Nede for telling

[Gjest]

Fryktelig vanskelig, garantert. Jeg vet ikke om du vil oppleve at du kommer så langt med det, men om du oppriktig føler at dette blir helt feil å fortsette samtaler med akkurat denne personen er det langt bedre å gjøre noen grep.

Det er så trist at du opplever andre mennesker ser ned på deg og forakter deg ved å antyde en diagnose, uansett om den er riktig eller feil vil du komme mye lenger ved å samarbeide med dem. Jeg kan ikke se at du har så mange andre konstruktive alternativer fremfor deg, dessverre. Dette klarer du ikke komme ut av på egenhånd, og å gå slik du gjør nå er uten tvil et mareritt.

Siden jeg er blitt så redd for å dele tanker Pga av redsel for fordømmelse blir det som å bite seg selv i halen å snakke m terapeut. Hun kan trolig " leksene" sine - men tror hun ikke er særlig erfaren . Gir m lite trygghet

[Gjest]

du trenger ikke ha mistenksomhetspiggene ute:) Jeg fordømmer ingen - men vil helst bli sett i " riktig" lys;) mvh

Du kan ikke vite om jeg har mistenksomhetspiggene ute eller ikke, det er noe du tror og tolker det som

Jeg håpet du kunne prøve å se ting fra et annet perspektiv, men du klarer (vil?) ikke en gang prøve på det.

[XbellaX]

Siden jeg er blitt så redd for å dele tanker Pga av redsel for fordømmelse blir det som å bite seg selv i halen å snakke m terapeut. Hun kan trolig " leksene" sine - men tror hun ikke er særlig erfaren . Gir m lite trygghet

 

Opplever du at vedkommende er feil å snakke med tar du tak i dette som et voksent menneske og ber om et bytte, det er helt ok. 

[Gjest]

Du kan ikke vite om jeg har mistenksomhetspiggene ute eller ikke, det er noe du tror og tolker det som

Jeg håpet du kunne prøve å se ting fra et annet perspektiv, men du klarer (vil?) ikke en gang prøve på det.

Nei, det kan jeg absolutt ik- mine var kanskje aktivert- tenkte du hentydet at jeg hadde et nedlatende syn på msk m denne type diagnostikk . Det har jeg ikke- føler bare så sterkt ut i fra hva jeg har lest meg til at jeg ikke helt er der.. Finnes ikke andre lidelser hvor paranoide ideer ( om jeg kan kalle det det) kan forekomme. Og hva skiller normal paranoia fra hverdagsparanoia. Min fastlege sa min mistenksomhet var overdreven , derved ikke bra for meg:(( sa opp jobb fordi jeg trodde jeg ikke ble sett på som " dyktig" nok. Tenker jeg har hatt periodisk paranoia- og nå når jeg såkalt skal ha hjelp møter helsevesen m slik at jeg og blir usikre på dem. Har visst lite tillit til meg selv - verden og menneskeheten om dagen- betyr ikke at jeg ikke ser alle mennesker som likeverdige .

[Gjest]

Opplever du at vedkommende er feil å snakke med tar du tak i dette som et voksent menneske og ber om et bytte, det er helt ok.

bør vel si i fra til dps da... Ikke usannsynlig de kun ser meg som problemet der...har hun teamet på sin side / og jeg er jo skeptisk osv , så da blir det sikkert tenkt at jeg vilnavigere slik til alle. Kjenner dog det er lettere å ta fastlege på alvor , en mann på nesten 60.

[XbellaX]

bør vel si i fra til dps da... Ikke usannsynlig de kun ser meg som problemet der...har hun teamet på sin side / og jeg er jo skeptisk osv , så da blir det sikkert tenkt at jeg vilnavigere slik til alle. Kjenner dog det er lettere å ta fastlege på alvor , en mann på nesten 60.

 

Et bytte er mulig. 

Dersom din behandler tok feil i sine antyndinger kommer det tydelig frem dersom du fortsetter terapien, istedet velger du dessverre nærmest å gi hennes antydninger mer tyngde ved å handle slik du gjør.

 

Den hudløsheten og mistenksomheten du kjenner på, og har kjent på i mange år,  finnes det hjelp for.

[Gjest]

Jeg trodde det var sosial angst dette her , ikke pers forstyrrelse. Eks 1.Fikk strålende tilbakemeldinger på allmennlærerutdanning.. I praksis sa de min kommunikasjon m barna var veldig god. Fikk bra karakter - og hadde mange vellykkede undervisningsopplegg i praksis. Sluttet fordi jeg ikke trivdes i studentmiljøet - følte at når andre så min angst så var alt ødelagt:( eks 2 min veileder ( forsker) syntes jeg var så interessant å snakke m , ba meg på en sammenkomst m mange av sine medforskere. Sa jeg kunne knytte kontakter.. Gjett hvem som ble livredd og flyktet fra hele seansen? Eks 3 ble ansatt i bra jobb e videreutdanning m noen som jeg tidl hadde jobbet m i fagsammemheng og visst gjort et svært godt inntrykk på- fikk prestasjonsangst og sa opp ( redd for å bli en belastning , gråt på jobb og trodde jeg ikke strakk til og st de hadde møte om det osv) er dette paranoid pf el sosial angst? ? Kanskje ikke åpenbart uten at du vet " mer"?

[Gjest]

Et bytte er mulig.

Dersom din behandler tok feil i sine antyndinger kommer det tydelig frem dersom du fortsetter terapien, istedet velger du dessverre nærmest å gi hennes antydninger mer tyngde ved å handle slik du gjør.

Den hudløsheten og mistenksomheten du kjenner på, og har kjent på i mange år, finnes det hjelp for.

ja er klar over at jeg navigerer på en måte som kan styrke deres påstander , men finner meg ikke i en slik tilnærming , i den forstand at jeg er redd den påvirket hvilken behandling jeg får og hvordan de ser på min " stemme".. Lest om han såkalt paranoide legen... Som ikke mente han var det , det gikk på tverke m han tror jeg:(

[XbellaX]

ja er klar over at jeg navigerer på en måte som kan styrke deres påstander , men finner meg ikke i en slik tilnærming , i den forstand at jeg er redd den påvirket hvilken behandling jeg får og hvordan de ser på min " stemme".. Lest om han såkalt paranoide legen... Som ikke mente han var det , det gikk på tverke m han tror jeg:(

 

Det er helt ok å være uenig i antydninger, men da tar du opp med vedkommende i terapien. Det eneste du oppnår nå er å bli dårligere. 

Leger tar feil, behandlere tar feil, alle er i stand til å ta feil. Finn frem din voksne fornuftige side, som jeg vet du har, og rydd opp i dette når ferien din er over. 

[Gjest]

Du snakker til meg på en tillitsvekkende måte XBellaX Så slitsomt dette.. Kan jo si at jeg benekter og forsvarer m osv.. Men synes ikke jeg oppfører m / el har oppført m dekkende for pf diagnostikk . Men trolig ( el jeg vet!!!) mer enkel i tankegangen om dagen- litt svart hvitt opplegg blitt dette fra min side - en kamp for å ikke miste siste rest av tiltro til meg selv og de verdier jeg står for- men som jeg på Pga angst slett ikke alltid evner å praktisere. Eks så glad i barn , men når min manns slekt ser på meg blir jeg stiv og klarer ikke være trygg og meg selv:(( har det derfor svært vondt når jeg f eks ikke blir populær tante i hans slekt... I min egen derimot ... Huff- jeg er alt for personlig , håper jeg ikke blir identifisert . Er jo de reneste dagboknotater jeg skriver her på forumet.. Har hatt en grusomt stort behov for å sette ord på " ting" jeg har kjempet m og mot!!!( takk for oppmerksomheten , skal prøve å begrense m litt heretter. Ikke særlig mer å si:(