Sur mann. Hva synes dere?

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke akseptert det.

 

Jeg antar at det ligger mye annet under her, at kjæresten din er irritert på flere ting enn akuurat denne lille bagatellen, og så tar han det ut når det er noe konkret, selv om det er en bitteliten ting.

 

At du er redd for reaksjonen hans og løper og kjøper ny sjokolade, sier vel mye om at stemningen ikke er slik den burde være.

 

Vi bor også i en realtivt liten leilighet, med to voksne og et stort barn. Og leiligheten vår ville blitt alt for liten hvis de to soverommene skulle være off limit for alle andre resten av døgnet. Vi rer opp sengen, og deretter bruker vi også disse rommene til å se på tv, bruker arbeidsbord/pc og oppbevaringsplass osv. Så jeg synes ikke det er opplagt at en av de som bor i leiligheten ikke har noe å gjøre på soverommet.

 

At man tenker seg om før man tar mat som kan være innkjøpt til et annet formål, er jo bra når man bor flere sammen, slik at ikke ingrediensene til middagen blir spist som snack etter skolen, eller at det spises lørdagsgodt hver dag.  Men det er ingen sor kriminalitet hvis det skjer, og her hadde han jo faktisk også spurt deg om det var greit!

 

Kanskje dere skulle være bare kjærester en stund, og ikke nesten samboere, og heller besøke hverandre innimellom? Da ble din leilighet din og din sønns igjen, og hans leilighet hans, og han ordnet mat til deg når du var der og omvendt.

Anonymous poster hash: 6a203...fc9

[Nicklusheletida]

  AnonymBruker skrev (På 5.6.2014 den 16.12):

 

Jeg har vært sammen med kjæresten i ett og et halvt år. Vi har begge barn fra før. Jeg har en gutt. Jeg og sønnen min bor i en 70 kvadrats leilighet, så det kan bli litt trangt når kjæresten er på besøk, han er her vel egentlig hver dag utenom når han har barna sine annenhver helg og en dag i uken. Og han tar seg til rette, uten at det plager meg mer enn at det blir litt rot fra han.

 

Han fyller kjøleskapet og skapene med alt mulig som er hans. Og det har hendt at min sønn har tatt en brus, litt chips osv. som tilhørte kjæresten min. Jeg skjønner at det er irriterende, men når dette har skjedd får han grei beskjed om å spørre først og han er egentlig flink til å spørre om lov- ikke bare ta. Men det har altså hendt ett par tre ganger i løpet av et år. Kjæresten blir kjempesint hver gang.

 

I går hadde han fått en gave fra jobben, en sjokolade eske med sjokoladekuler i. Da han kom hjem med den var det seks små kuler igjen. Jeg fikk en. I dag ringer sønnen min meg når jeg enda er på jobb og spør om han kan ta litt sjokolade som ligger soverommet. Jeg svarer ja. Jeg tror at det er snakk om litt sjokolade som jeg hadde igjen etter en biltur jeg var på i helgen. Etter en stund kommer jeg på at det kanskje er esken med sjokoladekulene i.

 

Får litt "småpanikk" og kjøper med meg hjem en lignende sjokolade og baconchips som jeg vet at han elsker som plaster på såret, sånn litt humoristisk, og tenker at det er greit.

 

Da han kommer til meg etter jobb sier jeg at det har skjedd en misforståelse og forklarer dette med sjokoladen. Han blir rasende og raser ut med at min sønn har vel ingenting på soverommet å gjøre. Hva skulle han der?? Om han gikk under hodeputen HANS for å leite etter ting? (den lå ikke under hodeputen altså, men på nattbordet.)

 

Jeg sier at det er min feil som lot han få lov og at jeg ikke koblet at det var hans. Etterpå viser jeg kjæresten min hva jeg har kjøpt i "gjengjeld". Min sønn kommer akkurat inn døra da og ser det og spør om han kan få smake. Kjæresten min svarer" du, nei DU har spist opp hele sjokoladeesken min du!!! "

 

Vi spiser middag, sønnen min går ut for å spille fotball og kjæresten spør om vi skal sove en halvtime, vi er så trøtte etter jobb begge to. Han går først inn og legger seg. Da jeg kommer inn sier hele ansiktet og kroppsspråket hans at han er sint. Jeg spør om han virkelig er så sur for de fem sjokoladekulene enda.

 

Ja, det er han og peker på esken på gulvet. Han sier "det er EN kule igjen, det er nesten frekkere enn å bare kaste boksen."

 

Jeg går bare ut.

 

Hva synes dere om dette? Hvis dette var noe som skjedde ofte skjønner jeg godt at han blir sint, hvis jeg hadde latt sønnen min spise opp sjokoladen med vilje skjønner jeg det. Men dette er ikke tilfelle..

Anonymous poster hash: c3397...4e1

 

Jeg må nesten spørre. Har du fått x-en min i hus ?

[påskelilje]

Dette var ikke noe greit. Det skal jo ikke være slik i et hjem. Men jeg lurer litt på alle der som sier at dette ikke er akseptabelt. Hva mener dere egentlig med det? Hva er konsekvensen?

 

Det kan være ting mannen min gjør eller sier, som jeg sier at jeg ikke aksepterer. Han kan da si enten at han er enig i det (men kan glemme det og gjøre det om igjen), eller han kan si at han er uenig i at det er uakseptabelt og mene at slik oppførsel eller slik språkbruk er greit ute fra situasjonen.

 

Hva betyr det at en ikke aksepterer? Holder det å si at det er uakseptabelt?

 

Til slutt: Jeg kan ikke fordra dersom noen spiser av min tallerken, enten det er middag eller dessert eller godteri. Det jeg har forsynt meg med, er mitt. Kjente meg veldig igjen i Joey i Friends :-.) Så jeg kan forstå at kjæresten din ble irritert, særlig når denne sjokoladen var spesiell fordi han hadde fått den i gave. Men at han ble så sint og var langsur, er helt bak mål.

 

Synes dere bør ta en prat om dette, slik en oer her foreslår, at mat og drikke som settes i leiligheten er til hele familien. Dersom det skal brukes til noe spesielt, må han informere dere begge tydelig om det i forkant.

[Lillemus]

  påskelilje skrev (På 6.6.2014 den 11.32):

Dette var ikke noe greit. Det skal jo ikke være slik i et hjem. Men jeg lurer litt på alle der som sier at dette ikke er akseptabelt. Hva mener dere egentlig med det? Hva er konsekvensen?

Det kommer jo an på om dette er en engangshendelse eller om det kommer på toppen av mye annet. Dessverre har jeg inntrykk av det siste...

 

At man går helt av hengslene for noen sjokoladekulers skyld er helt på trynet i min verden. Ok, man skal ikke ta det som tilhører andre uten å spørre, men gutten hadde spurt og mora hadde gjort en bommert. Mora hadde til og med kjøpt nytt snop til mannen (!) for å bøte på skaden, uten at det hjalp. Han bare satt der som en annen snørrunge og var ekkel mot gutten som jo ikke hadde gjort noe galt.

 

Ville du hatt slike voksne som forbilder for dine barn? Hva han gjør mot mora er en annen sak, hun er voksen og kan forsvare seg sjøl - gutten er bare 12 år og er prisgitt de voksne i en del år ennå. Om denne episoden er toppen av kransekaka hadde jeg sparket ut fyren.

[Nicklusheletida]

  påskelilje skrev (På 6.6.2014 den 11.32):

Dette var ikke noe greit. Det skal jo ikke være slik i et hjem. Men jeg lurer litt på alle der som sier at dette ikke er akseptabelt. Hva mener dere egentlig med det? Hva er konsekvensen?

 

Det kan være ting mannen min gjør eller sier, som jeg sier at jeg ikke aksepterer. Han kan da si enten at han er enig i det (men kan glemme det og gjøre det om igjen), eller han kan si at han er uenig i at det er uakseptabelt og mene at slik oppførsel eller slik språkbruk er greit ute fra situasjonen.

 

Hva betyr det at en ikke aksepterer? Holder det å si at det er uakseptabelt?

 

Til slutt: Jeg kan ikke fordra dersom noen spiser av min tallerken, enten det er middag eller dessert eller godteri. Det jeg har forsynt meg med, er mitt. Kjente meg veldig igjen i Joey i Friends :-.) Så jeg kan forstå at kjæresten din ble irritert, særlig når denne sjokoladen var spesiell fordi han hadde fått den i gave. Men at han ble så sint og var langsur, er helt bak mål.

 

Synes dere bør ta en prat om dette, slik en oer her foreslår, at mat og drikke som settes i leiligheten er til hele familien. Dersom det skal brukes til noe spesielt, må han informere dere begge tydelig om det i forkant.

Jeg kan ikke forstå at du forstår at han ble sint. Særlig ikke når han ble fortalt at det var en missforståelse.

 

Hva var det som var så spesielt med denne sjokoladen ? Selv om jeg får konfekt på jobben før jul, ser jeg ikke på den konfekten som spesiell av den grunn. Det er jo bare sjokolade.

 

Med tanke på at denne mannen er gjest i en annens hjem, er det helt på trynet at han kan tillate seg å oppføre seg på denne måten.

[Solemnity]

Jeg forstår ikke at du lar han oppføre seg slik mot deg og sønnen din. Sønnen din er et barn, kjæresten din er voksen. Om min partner oppførte seg slik, så hadde jeg avsluttet forholdet.

[påskelilje]

  Nicklusheletida skrev (På 6.6.2014 den 12.04):

Jeg kan ikke forstå at du forstår at han ble sint. Særlig ikke når han ble fortalt at det var en missforståelse.

 

Hva var det som var så spesielt med denne sjokoladen ? Selv om jeg får konfekt på jobben før jul, ser jeg ikke på den konfekten som spesiell av den grunn. Det er jo bare sjokolade.

 

Med tanke på at denne mannen er gjest i en annens hjem, er det helt på trynet at han kan tillate seg å oppføre seg på denne måten.

Jeg sier ikke at jeg forstår at han ble sint. Jeg sier at jeg kan forstå at han ble irritert. For meg er det en forskjell på vanlig lørdagsgodt (Stratos, kvikklunsj, salte padder osv) og gavinnpakket konfekt eller dessertsjokolade (altså slike en gir/får i gave). Litt finere sjokolade bestemmer de voksne over, og en gumler det vanligvis ikke opp selv alene (selv om det helt sikkert også kan skje).

 

Så en irritasjon kan jeg forstå, men ikke at han ble sint. Han burde selvsagt ha bitt irritasjonen i seg når han hørte at det var kjæresten som hadde gitt gutten lov, slik at gutten var helt uskyldig oppi det hele.

 

Ja, jeg synes også en slik oppførsel var helt på trynet.

[påskelilje]

  Lillemus skrev (På 6.6.2014 den 11.41):

Ville du hatt slike voksne som forbilder for dine barn? Hva han gjør mot mora er en annen sak, hun er voksen og kan forsvare seg sjøl - gutten er bare 12 år og er prisgitt de voksne i en del år ennå. Om denne episoden er toppen av kransekaka hadde jeg sparket ut fyren.

 

Nei, jeg synes ikke denne oppførselen viser et godt forbilde for sønnen til ts. Og det er en del ting mannen min gjør som jeg ikke synes er riktig oppførsel og at han i noen tilfeller ikke er noe godt forbilde for barna våre. Jeg gjør helt sikkert også ting/sier ting som mannen min er uenig i, og jeg skulle ønske at alt jeg gjorde var veloverveid og sunt for ungene å se, høre og oppleve.

 

Det er imidlertid veldig viktig at en tar lærdom av slike ufyselige oppførsler. Kjæresten til ts burde forstå at dette burde ikke skje igjen dersom han ønsker å beholde kjæresten.

[Lillemus]

  påskelilje skrev (På 6.6.2014 den 12.41):

Nei, jeg synes ikke denne oppførselen viser et godt forbilde for sønnen til ts. Og det er en del ting mannen min gjør som jeg ikke synes er riktig oppførsel og at han i noen tilfeller ikke er noe godt forbilde for barna våre. Jeg gjør helt sikkert også ting/sier ting som mannen min er uenig i, og jeg skulle ønske at alt jeg gjorde var veloverveid og sunt for ungene å se, høre og oppleve.

Jeg synes det er stor forskjell på om mor eller far tråkker i salaten og kjefter på avkommet uten grunn - og ber om unnskyldning etterpå. Det  har vi sikkert gjort alle sammen. Noe annet synes jeg faktisk det er når steforeldre dummer seg ut på denne måten og reagerer sånn som denne fyren gjør. De fleste unger tør ikke sette seg opp mot steforeldre / foreldres partnere på samme måte som mot egne foreldre og da er det foreldrenes oppgave å passe på. Her har ikke moras partner skjønt et fnugg selv om mor har gjort så godt hun kan - han hadde ligget tynt an hos meg.

[Gjest gjesteleser]

Her er det et par ting jeg lurer på:

 

Du skriver at han bor hos dere nesten hver dag når han ikke har sine egne barn hjemme. Betaler han for seg da? Deler dere på strøm, vann, husleie, matutgifter? Eller er han på "hotell" hos deg og får alt servert, samt fyller skapene med ting som er bare hans?

 

Hva slags forhold har du til hans barn? Ville han ha sluppet deg inn i livet deres og gitt deg rett til å oppdra hans barn slik han mener han har rett til å "oppdra" ditt barn?

 

Hva er det som er viktigst for deg: at sønnen din vokser opp i et stabilt, trygt hjem med gode rollemodeller, eller at du har kjæresten din i nærheten hele tiden?

 

Mitt forslag er: hiv ut kjæresten. Fortsett gjerne å være kjærester om du vil det, møt hverandre når det passer for dere begge, like ofte hos ham som hos deg. Men sønnen din fortjener å få ha hjemmet sitt i fred for denne umodne gretne gubben!

[Kayia]

Enig med forrige innlegg, her er det mye rart som skurrer, og mannen høres ut som en klassisk gretten snylter.

 

Forøvrig vil jeg legge til at det virker som det er ditt barn som er den voksne (kun tre tilfeller av snoking av skap siste år!) og mannen som oppfører seg som en unge. Det er ikke normalt at det skal være SÅ gjevt å få en eske sjokolade på jobb at den skal gjemmes på soverommet (ditt). Du store all verden, han ga deg virkelig én kule?? Håper du takket skikkelig!! 

 

Ellers tenker jeg som en lenger oppe. Innfør regelen "alt som befinner seg i mitt hus behandles etter huseiers ønsker, dvs om jr spør om å få noe og får ja, så er det greit". Er han redd for noe får han ta det med seg på jobb eller til egen bolig. 

Endret 6. juni 2014 av Kayia