Belastende ansvar.

[AnonymBruker]

Min bestemor lever med mye smerter. Hun bor hjemme med bestefar. Smertene er så ille at hun gråter. Hun kan ikke opereres mer.

Tingen er at hun nekter å ta i mot hjemmehjelp, hun mener at de gjør en elendig jobb (hun har aldri hatt hjemmehjelp. ..) Dermed føler jeg ansvaret faller mye på meg, da jeg er mye hjemme pga egen sykdom, jobber med å øke arbeidsmengden og dette pluss egen sykdom tar mye energi.

Tanken på bare et besøk suger energien ut av meg (bestemor er veldig negativ når hun har så mye vondt), og når sant skal sies, det er jævlig å se at hun har så vondt.

De er jo gode mennesker begge to.

Har så dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å bidra mer...

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[frosken]

Din bestemor har rett i at det ofte er liten hjelp i å ha hjemmehjelp; de yter svært begrenset hjelp og egenandelene er også ofte høye for denne typen hjelp. Kanskje kunne det vært en løsning om dere fant en ungdom som kunne hjelpe til noen timer hver uke; da kan hun selv bestemme hva hun vil ungdommen skal gjøre og på hvilken måte.

 

Jeg ville ha forsøkt å ta tak i smerteproblematikken hennes. Det finnes mange gode løsninger for smertelindring, og hvis fastlegen ikke har nok kompetanse på dette, så kan hun henvises til smertespesialist.

 

For din del, så ville jeg forsøkt å bestemme meg for hvor mye tid jeg var villig til å være hos dine besteforeldre. Finn et fast tidspunkt og la din bestemor avgjøre hva hun ønsker hjelp til i den tiden du er hos dem.

[ekte nick]

Godt svar fra frosken. Men jeg er ikke enig i at hjemmehjelp og hjemmesykepleie alltid gjør en dårlig jobb, og som trådstarter forteller så har jo ikke din bestemor heller forsøkt noen av delene. Jeg syns dere bør gjøre begge deler: Forklare situasjonen for hjemmesykepleien og be dem ta fatt i saken. I tillegg leie inn en ungdom som kan komme innom et par ganger i uken for avtalte gjøremål.

 

Så er du i tillegg dessverre nødt til å ta motet til deg og forklare situasjonen: Si at du er glad i bestemor og forstår hennes situasjon, at du skulle ønske du hadde mer krefter og kunne hjelpe henne, men at du selv er syk og sliten og at det dessverre nå blir for mye for deg. Så de er nødt til å ta imot en annen løsning.

 

Lykke til, jeg forstår at det er en vond situasjon for dere alle. Men det er IKKE ditt ansvar, og det er viktig at du nå setter grenser og tar vare på deg selv. Se om det er andre i slekten som kan støtte deg i dette.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har selv dårlig erfaring med hjemmehjelp.

Etter fødsel mente helsesøster jeg burde få hjemmehjelp, sannsynligvis sa jeg da " ja" og visste ikke hva jeg sa ja til før det ringte på døren og jeg ble skremt. Jeg liker ikke besøk.

Men besøket satte skrekk i meg.

Denne hjemmehjelpen veltet en bøtte med vann utover parkettgulvet, tregulv?? Med vilje. Og det var første og siste gang hun kom. Jeg var forskrekket og bekymret for gulvet, og damen virket på meg gal. Da jeg ringte min mann og sa hun ødelegger gulvet, mente hun at gulvet tålte å flyte i vann. Det gjør ikke parkett, den blir bulkete.

Hun skremte meg på mange måter, kom helt opp i meg, og selv om jeg rygget tilbake gikk hun etter, jeg tenkte da hun gikk at jammen var det bra hun ikke slo meg, da hadde jeg blitt enda mer forskrekket.

Fordi hun var så truende, og bestemte og ikke hørte på meg, ble jeg urolig.

[AnonymBruker]

Tusen takk for støttende svar fra dere begge (hadde vel egentlig tenkt å få til svarat jeg burde skjerpe meg osv osv).

Ja, jeg må forklare situasjonen min, så får hun ta det som hun vil. De er begge av den eldre generasjonen som har et generelt negativt syn på verden.

Smertepoliklinikk har vært prøvd, jeg har nevnt det jevnlig, men hun vil bare ikke. Jeg er litt mer som "kan det hjelpe, prøv det!" Men huff nei.

Jeg vasket kjøkkenet hennes i vår, da fortalte hun at når hun var frisk (hun var hjemmeværende husmor), vasket hun ned kjøkkenet en gang i uka. Og det er klart at har hun lagt lista så høyt for en eventuell hjemmehjelp, så skal det jo ikke mye til for å bli skuffet.

Men... Jo, jeg må ta tak i dette. Jeg kan ikke drive å pine meg på denne måten.

(Kunne bare ønske hun var villig til å prøve det som var å prøve av smertelindring...)

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[Lillemus]

(Kunne bare ønske hun var villig til å prøve det som var å prøve av smertelindring...)

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

Du skal selvfølgelig ikke slite deg ut for dine besteforeldres skyld! Man prøver jo å hjelpe, men ikke så langt at det går utover eget liv og helse.

 

Og jeg hadde glatt vært troende til å si at dersom hun ikke var interessert i prøve andre former for smertelindring enn det hun har gjort, så trenger hun ikke komme til meg å klage. Så lenge det finnes muligheter (innenfor rimelighetens grenser) så kan man ikke klage før man har prøvd, mener jeg.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har selv dårlig erfaring med hjemmehjelp.

Etter fødsel mente helsesøster jeg burde få hjemmehjelp, sannsynligvis sa jeg da " ja" og visste ikke hva jeg sa ja til før det ringte på døren og jeg ble skremt. Jeg liker ikke besøk.

Men besøket satte skrekk i meg.

Denne hjemmehjelpen veltet en bøtte med vann utover parkettgulvet, tregulv?? Med vilje. Og det var første og siste gang hun kom. Jeg var forskrekket og bekymret for gulvet, og damen virket på meg gal. Da jeg ringte min mann og sa hun ødelegger gulvet, mente hun at gulvet tålte å flyte i vann. Det gjør ikke parkett, den blir bulkete.

Hun skremte meg på mange måter, kom helt opp i meg, og selv om jeg rygget tilbake gikk hun etter, jeg tenkte da hun gikk at jammen var det bra hun ikke slo meg, da hadde jeg blitt enda mer forskrekket.

Fordi hun var så truende, og bestemte og ikke hørte på meg, ble jeg urolig.

Da vil jeg heller si at det var noe galt med dette mennesket, kjenner flere innen hjemmehjelpen, og det er strålende mennesker.

Som med alt annet: Man kan ikke dra alle under en kam!

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[AnonymBruker]

Du skal selvfølgelig ikke slite deg ut for dine besteforeldres skyld! Man prøver jo å hjelpe, men ikke så langt at det går utover eget liv og helse.

Og jeg hadde glatt vært troende til å si at dersom hun ikke var interessert i prøve andre former for smertelindring enn det hun har gjort, så trenger hun ikke komme til meg å klage. Så lenge det finnes muligheter (innenfor rimelighetens grenser) så kan man ikke klage før man har prøvd, mener jeg.

Prøver å si det til henne. Kan kanskje utrykke det kraftigere neste gang (med fare for at hun blir fornærmet, men igjen, det er kun hun som kan si ja til hjelp. )

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[frosken]

Godt svar fra frosken. Men jeg er ikke enig i at hjemmehjelp og hjemmesykepleie alltid gjør en dårlig jobb, og som trådstarter forteller så har jo ikke din bestemor heller forsøkt noen av delene. Jeg syns dere bør gjøre begge deler: Forklare situasjonen for hjemmesykepleien og be dem ta fatt i saken. I tillegg leie inn en ungdom som kan komme innom et par ganger i uken for avtalte gjøremål.

 

Så er du i tillegg dessverre nødt til å ta motet til deg og forklare situasjonen: Si at du er glad i bestemor og forstår hennes situasjon, at du skulle ønske du hadde mer krefter og kunne hjelpe henne, men at du selv er syk og sliten og at det dessverre nå blir for mye for deg. Så de er nødt til å ta imot en annen løsning.

 

Lykke til, jeg forstår at det er en vond situasjon for dere alle. Men det er IKKE ditt ansvar, og det er viktig at du nå setter grenser og tar vare på deg selv. Se om det er andre i slekten som kan støtte deg i dette.

Slik jeg forsto situasjonen, så var det kun hjemmehjelp - og ikke hjemmesykepleie - som var aktuelt. Det er hjemmehjelp jeg mener ofte ikke svarer til de forventningene brukerne har om hjelp. Derimot ser jeg ofte at hjemmesykepleie kan være et godt tilbud, - men det forutsetter at man trenger hjelp til personlig pleie.

 

Enig i at det kan være viktig å mobilisere flere i slekten om det er mulig.

[frosken]

Tusen takk for støttende svar fra dere begge (hadde vel egentlig tenkt å få til svarat jeg burde skjerpe meg osv osv).

Ja, jeg må forklare situasjonen min, så får hun ta det som hun vil. De er begge av den eldre generasjonen som har et generelt negativt syn på verden.

Smertepoliklinikk har vært prøvd, jeg har nevnt det jevnlig, men hun vil bare ikke. Jeg er litt mer som "kan det hjelpe, prøv det!" Men huff nei.

Jeg vasket kjøkkenet hennes i vår, da fortalte hun at når hun var frisk (hun var hjemmeværende husmor), vasket hun ned kjøkkenet en gang i uka. Og det er klart at har hun lagt lista så høyt for en eventuell hjemmehjelp, så skal det jo ikke mye til for å bli skuffet.

Men... Jo, jeg må ta tak i dette. Jeg kan ikke drive å pine meg på denne måten.

(Kunne bare ønske hun var villig til å prøve det som var å prøve av smertelindring...)

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

Hvis hun bor i Oslo-området, så finnes det svært kompetente privatpraktiserende avtalespesialister (dvs. med ordinær egenandel) som kan gi bedre smertebehandling. Smertepoliklinikkene er ofte svært tungrodde og det gjør at pasientene ofte ikke opplever å få noen reell hjelp. Smertebehandling er en ganske tidkrevende prosess, flere medikamenter må som regel prøves ut før man finner en løsning. Kanskje kan du minne bestemoren din på at det stadig skjer endringer når det gjelder smertebehandling, og kanskje kan du bli med henne til fastlegen hennes for å snakke om smertene?

[AnonymBruker]

Slik jeg forsto situasjonen, så var det kun hjemmehjelp - og ikke hjemmesykepleie - som var aktuelt. Det er hjemmehjelp jeg mener ofte ikke svarer til de forventningene brukerne har om hjelp. Derimot ser jeg ofte at hjemmesykepleie kan være et godt tilbud, - men det forutsetter at man trenger hjelp til personlig pleie.

Enig i at det kan være viktig å mobilisere flere i slekten om det er mulig.

Barna deres hjelper der de kan. Vasker litt, kjører om det skulle være behov, ærender osv. Men ser jo at større og større del av ansvaret faller på familien.

Det et hjemmehjelp det er snakk om, og som sagt, jeg tror ikke hjemmehjelpen er et dårlig tilbud. At det finnes mindre hyggelige personer der, som alle andre steder, er jo selvfølgelig. Men her er problemet mer innstillingen om at det ikke er godt nok... Det er jo ikke prøvd en gang!!

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[AnonymBruker]

Hvis hun bor i Oslo-området, så finnes det svært kompetente privatpraktiserende avtalespesialister (dvs. med ordinær egenandel) som kan gi bedre smertebehandling. Smertepoliklinikkene er ofte svært tungrodde og det gjør at pasientene ofte ikke opplever å få noen reell hjelp. Smertebehandling er en ganske tidkrevende prosess, flere medikamenter må som regel prøves ut før man finner en løsning. Kanskje kan du minne bestemoren din på at det stadig skjer endringer når det gjelder smertebehandling, og kanskje kan du bli med henne til fastlegen hennes for å snakke om smertene?

Bor ikke i Oslo- området, men kan undersøke om de har noen slike tilbud her i nærheten

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[frosken]

Bor ikke i Oslo- området, men kan undersøke om de har noen slike tilbud her i nærheten

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

Fastlegen bør også være i stand til å igangsette utprøving av flere medikamenter, - evt. i samråd med smerteklinikken.  En god del eldre kvier seg for enda flere legebesøk enn nødvendig - særlig til leger de ikke kjenner - da de har erfaring med at det kommer lite ut av disse besøkene. Det kan være noe sunt i dette også ;-)

[frosken]

Barna deres hjelper der de kan. Vasker litt, kjører om det skulle være behov, ærender osv. Men ser jo at større og større del av ansvaret faller på familien.

Det et hjemmehjelp det er snakk om, og som sagt, jeg tror ikke hjemmehjelpen er et dårlig tilbud. At det finnes mindre hyggelige personer der, som alle andre steder, er jo selvfølgelig. Men her er problemet mer innstillingen om at det ikke er godt nok... Det er jo ikke prøvd en gang!!

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

Det problemet som vanligvis oppstår når det er snakk om hjemmehjelp, er at hjemmetjenestene har klare grenser for hva de vil gjøre. F.eks. er det vanlig at man kun får rengjort ett bad, ett soverom, ett kjøkken og en stue. Dersom man har større hus/leilighet enn dette, så anser hjemmehjelpen det som utenfor sitt ansvarsområde. Dessuten gjøres vanligvis kun støvtørking og gulvvask - ofte utelukkes vinduspuss, vask av skapdører på kjøkken ol. Dette opplever gjerne gode gammeldagse husmødre som overfladisk rengjøring som de kan klare seg foruten...

 

Hvis de har ok økonomi, så hadde jeg prøvd å finne en privat løsning.

[AnonymBruker]

Fastlegen bør også være i stand til å igangsette utprøving av flere medikamenter, - evt. i samråd med smerteklinikken. En god del eldre kvier seg for enda flere legebesøk enn nødvendig - særlig til leger de ikke kjenner - da de har erfaring med at det kommer lite ut av disse besøkene. Det kan være noe sunt i dette også ;-)

Helt klart! Men nå går det jo ut over hele familien.

Heldigvis har hun en god fastlege Og medisin får hun, men det tar ikke smertene.

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[AnonymBruker]

Hvis hun bor i Oslo-området, så finnes det svært kompetente privatpraktiserende avtalespesialister (dvs. med ordinær egenandel) som kan gi bedre smertebehandling. Smertepoliklinikkene er ofte svært tungrodde og det gjør at pasientene ofte ikke opplever å få noen reell hjelp. Smertebehandling er en ganske tidkrevende prosess, flere medikamenter må som regel prøves ut før man finner en løsning. Kanskje kan du minne bestemoren din på at det stadig skjer endringer når det gjelder smertebehandling, og kanskje kan du bli med henne til fastlegen hennes for å snakke om smertene?

Har du navnet på noen av disse klinikkene? Kan kanskje sende dem en mail om de vet om noen her i området som kan smerter (fant ikke noen på nettet).

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[AnonymBruker]

Det problemet som vanligvis oppstår når det er snakk om hjemmehjelp, er at hjemmetjenestene har klare grenser for hva de vil gjøre. F.eks. er det vanlig at man kun får rengjort ett bad, ett soverom, ett kjøkken og en stue. Dersom man har større hus/leilighet enn dette, så anser hjemmehjelpen det som utenfor sitt ansvarsområde. Dessuten gjøres vanligvis kun støvtørking og gulvvask - ofte utelukkes vinduspuss, vask av skapdører på kjøkken ol. Dette opplever gjerne gode gammeldagse husmødre som overfladisk rengjøring som de kan klare seg foruten...

Hvis de har ok økonomi, så hadde jeg prøvd å finne en privat løsning.

Økonomi har dem.

Jeg tenkte mer at en hjemmehjelp tar det du nevner, så kan familien hjelpe med større ting.

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

[frosken]

Økonomi har dem.

Jeg tenkte mer at en hjemmehjelp tar det du nevner, så kan familien hjelpe med større ting.

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

Hvis du får dem med på det, så kan dere jo gjøre et forsøk. Med god økonomi vil de muligens få større egenandel for hjemmehjelp enn det koster å bruke noen utenfor kommunens omsorgstjenester, men det kan dere jo sjekke ut. Jeg har sett eksempler på at folk foretrekker privat hjelp fordi de da ikke føler at de trenger "å be om noe".

 

Lykke til.

Endret 14. juli 2014 av frosken

[frosken]

Har du navnet på noen av disse klinikkene? Kan kanskje sende dem en mail om de vet om noen her i området som kan smerter (fant ikke noen på nettet).

Anonymous poster hash: 1e37c...0e4

Jeg har svært god erfaring med disse: http://www.smertespesialistene.no/

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har god erfaring med hjemmehjelp, jeg har hatt stor glede av hjelpen, og de fleste utfører en helt utmerket jobb. Problemet er at det er begrenset hva de får lov til å gjøre og at tiden til hver enkelt klient er veldig sparsom, slik at de ikke har tid til å rundvaske kjøkkenet hver uke bl.a.

Foreldrene mine har på privat basis engasjert et ung jente fra et rengjøringsbyrå, hun utfører de jobbene som hjemmehjelpen ikke får gjort på den sparsomme tilmålte tiden. Denne jenta jobber på instruksjoner fra min mor og det fungerer aldeles utmerket. Hjemmehjelpen kommer hver annen uke og vasker over gulvene og støvsuger. Rengjøringshjelpen utfører grundigere renhold, slik min mor vil ha det utført.

Dermed blir alle fornøyd og vi barna trenger ikke å tenke på å måtte utføre renhold, når vi er på besøk. Det ville også være meget urettferdig fordi det bare er et av seks søsken som bor i relatv nærhet til foreldrene mine.

Alle vi barna er enten i full jobb eller sliter med diverse sykdommer og plager.

Foreldrene mine vil helst klare seg selv og det setter vi pris på. De er 85 og 88 år. De er syke og skrøpelige, men har heldigvis vett til å gå til lege og sykehusundersøkelser, slik at deres plager blir bedre vha medisiner.

 

 

Anonymous poster hash: 8c432...a3d