Andre psyke: virker dere unormale på andre?

[iAnonym]

Dakkars da.

 

Enig.

[iAnonym]

Men jeg har metoder for å trøste meg selv!

 

Holdt på å si gulrot i rævva, men neida... det er ikke det som er mat-hullet.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd overgrep og har aldri følt meg syk på grunn av det. Jeg visste heller ikke at det regnes som sykt å ville bearbeide og snakke om det en har opplevd. Men det er visst det. Derfor vil jeg være selektiv med hvor jeg bearbeider hen, så jeg slipper å havne i en bås som "syk". Ingen kan se på meg fortiden min. Bare i perioder da jeg har vært veldig deppa.

Anonymous poster hash: 455d8...979

[Gondor]

Fastlegen stusset når jeg fortalte om min diagnose schizoaffektiv lidelse. Han sa det var rart (at jeg hadde den) siden jeg ikke virket unormal. Jeg var som hvem som helst av de andre pasientene på venteværelset. Han hadde en annen pasient med denne diagnosen, og det var noe helt annet; jeg ble fortalt han virket helt forstyrret.

 

Så.

 

Jeg lurer på hvordan dere virker på andre? Er dere helt "forstyrret" å se til?

I ungdommen kunne folk merke det. Når jeg fikk mine voldsomme raserianfall, kunne folk si: av og til begynner jeg å lure på deg. Eller at noen av mødrene nektet sine døtre å ha noe med meg og gjøre.

Etterhvert som jeg ble voksen, ble jeg en mester i å skjule det. Jeg ble et muntrasjonsråd og brukte alt jeg hadde av vitt og intelligens til å holde fasaden.

Etter diagnosesetting og medisiner tror jeg det er vanskelig å merke noe på meg. Det eneste måtte være at jeg kanskje virker sur og utilnærmelig fordi jeg ofte er paranoid.

"Bare fordi du er paranoid, betyr ikke det at de ikke er ute etter deg."

[FGT]

Ja jeg tror at jeg jeg virker unormal på andre i

spesielle sosiale  situasjoner.

[dedalo]

Men du vet...som det sto på russekortet til broren min for 25 år siden; i dag er det så mange unormale, at hvis en er normal blir han straks erklært for unormal.....(noe sånn)

hehe

Endret 30. mai 2014 av barerør

[AnonymBruker]

Tror ikke noen i min omgangskrets tenker at jeg har en psykisk lidelse. Tenker i grunnen ikke det selv heller, men går i terapi regelmessig.

Anonymous poster hash: 89965...f4a

[AnonymBruker]

Jeg tror at enkelte er så åpenbare at hvem som helst kan se det, mens andre skjuler det så godt at de kan lure enhver.... bevisst eller ubevisst. Det har også litt med hvorvidt man lar lidelsen definere hvem man er, for man har jo andre egenskaper og, og om man skal gå rundt og være koko hele dagen dersom man faktisk klarer å oppføre seg normalt når det gjelder, så....

 

Enkelte har veldig åpne antenner og leser folk godt, slik som jeg. 
Jeg kan lett se om folk sliter med noe.

Dette har jeg fått visst senere, jeg spør de jo ikke rett ut, med mindre det virker som de trenger en skulder å gråte på der og da,

men så får jeg vite ved en senere anledning hva de har slitt med og sett at jeg hadde rett. 

 

 

Anonymous poster hash: 48edb...d1e

[AnonymBruker]

Men du vet...som det sto på russekortet til broren min for 25 år siden; i dag er det så mange unormale, at hvis en er normal blir han straks erklært for unormal.....(noe sånn)

hehe

Jeg husker på russekortet til venninna mi (som jeg den gang trodde var normal...): Jeg sitter på bussen og ser ut som de fleste, ingen vet at jeg er gal.... Så fikk jeg vite i voksen alder at hun slet med div. diagnoser. Jeg husker jeg merket at hun fort ble irritert og paranoid når vi var små og ble ofte uvenner for småting. Så skjedde det en rekke ting i løpet av oppveksten (misbruk osv), så hun har en del diagnoser, scizoaffektiv lidelse, paranoid, depressiv... jeg har ikke fått vite alle diagnosene, men det var visst veldig komplisert og hun er glad for at hun søkte hjelp. Det ligger i slekten, både hos foreldre og besteforeldre har hun sagt, men de søkte ikke hjelp, og derfor slet hun en del i barndommen med deres skiftende humør og personligheter. Jeg husker bestemoren var veldig paranoid, innbilte seg at jeg og div. andre slektninger hadde stjålet ting fra henne. 

Anonymous poster hash: 48edb...d1e

[dedalo]

Jeg husker på russekortet til venninna mi (som jeg den gang trodde var normal...): Jeg sitter på bussen og ser ut som de fleste, ingen vet at jeg er gal.... Så fikk jeg vite i voksen alder at hun slet med div. diagnoser. Jeg husker jeg merket at hun fort ble irritert og paranoid når vi var små og ble ofte uvenner for småting. Så skjedde det en rekke ting i løpet av oppveksten (misbruk osv), så hun har en del diagnoser, scizoaffektiv lidelse, paranoid, depressiv... jeg har ikke fått vite alle diagnosene, men det var visst veldig komplisert og hun er glad for at hun søkte hjelp. Det ligger i slekten, både hos foreldre og besteforeldre har hun sagt, men de søkte ikke hjelp, og derfor slet hun en del i barndommen med deres skiftende humør og personligheter. Jeg husker bestemoren var veldig paranoid, innbilte seg at jeg og div. andre slektninger hadde stjålet ting fra henne. 

Anonymous poster hash: 48edb...d1e

Ja, det var jo et skikkelig skreddersydd russekort da. Ingen spøk å vokse opp i et sånt hjem nei, men så bra at hun søkte hjelp. Men hennes foreldre/besteforeldre fikk altså ikke hjelp. Nei, det var ikke noen selvfølgelighet å få hjelp for psykiske problemer før, i hvert fall ikke hos menigmann. Sånn sett har vi det bedre i dag.

[tonie]

Hos enkelte er det veldig merkbart. Når både utseende og oppførsel er så annerledes at man tenker psykisk sykdom er det ofte det. Andre "avslører" seg når man får snakket med eller vært litt sammen med dem. Og noen ganger merkes det godt at det er noe med et menneske, men akkurat hva det noe er vet man jo ikke. Noen med alvorlig psykisk sykdom er så velmedisinerte at man ikke merker noe i det hele tatt.

[Arnold Stallone]

Skulle ønske jeg visste om jeg var psyk. Selvsagt er det et viktig spørsmål. Jeg får trygd... hadde jeg vært frisk kunne jeg droppet medisiner, da ville motivasjonen komme av seg selv.

 

Men ingen kan nok se om jeg er det eller ikke er det.

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg visste om jeg var psyk. Selvsagt er det et viktig spørsmål. Jeg får trygd... hadde jeg vært frisk kunne jeg droppet medisiner, da ville motivasjonen komme av seg selv.

 

Det er vell en grunn ti lat du ble satt på medsiner?

Anonymous poster hash: 010ee...bae

[Arnold Stallone]

Det er vell en grunn ti lat du ble satt på medsiner?

 

Grunn og grunn... en årsak er det selvsagt. Jeg vet ikke hva årsaken er, det kan være mange ting det. Kanskje psykiatern lurte meg til å begynne på avhengighetsdannende dop i økonomisk øyemed.

[Arnold Stallone]

Men kan bli avhengig av antipsykotika. Det kan også føre til at man får psykoseproblemer man ikke hadde i utgangspunktet.

[Arnold Stallone]

Men kan bli avhengig av antipsykotika. Det kan også føre til at man får psykoseproblemer man ikke hadde i utgangspunktet.

 

http://freedom-center.org/pdf/anatomy_of_epidemic_whitaker_psych_drugs.pdf

[AnonymBruker]

http://freedom-center.org/pdf/anatomy_of_epidemic_whitaker_psych_drugs.pdf

 

Virker som et ganske skrullete alternativt nettsted.

Anonymous poster hash: 01be6...e28

[Arnold Stallone]

Virker som et ganske skrullete alternativt nettsted.

 

Vel. Forfatteren har fått flere anerkjente priser.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Whitaker_(author)

[ISW]

http://freedom-center.org/pdf/anatomy_of_epidemic_whitaker_psych_drugs.pdf

Ikke det største bullshitet jeg har lest.

Jeg velger å tro at denne "kjemiske ubalansen" er en forenklet forklaring, men ikke feil. Jeg tror det ligger flere ting bak en mental lidelse enn bare for mye av ditt og for lite av datt i hjernen. Men jeg tror også at det foreligger en ubalanse, men ikke bare det.

[Arnold Stallone]

Ikke det største bullshitet jeg har lest.

Jeg velger å tro at denne "kjemiske ubalansen" er en forenklet forklaring, men ikke feil. Jeg tror det ligger flere ting bak en mental lidelse enn bare for mye av ditt og for lite av datt i hjernen. Men jeg tror også at det foreligger en ubalanse, men ikke bare det.

 

Jeg velger å tro at det "virker" fordi det sløver ned. Såklart man blir mindre "aktiv" om man blir trøtt.