Depresjon og medikamenter

[Gjest Anonym bruker]

Jeg er en jente på 23 år som har slitt med depresjoner og spiseforstyrrelser av og på de siste årene. Gikk en stund i CBT for spiseforstyrrelsen, men føler at det kun fjernet handlingene/ symptomene, men ikke tankegangen bak. For depresjonen har jeg gått på et par typer medisiner. Fontex fungerte veldig bra i starten, men etter ett år ble jeg deprimert igjen til tross for høyeste dose. Wellbutrin fikk jeg litt rykninger og angst av, og de ga ingen positiv effekt etter en stund de heller. Jeg har nå begynt på 20 mg cipralex som jeg har gått på i litt over to uker. Jeg vet at det skal trappes opp fra 5 mg, men jeg er såpass desperat nå. Jeg merker foreløpig ingen virkning eller bivirkninger av de, i motsetning til de andre medikamentene som virket nokså kjapt. Selvmordstanker er til tider dominerende, og det er vanskelig å se for seg at jeg en dag skal kunne få en optimal eller fungerende hverdag med full jobb og barn, når jeg de siste årene har hatt mer enn nok med meg selv og såvidt greier studiene. Mine spørsmål er derfor 1) er det for tidlig å si at cipralexen ikke gir meg noe? 2) vil jeg kunne regne med å bli helt frisk? 3) hva bør jeg gjøre? Jeg studerer i utlandet og må derfor ta et veldig vemodig friår hvis jeg skulle gått i samtaleterapi.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er en jente på 23 år som har slitt med depresjoner og spiseforstyrrelser av og på de siste årene. Gikk en stund i CBT for spiseforstyrrelsen, men føler at det kun fjernet handlingene/ symptomene, men ikke tankegangen bak. For depresjonen har jeg gått på et par typer medisiner. Fontex fungerte veldig bra i starten, men etter ett år ble jeg deprimert igjen til tross for høyeste dose. Wellbutrin fikk jeg litt rykninger og angst av, og de ga ingen positiv effekt etter en stund de heller. Jeg har nå begynt på 20 mg cipralex som jeg har gått på i litt over to uker. Jeg vet at det skal trappes opp fra 5 mg, men jeg er såpass desperat nå. Jeg merker foreløpig ingen virkning eller bivirkninger av de, i motsetning til de andre medikamentene som virket nokså kjapt. Selvmordstanker er til tider dominerende, og det er vanskelig å se for seg at jeg en dag skal kunne få en optimal eller fungerende hverdag med full jobb og barn, når jeg de siste årene har hatt mer enn nok med meg selv og såvidt greier studiene. Mine spørsmål er derfor 1) er det for tidlig å si at cipralexen ikke gir meg noe? 2) vil jeg kunne regne med å bli helt frisk? 3) hva bør jeg gjøre? Jeg studerer i utlandet og må derfor ta et veldig vemodig friår hvis jeg skulle gått i samtaleterapi.

SF: Det kan gå meget lang tid (år) fra handlingene/symptomene forsvinner til tankene endrer seg. Det viktigste er tross alt at handlingene forsvinner.

 

1. Ja, det er for tidlig. Hvis det ikke virker, bør du måle serumkonsentrasjon, evt justere dose, evt kombinere.

 

2. Hva er helt frisk? Jeg tror du kan bli "nesten helt kvitt problemene" og da er du frisk.

 

3. Prøv å fortsette studiene.