Gå til innhold

depresjon


Gjest Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg hører hva du sier og vet hva jeg burde gjør men kroppen orker ingenting disse dager. vet at jeg burde få i meg mat og komme meg ut men til nå har jeg bare ligget under dyna,og der blir jeg sikkert resten av helgen. er ikke meg å være så pessimistisk,men klarer ikke annet akkurat nå. takk for gode råd til deg.

  • Svar 54
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • villakulla

    22

  • frosken

    12

  •  cilie

    3

Skrevet

jeg hører hva du sier og vet hva jeg burde gjør men kroppen orker ingenting disse dager. vet at jeg burde få i meg mat og komme meg ut men til nå har jeg bare ligget under dyna,og der blir jeg sikkert resten av helgen. er ikke meg å være så pessimistisk,men klarer ikke annet akkurat nå. takk for gode råd til deg.

Om du ikke orker noe annet, så synes jeg i det minste du skal sørge for å spise litt. Kroppen orker selvfølgelig ingenting når du ikke spiser. På den måten forsterker du din depresjon.

Skrevet

hei igjen,da har jeg gjort som rådet;jeg har spist en fiskekake og broccoli,men sansynligvis har jeg gått for lenge uten mat,så det endte opp i en halv time over do skålen.om mulig så er formen enda verre enn før,så nå vurderer jeg sterkt å ringe noen,men vet ikke om jeg greier å forklare hva det går i. jeg får ta fatt på sengen igjen!

takk for svar igjen

Skrevet

Da jeg manglet apetitt pga angsten min (nå er den dessverre for god), syntes jeg at fyrstekake var en bra ting å spise. Ikke altfor tungt, inneholder mye fine proteiner fra nøtter som kan bidra til god mental helse, og veldig mye næring.

Hvis du får tatt deg en tur i butikken kan du jo vurdere det :-)

Skrevet

off,ja skulle vel hatt noe næringsdrikk men det er ganske utelukket å gå til butikken idag. har noe bramhulst,får prøve det.

fyrstekake er nok ikke noe jeg får i meg,er ikke glad i nøtter og heller ikke kaker,men takk for tips.

Skrevet

jeg går på 150 gr tabletter.vet at det er 300gr og men ønsker ikke å gå på det,er konstant kvalm av de.

jeg er redd for å bli innlagt fordi det skjedde da jeg var 17 år,det var virkelig en vond opplevelse og jeg syns ikke det hjalp noen ting.opplevde å bli lagt i belte da jeg fikk mareritt og det var veldig traumatiserende for meg. grunnen til at jeg ble lagt inn den gang var at alt om misbruket kom fram for dagen og jeg var så langt nede og ville bare dø!

er jo sånn jeg har det nå og,men har ikke hatt det slik siden den gang.

Mesteparten må opp i 300 for å få god nok effekt. Har du andre diagnoser i tillegg, og har du prøvd andre medisiner før. Det kan bli en del prøving for å finne medisiner som gir mest mulig effekt og minst mulig bivirkninger. Noen bivirkninger er mesteparten nødt til å akseptere for å bli bra. Men jeg tror at du må ha en skikkelig behandling utenom medisineringen også.

Ta kontakt med fastlegen på mandag. Skulle du bli innlagt så tror jeg nok du selv kan være med å påvirke hvordan oppholdet blir for deg og at det ikke blir slik som sist gang.

Hvis ikke fastlegen din klarer å finne frem til rett medisinering så bør han henvise deg til psykiater. Fastlegen min fikk problemer når det gjaldt kombinering av flere medisiner. Jeg hadde mange ganger bruk for NHD sine råd da.

Skrevet

nei,jeg inger andre diagnoser, og har aldri gått på anti depressiva før.har alltid vært redd for å prøve og tror egentlig ikke helt på de. syns egentlig at alt har forverret seg etter at jeg begynte på dette.

kan godt vær at jeg bør prøve 300gr. gikk på cipralex i 1 mnd før jul,kuttet disse ut da de bare gjorde meg så kvalm og uvel.

har ikke lyst å prøve psykiater da jeg går til psykolog som jeg syns er veldig ok,men jeg klarer likevel sjelden å si noe i timene,alt stooper opp hos meg.

akkurat nå ser jeg veldig mørkt på alt og forstår ikke hvorfor jeg er så på tur,kan det komme av medisinene?

ønsker virkelig å bare få slippe unna denne verden nå! det er helt pyton å ha disse følelsene!

Skrevet

nei,jeg inger andre diagnoser, og har aldri gått på anti depressiva før.har alltid vært redd for å prøve og tror egentlig ikke helt på de. syns egentlig at alt har forverret seg etter at jeg begynte på dette.

kan godt vær at jeg bør prøve 300gr. gikk på cipralex i 1 mnd før jul,kuttet disse ut da de bare gjorde meg så kvalm og uvel.

har ikke lyst å prøve psykiater da jeg går til psykolog som jeg syns er veldig ok,men jeg klarer likevel sjelden å si noe i timene,alt stooper opp hos meg.

akkurat nå ser jeg veldig mørkt på alt og forstår ikke hvorfor jeg er så på tur,kan det komme av medisinene?

ønsker virkelig å bare få slippe unna denne verden nå! det er helt pyton å ha disse følelsene!

Jeg har selv gått til både psykiater og psykolog på en gang. Jeg hadde samtaler hos psykologen og medisineringen hos psykiateren. Så hvis ikke fastlegen din klarer å komme frem til medisinering som fungerer så er det psykiateren som er spesialist på det området. Men du har ennå ikke prøvd ut så mye. Hvis du mener du får nok hjelp med å gå til psykolog så er det greit. Men når jeg leser innleggene dine så har jeg inntrykk av at det også trenges medisinering til for at du skal bli bra.

Jeg ønsker at du skal se at det er håp om å få det bedre, men det kan ta tid og finne frem til rett behandling. Slik du har det nå så er det vanskelig å se at ting kan bli bedre. Jeg trodde ikke jeg skulle bli bedre, men når vi kom frem til rett medisinering så endret alt seg. Jeg har fremdeles ting å slite med. Jeg har bekymringer. Men livet føles likevel godt å leve. Så ikke gi deg. Ta imot den hjelpen du kan få. Ikke vær så skeptisk til medisiner. Ikke vær så redd for å bli innlagt. Prøv alt for å bli bra og få et bedre liv. Det er noe dritt å være psykisk syk, så det er verdt å prøve det som kan gjøre deg bedre.

Skrevet

nei,jeg inger andre diagnoser, og har aldri gått på anti depressiva før.har alltid vært redd for å prøve og tror egentlig ikke helt på de. syns egentlig at alt har forverret seg etter at jeg begynte på dette.

kan godt vær at jeg bør prøve 300gr. gikk på cipralex i 1 mnd før jul,kuttet disse ut da de bare gjorde meg så kvalm og uvel.

har ikke lyst å prøve psykiater da jeg går til psykolog som jeg syns er veldig ok,men jeg klarer likevel sjelden å si noe i timene,alt stooper opp hos meg.

akkurat nå ser jeg veldig mørkt på alt og forstår ikke hvorfor jeg er så på tur,kan det komme av medisinene?

ønsker virkelig å bare få slippe unna denne verden nå! det er helt pyton å ha disse følelsene!

Jeg vil igjen oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege i morgen og be om å få en time raskt.  Når det gjelder virkningene av medisinene så trenger du noen å drøfte dette med, det er fryktelig vanskelig å beholde oversikt selv over virkninger og bivirkninger.  Kanskje trenger du høyere dose wellbutrin, men det kan også være at disse medisinene ikke fungerer for deg.  Noen _få_ personer kan få det verre med wellbutrin, som regel er det motsatt. Sammen med fastlegen kan du bestemme deg for hvorvidt du vil prøve å øke wellbutrin eller om dere bør finne et annet alternativ.

 

Dersom du skal unngå å få det enda mer vanskelig, så er det helt nødvendig at du får i deg mer næring.  Det finnes mange ulike former for drikke som både smaker godt og er næringsrikt . Kanskje kan du kjøpe sjokolademelk, ulike former for smoothies, produkter i yt-serien osv. osv. Helst bør du også få i deg fast føde, men det viktigste nå er å finne _noe_ som du klarer å få i deg slik at du kan klare å tenke klarere og etter hvert være litt mer i aktivitet.

 

Jeg tror ikke du vil bli innlagt mot din vilje. Om du skulle bli tilbudt en frivillig innleggelse og si ja til det, så er jeg ganske sikker på at du ikke vil oppleve episoder av den typen du beskrev fra din ungdomstid. Jeg synes imidlertid det er bra at du liker din psykolog, og jeg håper at du denne uken sørger for å formidle hvor vanskelig du har det. Kanskje kan også du og din psykolog finne frem til noen måter som du kan komme deg gjennom denne vanskelige perioden på.

 

Til slutt vil jeg enda en gang minne deg på at du tydeligvis ikke har pleid å ha det så vanskelig som nå. Det som er så fint med det, er at du da etter all sannsynlighet om ikke altfor lenge vil få det bedre igjen :-)

Skrevet

nei,jeg inger andre diagnoser, og har aldri gått på anti depressiva før.har alltid vært redd for å prøve og tror egentlig ikke helt på de. syns egentlig at alt har forverret seg etter at jeg begynte på dette.

kan godt vær at jeg bør prøve 300gr. gikk på cipralex i 1 mnd før jul,kuttet disse ut da de bare gjorde meg så kvalm og uvel.

har ikke lyst å prøve psykiater da jeg går til psykolog som jeg syns er veldig ok,men jeg klarer likevel sjelden å si noe i timene,alt stooper opp hos meg.

akkurat nå ser jeg veldig mørkt på alt og forstår ikke hvorfor jeg er så på tur,kan det komme av medisinene?

ønsker virkelig å bare få slippe unna denne verden nå! det er helt pyton å ha disse følelsene!

 

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at du ikke forsøker medisiner lenge nok. Det blir ikke bedre når du hopper fra medisin til medisin og kun bruker de i korte perioder. Det er ikke en øyeblikkelig løsning, man bygger opp dosen over tid til man får ønsket effekt. Bivirkninger varer ikke så lenge for de aller fleste, så da handler det faktisk om at man må holde ut den første tiden og ikke gi opp. Klart det er ubehagelig, men framtiden din står på spill.

 

Videre får du også forsøke å spise litt hver tredje time, omså ett eple eller noen druer. Uten næring blir depresjonen verre.

 

Er det noen som kan gå på butikken for deg og hjelpe deg litt i tiden framover?

Madelenemie
Skrevet

hei,vet ikke om dette er rette plassen men jeg trenger bare å dele dette med noen.er veldig deprimert nå og tenker så mye på å avslutte alt at jeg blir redd meg selv. jeg tør ikke ta kontakt med legen,for jeg er livredd for å bli tvangsinnlagt på psyk.nå er det helg og ekstra ille. klarer ikke å ringe legevakt eller noe,for jeg klarer ikke å få ut ett ord. what to do?

Hei!

 

Jeg fikk en gang selv ikke ut mange ord, men min mann fikk ut veldig mange ord, og derfor endte det med utredning for asperger syndrom. Men jeg snakket fortsatt ikke særlig mye, men så startet jeg å skrive :-) og jeg skrev og skrev, og min psykiater leste og kommenterte, punkt for punkt lange og mange brev, sånn startet jeg å snakke mer.:-) det fins løsninger, om du kan skrive, bruk det, skriv og gi tekster til andre.

 

Det ble i vertfall min hjelp.

Skrevet

da var det blitt mandag,og jeg har ringt til lege,motet sviktet og jeg la på-så da er jeg vel like langt? har klart å få i meg to egg og en havrekjeks med brunost på i helgen-ikke mye men iallefall noe.tror jeg ikke klarer å ta kontakt med noen heller-trekker meg unna når alt er så vanskelig og mørkt. til vanlig er jeg en blid person med mye humor så dette er bare ikke meg. men klarer liksom ikke å ta tak i  meg selv og se lyset i tunellen i det hele tatt. alt er så mørkt at jeg ikke orker noe utenom å ligge under dyna,føler jeg har sovet hele helga men er enda bare så trett!!

Skrevet

da var det blitt mandag,og jeg har ringt til lege,motet sviktet og jeg la på-så da er jeg vel like langt? 

 

Du får prøve å ringe igjen i morgen!

AnonymBruker
Skrevet

da var det blitt mandag,og jeg har ringt til lege,motet sviktet og jeg la på-så da er jeg vel like langt? har klart å få i meg to egg og en havrekjeks med brunost på i helgen-ikke mye men iallefall noe.tror jeg ikke klarer å ta kontakt med noen heller-trekker meg unna når alt er så vanskelig og mørkt. til vanlig er jeg en blid person med mye humor så dette er bare ikke meg. men klarer liksom ikke å ta tak i  meg selv og se lyset i tunellen i det hele tatt. alt er så mørkt at jeg ikke orker noe utenom å ligge under dyna,føler jeg har sovet hele helga men er enda bare så trett!!

Jeg hadde sånne problemer for en tid tilbake. Det hjalp meg å skrive ned punkt for punkt hva jeg skulle si til legen. Prøv dette så kanskje du greier å få fram problemet tydelig nok.

Er det mulig bare å ringe legekontoret og legge igjen en beskjed om at legen må ringe deg?

Anonymous poster hash: 7d3f6...568

Skrevet

er som sagt livredd å bli lagt inn på psyk av legen,og dette kommer nok av at jeg for 1 mnd siden ønsket å avslutte alt,drakk alt for mye,tok for mange tabl.og prøvde å gå en tur. dette gikk veldig galt og jeg ble lagt inn på intensiven med intox.veldig flaut å våkne opp på sykehus og jeg vet legen får epikrise.jeg syns hun er en veldig ok lege men vet ikke hva jeg skal si om situasjonen nå. vet ingenting lenger!!

Skrevet

er som sagt livredd å bli lagt inn på psyk av legen,og dette kommer nok av at jeg for 1 mnd siden ønsket å avslutte alt,drakk alt for mye,tok for mange tabl.og prøvde å gå en tur. dette gikk veldig galt og jeg ble lagt inn på intensiven med intox.veldig flaut å våkne opp på sykehus og jeg vet legen får epikrise.jeg syns hun er en veldig ok lege men vet ikke hva jeg skal si om situasjonen nå. vet ingenting lenger!!

 

Jo lenger du utsetter å ta kontakt, jo lenger du graver deg ned, jo mer øker sannsynligheten for at innleggelse av legen kan oppfattes som eneste løsning. Dersom du nå i stedet tar kontakt på en ordentlig måte, sier i fra at du har det vanskelig og velger å samarbeide meg legen om å finne løsninger, så vil du også få være med på å finne ut av hvilke løsninger som kan være til hjelp for deg.

 

Foreslår at du drar til fastlegekontoret i morgen tidlig og leverer et brev hvor du beskriver hvordan du har det. Forhåpentligvis vil da legen ganske raskt ta kontakt med deg, evt. raskt kunne tilby en time.

Skrevet

du har selvfølgelig rett!!det er bare å klare å gjøre det og. men jeg kan gjerne sende brevet heller,selv om det er skikkelig teit!! men tror det må bli til det,noe annet kan jeg ikke klare nå tror jeg. takk for svar

Skrevet

er som sagt livredd å bli lagt inn på psyk av legen,og dette kommer nok av at jeg for 1 mnd siden ønsket å avslutte alt,drakk alt for mye,tok for mange tabl.og prøvde å gå en tur. dette gikk veldig galt og jeg ble lagt inn på intensiven med intox.veldig flaut å våkne opp på sykehus og jeg vet legen får epikrise.jeg syns hun er en veldig ok lege men vet ikke hva jeg skal si om situasjonen nå. vet ingenting lenger!!

Det er bare du som kan bestemme deg for om du vil ha det slik som nå eller om du vil ha hjelp til å få det bedre.  Vi kan ikke hjelpe for at vi er syke, men vi kan bestemme oss for å ta i mot hjelp, og nyttiggjøre oss den hjelpen.  

 

Jeg vil si som de andre at du bør ta kontakt med fastlegen i morgen.  Men det nytter ikke for oss å si det hvis du ikke virkelig går inn for å gjøre det selv.

Skrevet

ja,skal prøve å skjerpe meg til imorgen og gjør det som bør gjøres!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...