Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.

Jeg lurte bare på hva som ligger i denne evnen. En gang jeg var ute med en forholdsvis god venn fortalte han meg (etter litt å drikke) at det virket som jeg ikke følte noe for andre, og at han trodde at jeg manglet evnen til å føle empati.

 

Der og da føltes dette veldig hardt å høre, og jeg må innrømme at jeg ble litt skremt over at jeg ble oppfattet på denne måten. Nå begynner jeg likevel å lure på om det han sa var sant. Jeg er en del plaget med angst, og fryktelig opptatt av at ingen skal synes noe vondt om meg. Jeg kan godt reise flere timer for å møte en venninne som trenger hjelp med noe lite. Jeg utsetter ofte mine egne gjøremål for å hjelpe andre med sine. Jeg er imidlertid fryktelig dårlig til å trøste, og vet aldri hva jeg skal si, men jeg er alltid tilstede for de som gir meg beskjed om at de trenger noen å snakke med om noe vanskelig.

 

Jeg gjør imidlertid mange av disse tingene for at andre ikke skal mislike meg. Jeg vet at det er en selvopptatt måte å tenke på, men vet ikke helt hvordan jeg skal endre dette i så fall. Jeg har også store vanskeligheter med å ta opp med andre at jeg ser de har det vanskelig på eget initiativ, da dette vil kunne føre til at jeg gjør noe dumt og dermed blir mislikt. Jeg hadde for eksempel en svært god venninne jeg så slet ganske mye, men jeg turde ikke spørre henne ut om det. Heldigvis går det bra med henne nå, og hun har fått hjelp.

 

Jeg lurte derfor på om det er uvanlig at empati ikke nødvendigvis stikker så dypt. Jeg synes jo det er trist når folk er lei seg eller har det vanskelig, men om dette bare er pålagte og opplærte tanker vet jeg jo ikke. Kan man i så fall lære opp evnen til å føle empati?

 

Hadde vært fint å høre andres tanker om dette, slik at det ikke bare blir mine egne grublerier...

Skrevet

Interessant innspill. Jeg syns du virker som en positiv tenkende person. 

Skrevet

Interessant innspill. Jeg syns du virker som en positiv tenkende person. 

Det var hyggelig å høre. Jeg lurer bare litt på hva folk tenker om hva det innebærer å føle empati. Jeg ble litt paff da jeg fikk høre at det er mennesker som går rundt å tenker at jeg mangler evnen til å føle empati. Jeg tenker jo det er synd på mennesker som sliter, og jeg vil veldig gjerne at de skal få det bedre, men jeg går ikke rundt og har vondt av andres situasjon hele tiden. Man må vel bli helt ødelagt dersom man går rundt å føler veldig sterkt for sine medmennesker situasjon. 

Jeg vet at jeg har ting å jobbe med, og at jeg må arbeide med å bli mindre selvsentrert. Håper også at dette kanskje kan ha noe med at jeg er så bekymret hele tiden, og ikke vil at andre skal se dette, og at dette er grunnen til at jeg oppfattes som uten empati. Jeg vet heller ikke om man kan lære seg å føle empati. 

Skrevet

Empati er vel evnen til innlevelse i andre menneskers situasjon eller følelsesliv.

 

Jeg tror det er en ganske oppskrytt egenskap. Jeg har f.eks. ingen problemer med å tenke at de største jævlene her i verden er ganske gode til å lese andre.

 

Det er hva man handler etter som er av betydning. Du sier at du strekker deg langt i forhold til å hjelpe andre. Det er veldig bra. Det spiller ingen rolle om du kanskje ikke har så mye empati (jeg vet ikke om det stemmer eller ikke). Du handler bra, du handler moralsk riktig.

 

Du prøver å vise sympati med vennene dine. Det spiller ingen rolle hva som ligger bak dette, om det er innelvelse i følelser eller om det rett og slett kommer av ren fornuft.

Takk for fine ord, det er vel det jeg håper på at ens handlinger er nok... Man kan vel tenke empatisk, selv om man ikke føler empati? Men tror ikke du det er forskjell på å lese andres følelser og å være empatisk. I så fall tror jeg at jeg har forstått det feil, da jeg har sett på dette som en positiv egenskap.

 

Men er uansett redd for at alle går rundt og tenker at jeg er ute av stand til å føle empati med andre mennesker. Det sies jo at av fulle folk og barn hører man sannheten. Men får i alle fall fortsette å gjøre gode handlinger for andre, og satse på at det er tilstrekkelig...

Skrevet

Takk for fine ord, det er vel det jeg håper på at ens handlinger er nok... Man kan vel tenke empatisk, selv om man ikke føler empati? Men tror ikke du det er forskjell på å lese andres følelser og å være empatisk. I så fall tror jeg at jeg har forstått det feil, da jeg har sett på dette som en positiv egenskap.

 

Men er uansett redd for at alle går rundt og tenker at jeg er ute av stand til å føle empati med andre mennesker. Det sies jo at av fulle folk og barn hører man sannheten. Men får i alle fall fortsette å gjøre gode handlinger for andre, og satse på at det er tilstrekkelig...

Tror ikke du skal legge for mye i hva en person har sagt til deg. Men forstår godt at du fikk tanker rundt dette. Du virker ikke på meg som en person uten empati, snarerer tvert i mot.

Skrevet

Tror ikke du skal legge for mye i hva en person har sagt til deg. Men forstår godt at du fikk tanker rundt dette. Du virker ikke på meg som en person uten empati, snarerer tvert i mot.

Takk, du har helt sikkert rett i at jeg ikke burde legge for mye i dette, men ble dessverre litt satt ut. Jeg har tenkt mye negativt om meg selv opp gjennom årene, men at jeg var uten evne til å føle empati har jeg ikke tenkt på før da. 

Hvordan kan man best uttrykke at man føler empati med andre? Jeg forsøker å bli bedre på å trøste andre, og selv ta det opp med folk når jeg ser de har det vanskelig. Det er imidlertid vanskelig når man ikke vet hva man skal si, og er redd for å gjøre vondt verre og at de skal mislike en. Hvordan vil dere bli møtt av andre når dere har det vanskelig eller har et problem som dere trenger hjelp med? 

AnonymBruker?
Skrevet

Å ha empati og vise empati er helt forskjellige ting. Men har du empati er det lettere å vise empati. Og har du empati uten å vise den er empatien bortkastet.

 

Hilsen person uten empati som folk tror har empati :D

Skrevet (endret)

Å ha empati og vise empati er helt forskjellige ting. Men har du empati er det lettere å vise empati. Og har du empati uten å vise den er empatien bortkastet.

 

Hilsen person uten empati som folk tror har empati :D

Hehe, ja jeg lurer vel på om jeg er som deg ;) Jeg forsøker så absolutt å vise empati for de rundt meg, og hjepe dem så godt jeg kan. Problemet er vel egentlig at jeg ikke er helt sikker på om jeg har empati. Jeg tenker (min rasjonelle og fornuftige side) forteller meg jo at det er bra å vise forståelse for andre, hjelpe andre osv, men dette kan jo godt være tillært. Problemet er vel at jeg ikke føler så sterkt for andres situasjon som jeg får inntrykk av at andre gjør. Det var derfor jeg lurte på forskjellen mellom å tenke empatisk og føle empati med andre.

Men siden det er noen som ikke tror jeg eier empati, så kan jeg vel ikke gjøre en så god jobb i mitt forsøk...

Endret av cimp
AnonymBruker?
Skrevet

Å gjøre det beste du kan, det er alltid godt nok

Du virker som en snill og sympatisk person

Tror ikke det går ann å "trene" seg opp til til å sette seg inn i andres følelser

Ja småbarn sier ofte det de egentlig mener, fulle folk er det vel motsatt med etter mine erfaringer ihvertfall..

Skrevet

Å gjøre det beste du kan, det er alltid godt nok

Du virker som en snill og sympatisk person

Tror ikke det går ann å "trene" seg opp til til å sette seg inn i andres følelser

Ja småbarn sier ofte det de egentlig mener, fulle folk er det vel motsatt med etter mine erfaringer ihvertfall..

Takk for det :) Hvis jeg ikke kan trene meg på det, kan jeg da i stedet øve meg på å handle på en måte som i alle fall virker empatisk. Det får vel i så fall være godt nok kanskje.

 

Jeg hadde kanskje tenkt at han ikke mente det hvis det var en litt mer vanlig dårlig kommentar, eksempelvis at jeg var dum, irriterende, eller dårlig til ett eller annet osv. Men antar at ingen forteller andre at de tror de mangler evnen til å føle empati, uten at dette er en ting de har tenkt endel på.

Skrevet

Det var litt interresant dette tema. Begynner å tenke på hvor empatisk jeg selv er på dol. Når noen sliter med mye av det samme som jeg selv har slitt med har jeg lett for å føle empati. Jeg vet hvordan det er og føler med de. Ønsker å gi råd, vil hjelpe de. Blir lett engasjert. Men når noen sliter med noe som aldri jeg har hatt problemer med så sliter jeg mer. Klarer ikke så lett å sette meg inn i hvor vanskelig det er. Men jeg bryr meg likevel. Jeg føler også medisiner tar bort litt av evnen til å føle empati. Men de begrenser vel følelsene litt begge veier.

Skrevet

Det var litt interresant dette tema. Begynner å tenke på hvor empatisk jeg selv er på dol. Når noen sliter med mye av det samme som jeg selv har slitt med har jeg lett for å føle empati. Jeg vet hvordan det er og føler med de. Ønsker å gi råd, vil hjelpe de. Blir lett engasjert. Men når noen sliter med noe som aldri jeg har hatt problemer med så sliter jeg mer. Klarer ikke så lett å sette meg inn i hvor vanskelig det er. Men jeg bryr meg likevel. Jeg føler også medisiner tar bort litt av evnen til å føle empati. Men de begrenser vel følelsene litt begge veier.

Jeg er ny med dette nettstedet, men i og med at du bruker av din egen tid til å svare på andres problemer og gi råd antar jeg at du fremstår empatisk her :) Du har kanskje rett i at empatien på sett og vis er avhengig av hvorvidt man kjenner seg igjen i andres vanskeligheter. For min del vet jeg imidlertid ikke om det i slike situasjoner bare er at jeg blir lettet og glad over at jeg kan være løsningsorientert, og kanskje bidra med noe som kan hjelpe noen...

 

Interessant at du føler at medisinene tar bort noe av evnen til å føle empati. Hvis dette er noe som kan fjernes burde det vel kunne trenes opp også? Kan man "øve" seg opp til å føle noe, eller er det bare fornuften og ens rasjonelle side man kan øve opp til å bli sterkere og på en måte overvinne følelsesmessige reaksjoner? 

Skrevet

Hei.

Jeg lurte bare på hva som ligger i denne evnen. En gang jeg var ute med en forholdsvis god venn fortalte han meg (etter litt å drikke) at det virket som jeg ikke følte noe for andre, og at han trodde at jeg manglet evnen til å føle empati.

 

Der og da føltes dette veldig hardt å høre, og jeg må innrømme at jeg ble litt skremt over at jeg ble oppfattet på denne måten. Nå begynner jeg likevel å lure på om det han sa var sant. Jeg er en del plaget med angst, og fryktelig opptatt av at ingen skal synes noe vondt om meg. Jeg kan godt reise flere timer for å møte en venninne som trenger hjelp med noe lite. Jeg utsetter ofte mine egne gjøremål for å hjelpe andre med sine. Jeg er imidlertid fryktelig dårlig til å trøste, og vet aldri hva jeg skal si, men jeg er alltid tilstede for de som gir meg beskjed om at de trenger noen å snakke med om noe vanskelig.

 

Jeg gjør imidlertid mange av disse tingene for at andre ikke skal mislike meg. Jeg vet at det er en selvopptatt måte å tenke på, men vet ikke helt hvordan jeg skal endre dette i så fall. Jeg har også store vanskeligheter med å ta opp med andre at jeg ser de har det vanskelig på eget initiativ, da dette vil kunne føre til at jeg gjør noe dumt og dermed blir mislikt. Jeg hadde for eksempel en svært god venninne jeg så slet ganske mye, men jeg turde ikke spørre henne ut om det. Heldigvis går det bra med henne nå, og hun har fått hjelp.

 

Jeg lurte derfor på om det er uvanlig at empati ikke nødvendigvis stikker så dypt. Jeg synes jo det er trist når folk er lei seg eller har det vanskelig, men om dette bare er pålagte og opplærte tanker vet jeg jo ikke. Kan man i så fall lære opp evnen til å føle empati?

 

Hadde vært fint å høre andres tanker om dette, slik at det ikke bare blir mine egne grublerier...

Hva ville du ha gjort om noen trengte din hjelp uten at du på noen måte kunne tjene på det, fx du finner en overkjørt katt som trenger veterinærhjelp, går du videre, eller føler du med et umælende og lidende vesen (som aldri vil kunne takke deg for hjelpa)?

Hva føler du når du leser om katastrofer som skjer i verden?

Hva følte du når du hørte om Utøya?

Skrevet

Hva ville du ha gjort om noen trengte din hjelp uten at du på noen måte kunne tjene på det, fx du finner en overkjørt katt som trenger veterinærhjelp, går du videre, eller føler du med et umælende og lidende vesen (som aldri vil kunne takke deg for hjelpa)?

Hva føler du når du leser om katastrofer som skjer i verden?

Hva følte du når du hørte om Utøya?

Ja, huff det er slike spørsmål som gjør at jeg er usikker på om jeg i det hele tatt føler empati. Dyr føler jeg vel egentlig ikke noe særlig for (noe som er grunnen til at jeg aldri vil ha det selv). Jeg vet jo at man skal hjelpe en overkjørt katt, og ville sikkert gjort dette av pliktfølelse. Det smerter imidlertid å si at for min del hadde det ikke gjort noe om katten ikke hadde fått hjelp. (Dette er selvsagt noe jeg aldri i verden ville sagt høyt til noen som kjenner meg). 

Jeg tenker jo det er synd at det er så mye elendighet i verden, og skulle selvsagt ønske at det ikke var slik. Jeg føler imidlertid ikke så veldig mye når jeg leser om slike tragiske hendelser. Jeg tenker at det hadde vært bra om vi kunne gjort noe for å hjelpe, og jeg skulle ønske at mennesker ikke ville oppleve så mye vanskelig. 

Nå høres jeg sikkert virkelig fryktelig ut, men jeg gjør jo noen gode ting for andre uansett. Allikevel liker jeg virkelig ikke at det er slik!

Skrevet

Det var hyggelig å høre. Jeg lurer bare litt på hva folk tenker om hva det innebærer å føle empati. Jeg ble litt paff da jeg fikk høre at det er mennesker som går rundt å tenker at jeg mangler evnen til å føle empati. Jeg tenker jo det er synd på mennesker som sliter, og jeg vil veldig gjerne at de skal få det bedre, men jeg går ikke rundt og har vondt av andres situasjon hele tiden. Man må vel bli helt ødelagt dersom man går rundt å føler veldig sterkt for sine medmennesker situasjon. 

Jeg vet at jeg har ting å jobbe med, og at jeg må arbeide med å bli mindre selvsentrert. Håper også at dette kanskje kan ha noe med at jeg er så bekymret hele tiden, og ikke vil at andre skal se dette, og at dette er grunnen til at jeg oppfattes som uten empati. Jeg vet heller ikke om man kan lære seg å føle empati. 

Det med empati er ikke så enkelt. Det som teller til slutt er dine positive handlinger, ikke hva du føler nødvendigvis. Det er der du kan  bygge deg selv opp, din selvfølelse, og folk vil huske og respektere deg for nettopp dine handlinger.  Ellers så kan det med følelser være nokså komplisert . 

Skrevet

Ja, huff det er slike spørsmål som gjør at jeg er usikker på om jeg i det hele tatt føler empati. Dyr føler jeg vel egentlig ikke noe særlig for (noe som er grunnen til at jeg aldri vil ha det selv). Jeg vet jo at man skal hjelpe en overkjørt katt, og ville sikkert gjort dette av pliktfølelse. Det smerter imidlertid å si at for min del hadde det ikke gjort noe om katten ikke hadde fått hjelp. (Dette er selvsagt noe jeg aldri i verden ville sagt høyt til noen som kjenner meg). 

Jeg tenker jo det er synd at det er så mye elendighet i verden, og skulle selvsagt ønske at det ikke var slik. Jeg føler imidlertid ikke så veldig mye når jeg leser om slike tragiske hendelser. Jeg tenker at det hadde vært bra om vi kunne gjort noe for å hjelpe, og jeg skulle ønske at mennesker ikke ville oppleve så mye vanskelig. 

Nå høres jeg sikkert virkelig fryktelig ut, men jeg gjør jo noen gode ting for andre uansett. Allikevel liker jeg virkelig ikke at det er slik!

For meg virker det som om du føler og reagerer helt normalt. Det er noen som føler veldig mye hver gang de hører om tragedier ute i verden. Men jeg vil tro at mesteparten er blitt litt herdet av all elendighet i verden som vi hele tiden får inn gjennom media. Litt fælt å si det slik, men likevel tror jeg at for mange er det blitt slik. Er det en alvorlig ulykke ute i verden og det er nordmenn innvolvert, så reagerer vi plutselig mye mer.

Skrevet

Takk for fine og oppmuntrende ord, både FGT og eller. Jeg får forsøke å legge dette på hyllen, og heller konsentrere meg om at jeg gjennom mine handlinger skal fremstå som et godt menneske. Jeg får heller forsone meg med at jeg kanskje ikke føler empati for andre, men at siden jeg vet sånn ca. hva som er riktig å gjøre, får jeg heller forsøke å styre etter dette. 

Skrevet

Jeg syns det høres ut som du er helt normalt utrustet mht empati, men det høres kanskje ut som du er i overkant opptatt hvordan andre oppfatter deg og hva de mener om deg. Ut fra det du forteller høres det ut som du skal tøffe deg opp og stole på at du er helt fin som du er :)

 

Ps. Ironisk nok er det kompisen din jeg tenker på som den litt uhøflige - eller uempatiske her hehe....

Skrevet

Takk for fine og oppmuntrende ord, både FGT og eller. Jeg får forsøke å legge dette på hyllen, og heller konsentrere meg om at jeg gjennom mine handlinger skal fremstå som et godt menneske. Jeg får heller forsone meg med at jeg kanskje ikke føler empati for andre, men at siden jeg vet sånn ca. hva som er riktig å gjøre, får jeg heller forsøke å styre etter dette. 

fin innstilling, men husk å få litt tid for deg selv også.

Skrevet

Jeg tror ikke det alltid er bra å føle for mye empati heller. Kjenner noen som lever seg sterkt inn i andres vanskeligheter. Skjer det noe vondt ute i verden så blir det en sterk følelsesbelastning for de. I lengden blir de lett utslitt og får problemer selv.

Det viktigste er at vi bryr oss om hverandre. Respekterer de som har det vondt og vanskelig, selv om det er på områder vi selv ikke kan skjønne det. Vi kan føle empati, men det trenger ikke å være så mye at vi selv blir dratt ned i elendigheten.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...