Pårørendes reaksjon...

[AnonymBruker]

Hei, jeg var utsatt for overgrep av min far som 10 åring og har holdt denne hemmeligheten for meg selv i alle år. Dette er nå over 30 år siden. For 8 år siden skjedde det noe i livet mitt som førte til at jeg endelig begynte å forstå at jeg måtte få hjelp. Gikk noen år til samtalegruppe og psykolog og har kommet meg videre i livet. Har det bra. Min far valgte jeg å avslutte all kontakt med i denne prosessen som gjorde at jeg på et tidspunkt måtte fortelle min bror om mine opplevelser. Dette er nå 5 år siden og jeg er utrolig lei meg på hans vegne nå. Han kommer seg ikke videre og stamper i dette med masse problemer. Han har et utrolig sinne forståelig nok mot vår far og vet ikke hvordan han skal komme til ro. Vår mor har også nylig fått hele historien og er i sjokk. Allikevel er jeg ikke så bekymret for henne. Hun er sterk som meg. Det er virkelig vanskelig å vite hvordan hjelpe min bror videre. Han har prøvd noen psykologer og har også vært i kontakt med støttesenteret ved noen anldedninger. Er det noen der ute som har noen erfaringer med pårørende? Skulle gjerne hørt fra dere.

 

Anonymous poster hash: cbda8...49e

Anonymous poster hash: cbda8...49e

[tårnsvale]

Hei, jeg var utsatt for overgrep av min far som 10 åring og har holdt denne hemmeligheten for meg selv i alle år. Dette er nå over 30 år siden. For 8 år siden skjedde det noe i livet mitt som førte til at jeg endelig begynte å forstå at jeg måtte få hjelp. Gikk noen år til samtalegruppe og psykolog og har kommet meg videre i livet. Har det bra. Min far valgte jeg å avslutte all kontakt med i denne prosessen som gjorde at jeg på et tidspunkt måtte fortelle min bror om mine opplevelser. Dette er nå 5 år siden og jeg er utrolig lei meg på hans vegne nå. Han kommer seg ikke videre og stamper i dette med masse problemer. Han har et utrolig sinne forståelig nok mot vår far og vet ikke hvordan han skal komme til ro. Vår mor har også nylig fått hele historien og er i sjokk. Allikevel er jeg ikke så bekymret for henne. Hun er sterk som meg. Det er virkelig vanskelig å vite hvordan hjelpe min bror videre. Han har prøvd noen psykologer og har også vært i kontakt med støttesenteret ved noen anldedninger. Er det noen der ute som har noen erfaringer med pårørende? Skulle gjerne hørt fra dere.

Anonymous poster hash: cbda8...49e

Anonymous poster hash: cbda8...49e

[tårnsvale]

Hei

Så fint at du har funnet mot nok til å dele din historie med familien din. Det tenker jeg kan være viktig for deg og din bearbeidelse av det som hendte. Det er forståelig at din bror reagerer og jeg tenker at det er viktig at han får sørge på sin måte og i sitt eget tempo. Han må selv sortere sine følelser og tanker i møte med dette, og han må selv finne av hva som blir riktig for ham å gjøre for å komme videre. Kanskje har han en god venn han kan snakke med, eller legen sin? Du må konsentrere deg om deg selv og la din bror konsentrere seg om sitt. Du kan være en støtte for ham, men det er først og fremst han som må bruke den tiden han trenger på å finne ut av dette

Kanskje er det beste du kan gjøre for familien din nettopp å ta vare på deg selv. Det er ikke din skyld at familien din nå er i sjokk. Ønsker deg lykke til.

[Gjest denvakreblomsten]

Hei

Så fint at du har funnet mot nok til å dele din historie med familien din. Det tenker jeg kan være viktig for deg og din bearbeidelse av det som hendte. Det er forståelig at din bror reagerer og jeg tenker at det er viktig at han får sørge på sin måte og i sitt eget tempo. Han må selv sortere sine følelser og tanker i møte med dette, og han må selv finne av hva som blir riktig for ham å gjøre for å komme videre. Kanskje har han en god venn han kan snakke med, eller legen sin? Du må konsentrere deg om deg selv og la din bror konsentrere seg om sitt. Du kan være en støtte for ham, men det er først og fremst han som må bruke den tiden han trenger på å finne ut av dette

Kanskje er det beste du kan gjøre for familien din nettopp å ta vare på deg selv. Det er ikke din skyld at familien din nå er i sjokk. Ønsker deg lykke til.

Har skrevet om deg i signaturen min søster tårnsvale.

[Gjest denvakreblomsten]

Her er hva JEG opplevde på dette traumebehandlingsstedet, fru tårnsvale.

Han skjøt sine skampiler

Langt der inne

"Hun er misbrukt fra før,

Det er ikke så ille".

Han skjøt sine skampiler

Dypt i hennes sjel

"Det er ikke så farlig,

Det er ingen som ser."

Han skjøt sine skampiler

Feiet det under teppet.

" jeg bruker litt maktspråk,

Også glemmer vi dette."

Han skjøt sine skampiler

Og følte seg trygg

Så ut til å glemme

Hvor hans gjerning var stygg!

Rundt ham stod mobben

Og vernet hans trang.

De går ikke av veien

For å bruke tvang.

De smir henne skyldlenker

Lenke på lenke

I sitt bunnløse skyldhav

Vil de henne senke

Som villdyr i bur

Tar de sats og springer

De ser ikke buret

Som dem forhindrer

De ser ikke det som vi andre sett

De kan ikke se

For de mangler vett

Jeg sier det derfor

Så det er sagt

En maktmisbruker

Har kun et skinn av makt

Så flekk dine tenner

Du tannløse løve

Flekk dine tenner

Sett i å brøle

Ditt maktspråk er tannløst

Du mangler brodden

Derfor så hører du til

blandt mobben.

[Gjest denvakreblomsten]

Hei, jeg var utsatt for overgrep av min far som 10 åring og har holdt denne hemmeligheten for meg selv i alle år. Dette er nå over 30 år siden. For 8 år siden skjedde det noe i livet mitt som førte til at jeg endelig begynte å forstå at jeg måtte få hjelp. Gikk noen år til samtalegruppe og psykolog og har kommet meg videre i livet. Har det bra. Min far valgte jeg å avslutte all kontakt med i denne prosessen som gjorde at jeg på et tidspunkt måtte fortelle min bror om mine opplevelser. Dette er nå 5 år siden og jeg er utrolig lei meg på hans vegne nå. Han kommer seg ikke videre og stamper i dette med masse problemer. Han har et utrolig sinne forståelig nok mot vår far og vet ikke hvordan han skal komme til ro. Vår mor har også nylig fått hele historien og er i sjokk. Allikevel er jeg ikke så bekymret for henne. Hun er sterk som meg. Det er virkelig vanskelig å vite hvordan hjelpe min bror videre. Han har prøvd noen psykologer og har også vært i kontakt med støttesenteret ved noen anldedninger. Er det noen der ute som har noen erfaringer med pårørende? Skulle gjerne hørt fra dere. Anonymous poster hash: cbda8...49e Anonymous poster hash: cbda8...49e

Mente ikke forsøke å kuppe tråden din! Blir ikke flere avsporinger nå.

Jeg har skjult min historie og ikke gått ut med den. Men tror ikke jeg hadde fått støtte for alle i min familie er kalde som istapper.

Jeg vet om mange som har pårørende som ikke tror dem, og støtter overgriperen eller oppfører seg kaldt og hensynsløst mot dem. Og at mange opplever en familiedynamikk der de behandles nedlatende og tråkkes på.

Det er godt at din familie støtter deg, og reagerer sunt og normalt!

Skjønner dette er vanskelig for broren din. Det er jo et totalsvik mot all opplevelse han hadde av sin far som en god far og et godt forbilde for ham. Så skjønner at det er noe som ryster ham i grunnvollene.

Men, det er din far som har alt ansvar for dette. Godt at du skriver du har det bra nå!

[XbellaX]

Har skrevet om deg i signaturen min søster tårnsvale.

 

Hvorfor ikke bruke forumet for meldinger om det er noe du ønsker å si en annen bruker, da slipper du å avbryte en annens tråd. 

 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med innleggene dine, heller ikke "søster tårnsvale", "fru tårnsvale", det høres ut som irritasjon i mine ører.