Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. juni 2014 Skrevet 5. juni 2014 Fantastisk godt svar, tårnsvale :-) Jeg støtter ditt innlegg 100%.
frosken Skrevet 5. juni 2014 Skrevet 5. juni 2014 Jeg synes det du har opplevd på Modum virker veldig rart. jeg har selv vært på den avdelingen du nevner, og har bare opplevd gode behandlere, og personale ellers. Det er klart at alle kan gjøre feil, også terapeuter med god utdannelse og masse erfaring, men i det fleste tilfellene lar misforståelser seg rette opp i. Dessuten er jeg ganske sikker på at ledelsen der ville fjernet en terapeut som bedriver feilbehandling av pasientene. De har ikke råd til å ha folk i jobb som behandler pasienter dårlig, ikke har de lov til det heller, vil jeg tro. Måten du skriver på her, og måten du reagerer på her også når noen gir deg svar som ikke stemmer overens med det du vil at vi skal svare deg, når du ikke få forståelse, sier meg at du rett og slett ikke ser og klarer og reflektere over din egen oppførsel. Det at du gang på gang legger ut brev/mail du har skrevet at du navngir personer, bekrefter det samme. Jeg skjønner at du har det veldig vondt, og jeg skjønner at dette kanskje surrer og går i tankene dine mer eller mindre hele tiden, og det synes jeg er vondt. Jeg skjønner også at du ikke er i stand til å se deg selv og din egen oppførsel i dette her, eller kanskje du rett og slett ikke ønsker, kanskje gjør det rett og slett for vondt, å begynne å se at dette kanskje handler om deg, kanskje blir skammen for stor, ved å skulle begynne å se deg selv uten i fra. Jeg ser og skjønner at du har opplevd store tillitsbrudd tidlig i livet ditt, og det er nettopp det du har opplevd tidligere som gjør at du ikke helt klarer å ta inn over deg at det kanskje er din egen oppførsel som har medført at du ikke lenger får være pasient på Modum. Alt som går deg i mot, alle som setter grenser for deg og måten du er på, blir overgripere som vil deg vondt, selv om det i den virkelige verden ikke er sånn det er, men i din virkelighetsforståelse så er det sånn, og det skjønner jeg. Dette jeg skriver nå, vil mye mulig ikke endre på noe i din tankegang, kanskje vil du føle deg dypt såret, og sannsynligvis vil du heller ikke skjønne at jeg faktisk bryr meg om deg. Men det gjør jeg, jeg kjenner deg ikke, men jeg vet noe om det å overleve grove overgrep, jeg vet noe om kampen for å leve et tilsynelatende normalt liv, uten at de vonde minnene tar helt over. Jeg har vondt av deg, og jeg vil deg vel. Dette synes jeg var en svært klok kommentar. Jeg er imponert over hvordan du klarer å både vise respekt og å være ivaretagende samtidig som du konfronterer trådstarter med det jeg også har tenkt gjennom den tiden jeg har lest innleggene hennes. Jeg håper trådstarter legger merke til varmen i innlegget ditt:-)
påskelilje Skrevet 5. juni 2014 Skrevet 5. juni 2014 Jeg skjønner også at du ikke er i stand til å se deg selv og din egen oppførsel i dette her, eller kanskje du rett og slett ikke ønsker, kanskje gjør det rett og slett for vondt, å begynne å se at dette kanskje handler om deg, kanskje blir skammen for stor, ved å skulle begynne å se deg selv uten i fra. Jeg ser og skjønner at du har opplevd store tillitsbrudd tidlig i livet ditt, og det er nettopp det du har opplevd tidligere som gjør at du ikke helt klarer å ta inn over deg at det kanskje er din egen oppførsel som har medført at du ikke lenger får være pasient på Modum. Alt som går deg i mot, alle som setter grenser for deg og måten du er på, blir overgripere som vil deg vondt, selv om det i den virkelige verden ikke er sånn det er, men i din virkelighetsforståelse så er det sånn, og det skjønner jeg. Dette jeg skriver nå, vil mye mulig ikke endre på noe i din tankegang, kanskje vil du føle deg dypt såret, og sannsynligvis vil du heller ikke skjønne at jeg faktisk bryr meg om deg. Men det gjør jeg, jeg kjenner deg ikke, men jeg vet noe om det å overleve grove overgrep, jeg vet noe om kampen for å leve et tilsynelatende normalt liv, uten at de vonde minnene tar helt over. Jeg har vondt av deg, og jeg vil deg vel. Tror dette er noe av det klokeste og varmeste svaret jeg noen gang har lest på DOL!
Gjest Skrevet 5. juni 2014 Skrevet 5. juni 2014 Ja her evner virkelig tårnsvale å gjøre gyldig trådstarters opplevelser samtidig som vedk får motstand som kan sette i gang selvrefleksjon .
tårnsvale Skrevet 5. juni 2014 Skrevet 5. juni 2014 Fantastisk godt svar, tårnsvale :-) Tusen takk for positiv tilbakemelding, både fra deg NHD, og dere andre her, på svaret jeg skrev. Det setter jeg veldig pris på, og det roet min egen uro i å våge og poste det jeg skrev. :-)
Gjest denvakreblomsten Skrevet 14. juni 2014 Skrevet 14. juni 2014 Da sitter jeg igjen med det beste kortet på hånden Jeg er personlig kristen. For et par uker siden ca. fikk jeg en slags innskytelse til å ringe en helbredelsespredikant jeg hadde hørt om. Det er ikke helt min stil, men fulgte innskytelsen likevel. Jeg forklarte kort situasjonen, at jeg var fanget i noe fastlåst det var umulig å komme seg ut av. Han ba kort for meg. Og det var det. Jeg følte meg annerledes etter dette, og etterr et par dager fortsod jeg at den alvorlige traumetilstanden var borte, at Gud hadde tatt seg av det. Gud reddet meg da jeg først fikk ptsd som tenåring! - og dette var nok Gud sin måte å berge meg ut av dette på ) Jeg har fått endel mot meg i enkelte forum og er ikke så veldig populær blandt alle her heller kanskje, men jeg er en som tør å ha egne meninger. Jeg ble STERKT retraumatisert av mine opplevelser av Modum. Jeg har postet litt ymse på dette forumet. Men det er ingen her som vet hva jeg konkret har opplevd der. Om det var "galt" av meg å be om hjelp her, vet jeg ikke. Andre som får livet sitt ødelagt av maktsystemer går jo også sterkt ut om det i enkelte tilfeller. Hvorfor noen buser ut med sin nød og andre ikke gjør det vet jeg ikke. Og hvorfor noen ønsker advare mot overgripere og andre ikke gjør det vet jeg ikke (jeg opplevde det jo som et nytt overgrep fra en jeg trodde ville meg vel og hadde åpnet meg for, og ba dette stedet instendig om hjelp til å " stoppe" denne opplevelsen gjennom å vise meg litt vennlighet. At den som hadde skapt traumet kunne fortelle "de indre barna" i meg at han ikke ville de så vondt, likevel. Siden krenkende adferd var det som hadde skapt retraumatiseringen. (Og guffen taktikk forsterket opplevelsen av å være i en ny overgrepssituasjon). Noe de avslo.) Av personvernshensyn kan jeg ikke legge ut detaljer, fordi alt her blir stående og er offentlig. Men de som vet hva saken går ut på forstår. Og jeg valgte jo ikke å oppleve dette. Krenkende adferd og maktmisbruk kan trigge noen som trodde de var trygge ( slik jeg trodde jeg var) Men jeg kan kopiere inn en av reaksjonene jeg fikk fra en som leste hva saken dreide seg om, så kanskje noen kan bedre forstå hvordan jeg kunne bli så traumatisert som jeg ble: Her: "Har lest igjennom , og jeg er sjokka over at faglærte mennesker behandler deg så stygt... DE av alle burde virkelig vite hva de gjør ... Synes virkelig de kan stå opp og gjøre det rette for deg, men også for sin egen del... De kan ikke ha mye respekt for pasientene sine,,, eller seg selv siden de tillater seg og bedrive maktmisbruk" Så, får bare de som vil være sure, være det. Og de som vil løfte pekefingre gjøre det. Og dere som vil lete etter mulige feil ved meg stå fritt til å gjøre det. Jeg chattet med kirkens sos ofte og ville ikke leve mer i denne tilstanden jeg var i. - Jeg var i mørket og ble berget ut!! Og jeg tok mot til meg og ringte terapauten, som sa unnskyld til meg! Gud var det sterkeste kortet på hånden <3
Gjest denvakreblomsten Skrevet 14. juni 2014 Skrevet 14. juni 2014 Tusen takk for positiv tilbakemelding, både fra deg NHD, og dere andre her, på svaret jeg skrev. Det setter jeg veldig pris på, og det roet min egen uro i å våge og poste det jeg skrev. :-) Det du skrev var empatisk og klokt. Desverre er ikke jeg alene om å ha dårlige erfaringer. Fint at du har sluppet oppleve det, og se andre oppleve ting. Det er flere grupper, og mange terapauter. En psykiater der støttet meg og sa til meg hun ville grepet inn og gjort noe i min sak dersom hun kunne det. Hun kunne ikke hjelpe meg fordi hun jobbet i en annen avdeling akkurat da. Men hun forstod hele situasjonen og det var fint å oppleve det.
Gjest denvakreblomsten Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 (endret) Fantastisk godt svar, tårnsvale :-) Littegrann skuffet. Trodde du forstod jeg var retraumatisert og var i en konstant "faresituasjon". Når en opplever seg som i fare agerer en deretter. Jeg var også ekstra fortvilet fordi jeg ønsket den som hadde skapt traumet skulle bidra til å stoppe det gjennom å berolige meg med at han ikke ville meg vondt likevel. Noe dette stedet nektet. - altså føle seg som i reell fare hele tida non stop, med tydelige symptomer på aktivering ( ptsd) og retraumatisering ( nkvts har en god definisjon på retraumatisering, husker den ikke i hodet...). og tro at dette kunne stoppe faren, med litt vennlighet, og oppleve at noe som er enkelt og burde koste lite blir nektet. Endret 15. juni 2014 av denvakreblomsten
Gjest denvakreblomsten Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Ja her evner virkelig tårnsvale å gjøre gyldig trådstarters opplevelser samtidig som vedk får motstand som kan sette i gang selvrefleksjon . Det er ikke helt sant. Får tårnsvale gyldiggjør ikke situasjonen, ikke den jeg har vært i ihvertfall. Det virker på meg som om reaksjonene går på at jeg kritiserer m*** og at det er det som i seg selv er så galt, og egentlig det enkelte ikke klarer ta inn over seg. Har du konkrete eksempler på ufin oppførsel fra meg, som kan sette igang selvrefleksjon?
Gjest denvakreblomsten Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Synes det er litt skremmende å se at noen avfeier folk som får livet sitt ødelagt av maktsystemer. Andre her på forumet klager og uroer seg over småting, og får støtte. Jeg hadde fått hele livet mitt ødelagt av dette! Hadde ikke Gud reddet meg ut slik Han gjorde hadde sannsynligvis livet og dagene fortsatt å være ødelagt. Retraumatisering kan være en alvorlig ting og oppleves like ille som eller verre som overgrep. Jeg har beskrevet dette grundig med ptsd reaksjoner. Altså kroppens reaksjoner på fare. Det er kroppen min som har opplevd dette som overgrep. Også er det enkelte her som ikke ønsker sette seg inn i at det er slik. Da synes jeg det er feigt og barnslig å uttale seg om det. Når en ikke ønsker erkjenne den reelle situasjonen først. Greit hvis noen synes det er feil av meg å poste ting her. Men det er forskjell på å være uenig i metode og avfeie noen som er i en alvorlig tilstand. Men takk til dere som har vært mer forståelsesfulle.
frosken Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Synes det er litt skremmende å se at noen avfeier folk som får livet sitt ødelagt av maktsystemer. Andre her på forumet klager og uroer seg over småting, og får støtte. Jeg hadde fått hele livet mitt ødelagt av dette! Hadde ikke Gud reddet meg ut slik Han gjorde hadde sannsynligvis livet og dagene fortsatt å være ødelagt. Retraumatisering kan være en alvorlig ting og oppleves like ille som eller verre som overgrep. Jeg har beskrevet dette grundig med ptsd reaksjoner. Altså kroppens reaksjoner på fare. Det er kroppen min som har opplevd dette som overgrep. Også er det enkelte her som ikke ønsker sette seg inn i at det er slik. Da synes jeg det er feigt og barnslig å uttale seg om det. Når en ikke ønsker erkjenne den reelle situasjonen først. Greit hvis noen synes det er feil av meg å poste ting her. Men det er forskjell på å være uenig i metode og avfeie noen som er i en alvorlig tilstand. Men takk til dere som har vært mer forståelsesfulle. Det stemmer at du har møtt en del motstand i forbindelse med dine innlegg om denne saken. Jeg tror hovedgrunnen til det er at du har vært så ensidig i din fremstilling, og at måten du har møtt de reaksjonene du har fått her inne har gitt oss en oppfatning av at du er veldig krenkbar og lite nyansert. Jeg synes det er synd at det virker som om tårnsvales innlegg ikke ga deg mening. Å si at det er "teit og barnslig" å kommentere på dine innlegg, bidrar ytterligere til en forestilling om at det ikke er så lett å forholde seg til deg på en måte du blir fornøyd med.
Gjest denvakreblomsten Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Hei frosken og andre. Det er sikkert ikke vondt ment, men sleivete kommentarer kan falle uheldig ut for en som allerede ligger nede. Dette skjer fordi det er feil type forum å søke hjelp i. Pasientombud og instanser som kan forholde seg profesjonelt er riktig sted å søke hjelp. Takk igjen til de som har vist støtte og forståelse. Saken er avsluttet for min del fordi Gud reddet meg ut. Dette skriver jeg om i en tråd lenger opp. Derfor er denne saken avsluttet for min del, og jeg trekker meg ut nå.
Gjest Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Hei. Når jeg påpeker at Tårnsvale gjør dine opplevelser gyldig handler det om at det virker som hun oppriktig forsøker å forstå hvordan det oppleves å være deg og føle det slik du har det. Hun gir deg en rett til å ha de emosjoner du har som for deg er smertefulle og ekte . Samtidig avgrenser hun seg og viser at hun også kan stille noen spørsmål som kan få deg til å reflektere over hvordan du selv bidrar i denne prosessen. Bl a spør hun om det er noe ved dine væremåter som gjør at du ikke er mottakelig for å ta inn andre perspektiver enn dine egne. Jeg må understreke at jeg langt i fra er noen terapeut og uttaler meg som medmenneske ; ( men med fagtilknytning innenfor pedagogikk / psykologi). Kan anbefale deg Scibbyes bok fra 2009 hvor det blant annet kommer frem hva anerkjennelse av andre mennesker betyr innenfor eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Her legges det vekt på at et hvert menneske har rett til å møte en respekt for sin egen opplevelsesverden- samtidig er det viktig å vise at det også kan være andre måter å forstå og fortolke på som kan gi mer selvutvikling og utfordre dine forståelsesrammer for å forstå seg selv. Motstand et viktig element i dette- du må mao tåle å få utfordret dine kanskje inneforståtte opplevelser av deg selv og verden. Når det er sagt nevner du adferdsterapeutisk tilnærming - og slik jeg forstår er dette noe du har blitt møtt m i terapi sammenheng. Jeg kan ut fra hva jeg har lest stille meg kritisk til dette rent generelt , men nå vet jeg jo ikke konkret hvordan du oppfører deg sammen med andre, hvordan din lidelse har påvirket deg og gjort deg til den du fremstår som i dag. Kanskje føler du med denne tilnærmingen at det er blitt for lite rom for dine vondefølelser og at de er mer opptatt av å objektgjøre deg, fortelle deg hvordan de mener du bør oppføre deg og forstå deg selv?Kanskje er du fortsatt der at du reelt el ikke reelt ser andre som potensielle overgripere veldig lett? Kanskje trenger du en terapeut m en annen teoretisk tilnærming ? Flott å høre at terapeuten din har sagt unnskyld, da har de muligens skjønt at den måten de møtte deg på ikke var gangbar ift til hvordan du har det og opplever din situasjon. Godt for deg at du finner styrke og hjelp i Gudstro, tror likevel ikke du skal gi opp å funne deg en samtale partner som kan drive deg videre og lære deg å leve m dine traumer på bærekraftige måter. Ønsker deg alt godt! Mvh
Gjest Gargamel Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Hei. Når jeg påpeker at Tårnsvale gjør dine opplevelser gyldig handler det om at det virker som hun oppriktig forsøker å forstå hvordan det oppleves å være deg og føle det slik du har det. Hun gir deg en rett til å ha de emosjoner du har som for deg er smertefulle og ekte . Samtidig avgrenser hun seg og viser at hun også kan stille noen spørsmål som kan få deg til å reflektere over hvordan du selv bidrar i denne prosessen. Bl a spør hun om det er noe ved dine væremåter som gjør at du ikke er mottakelig for å ta inn andre perspektiver enn dine egne. Jeg må understreke at jeg langt i fra er noen terapeut og uttaler meg som medmenneske ; ( men med fagtilknytning innenfor pedagogikk / psykologi). Kan anbefale deg Scibbyes bok fra 2009 hvor det blant annet kommer frem hva anerkjennelse av andre mennesker betyr innenfor eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Her legges det vekt på at et hvert menneske har rett til å møte en respekt for sin egen opplevelsesverden- samtidig er det viktig å vise at det også kan være andre måter å forstå og fortolke på som kan gi mer selvutvikling og utfordre dine forståelsesrammer for å forstå seg selv. Motstand et viktig element i dette- du må mao tåle å få utfordret dine kanskje inneforståtte opplevelser av deg selv og verden. Når det er sagt nevner du adferdsterapeutisk tilnærming - og slik jeg forstår er dette noe du har blitt møtt m i terapi sammenheng. Jeg kan ut fra hva jeg har lest stille meg kritisk til dette rent generelt , men nå vet jeg jo ikke konkret hvordan du oppfører deg sammen med andre, hvordan din lidelse har påvirket deg og gjort deg til den du fremstår som i dag. Kanskje føler du med denne tilnærmingen at det er blitt for lite rom for dine vondefølelser og at de er mer opptatt av å objektgjøre deg, fortelle deg hvordan de mener du bør oppføre deg og forstå deg selv?Kanskje er du fortsatt der at du reelt el ikke reelt ser andre som potensielle overgripere veldig lett? Kanskje trenger du en terapeut m en annen teoretisk tilnærming ? Flott å høre at terapeuten din har sagt unnskyld, da har de muligens skjønt at den måten de møtte deg på ikke var gangbar ift til hvordan du har det og opplever din situasjon. Godt for deg at du finner styrke og hjelp i Gudstro, tror likevel ikke du skal gi opp å funne deg en samtale partner som kan drive deg videre og lære deg å leve m dine traumer på bærekraftige måter. Ønsker deg alt godt! Mvh Wow Der fikk vi virkelig se en annen side av namnlaus!
Gjest denvakreblomsten Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Takk for det namnlaus. Så klok du er! Legger til her at det for min del var lurt å oppsøke profesjonelle instanser. Vil råde de som havner i lignende situasjoner å gjøre det samme. Jeg følte at de forstod og så hva jeg trengte. Følte meg forstått av pasientombudet, smiso, kirkens bymisjon, kirkens ressurssenter og psykologene på Dps døgn og de to prestene jeg har samtalt med. Ingen av de kunne få meg ut av marerittet, men Gud klarte det <3 Da er alle nevnt og ingen glemt
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Hei vakreblomst lest her og en tidligere tråd som du startet. leste noen dikt. det var det diktet om indre barn som....rørte meg sterkt. jeg har indre barn jeg også. jeg klarer ikke finne tilbake til innlegget der du skrev på link til en side med dikt..... vil gjærne lese... (ps. forstår deg fordi jeg opplevde noe av det samme selv på dps èt ds.) Anonymous poster hash: 59733...20e
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Stemmer i med Gargamel. Wow! Godt skrevet Namnlaus! U.Anonymous poster hash: 459ba...432
Gjest denvakreblomsten Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Hei vakreblomst lest her og en tidligere tråd som du startet. leste noen dikt. det var det diktet om indre barn som....rørte meg sterkt. jeg har indre barn jeg også. jeg klarer ikke finne tilbake til innlegget der du skrev på link til en side med dikt..... vil gjærne lese... (ps. forstår deg fordi jeg opplevde noe av det samme selv på dps èt ds.) Anonymous poster hash: 59733...20e Lurest å ikke skrive om slike traumer her inne. Det er endel som er kloke og velmenende her, men hvis en skal gi råd til noen må en først vite og forstå hva situasjonen går ut på. Det er ingen som skjønner det her. Ikke fordi de ikke er kloke, men fordi det krever litt mer innsikt og forståelse en det som kan oppnåes her inne. Derfor er det best å oppsøke profesjonelle med slikt.
Gjest denvakreblomsten Skrevet 15. juni 2014 Skrevet 15. juni 2014 Fantastisk godt svar, tårnsvale :-) Skrev dette til webmaster og krysser fingrene. Kanskje også du NHD kan legge inn et ord? Det er belastende at bruddstykker av mine betroelser blir "brukt" på denne måten selv om det er velmenende og kloke mennesker. Særlig fordi saken som Gud reddet meg fra var av alvorlig karakter - for meg. Til webmaster: Hei. Lurer på om det er mulig å slette tråden jeg har startet her inne. Spesielt den siste. Begrunnelsen er at saken jeg har skrevet om blir presentert på en måte der leserne ikke får forutsetninger for å forstå noenting, og fyller inn med sine egne tolkninger slik at det blir fiksjon og ikke virkelighet. Derfor er det jeg har skrevet av ingen verdi hverken for meg eller andre lesere her.
Anbefalte innlegg