Derfor er det så vanskelig å holde vekten

[Gjest]

http://www.forskning.no/artikler/2014/april/387025

Dette håper jeg mange som ikke forstår hvorfor ikke tykke folk går ned i vekt. Som mener at de ikke har viljestyrke kommer til å lese. Kanskje det kan gi litt forståelse at det ikke alltid er så lett. Men det står også hvorfor noen likevel lykkes. Så det er likevel mulig.

Jeg synes det var en interresan artikkel.

[frosken]

http://www.forskning.no/artikler/2014/april/387025

Dette håper jeg mange som ikke forstår hvorfor ikke tykke folk går ned i vekt. Som mener at de ikke har viljestyrke kommer til å lese. Kanskje det kan gi litt forståelse at det ikke alltid er så lett. Men det står også hvorfor noen likevel lykkes. Så det er likevel mulig.

Jeg synes det var en interresan artikkel.

Jeg synes også denne artikkelen var interessant. Tankevekkende at når de undersøkte hva folk som klarte å opprettholde et vekttap gjorde, så viste det seg at kvinnene kun spiste 1300 kcal pr døgn og mennene 1700. Det er evt. et krevende prosjekt å leve på 1300 kcal resten av livet.

[Bella Dotte]

Jeg synes den første delen av artikkelen var ganske overflatisk. Jeg tror man har sett på hvordan mennesker som har gått på sultekur reagerer når de begynner å spise som før igjen - da går man selvfølgelig opp, og det fort, hvis man har mistet mye muskelmasse. De som er fysisk aktive og beholder sin muskelmasse, opplever ikke å gå opp igjen. Ved normal mengde muskelmasse har man ikke nedsatt forbrenning, og sultmodus inntrer ikke før man faktisk sulter, vanlige slankeopplegg med redusert kaloriinntak på 15-25% takler kroppen og hjernen helt fint. Kroppen har ikke noen "ønskevekt" som den vil tilbake til, den responderer på det vi putter inn i den og tar ut i form av aktivitet. Aktivitet og matinntak kan vi styre selv, men ekstremer er selvfølgelig vanskelig å følge over tid. 

 

Siste del av artikkelen, om rollene maten spiller i livet vårt, var derimot ganske bra og viktig. 

Endret 7. april 2014 av Bella Dotte

[Bella Dotte]

Tankevekkende at når de undersøkte hva folk som klarte å opprettholde et vekttap gjorde, så viste det seg at kvinnene kun spiste 1300 kcal pr døgn og mennene 1700. Det er evt. et krevende prosjekt å leve på 1300 kcal resten av livet.

 

 

 

De talte ikke kalorier, men lå på en diett med rundt 1 300 kalorier om dagen for kvinner og 1 700 for menn. 

 

Les dette omigjen. Og omigjen, til du forstår. 

[frosken]

Jeg synes den første delen av artikkelen var ganske overflatisk. Jeg tror man har sett på hvordan mennesker som har gått på sultekur reagerer når de begynner å spise som før igjen - da går man selvfølgelig opp, og det fort, hvis man har mistet mye muskelmasse. De som er fysisk aktive og beholder sin muskelmasse, opplever ikke å gå opp igjen. Ved normal mengde muskelmasse har man ikke nedsatt forbrenning, og sultmodus inntrer ikke før man faktisk sulter, vanlige slankeopplegg med redusert kaloriinntak på 15-25% takler kroppen og hjernen helt fint. Kroppen har ikke noen "ønskevekt" som den vil tilbake til, den responderer på det vi putter inn i den og tar ut i form av aktivitet. Aktivitet og matinntak kan vi styre selv, men ekstremer er selvfølgelig vanskelig å følge over tid. 

 

Siste del av artikkelen, om rollene maten spiller i livet vårt, var derimot ganske bra og viktig. 

Jeg ser ingen grunn til å tvile på at forskerne ved overvektssenteret  ved sykehuset i Vestfold ikke har god greie på hva de snakker om. Les hva Hjelmeseth sier om forbrenning her: http://www.forskning.no/artikler/2013/desember/374721

 

Forhåpentligvis er det ikke slik at alle som har gått ned i vekt vil få like store vansker med å opprettholde vekttapet i etterkant, men du kan jo rapportere om hvordan det går med deg de neste årene:-)

[frosken]

Les dette omigjen. Og omigjen, til du forstår. 

Nå synes jeg du er relativt arrogant - og kanskje ikke fullt så glup som du selv tror.

[Bella Dotte]

Nå synes jeg du er relativt arrogant - og kanskje ikke fullt så glup som du selv tror.

 

Kanskje litt småfrekk, men det er ikke god forskning når man lar forsøkspersoner - som har vært overvektige - selv oppgi hva de har spist, uten at de engang registrerer det selv. Nei, nei, dette er ikke god forskning i det hele tatt.

[Bella Dotte]

Jeg ser ingen grunn til å tvile på at forskerne ved overvektssenteret  ved sykehuset i Vestfold ikke har god greie på hva de snakker om. Les hva Hjelmeseth sier om forbrenning her: http://www.forskning.no/artikler/2013/desember/374721

 

Forhåpentligvis er det ikke slik at alle som har gått ned i vekt vil få like store vansker med å opprettholde vekttapet i etterkant, men du kan jo rapportere om hvordan det går med deg de neste årene:-)

 

Jeg stoler ikke på Hjelmeseth, og av en eller annen grunn heller ikke på overvektsforskere som heter Bacon.

 

Vi som er og har vært overvektige må passe på hva vi spiser resten av livet, sånn er det bare. Enten det, eller gå opp i vekt, Det har ikke noe med tidligere vekt, eller vektnedgang, å gjøre, men at vi er glade i mat og kan spise mye.

[Gjest]

Jeg synes også denne artikkelen var interessant. Tankevekkende at når de undersøkte hva folk som klarte å opprettholde et vekttap gjorde, så viste det seg at kvinnene kun spiste 1300 kcal pr døgn og mennene 1700. Det er evt. et krevende prosjekt å leve på 1300 kcal resten av livet.

Jeg synes også det er interresant hvordan kroppen kjemper imot. Alle mekanismer den tar i bruk. Jeg har alltid sagt at jeg føler kroppen protesterer skikkelig når jeg prøver å gå ned i vekt.

[Gjest Gargamel]

Når man leser artikkelen skulle man tro vi var generisk programmert til å ha en viss vekt. Samtidig er folk mye feitere enn de var på 70-tallet selv om folk spiste seg mette da også. Maten var kanskje kjedeligere den gangen. Det er hardt å spise seg feit på brødskiver med trønderfår, cabaret , lever, blodklubb og kokt torsk med poteter uten saus.

[Bella Dotte]

Når man leser artikkelen skulle man tro vi var generisk programmert til å ha en viss vekt. Samtidig er folk mye feitere enn de var på 70-tallet selv om folk spiste seg mette da også. Maten var kanskje kjedeligere den gangen. Det er hardt å spise seg feit på brødskiver med trønderfår, cabaret , lever, blodklubb og kokt torsk med poteter uten saus.

 

Ja! Jeg tror dette er "mekanismene" alle snakker om 

[Gjest]

Ja! Jeg tror dette er "mekanismene" alle snakker om 

Jeg vet ikke hva du veier og om du har hatt noen slankekurer. Men jeg vet om alle slankekurer jeg selv har hatt og hvordan jeg har opplevd dem. At kroppen setter igang mange mekanismer for å beholde vekten er jeg ikke i tvil om. Klarte jeg å ta meg sammen den ene dagen så skrek kroppen etter dobbelt så mye neste dag. Det er noe jeg opplever i begynnelsen av hver slankekur. Vi er vel skapt slik at vi skal sikre oss nok mat. Og når vi i dag har anledning til å spise så mye vi vil og fristelser er overalt så blir det flere overvektige. Men kroppens mekanismer har ikke endre seg.

Fremdeles gjelder det at vi må spise mindre enn vi forbruker. Men jeg hadde håpet at folk forstår hvilken kamp mange overvektige sliter med. Men det er vel ikke alle som forstår likevel.

[Bella Dotte]

Jeg er jo overvektig selv (om enn borderline normalvektig pr nå) og jeg vet hva du snakker om. Men jeg gjør det enkelt for meg selv ved å ikke kutte for mye og holde inntaket jevnt. Kroppen min skriker ikke lenger etter næring, noe den faktisk gjorde da jeg spiste dobbelt så mange kalorier hver dag som jeg gjør nå. Men nå får den næring. Ikke lettprodukter og kunstig søtstoff, men ekte mat. Ikke blodklubb, hehe, men franske oster og nøtter og biff 

 

Såklart er vi skapt med mekanismer for å sikre overlevelse, men miljøet vi lever i nå er helt annerledes enn det vi ble laget for, og hjernene og kroppene våre har ikke tilpasset seg det nye miljøet. Våre instinkter til å spise mens det er mat tilgjengelig blir manipulert av mennesker som ser sitt snitt til å tjene litt ekstra gryn. Vi er da nødt til å finne måter å outsmarte både hjernene våre og sjokoladeprodusentene på slik at vi ikke spiser oss syke. Å ta seg sammen er ikke bærekraftig. Slankekurer (ordet du bruker selv) er heller ikke bærekraftig. Jeg blir gjerne med videre i debatten både her og i de andre trådene, jeg synes det er interessant. 

Endret 7. april 2014 av Bella Dotte

[AnonymBruker]

Jeg er jo overvektig selv (om enn borderline normalvektig pr nå) og jeg vet hva du snakker om. Men jeg gjør det enkelt for meg selv ved å ikke kutte for mye og holde inntaket jevnt. Kroppen min skriker ikke lenger etter næring, noe den faktisk gjorde da jeg spiste dobbelt så mange kalorier hver dag som jeg gjør nå. Men nå får den næring. Ikke lettprodukter og kunstig søtstoff, men ekte mat. Ikke blodklubb, hehe, men franske oster og nøtter og biff 

 

Såklart er vi skapt med mekanismer for å sikre overlevelse, men miljøet vi lever i nå er helt annerledes enn det vi ble laget for, og hjernene og kroppene våre har ikke tilpasset seg det nye miljøet. Våre instinkter til å spise mens det er mat tilgjengelig blir manipulert av mennesker som ser sitt snitt til å tjene litt ekstra gryn. Vi er da nødt til å finne måter å outsmarte både hjernene våre og sjokoladeprodusentene på slik at vi ikke spiser oss syke. Å ta seg sammen er ikke bærekraftig. Slankekurer (ordet du bruker selv) er heller ikke bærekraftig. Jeg blir gjerne med videre i debatten både her og i de andre trådene, jeg synes det er interessant. 

 

Siden du først bruker det som argument: Å dytte i seg et kosthold bestående av franske oster og biff er ihvertfall alt annet enn bærekraftig. 

Anonymous poster hash: 893db...566

[Bella Dotte]

Siden du først bruker det som argument: Å dytte i seg et kosthold bestående av franske oster og biff er ihvertfall alt annet enn bærekraftig. 

Anonymous poster hash: 893db...566

 

Hm. Det var et eksempel på noe av det jeg spiser. Jeg spiser grønnsaker, frukt, fisk, knekkebrød, melk, egg... spiser også opp skinnet på kyllingen og fettranden på koteletten. Jeg synes det er viktigere å utnytte og ikke kaste, enn å styre unna ost og biff.

[pådolikveld]

Jeg kan skrive under på at det er vanskelig å holde vekten. Men det er ikke umulig. Jeg gikk i løpet av ett år ned 30% av min kroppsvekt. Er nå normalvektig. Men regner med at jeg alltid må tenke og spise som om jeg er på slankekur resten av livet. men alternativet er så mye verre! Jeg var på grensen til å få diabetes. fikk diett av legen, som jeg holdt meg til; det eneste jeg forlangte var at jeg fikk lov å spise snop og kaker osv hver lørdag. og det var helt greit. Dette har jeg nå drevet med i snart fire år. Holder vekten. Vil ikke si uten problemer og ofringer. Men jeg vil ikke bli feit igjen, så jeg MÅ være sta. jeg går tur 5 dager i uken i gjennomsnitt, fra 60-90 minutter. Har sykdom, så jeg klarer ikke å trene. Men å gå, det klarer jeg, og det klarer de fleste. Hvis de bare gidder. For jeg vet så altfor godt hva jeg snakker om. Jeg går tur om det er snøstorm eller hva som helst. Måtte forresten gi meg en dag det var stiv kuling, for da blåste jeg nesten av veien...

 

men kjenner følelsen; når jeg heller ville ligget på sofaen og sett på tv....men vet at jeg får dårlig samvittighet hvis jeg dropper turen...

 

Men vil bare si, jeg synes folk er penere med litt overvekt, enn syltynne. syns ikke selv at jeg ser bra ut, synes jeg er for tynn og skrapt i fjeset. Men legen er fornøyd, så da forblir jeg sånn.... Og så lenge jeg har fint blodsukker nå, så får det heller være at folk er fornærmet på meg fordi jeg ikke spiser den kaken de serverer meg på en onsdag. har sagt d til de; spiser kun kake og snop på lørdag. og det gjelder å holde det sånn!

[missmas]

Jeg er jo overvektig selv (om enn borderline normalvektig pr nå) og jeg vet hva du snakker om. Men jeg gjør det enkelt for meg selv ved å ikke kutte for mye og holde inntaket jevnt. Kroppen min skriker ikke lenger etter næring, noe den faktisk gjorde da jeg spiste dobbelt så mange kalorier hver dag som jeg gjør nå. Men nå får den næring. Ikke lettprodukter og kunstig søtstoff, men ekte mat. Ikke blodklubb, hehe, men franske oster og nøtter og biff 

 

Såklart er vi skapt med mekanismer for å sikre overlevelse, men miljøet vi lever i nå er helt annerledes enn det vi ble laget for, og hjernene og kroppene våre har ikke tilpasset seg det nye miljøet. Våre instinkter til å spise mens det er mat tilgjengelig blir manipulert av mennesker som ser sitt snitt til å tjene litt ekstra gryn. Vi er da nødt til å finne måter å outsmarte både hjernene våre og sjokoladeprodusentene på slik at vi ikke spiser oss syke. Å ta seg sammen er ikke bærekraftig. Slankekurer (ordet du bruker selv) er heller ikke bærekraftig. Jeg blir gjerne med videre i debatten både her og i de andre trådene, jeg synes det er interessant. 

Hvilket tilbehør spiser du til biffen?

[Bella Dotte]

Hvilket tilbehør spiser du til biffen?

 

Jeg "kaloriregulerer" tilbehøret etter type kjøtt; til flatbiff (som ikke er ordentlig biff, bare i navnet, jeg vet det, men det funker for meg) har jeg gjerne spaghetti i fløtesaus (koker bare inn en desiliter fløte og har på litt revet parmesan), om jeg har entrecote steker jeg potetbåter i ovnen, trenger ikke noe olje eller fett på, eller lager søtpotetmos med finhakket chili. Grønnsaker er helst erter eller grønne bønner. 

[Lillemus]

Grønnsaker er helst erter eller grønne bønner. 

Som ikke er grønnsaker, men belgfrukter.

[Bella Dotte]

Som ikke er grønnsaker, men belgfrukter.

 

OK. Jeg regner det likevel som grønnsaker, så lenge de ikke har vært tørket. Bare tørkede erter og bønner og linser er belgfrukter inni mitt hode. Peanøtter er nøtter. Poteter og søtpotet er i samme gruppe som korn fordi de er mest stivelse. Tomat regner jeg som grønnsak, selv om det botanisk er en frukt. Jeg regner appelsin som frukt, selv om den botanisk er et bær. Osv osv., mao hva som er praktisk for meg i hverdagen.