Er du mentalt sterk?

[Bella Dotte]

Jeg anser meg selv som rimelig mentalt sterk og ja - jeg får vondt i magen og dårlig samvittighet så det holder om jeg gjør noe jeg virkelig angrer på.

 

Takk. Sunn samvittighet er bra å ha, tror jeg. Men det ubehaget som kommer når jeg har gjort noe "galt" som ikke er kriminelt, og ikke engang moralsk betenkelig, det liker jeg ikke. Trenger man det til noe? Kan man trene det vekk?

[Kayia]

Dere som regner dere som mentalt sterke! Får dere også fysisk ubehag i form av (det jeg antar er) adrenalin (som gir skjelvninger og vond smak i munnen) hvis dere har gjort noe dere angrer på? Følger det med et behov for å lufte tankene med noen og få støtte? Føler dere skam for "dumme" ting dere har sagt eller gjort, og en trang til å "gjøre opp for det"? Enten ved å kjefte på seg selv, eller ta en løpetur, eller noe annet, for å avlede? Eller glir det bare umerkelig over på under et sekund? Har dere gjort noe spesielt for å få det sånn, eller er dere født sånn?

Jeg kan kjenne det godt i magen om jeg har gjort eller sagt noe som var feil av meg å gjøre eller si ja, men jeg får mer behov for å rydde opp (og beklage) enn å "springe det av meg". Jeg kjefter ikke på meg selv heller, og jeg er heller ingen person som kjenner på skam. Jeg liker å rydde opp, og da ansikt til ansikt, og syns ikke det er vanskelig å si at "dette var helt feil av meg, jeg beklager virkelig" dersom det er på sin plass. Jeg går ikke og dveler lenge over "feilskjær", hverken mine egne eller andres, men gjør mitt beste for ikke å gjenta dem (selv om det ikke nødvendigvis alltid holder stikk...).

Endret 1. juli 2014 av Kayia

[påskelilje]

Dere som regner dere som mentalt sterke! Får dere også fysisk ubehag i form av (det jeg antar er) adrenalin (som gir skjelvninger og vond smak i munnen) hvis dere har gjort noe dere angrer på? Følger det med et behov for å lufte tankene med noen og få støtte? Føler dere skam for "dumme" ting dere har sagt eller gjort, og en trang til å "gjøre opp for det"? Enten ved å kjefte på seg selv, eller ta en løpetur, eller noe annet, for å avlede? Eller glir det bare umerkelig over på under et sekund? Har dere gjort noe spesielt for å få det sånn, eller er dere født sånn?

Ja, jeg kan absolutt få fysisk ubehag, både hvis jeg gruer meg til å gjøre noe ubehagelig (f.eks. en samtale med noen om noe ubehagelig), eller høy puls eller vondt i magen hvis jeg føler jeg har gjort noe dumt og angrer. Som regel dveler jeg ikke så veldig lenge ved det dumme jeg har gjort, men prøver vel å lære av det, slik at jeg ikke gjør samme tabben om igjen - men ikke alltid jeg husker det, slik at jeg kan nok gå i samme felle om igjen. Tror ikke jeg kjefter på meg selv, men jeg kan gjerne blåse ut frustrasjon eller flauhet overfor ei veninne - eller jeg kan ta meg en tur i skogen.

[tonie]

Dere som regner dere som mentalt sterke! Får dere også fysisk ubehag i form av (det jeg antar er) adrenalin (som gir skjelvninger og vond smak i munnen) hvis dere har gjort noe dere angrer på? Følger det med et behov for å lufte tankene med noen og få støtte? Føler dere skam for "dumme" ting dere har sagt eller gjort, og en trang til å "gjøre opp for det"? Enten ved å kjefte på seg selv, eller ta en løpetur, eller noe annet, for å avlede? Eller glir det bare umerkelig over på under et sekund? Har dere gjort noe spesielt for å få det sånn, eller er dere født sånn?

Selvfølgelig har mentalt sterke også slike følelser. Vi er ikke maskiner! Det glir ikke over på et lite sekund for meg i alle fall. Jeg tenker, føler, analyserer og prøver å finne løsninger, men når jeg ser at jeg har kjørt meg fast og ikke finner noen fiks setter jeg strek og fokuserer heller på hva jeg kan gjøre videre. Jeg har ikke særlig behov for å dele/søke støtte fra andre. Jeg synes ofte slik deling ender med bagatellisering og klapp på skulderen når det jeg egentlig trenger er klar tale og løsningsforslag fra noen som ser saken med andre øyne enn meg. Da diskuterer jeg heller med meg selv for jeg er ganske upartisk:)

[Gjest Gargamel]

Jeg kjenner i alle fall folk som er mer "mentalt sterke" enn meg. Det er bulldosere som kjører på og aldri ser seg tilbake. Mange toppledere er sånn. Jeg tror faktisk de har mindre skamfølelse og anger enn andre. De føler også sjelden at de sier noe dumt tror jeg. I alle fall gjentar de gjerne dumme ting de har sagt. Verden trenger noen sånne, men alle bør ikke være sånn.

 

Jeg er vel sterk i den forstand at jeg tvinger meg selv til å gjøre det jeg mener må til, selv om det er ubehagelig. Det kan være å ta vanskelige samtaler eller å takle mer eller mindre velfortjent utskjelling fra sjelløse styrefolk. Jeg synes sånt ubehagelig, men holder meg saklig. Jeg er vel sterk utad og svak inni.

 

Jeg synes artikkelen gir gode råd, men jeg lever ikke opp til dem hele tiden.