Kunne du tenkt deg å bruke ferien på dette?

[Bella Dotte]

Er i grunnen mye enig med deg i dette. Unntaket er selvfølgelig - og som jeg har presisert mange ganger før ;-) - de som er genetisk disponert eller medisinert med medisiner som påvirker vekten/ matlysten.

 

Selv for dem gjelder de samme overordnede prinsippene - men det kan oppleves tøffere, selvfølgelig. Svært få liker å gå sultne.

[Gjest Gargamel]

"Har prøvd alt" er en så morsom frase, for med "alt" menes alt unntatt kaloriunderskudd, dvs det eneste som har effekt, men det virker, alltid, for alle; og å "prøve" er meningsløst, for ingenting har effekt uten at det gjennomføres, og vektnedgang tar tid.

Man kan gå ned i vekt selv om man sitter i rullestol, så det er ikke nødvendig å trene for å få kaloriunderskudd. Selv har jeg bare gått turer denne gangen og går ned i en passe takt. Jeg vil få inn gode vaner som jeg kan fortsette etter at jeg har nådd målvekten, og treningsstudio er ikke noe for meg, ikke egentlig.

På samme måte kan man si at anoreksia kan kureres ved å spise mer enn man forbrenner. Problem fixed.

[Bella Dotte]

På samme måte kan man si at anoreksia kan kureres ved å spise mer enn man forbrenner. Problem fixed.

 

I prinsippet. Men det er samtidig veldig viktig å finne en metode som virker for den enkelte.

[AnonymBruker]

Kunne i grunn tenkt meg å vært med på noe lignende som denne leiren, men ser for meg noe litt slakkere (som en sykkelferie for eksempel ja, med god mat og vin, små landsbyer å overnatte i osv.).

 

Er rimelig sikker på at jeg hadde bøtta i meg når jeg kom hjem fra to intensive uker på en treningscamp.... da hadde jeg "fortjent" å slappe av og kose meg da

Anonymous poster hash: e918f...ce1

[Gjest Gargamel]

I prinsippet. Men det er samtidig veldig viktig å finne en metode som virker for den enkelte.

 

Nettopp. Det samme gjelder overvekt.

[Maglor]

Det er lett å si for oss som er slanke

 

Ei jeg kjenner har prøvd "alt", men mangla nok den indre motivasjonen til å ta skikkelig tak i det. Jeg vet med meg selv at om jeg hadde vært overvektig, så hadde jeg greid å finne den motivasjonen som skulle til for å endre livsstil. Hun greide det altså ikke uten hjelp utenfra. Nå har hun gått ned 25 kg på fem mnd og går fortsatt ned selv om hun spiser helt normalt (normalt -  slik folk som er bevisste på kostholdet spiser). Hun trodde nok forøvrig at hun spiste normalt før også...... men "normalt" har en ganske vid skala når det kommer til mat

 

Det som fikk henne til å endelig finne den indre motivasjonen var å få en kickstart, og det kosta såpass mye at hun nok ikke vil falle tilbake til gamle synder igjen

 

Tror ikke jeg akkurat kan kalle meg slank med den kroppsformen jeg har, er i god form riktignok. Har forøvrig vært ganske feit selv en gang så jeg er ikke helt ukjent med hvordan det er å ville kvitte seg med en god del ekstra kilo.

 

"Indre motivasjon" og "kickstart" er fine ord, men de aller aller fleste mennesker er helt i stand til å velge å bevege seg mer. Men et poeng det du sier om penger, jeg tror faktisk prisen på et slikt kurs kan ha bedre effekt enn det man faktisk gjør der

[Bella Dotte]

Nettopp. Det samme gjelder overvekt.

 

Javisst. Det mange gjør er å forveksle overordnede prinsipper, metoder, og nyttige tips. Derfor blir det nærliggende å tenke at lavkarbo er en vidunderkur, når "det eneste" metoden bidrar med, er å gjøre deg mindre sulten så det blir lettere å holde det nødvendige kaloriunderskuddet i så lang tid som det er nødvendig for å få en vektnedgang. For noen passer det å telle kalorier, mens andre foretrekker å bare kutte ut brus og snop, mens noen kan få det til ved å bare øke aktiviteten. Det er det samme hva man velger, så lenge det medfører kaloriunderskudd. Noen tror at man ikke bør spise etter et visst klokkeslett på kvelden, at man alltid må spise frokost, eller spise cottage cheese og kål, eller at man må jogge, men alt dette er bare tips som KAN gjøre det lettere å følge den metoden man har valgt slik at man får kaloriunderskudd. 

[Nicklusheletida]

"Har prøvd alt" er en så morsom frase, for med "alt" menes alt unntatt kaloriunderskudd, dvs det eneste som har effekt, men det virker, alltid, for alle; og å "prøve" er meningsløst, for ingenting har effekt uten at det gjennomføres, og vektnedgang tar tid.

 

Man kan gå ned i vekt selv om man sitter i rullestol, så det er ikke nødvendig å trene for å få kaloriunderskudd. Selv har jeg bare gått turer denne gangen og går ned i en passe takt. Jeg vil få inn gode vaner som jeg kan fortsette etter at jeg har nådd målvekten, og treningsstudio er ikke noe for meg, ikke egentlig.

Er enig med deg Bella Dotte. Det er en morsom frase. De har ikke forsøkt det som virker. Mange forstår ikke hva som virker og det blir feil å si "har prøvd alt"

[Bella Dotte]

Er enig med deg Bella Dotte. Det er en morsom frase. De har ikke forsøkt det som virker. Mange forstår ikke hva som virker og det blir feil å si "har prøvd alt"

 

Det blir dog plutselig veldig trist når alternativet som forespeiles, er slankeoperasjon 

[Gjest Gargamel]

når "det eneste" metoden bidrar med, er å gjøre deg mindre sulten så det blir lettere å holde det nødvendige kaloriunderskuddet 

 

Sulfølelse er helt essensielt. Matinntaket blir jo regulert av sultfølelse.

 

Det er uansett ikke riktig at aktivitetsnivå og kaloriinntak alene styrer vekten. Det er en grei, forenklet modell, men ikke fasiten. Lavkarbo gir høyere forbrenning i hviletilstand:

 

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329199

 

Mekanismene bak er godt kjent. Kroppen sliter med å bryte ned protein og fett når man ikke spiser karbohydrat.

 

Jeg er ikke på noe lavkarbo selv, Jeg trenger det ikke, har ikke lyst på det og tror ikke det er sunt. Det er i alle fall ikke bærekraftig for verden hvis folk skal leve av kjøtt og smør.

[Nicklusheletida]

Det blir dog plutselig veldig trist når alternativet som forespeiles, er slankeoperasjon 

Ja, da har det gått for langt.

 

Har hatt noen diskusjoner med kjæresten ang. dette. Han har litt mage som mange menn i 50-årene har. Det er IKKE noe som plager meg, men han plages med det selv og tar det opp støtt og stadig. Dette ved å mase på meg om at jeg skal spise is, vaffel osv videre når han har lyst på. Har tror at han ikke legger på seg av vaffelen hvis jeg også spiser vaffel. Han legger ikke på seg av isen, hvis jeg også spiser is.

 

Hvis vi går tur og setter oss på en kafe ,mener han at jeg kan spise vaffelen fordi jeg har forbrent kaloriene på forhånd. Men jeg koser meg jo med en kaffe også. Jeg kan ta en vafffel en gang i blandt. Går vi en liten tur til, kan vi spise en is også. Har jo forbrent kaloriene på forhånd. Prøver å fortelle han hvor langt vi må gå for å forbrenne alle disse kaloriene, men det går ikke helt inn.

En dag sjekket han kaloriinnholdet i en vaffel og fant ut at det "bare" var 200 kalorier i en vaffel. Han fant også ut at det "bare" var 250 kalorier i en kroneis med jordbær. Det var da ingenting. Jeg må faktisk går i 15 min rask gange i bratt oppoverbakke på tredemølla for å forbrenne litt over 100 kalorier.

 

Han kjøper store esker med kroneis fra Rimi og har i fryseren. Han mener han sparer mye penger på det og forstår ikke at ikke jeg gjør det samme. Jeg mener at jeg sparer penger på å spise is til normal pris en gang hver 14 dag i steden for å spise billigis hver dag. Dette forstår han ikke helt ;-)

 

Når høres det ut som vi krangler om dette og har problemer i forholdet vårt, men diskusjonene foregår med humør og latter altså og jeg tar aldri opp temaet. Er veldig forsiktig med det. Han tar det opp selv :-) Jeg sier at han skal kose seg med vaffelen sin og ikke tenke på hva jeg gjør :-)

[Gjest Gargamel]

 

Når høres det ut som vi krangler om dette og har problemer i forholdet vårt, 

Jeg har inntrykk av at dere har et veldig bra forhold. Det er fint å lese om det.

 

Jeg tror ikke mannen din er så dum at han ikke forstår av man blir tjukk av is. Jeg tror bare han er glad i is og vafler, og tilpasser tankegangen deretter.

[Nicklusheletida]

Jeg har inntrykk av at dere har et veldig bra forhold. Det er fint å lese om det.

 

Jeg tror ikke mannen din er så dum at han ikke forstår av man blir tjukk av is. Jeg tror bare han er glad i is og vafler, og tilpasser tankegangen deretter.

Neida, han er overhodet ikke dum :-) Han har bare en litt morsom tankegang rundt dette. Han grubler og tenker på om han skal ta den vaffelen hvis ikke jeg gjør det. Det gjør han ikke hvis jeg også tar en. Da spiser han den med god samvittighet. Akkurat dette synes jo jeg er litt synd da. Jeg synes han kan kose seg med vaffelen helt uavhengig av hva jeg gjør :-)

[Kayia]

Dette ved å mase på meg om at jeg skal spise is, vaffel osv videre når han har lyst på. Har tror at han ikke legger på seg av vaffelen hvis jeg også spiser vaffel. Han legger ikke på seg av isen, hvis jeg også spiser is.

 

Hvis vi går tur og setter oss på en kafe ,mener han at jeg kan spise vaffelen fordi jeg har forbrent kaloriene på forhånd. Men jeg koser meg jo med en kaffe også. Jeg kan ta en vafffel en gang i blandt. Går vi en liten tur til, kan vi spise en is også. Har jo forbrent kaloriene på forhånd. Prøver å fortelle han hvor langt vi må gå for å forbrenne alle disse kaloriene, men det går ikke helt inn.

En dag sjekket han kaloriinnholdet i en vaffel og fant ut at det "bare" var 200 kalorier i en vaffel. Han fant også ut at det "bare" var 250 kalorier i en kroneis med jordbær. Det var da ingenting. Jeg må faktisk går i 15 min rask gange i bratt oppoverbakke på tredemølla for å forbrenne litt over 100 kalorier.

 

Han kjøper store esker med kroneis fra Rimi og har i fryseren. Han mener han sparer mye penger på det og forstår ikke at ikke jeg gjør det samme. Jeg mener at jeg sparer penger på å spise is til normal pris en gang hver 14 dag i steden for å spise billigis hver dag. Dette forstår han ikke helt ;-)

"Han tror han ikke legger på seg av vaffelen hvis jeg også spiser vaffel".

Haha spot on! Det du peker på her er bare SÅ essensielt, og jeg deler dïn erfaring

 

Jeg hadde en nabo som rasjonaliserte på akkurat samme viset, bare at hun hadde ikke litt mage - hun hadde stor mage ++. Overvekten var (er) hennes sorg, hun har slanket seg så lenge jeg har kjent henne (snart 20 år). Det er alltid en eller annen rasjonell forklaring utenfor henne selv på hvorfor hun ikke går ned, slik hun ser det. Sånn er det fremdeles - hun TROR virkellig på dette selv også. En periode var det hormonubalanse, i neste var det de dårlige knærne som "tvang" henne til å sitte i ro, så var det stoffskiftet som var i ubalanse etc etc etc. I tillegg husket hun feil. "Jeg var slank før jeg fikk eldstemann" sa (sier) hun alltid, men det var hun ikke, jeg visste hvem hun var allerede da. Hun bare liker (trenger?) å huske det sånn tror jeg. "Noe" utenfor henne selv har skjedd, i hennes øyne, mens det som har skjedd er et litt for stillesittende liv med litt for store posjoner og alt for mye hverdagskos. Over langt tid. Lang tid. I over 20 år faktisk. Den ene tingen hun har rett i er at hun alltid har vært på slankekur. Og sprukket. Igjen og igjen og igjen...

 

Det snedige er at når hun sier hva hun spiser (som hun mener er moderat) regner hun ikke med den isen etter middag hver dag, hele den uken det var så fint vær. Eller potetgullposen til kveldsvinglasset gjennom hele sommeren. Eller vaffelen til kaffen, som du nevner. Kakestykket ptil fredagskaffen på jobb. Eller middagsrestene hun bare spiser opp mens hun rydder etter middagen. Man blir ikke slankere av intensjonen - kun av gjennomføringen, og som Bella Dotte sier: det handler A L L T I D om energi inn, energi ut.

 

Som du sier skal det 15 HARDE minutter med høy intensitet til for å forbrenne et lite minutts utskeielse, og jeg tror mange tenker at de vet hva "harde minutter" er uten at de nødvendigvis gjør det  Harde minutter er nemlig ikke "gikk en lang tur", "syklet til jobb" eller "vasket hele huset", selv om man ble anpusten. Dette er aktivitet ja, men man skal ha lang veg til jobb eller et sabla stort hus om vask og sykling skal regnes som trening. Kjedelig selvfølgelig, spesielt i en tid der trening er det nye store alle ansvarlige mennesker bare gjør

[laban]

Det snedige er at når hun sier hva hun spiser (som hun mener er moderat) regner hun ikke med den isen etter middag hver dag, hele den uken det var så fint vær. Eller potetgullposen til kveldsvinglasset gjennom hele sommeren. Eller vaffelen til kaffen, som du nevner. Kakestykket til fredagskaffen på jobb. Eller middagsrestene hun bare spiser opp mens hun rydder etter middagen.

Nå ble jeg litt paranoid. Vet virkelig naboene mine om jeg spiser noe ekstra på jobb på fredager eller mens jeg rydder etter middagen?

Ikke at jeg har noe å skjule, jeg trodde bare at naboene stort sett får med seg hva jeg spiser hjemme, og da fortrinnsvis utendørs.

Endret 3. juni 2014 av laban

[Kayia]

Nå ble jeg litt paranoid. Vet virkelig naboene mine om jeg spiser noe ekstra på jobb på fredager eller mens jeg rydder etter middagen?

Ikke at jeg har noe å skjule, jeg trodde bare at naboene stort sett får med seg hva jeg spiser hjemme, og da fortrinnsvis utendørs.

Jeg bodde i flermannsbolig tidligere, og vi beboerne var mye sammen. Vi spiste ofte middag sammen, var på turer sammen i helgene, og på kveldstid satt vi mye i felles hage på sommers tid. Man blir godt kjent når det er sånn I tillegg var dette med overvekt et gjengangertema, og det gjorde meg nok ekstra oppmerksom på spisevanene hennes.

[Bella Dotte]

Sulfølelse er helt essensielt. Matinntaket blir jo regulert av sultfølelse.

 

Essensielt er det egentlig ikke. Matinntaket blir regulert av en hel rekke ting. Er det ikke mat tilgjengelig, så går man ned i vekt, og man kan overstyre sultfølelse med viljestyrke selv om det er mat tilgjengelig. Mange dietter baserer seg på dette. Hvor fornuftig og lett det er, er en annen sak.

 

Artikkelen du henviser til var interessant. Men jeg tror nok også at jeg foretrekker å spise litt forskjellig og hva jeg vil, og heller litt mindre for å holde vekta.

 

 

Det er uansett ikke riktig at aktivitetsnivå og kaloriinntak alene styrer vekten. Det er en grei, forenklet modell, men ikke fasiten. Lavkarbo gir høyere forbrenning i hviletilstand:

 

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329199

 

Mekanismene bak er godt kjent. Kroppen sliter med å bryte ned protein og fett når man ikke spiser karbohydrat.

 

Jeg er ikke på noe lavkarbo selv, Jeg trenger det ikke, har ikke lyst på det og tror ikke det er sunt. Det er i alle fall ikke bærekraftig for verden hvis folk skal leve av kjøtt og smør.

[Lillemus]

Harde minutter er nemlig ikke "gikk en lang tur", "syklet til jobb" eller "vasket hele huset", selv om man ble anpusten. Dette er aktivitet ja, men man skal ha lang veg til jobb eller et sabla stort hus om vask og sykling skal regnes som trening. 

Du kan få bli med meg å sykle til og fra jobb så skal vi nå se om du ikke regner det som trening etterpå... Sykle til jobb er ikke bare 2 km på flatmark vet du! I dag la jeg inn litt ekstra og endte på 12 km, nå har jeg syklet såpass mye i vår at jeg ikke ble så veldig sliten, men svett ble jeg og anpusten var jeg underveis da det er flere km slak motbakke. På vei hjem er det 2-3 km bratt motbakke og jeg skal love deg at den ikke er noen dans på roser!

[Nicklusheletida]

"Han tror han ikke legger på seg av vaffelen hvis jeg også spiser vaffel".

Haha spot on! Det du peker på her er bare SÅ essensielt, og jeg deler dïn erfaring

 

Jeg hadde en nabo som rasjonaliserte på akkurat samme viset, bare at hun hadde ikke litt mage - hun hadde stor mage ++. Overvekten var (er) hennes sorg, hun har slanket seg så lenge jeg har kjent henne (snart 20 år). Det er alltid en eller annen rasjonell forklaring utenfor henne selv på hvorfor hun ikke går ned, slik hun ser det. Sånn er det fremdeles - hun TROR virkellig på dette selv også. En periode var det hormonubalanse, i neste var det de dårlige knærne som "tvang" henne til å sitte i ro, så var det stoffskiftet som var i ubalanse etc etc etc. I tillegg husket hun feil. "Jeg var slank før jeg fikk eldstemann" sa (sier) hun alltid, men det var hun ikke, jeg visste hvem hun var allerede da. Hun bare liker (trenger?) å huske det sånn tror jeg. "Noe" utenfor henne selv har skjedd, i hennes øyne, mens det som har skjedd er et litt for stillesittende liv med litt for store posjoner og alt for mye hverdagskos. Over langt tid. Lang tid. I over 20 år faktisk. Den ene tingen hun har rett i er at hun alltid har vært på slankekur. Og sprukket. Igjen og igjen og igjen...

 

Det snedige er at når hun sier hva hun spiser (som hun mener er moderat) regner hun ikke med den isen etter middag hver dag, hele den uken det var så fint vær. Eller potetgullposen til kveldsvinglasset gjennom hele sommeren. Eller vaffelen til kaffen, som du nevner. Kakestykket ptil fredagskaffen på jobb. Eller middagsrestene hun bare spiser opp mens hun rydder etter middagen. Man blir ikke slankere av intensjonen - kun av gjennomføringen, og som Bella Dotte sier: det handler A L L T I D om energi inn, energi ut.

 

Som du sier skal det 15 HARDE minutter med høy intensitet til for å forbrenne et lite minutts utskeielse, og jeg tror mange tenker at de vet hva "harde minutter" er uten at de nødvendigvis gjør det  Harde minutter er nemlig ikke "gikk en lang tur", "syklet til jobb" eller "vasket hele huset", selv om man ble anpusten. Dette er aktivitet ja, men man skal ha lang veg til jobb eller et sabla stort hus om vask og sykling skal regnes som trening. Kjedelig selvfølgelig, spesielt i en tid der trening er det nye store alle ansvarlige mennesker bare gjør

He he, ja det er nok mange dette gjelder og det er selvsagt trist for de det gjelder.

 

Nå har jo jeg alltid sagt " alt med måte" og det fungerer for meg. Så kan det selvsagt diskuteres hva er "alt med måte" ? Det kan det være svært forskjellig syn på. Jeg har dessuten tro på den jevnlige aktivitet. Når jeg går hjem fra jobb i raskt tempo, bruker jeg ca 45 min. på det. Jeg forbrenner ikke så veldig mange kalorier, men jeg forbrenner mer enn om jeg tar bussen. Gjør man slike ting ofte, er bevisst på å ta trappa i steden for heisen osv, vil en ha igjen for det i det lange løp. Tror feilen mange gjør er at de tenker for kortsiktig og det blir en evig runddans med jojoslanking som en aldri greier å få orden på.

 

Som dere vet, så gikk jo jeg ned litt for mye en periode og jeg trengte å legge på meg litt da jeg traff kjæresten. Det har jeg også gjort litt nå. En kilo eller to. Vet ikke helt, da badevekta mi får stå i fred. Veldig sjelden jeg går på den. Jeg kunne nok ha gått opp et par til, men jeg anser ikke det som noe problem lenger så lenge jeg har fått tilbake energien, matlysten og spiser normalt.- Du kan jo spise hva du vil du som er så slank, sier kjæresten.- Joda, det kan jeg nok en stund, helt til jeg ikke kan det lenger og vil få det motsatte problemet 

[Gjest Gargamel]

Klart jobbsykling teller hvis man har lang vei og stor høydeforskjell. Jeg har 200m høydeforskjell og 8 km. For meg tilsvarer tur- retur jobb mer enn jeg spiser til lunsj og frokost til sammen. Jeg går ganske fort ned i vekt hvis jeg gjør det 3-5 dager i uken, selv om jeg spiser det jeg har lyst på (innen rimelighetens grenser). Det koster meg også veldig lite når det er fint vær.