Har dere erfaring med kjeller med fukt?

[AnonymBruker]

Vi har nylig vunnet et hus på budrunde!!!  :-D

Det er vi kjempeglad for!

Det trengs noe oppussing, og vi holder nå på å planlegge dette praktisk og økonomisk.

 

Et problem er at det er noe fukt i kjelleren. Ikke voldsomt mye, men nok til at vi kanskje ikke bør lagre ting i bodene som ikke tåler en viss fukt/lukt. Det er også et uforet rom der som vi kan gjøre om til kjellerstue. Men da må altså luftfuktigheten ut, for at vi skal kunne fore ut rommet.

 

Noen her som har gode erfaringer med å utbedre kjelleren?

 

Drenering er vel en absolutt nødvendighet? Vi har også lest at det finnes vifter man kan sette inn som trekker all fuktighet ut. Er det noen her som har prøvd dette? Vi lurer på om en av delene (altså enten drenering eller vifter) er tilstrekkelig, eller om vi må regne med begge deler?

 

Det er viktig for oss å unngå soppdannelse, pga allergi. Vi har i utg.punktet bare tenkt å fore ut det ene rommet, men vi trenger også å kunne bruke bodene til lagringsplass - bør de fores ut da?

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

[AnonymBruker]

Jeg har ikke svar på alt du spør om, men jeg har erfaring med avfuktingsvifte i kjeller med litt fukt. Det har fungert kjempebra! Jeg har hatt en type fra claes olsson til ca 2000 kr. Den har tank som tømmes eller man kan koble til slange rett i sluk.

Et alternativ til å grave opp rundt huset kan være et system som heter EPS. Søk på nettet og les deg opp. Det er et system som baserer seg på elektroosmose. Driver og vurderer det selv i ny (gammel) bolig.

Anonymous poster hash: c52ab...04c

[AnonymBruker]

Gratulerer med nytt hus!

 

Jeg ville absolutt fått inn noen anbud på drenering.  Og drenert før dere begynner å utbedre kjelleren, og ikke minst før dere gjør noe med utendørs maling, jobbing i hagen / innkjørsel osv.  Vi gjorde en del bortkastet jobb utendørs, som måtte gjøres på nytt etter at drenering/graving og kjøring med maskiner hadde satt sitt preg på uteområdet og veggene utendørs..

 

Etter drenering kan dere se hva det er behov for ytterligere avfuktigsløsninger, men det beste er jo om dreneringen løser hele problemet.

Anonymous poster hash: 90e1b...f84

[Lillemus]

Finn for all del ut hvor fukten kommer fra før dere legger ned penger i utbedring! Om det er dårlig drenering hjelper det ikke med vifte. Jeg gjetter på at det kommer av dårlig drenering og det er kostbart og tar litt tid, men vel verdt det etterpå. Ikke gjør noe med rommene først i alle fall - da risikerer dere bare at alt arbeidet må gjøres på nytt om en stund.

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest masse og også ring til et fimaer som har avfukter-vifter. Det viser seg at noen typer vifter trenger høyere temperaturer for å fungere godt, og i en kaldere kjeller fungerer de ikke like godt, mens andre typer vifter fungerer like godt uansett temperatur.

 

Vi kommer nok til å investere i 1-2 vifter (av sistnevnte type= som koster rundt 3 tusen kr pr stykk, og sette dem i kjellerstuen pluss i den ene boden. Så ser vi om dette hjelper nok. 

 

Hjelper det ikke nok, kommer vi til å foreta drenering. Men tenkte vi kunne vente til neste sommer (1 år) først. Boligen er fra 1960 så jeg tror nok at  dreneringen i utgangspunktet ikke er god nok.

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

[AnonymBruker]

Det var da utrolig mange trykkfeil jeg skrev. Her er et nytt, korrigert forsøk. Hilsen fra trådstarter.

 

Nå har jeg lest masse og også ringt til et fima som har avfukter-vifter. Det viser seg at noen typer vifter trenger høyere temperaturer for å fungere godt, og i en kald kjeller fungerer de ikke like godt, mens andre typer vifter fungerer like godt uansett temperatur.

 

Vi kommer nok til å investere i 1-2 vifter (av sistnevnte type) som koster rundt 3 tusen kroner pr stykk, og sette en i kjellerstuen pluss en i den ene boden. Så ser vi om dette hjelper nok. 

 

Hjelper det ikke nok, kommer vi til å foreta drenering. Men tenkteat  vi kunne vente til neste sommer (om et år) først. Boligen er fra 1960 så jeg tror nok at  dreneringen i utgangspunktet ikke er god nok.

 

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

[Lillemus]

Hvorfor bruke 6000,- på avtrekksvifter når det temmelig sikkert er dreneringen som må fikses?

[AnonymBruker]

Hvorfor bruke 6000,- på avtrekksvifter når det temmelig sikkert er dreneringen som må fikses?

Fordi det ofte viser seg at drenering ikke er tilstrekkelig. Kanskje vi bare kjøper 1 vifte først, den kan flyttes fra rom til rom, og kan jo brukes andre steder i huset også hvis det skulle blir nødvendig.

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

[Kayia]

Ettersom dere er redd for sopp pga allergi ville jeg fått utredet årsaken før jeg satte inn tiltak. Er det tilstrekkelig med vifte er jo det supert, men må det dreneres bør dere gjøre det med en gang. Tenker jeg.

[Lillemus]

 

Fordi det ofte viser seg at drenering ikke er tilstrekkelig. Kanskje vi bare kjøper 1 vifte først, den kan flyttes fra rom til rom, og kan jo brukes andre steder i huset også hvis det skulle blir nødvendig.

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

 

Tenker du nå at veggene fortsatt vil være fuktige en stund etter drenering? Det vil de nok, men allikevel er det vel bortkastede penger (strømbruk) å kjøre vifter i lange baner så lenge veggene suger vann utenfra pga dårlig drenering.

[AnonymBruker]

Tenker du nå at veggene fortsatt vil være fuktige en stund etter drenering? Det vil de nok, men allikevel er det vel bortkastede penger (strømbruk) å kjøre vifter i lange baner så lenge veggene suger vann utenfra pga dårlig drenering.

Ja det har du nok rett i. Vi bør nok drenere først. (Men det tar jo litt tid å få gjort det, og i mellomtiden må vi lagre ting i kjelleren, derfor kjøper vi en vifte også).

 

Det er ikke MYE fukt i kjelleren, bare noe. Likevel, med et 50 år gammelt hus bør vi nok drenere, ikke sant?

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

[Lillemus]

 

Ja det har du nok rett i. Vi bør nok drenere først. (Men det tar jo litt tid å få gjort det, og i mellomtiden må vi lagre ting i kjelleren, derfor kjøper vi en vifte også).

 

Det er ikke MYE fukt i kjelleren, bare noe. Likevel, med et 50 år gammelt hus bør vi nok drenere, ikke sant?

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

 

Hvis drenereingen ikke er byttet ut på 50 år er det ikke noe å vente med nei.

[AnonymBruker]

Du bør få noen som har greie på dette til vurdere tilstanden i kjelleren din. Jeg tror ikke noen av oss på DOL er eksperter. Vi bare synser og mener i hytt og gevær :-)

Det kan være mange årsaker til fukt, og drenering langs kjellermurene trenger ikke være løsningen på alt.

Anonymous poster hash: c52ab...04c

[AnonymBruker]

Få fagfolk til å se på det.

Anonymous poster hash: 1081f...43b

[AnonymBruker]

 

Få fagfolk til å se på det.

Anonymous poster hash: 1081f...43b

 

Ja det vil jeg gjerne. Men vil ikke alle fagfolk foreslå det som de selv vil tjene på? En som jobber med drenering, vil foreslå det, en  som selger vifter vil foreslå det. Hvilken type fagperson vil være nøytral, det vil jeg gjerne ha tips om.

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

[Kayia]

Hvilken type fagperson vil være nøytral, det vil jeg gjerne ha tips om.

Ta kontakt med NITO takst (Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon). De er nøytrale, og har dyktige fagpersoner tilgjengelig for slike oppdrag.

 

http://www.nitotakst.com/NITO/default.asp?side=finntakstmann&utm_source=1881&utm_medium=banner&utm_term=takstering&utm_campaign=Finntakstmann

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg undersøte litt før vi kjøpte hus, vårt er fra ca 1920, og det var da en bedre byggestruktur.

 

På 60 tallet kom endringer:

 

Spesielle kjennetegn
Et typisk 60-talls hus er resultat av oppblomstringen av ferdighus eller såkalte «kataloghus» eller typehus. Det var en relativt homogen småhusbebyggelse. Ofte med støpt eller murt kjeller, en etasje med kaldt loft, veldig speilet av Husbankens krav for å få lån. Husene er enkle i form og konstruksjon.

– Den som finner på en smart generell løsning med inngrep for denne typen hus, har gjort noe smart, sier Dokka.

– Plasten kom på denne tiden, men den var tynn og av dårlig kvalitet, med dårlige aldringsegenskaper. I dag bidrar den til dårlig tetthet. Det går stort sett bra i ytterveggene. De er som regel isolert med 10 cm isolasjon med uttørkingsmuligheter. Mot tak er problemet det samme. Her er det ofte 10 eller 15 cm isolasjon i undergurten i takstolen. Men her er det i større grad muligheter for fuktskader i eksisterende konstruksjoner, påpeker Dokka.

Husbankreglene gjorde at grunnmuren som oftest ble satt opp som egenkapital. Derfor er det mange steder så som så med disse grunnmurene. De er ofte dårlig isolert og fuktsikret. Mye av dreneringen fra denne tiden har begynt å tette seg igjen.

– Ofte er rommene i disse kjellerne isolert fra innsiden og det er lagt gulv på uisolerte betonggulv. Derfor er det ikke sjelden at det lukter fukt og mugg i kjellere fra 60-tallet der det ble gjort noe på 8090tallet. Kjelleren bør med når man vurderer rehabilitering av slike hus. Når byggmesteren får forespørsel om å gjøre noe med et hus fra 60-tallet, bør han anbefale huseieren om å se for seg et større, helhetlig prosjekt, der du tar for deg alt fra drenering til taket.

 

http://www.byggmakker.no/proffservices/proffaktueltognyheter/pages/restaureringav60-tallshus.aspx

 

Vi kjenner flere som har strevd en del med kjellere i 60-tallshus, og pga av dårlig drenering og grunnmur samt fuktsikring, blir det eneste, å grave, drenere bedre osv...

 

Gode tiltak
– Når dreneringen utbedres, er det en ypperlig anledning til å etterisolere grunnmuren fra utsiden. Det fi nnes en rekke gode produkter til etterisolering av grunnmur. Tommelfingerregelen er at en tredjedel av varmemotstanden, eller isolasjonsverdien, bør ligge i den ytre del av grunnmuren, understreker Tor Helge Dokka.

– Et ekstra godt tips er å markisolere under den nye dreneringen så bredt som praktisk mulig. Jo bredere du går
ut fra grunnmuren, desto mer isolerer du kjellergulvet. Er det nok plass under kjellertaket, kan gulvet i kjelleren isoleres ved å legge knotteplast med knottene ned, så fem
 m med flytende isolasjon, for eksempel plateisolasjon som tåler trykk, og deretter en eller annen form for flytende gulv, for eksempel parkett på et lag med filt. Viktig med denne løsningen er å ha spalter langs ytterkanten av gulvet, som eventuelt kan transportere bort fuktighet.

Særlig i kjellere er det viktig å sørge for god isolasjon. Den beste løsningen er balansert ventilasjon med varmegjenvinning, både energi og fuktteknisk, fremholder Dokka.

 

Lykke til.

[AnonymBruker]

Et typisk 60-talls hus er resultat av oppblomstringen av ferdighus eller såkalte «kataloghus» eller typehus. Det var en relativt homogen småhusbebyggelse. Ofte med støpt eller murt kjeller, en etasje med kaldt loft, veldig speilet av Husbankens krav for å få lån. Husene er enkle i form og konstruksjon.

 

Plasten kom på denne tiden, men den var tynn og av dårlig kvalitet, med dårlige aldringsegenskaper. I dag bidrar den til dårlig tetthet. Det går stort sett bra i ytterveggene. De er som regel isolert med 10 cm isolasjon med uttørkingsmuligheter. Mot tak er problemet det samme. Her er det ofte 10 eller 15 cm isolasjon i undergurten i takstolen. Men her er det i større grad muligheter for fuktskader i eksisterende konstruksjoner, påpeker Dokka.

 

Takk for at du tok deg tid, Madelenmie. Når det gjelder huset vårt, er det arkitektbygget, og faller derfor kanskje litt utenfor akkurat dette. Huset har heller ikke loft.

Men det som står om plast og isolasjon kan jo godt hende at stemmer her også.

 

 

 

– Et ekstra godt tips er å markisolere under den nye dreneringen så bredt som praktisk mulig. Jo bredere du går

ut fra grunnmuren, desto mer isolerer du kjellergulvet. Er det nok plass under kjellertaket, kan gulvet i kjelleren isoleres ved å legge knotteplast med knottene ned, så fem m med flytende isolasjon, for eksempel plateisolasjon som tåler trykk, og deretter en eller annen form for flytende gulv, for eksempel parkett på et lag med filt. Viktig med denne løsningen er å ha spalter langs ytterkanten av gulvet, som eventuelt kan transportere bort fuktighet.

Særlig i kjellere er det viktig å sørge for god isolasjon. Den beste løsningen er balansert ventilasjon med varmegjenvinning, både energi og fuktteknisk, fremholder Dokka.

 

Jeg lurer på hva slags balansert ventilasjon som menes i siste avsnitt? Er det en bestemt type vifte jeg skal se etter?

 

Jeg lurer også på (avsnittet over) om jeg forstår det riktig: at når man har gravd ut ned til bunnen av grunnmuren, så bredt som mulig, så skal man legge noe isolasjonsmateriale utover der også (altså bort fra grunnmuren)? Jeg trodde man bare isolerte grunnmuren og så fylt opp med grus.

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6

[Madelenemie]

Hei!

 

Bare hyggelig, jeg satte meg litt inni dette når vi kjøpte hus.

 

Og i enda større grad da flere glade funkishuseiere begynte å streve med sopp i kjeller og dårlig inneluft.

 

Bra dere har et arkitekt tegnet hus fra denne tiden, det er et stort pluss, og en trygghet.

For mye dårlig og rask byggeskikk oppstod.

 

Balansert ventilasjon med varmegjenvinning er den eneste ventilasjonstypen som både har en ventilasjonsvifte som fjerner fuktig og forurenset luft og en vifte som tilfører ny ren og frisk luft. Ytre forhold som vind, temperatur, boligens tetthet og andre forhold overstyres.

 

 

Ja man isolerer bare grunnmuren og fyller opp med grus, men det fins også matter etc... grus er like bra, på en måte jo lenger ut fra grunnmuren man legger drensmattene eller grus (vi har grus) jo bedre.

 

Dette kan beregnes ved vanntilsigberegninger og hvordan type grunn man har huset sitt på, hvordan huset ligger i landskapet, helning, flatmark , fjell etc...

 

Skal dere gjøre det selv?

[AnonymBruker]

Vi skal ikke gjøre det selv. Har ti tommeltotter, og kan heller ikke kjøre minigravemaskin, og heller ikke samtidig passe barna.... Så vi må leie inn et firma, og det blir nok dyrt. Håper vi klarer å få det under 100.000, for det er maksimum vi har satt av til dette.

 

Huset ligger på flatmark, ingen fjell, det er nokså leirholdig jord.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e2b3...0b6