Blant ulver

[DoleMari]

Jeg har også lest svarene hans flere ganger før. En klok og varm person, vil jeg si.

[Gjest]

Ta i mot den hjelp du blir tilbudt har jeg fått råd om av bror og.. Forøvrig har jeg i min desperasjon skrevet internt til Lommelegen to ganger og fått svar fra både B B og cramer el hva han het. Fellesnevner har vært åpenbart du sliter, psykiater sa jeg ikke måtte skjule ting i frykt for diagnose / og de rådet meg til å komme innunder beh og at det ikke var grunn til at jeg skulle vente. Trodde ikke jeg hadde så mye å frykte heller:)Fastlege purret når jeg var " klar ".. Etter at jeg ble vettskremt og litt forulempet ( faktisk ) hos psykolog 1. Ah.. Skal se om jeg kan klare å være litt ydmyk ift deres kompetanse fremover , som psykolog sier du kjenner d selv best, derved ualminnelig vrient å l seg behandle. Men et jo ikke lege da, så får satse på de kan hjelpe m med psykeligheten .. Har jo ikke klart å gjøre noe med den selv , det er i alle fall et faktum:(

[frosken]

Skal slepe meg til nyoppsatt time på dps i slutten av denne uken.. Må høre om osykolog har mottatt min unnskyldning for dørslamring.. Så håper jeg vi kan klare å samarbeide .. Og vet mye står på meg !! Skal lufte medisinvurdering igjen .. Skal tro om de kan råde fastlege... Så slipper jeg flere ...?!

 

Bare en kort kommentar: Du bør ikke "lufte medisinvurdering", men helt tydelig og konkret be om å få det. Siden du er i behandling på dps, er kanskje det beste å få medisinvurdering av en lege der. Men du kan også diskutere med din fastlege om han kan stå for medisineringen i samarbeid med dps, men å ta ansvar for seg selv, vil da innebære å tydelig fortelle både om mistenksomheten og om fortvilelsen. De som skal medisinere, må ha innsyn i hvordan du reelt sett har hatt det den siste tiden.

[Gjest]

Jeg har også lest svarene hans flere ganger før. En klok og varm person, vil jeg si.

[Gjest]

Enig

[DoleMari]

Jeg har faktisk en psykolog som ikke er opptatt av diagnoser. Jeg skulle nesten ønske jeg kunne få en utredning fordi jeg føler jeg kunne trengt noe medisiner eller en diagnose.

 

Ingen tvil om at du er en oppegående person! Og det er du jo uansett om du trenger medisiner eller ei:)

Det er maaange som oppegående som trenger det. Det er mange smartinger som får problemer

[Gjest]

Jeg er ingen entydig smarting - men omgir m med mange - de gir meg gelefølelse

[frosken]

Jeg er ingen entydig smarting - men omgir m med mange - de gir meg gelefølelse

 

Hva tenker du om dette selv?

 

Alle kan jo ikke være smartest, løpe fortest, hoppe høyest, være penest, lese mest osv. osv. Må du være best for å være bra nok?

[Gjest]

Jeg (for min del) orker ikke å bruke mer tid og energi på å svare/prøve å hjelpe deg (det virker nytteløst). Håper andre har mer tålmod enn meg der.

Du får ha lykke til videre med ditt liv.

[Gjest]

? Ok

[Gjest]

Hva tenker du om dette selv?

Alle kan jo ikke være smartest, løpe fortest, hoppe høyest, være penest, lese mest osv. osv. Må du være best for å være bra nok?

[Gjest]

Jeg vet Frosken . Gj oppvekst / ungdom litt slitsomt å være den som måtte kjempe så fælt - mens andre part fikk alt gratis .. Men nå høres jeg bitter ut. Vil ikke ende opp bitter. Slurvet m hygiene i det siste , skremmende . Vondt i alle (!) tennene mine

[Gjest]

Men nå tørr jeg ikke skrive mer. Kanskje dere og melder dere inn i har klubben:(

[AnonymBruker]

Er ingen hatklubb, men hvorfor skal folk bruke tid på å lytte, gi råd og forsøke å hjelpe deg når det ikke ser ut til at du bruker 10 sek engang på de rådene du får? Inn det ene øret, ut det andre. Da går folk lei. Skjønner hww godt.

Anonymous poster hash: c3f26...f44

[frosken]

Jeg vet Frosken . Gj oppvekst / ungdom litt slitsomt å være den som måtte kjempe så fælt - mens andre part fikk alt gratis .. Men nå høres jeg bitter ut. Vil ikke ende opp bitter. Slurvet m hygiene i det siste , skremmende . Vondt i alle (!) tennene mine

Det er noe med fokuset ditt som skaper problemer. Jeg skjønner at det å være tvilling med en som lettere oppnår gode resultater enn deg, kan ha vært utfordrende. Men hvis du løfter blikket litt, så vet du at det finnes mange som har hatt dårligere forutsetninger enn deg også. De fleste av oss må kjempe på enkelte livsområder, mens andre ting går lettere.  Dette handler på sett og vis om en versjon av hvorvidt glasset er halvfullt eller halvtomt.

 

Jeg tenker for øvrig også at så lenge du har overskudd til å observere alle dine "symptomer", så har du også forutsetninger for å mobilisere nok til å håndtere dem litt bedre. Det virker litt som om du er turist i ditt eget liv for tiden; reiser rundt og observerer styrker og svakheter, men du observerer kun.  Jeg tror det fungerer bedre å fokusere på å få pusset tennene, enn å legge merke til at du ikke gjør det og så vurdere dette som et "symptom".

[Gjest]

Skulle tatt meg sammen og prøver å gjøre det hele tiden. Lite som skal til for å vippe meg av pinnen , sorry ! kjenner jeg f år vondt i magen mht terapi - tror kanskje ikke jeg vil klare det . Forstokket og lett antennelig , sur og inderlig trøtt - har ikke lyst til noe ..hva har jeg å gjøre i et terapirom. ?!Får se om det kan hjelpe m annen type medisin - om det kan bidra til mer mottakelighet .

[Gjest]

Er ingen hatklubb, men hvorfor skal folk bruke tid på å lytte, gi råd og forsøke å hjelpe deg når det ikke ser ut til at du bruker 10 sek engang på de rådene du får? Inn det ene øret, ut det andre. Da går folk lei. Skjønner hww godt.

Anonymous poster hash: c3f26...f44

må innrømme jeg ikke skjønner hva det siktes til her?!

[stiften]

Kan du gjengi hvilke råd har du fått?

 

Har du fulgt dem?

[frosken]

Skulle tatt meg sammen og prøver å gjøre det hele tiden. Lite som skal til for å vippe meg av pinnen , sorry ! kjenner jeg f år vondt i magen mht terapi - tror kanskje ikke jeg vil klare det . Forstokket og lett antennelig , sur og inderlig trøtt - har ikke lyst til noe ..hva har jeg å gjøre i et terapirom. ?!Får se om det kan hjelpe m annen type medisin - om det kan bidra til mer mottakelighet .

Det kan godt hende at du kan få drahjelp av medisin, slik at du kan nyttiggjøre deg samtaleterapi bedre. Men i tillegg tror jeg du må jobbe med deg selv i forhold til å være villig til å svelge noen kameler.  Hvis du kan se på måten du reagerer på i forhold til psykologen som et tema for terapien, som noe som har med deg og din psyke å gjøre, så vil det ikke lenger bare være negativt at du reagerer så sterkt på ting hun sier.  Jeg tror noe av cluet med terapi, er å innse at akkurat i terapirommet så skal fokuset primært være på hva som er din andel av det som skjer, hva er det du bringer med deg inn, hva er det som får deg til å reagere.  At psykologen sikkert også kan ha forbedringspotensiale bør ikke ha noe vesentlig fokus. mener jeg. Hun går sikkert i veiledning og jobber med sin profesjonelle utvikling, la henne holde på med det i fred mens du konsentrerer deg om deg ;-)  Jeg tror du har rotet deg litt inn i en idealisert forestilling om den gode terapirelasjonen, og at du ikke helt klarer å se at du bringer med deg inn en del "skrull" som du bør fokusere på, i stedet for å mene at psykologen ikke evner å gi deg de gode samtalene du i den idealiserte forestillingen har sett for deg.

 

Nå er det ny uke, nye muligheter, ny terapitime. Bruk de mulighetene du har som best du kan - ikke tillat deg noe annet.

[Gjest]

takk Frosken . Sliten av ferie og krav om å fungere:( får håpe jeg får det til!