Føler sorg på vegne av min datter

[Kayia]

Alle de andre gangene er jeg oppgitt over hvor inn i &¤#*!! sta og uimottakelig han er for fornuft

Høyst gjenkjennbart, fatter ikke hvor de har det fra. Må være farens gener 

Endret 5. mai 2014 av Kayia

[pådolikveld]

Nå tok vel innlegget mildt sagt en annen vei enn jeg ønsket. skriver her fordi jeg ønsker råd og medfølelse.

 

Ting går bedre nå. Min datter leser godt til eksamen. Hun er livsglad og fornøyd, virker det som. Og tar det som at hun har fått seg en erfaring.

 

Jeg, derimot, Forstår ennå ikke hvorfor denne kjæresten fikk kalde føtter. Jeg skrev til ham på personlig melding på facen at jeg ønsket ham alt godt i livet, og at jeg ble veldig sjokket da han forsvant.  Han leste det, men svarte ikke. Og det skjønner jeg. jeg skrev ingenting som jeg trenger å skamme meg over, men det er nok vanskelig å svare meg.

 

Jeg føler mer på hverdagslykken igjen, og nyter dagene mer som før, i lange drag. men skulle ønske at denne personen hadde fortalt min datter hvorfor han forsvant, etter å ha gjort kur til henne i flere år... 

 

livet går sin gang....

[laban]

Jeg føler mer på hverdagslykken igjen, og nyter dagene mer som før, i lange drag. men skulle ønske at denne personen hadde fortalt min datter hvorfor han forsvant, etter å ha gjort kur til henne i flere år...

livet går sin gang....

Fint at det går bra med datteren din, det er det eneste som virkelig betyr noe.

Det er ikke alltid så lett å forstå andres kjærlighetsliv eller "avgjørende" beslutninger. Når barna blir voksne, kommer det til å bli en del slike situasjoner der de eller noen som står dem nær, gjør ting som vi ikke forstår og / eller som vi er dypt uenige i. Get used to it...

Jeg tenker ofte på at det kommer til å bli verre når sønnen min (nå 15) blir voksen, enn det har vært hittil. Søsteren hans (23) er lik meg på mange måter, så hun er (i mine øyne) fornuftig. F.eks. er hun flink til å planlegge, til å få pengene til å strekke til, osv. Derfor er jeg ikke videre bekymret for henne lenger. Men jeg ser for meg at når minstemann blir voksen, kommer han til å gjøre ting som holder meg våken om nettene - og det er ikke fordi vi har unnlatt å formidle våre verdier og holdninger til ham.

Kanskje en dag dropper han f.eks. ut av et kjærlighetsforhold som jeg trodde var lykkelig og som jeg syntes var "bra for ham". Og der søsteren ville skrevet et langt, velformulert brev og forklart "alt", kommer han sikkert til å være svært ordknapp

[frosken]

Fint at det går bra med datteren din, det er det eneste som virkelig betyr noe.

Det er ikke alltid så lett å forstå andres kjærlighetsliv eller "avgjørende" beslutninger. Når barna blir voksne, kommer det til å bli en del slike situasjoner der de eller noen som står dem nær, gjør ting som vi ikke forstår og / eller som vi er dypt uenige i. Get used to it...

Jeg tenker ofte på at det kommer til å bli verre når sønnen min (nå 15) blir voksen, enn det har vært hittil. Søsteren hans (23) er lik meg på mange måter, så hun er (i mine øyne) fornuftig. F.eks. er hun flink til å planlegge, til å få pengene til å strekke til, osv. Derfor er jeg ikke videre bekymret for henne lenger. Men jeg ser for meg at når minstemann blir voksen, kommer han til å gjøre ting som holder meg våken om nettene - og det er ikke fordi vi har unnlatt å formidle våre verdier og holdninger til ham.

Kanskje en dag dropper han f.eks. ut av et kjærlighetsforhold som jeg trodde var lykkelig og som jeg syntes var "bra for ham". Og der søsteren ville skrevet et langt, velformulert brev og forklart "alt", kommer han sikkert til å være svært ordknapp

Det er en krevende øvelse å "holde fingrene av fatet" når de en er glad gjør valg en selv tenker ikke er optimale ;-)

[laban]

Det er en krevende øvelse å "holde fingrene av fatet" når de en er glad gjør valg en selv tenker ikke er optimale ;-)

Om det er! Som du skjønner, øver jeg meg i tankene.

Mener ikke at jeg alltid er 100% på bølgelengde med den eldste, men vi tenker ofte nokså likt. Den yngste er klart av et annet kjønn og kommer fra en litt annen planet. Men han er jo ikke helt "ferdig" ennå, dessuten er det jo i prinsippet fint at ikke alle er like (inntil han kommer hjem og vil droppe ut av vgs...)

[frosken]

Om det er! Som du skjønner, øver jeg meg i tankene.

Mener ikke at jeg alltid er 100% på bølgelengde med den eldste, men vi tenker ofte nokså likt. Den yngste er klart av et annet kjønn og kommer fra en litt annen planet. Men han er jo ikke helt "ferdig" ennå, dessuten er det jo i prinsippet fint at ikke alle er like (inntil han kommer hjem og vil droppe ut av vgs...)

Jeg hørte nettopp et foredrag hvor det ble hevdet at vi som mennesker så avgjort er mest sårbare i ungdomsårene (tror han sa 15-17 år).  Da er følelsene sterke og evnen til å tenke konsekvenser ikke helt på plass, noe som kan forårsake mange dårlige valg. Dersom man da får en ungdom med tendens til å ikke velge optimalt (noe som kan skje i de mest rasjonelle familier...), så gjelder det å huske at det ofte vil være snakk om en periode på 1-2 år hvor dette er mest fremtredende. Dermed kan man med god samvittighet benytte de midler man er kreativ nok til å finne opp i akkurat denne perioden, når hensikten er å bidra til valg som ungdommen vil være glad for på lang sikt.

 

Jeg har nylig sett dette fenomenet på nært hold, - det er veeeeldig deilig å se at fornuften kom tilbake ;-)

[Lillemus]

Jeg, derimot, Forstår ennå ikke hvorfor denne kjæresten fikk kalde føtter. Jeg skrev til ham på personlig melding på facen at jeg ønsket ham alt godt i livet, og at jeg ble veldig sjokket da han forsvant.  Han leste det, men svarte ikke. Og det skjønner jeg. jeg skrev ingenting som jeg trenger å skamme meg over, men det er nok vanskelig å svare meg.

 

Jøss - om mine foreldre hadde blandet seg sånn i mine forhold hadde jeg gått rett i taket! Du vet ikke hvordan forholdet mellom dem har vært og de har nok sine grunner for ikke å fortsette å være sammen.

[Nicklusheletida]

Nå tok vel innlegget mildt sagt en annen vei enn jeg ønsket. skriver her fordi jeg ønsker råd og medfølelse.

 

Ting går bedre nå. Min datter leser godt til eksamen. Hun er livsglad og fornøyd, virker det som. Og tar det som at hun har fått seg en erfaring.

 

Jeg, derimot, Forstår ennå ikke hvorfor denne kjæresten fikk kalde føtter. Jeg skrev til ham på personlig melding på facen at jeg ønsket ham alt godt i livet, og at jeg ble veldig sjokket da han forsvant.  Han leste det, men svarte ikke. Og det skjønner jeg. jeg skrev ingenting som jeg trenger å skamme meg over, men det er nok vanskelig å svare meg.

 

Jeg føler mer på hverdagslykken igjen, og nyter dagene mer som før, i lange drag. men skulle ønske at denne personen hadde fortalt min datter hvorfor han forsvant, etter å ha gjort kur til henne i flere år... 

 

livet går sin gang....

Skrev du en personlig melding til din datters x-kjæreste på face ? Dette er virkelig ikke normalt. Jeg skjønner godt at han ikke svarte deg. Han måtte jo begynne å lure hvorfor han i det hele tatt fikk en melding i fra deg. La de unge få være i fred. Hvorfor involvere deg i din datters kjæresteforhold i det hele tatt ? Det kan være mange kjærester som kommer og går i årene fremover. Skal du holde på slik hver gang ?

[Mrs D]

Jeg skrev til ham på personlig melding på facen at jeg ønsket ham alt godt i livet, og at jeg ble veldig sjokket da han forsvant.  Han leste det, men svarte ikke. Og det skjønner jeg. jeg skrev ingenting som jeg trenger å skamme meg over, men det er nok vanskelig å svare meg.

Du burde ikke skrevet til han i det hele tatt. Da han fikk melding fra en SJOKKERT mor til eksen tenker jeg han priste seg lykkelig over ikke å være en del av denne familien mer. Som sagt, du burde ikke kontaktet han på FB overhodet.

[Kayia]

Du burde ikke skrevet til han i det hele tatt. Da han fikk melding fra en SJOKKERT mor til eksen tenker jeg han priste seg lykkelig over ikke å være en del av denne familien mer. Som sagt, du burde ikke kontaktet han på FB overhodet.

Sånn tenker jeg også. Gjennom å sende denne FB-meldingen har ts gjort datteren en gedigen, stor bjørnetjeneste.

[Dorthe]

Dattera mi hadde antagelig blitt uvenner med meg for resten av livet