strevde mye for han. Nå ser han svart, og den han en gang fridde til er ikke her :-)

 

Jeg tror min mann bedre likte meg før, når jeg bare var naiv, uskyldig, sosialt ukompetent, avhengig og litt sånn "Nora i et dukkehjem", jeg er ikke det mer, og jeg vil ikke være det, det er alt det min psykiater som bestemmer så mye gjorde da hun "vekket meg", noe jeg er glad for og aldri håper hun angrer, min psykiater ga meg de samme muligheter som alle andre har, jeg hadde ikke det før, fordi jeg var fanget av meg selv i meg selv, og ingen forklarte sammenhengene, jeg liker leve som nå, i sammenhengene med smerten, men jeg er lei meg for at min mann ikke liker den jeg er nå, han liker nok den jeg var.

 

Den jeg var, skulle ingen mann ville ha sex med, jeg visste for lite og det var ikke bra, men likevel forelsket min mann seg i meg, det var ikke bra det som skjedde da, men jeg tror det skjer i mange andre land i verden.

[Madelenemie]

Hei. Som de fleste andre her, så anbefaler også jeg at du ikke gjør noe ennå. Aldri lurt å ta store avgjørelser når man er sliten og lei.

 

Få hvilt godt, og få tilbake energien din. Kos deg med å studere fugler eller andre interessante skapninger (bare om du vil). Kos deg med å lese bok (bare om du vil) eller ved å se på mange TV-programmer (bare om du vil). Gå en lang tur (bare om du vil).

 

Velg å gjøre for deg positive ting- og hvil mest mulig. Når du er uthvilt, da først kan du tenke gjennom saken på nytt. Prat gjerne med psykiateren din om dette også.

Hei!

 

Takk :-)

 

Jeg skal ikke snakke med min psykiater om dette.

 

Min psykiater bruker ordene sånn at jeg må gjøre noe jeg ikke vil, jeg klarer ikke forklare.

 

Flinkere med ord og veldig snill og jeg lytter, derfor nå vil jeg bestemme helt selv.

 

Jeg skal gjøre akkurat som du skriver, nå er jeg sliten, tenker middag og fest for barna i morgen og alt er handlet inn :-) Nå skal jeg snart bare sette meg ned med en fuglebok :-)

[frosken]

Jeg mener du gjør et dårlig valg dersom du ikke drøfter en så viktig avgjørelse med din psykiater. Dere har et årelangt samarbeid som har vært svært konstruktivt. Du er ikke nødt til å følge hennes råd, men det å unnlate å drøfte situasjonen med henne synes det er et destruktivt valg.

[Madelenemie]

Jeg mener du gjør et dårlig valg dersom du ikke drøfter en så viktig avgjørelse med din psykiater. Dere har et årelangt samarbeid som har vært svært konstruktivt. Du er ikke nødt til å følge hennes råd, men det å unnlate å drøfte situasjonen med henne synes det er et destruktivt valg.

Hei!

 

Hm 

 

:-(

 

Min psykiater bestemmer 

 

Det er det du ikke forstår, nå vil jeg bestemme selv,

 

Min psykiater noen ganger behandler meg litt som barn, og jeg ikke barn mer, jeg veldig voksen og vil bestemme selv. (min psykiater behandler meg snilt og moderlig ikke dårlig og nedsettende, men er veeeldig bestemt!!)

 

Når jeg kom til min psykiater trengte jeg mye hjelp og støtte, men pga av hjelpen er jeg blitt selvhjulpen, og trenger lite hjelp, jeg vil også bestemme selv. Men tror ikke alltid lett for andre å forstå...

Det er litt sånn at min psykiater vil at jeg skal leve et trygt og godt liv, og det gjør jeg best som gift mener hun, da er det som med studien, hun lukker ørene for mine argumenter. Min psykiater sa at fordi hun tvang meg ble spøkelset borte, da hørte jeg min psykiater brukte selv ordet tvang, så hun tvang meg, Tvangen er sånn av den kjærlige typen, ikke sånn feil og til utnyttelse, bare snilt ment og helt fordi bare vil jeg skal ha det bra.

 

Kanskje ikke helt riktig, men det er noe sånt jeg av og til føler på, men min psykiater gjør dette fordi er nok glad i meg, jeg glad i henne, og alt er litt rart, ikke vanlig forhold psykiater og pasient kanskje, hun passer enda mer på meg, føler jeg, og derfor bestemmer min psykiater mye, og jeg hører etter, veldig og følger instrukser. Jeg har jo så mye kjærlighet og respekt for min psykiater.

[frosken]

Hei!

 

Hm 

 

:-(

 

Min psykiater bestemmer 

 

Det er det du ikke forstår, nå vil jeg bestemme selv,

 

Min psykiater noen ganger behandler meg litt som barn, og jeg ikke barn mer, jeg veldig voksen og vil bestemme selv. (min psykiater behandler meg snilt og moderlig ikke dårlig og nedsettende, men er veeeldig bestemt!!)

 

Når jeg kom til min psykiater trengte jeg mye hjelp og støtte, men pga av hjelpen er jeg blitt selvhjulpen, og trenger lite hjelp, jeg vil også bestemme selv. Men tror ikke alltid lett for andre å forstå...

Det er litt sånn at min psykiater vil at jeg skal leve et trygt og godt liv, og det gjør jeg best som gift mener hun, da er det som med studien, hun lukker ørene for mine argumenter. Min psykiater sa at fordi hun tvang meg ble spøkelset borte, da hørte jeg min psykiater brukte selv ordet tvang, så hun tvang meg, Tvangen er sånn av den kjærlige typen, ikke sånn feil og til utnyttelse, bare snilt ment og helt fordi bare vil jeg skal ha det bra.

 

Kanskje ikke helt riktig, men det er noe sånt jeg av og til føler på, men min psykiater gjør dette fordi er nok glad i meg, jeg glad i henne, og alt er litt rart, ikke vanlig forhold psykiater og pasient kanskje, hun passer enda mer på meg, føler jeg, og derfor bestemmer min psykiater mye, og jeg hører etter, veldig og følger instrukser. Jeg har jo så mye kjærlighet og respekt for min psykiater.

Jeg mener at dersom du er så sikker på din avgjørelse, så vil du fortsatt være sikker på den - og kunne velge den - selv om din psykiater er uenig med deg.  Jeg skjønner at hun er i stand til å påvirke deg sterkt, men hun er også en klok dame som vil oppfatte om din beslutning er gjennomtenkt og moden. Jeg mener at du trenger å gjennomdrøfte en så alvorlig beslutning som en skilsmisse vil være for deg og din familie. Det er en beslutning som ikke skal tas i en periode hvor man er ekstra fortvilet. Du ønsker generelt sett å være styrt av fornuft og ikke følelser, og det bør du forsøke å være i dette spørsmålet også.

 

Din ide om at dere alle skal bli boende i huset til tross for en skilsmisse, vil mange mene er lite realistisk.

[Madelenemie]

Jeg mener at dersom du er så sikker på din avgjørelse, så vil du fortsatt være sikker på den - og kunne velge den - selv om din psykiater er uenig med deg.  Jeg skjønner at hun er i stand til å påvirke deg sterkt, men hun er også en klok dame som vil oppfatte om din beslutning er gjennomtenkt og moden. Jeg mener at du trenger å gjennomdrøfte en så alvorlig beslutning som en skilsmisse vil være for deg og din familie. Det er en beslutning som ikke skal tas i en periode hvor man er ekstra fortvilet. Du ønsker generelt sett å være styrt av fornuft og ikke følelser, og det bør du forsøke å være i dette spørsmålet også.

 

Din ide om at dere alle skal bli boende i huset til tross for en skilsmisse, vil mange mene er lite realistisk.

Hei!

 

Ok

 

Da snakker jeg med henne 13 januar, tre dager etter hennes bursdag.

 

Det er jo sant som du skriver har jeg bestemt meg kan jeg stå i mot min psykiaters press og ideer.

 

Jeg trenger et objektivt lys på dette uansett. Så det er nok fornuftig, men jeg skal være tydelig på at nå orker jeg ikke mer følelser, og at jeg har ombestemt meg, jeg vil være gift med en kald fisk.'

 

Hva min psykiater ser på som det orptimale er ikke det jeg opplever som det optimale, tross alt har jeg asperger syndrom, noe min psykiater med strek under har gjort det klart for meg at hun ikke har, derfor er vi forskjellige.

 

Likevel er dette det menneske på denne jord jeg elsker mest!

 

Min psykiater kan mene mye rart, gjøre irriterende ting og motsi meg, jeg blir ikke mindre forelsket.

Merkelig er det.

 

Sånn er det nok å treffe en artsfrende, hun er min uglemor, og veldig klok som du skriver :-)

 

Det er derfor jeg hører så godt etter.

[mariaflyfly]

Jeg håper eksperten svarer snart, jeg betalte i natt.

Jeg tror veldig bestemt at den beste eksperthjelpen du kan få i denne saken er fra din psykiater som kjenner deg og familien din godt.

Din familie har en kompleks situasjon som jeg tenker at ingen som ikke kjenner dere godt vil være i stand til å veilede på en god måte.

[Kayia]

Jeg tror veldig bestemt at den beste eksperthjelpen du kan få i denne saken er fra din psykiater som kjenner deg og familien din godt.

Din familie har en kompleks situasjon som jeg tenker at ingen som ikke kjenner dere godt vil være i stand til å veilede på en god måte.

Veldig enig!

[Madelenemie]

Jeg tror veldig bestemt at den beste eksperthjelpen du kan få i denne saken er fra din psykiater som kjenner deg og familien din godt.

Din familie har en kompleks situasjon som jeg tenker at ingen som ikke kjenner dere godt vil være i stand til å veilede på en god måte.

Hei:-)

 

Ok.

 

Men jeg vil ha svar, når jeg har betalt :-)

 

Men jeg forstår hva du mener.