Blant ulver

[XbellaX]

Ta i mot den hjelp du blir tilbudt har jeg fått råd om av bror og.. Forøvrig har jeg i min desperasjon skrevet internt til Lommelegen to ganger og fått svar fra både B B og cramer el hva han het. Fellesnevner har vært åpenbart du sliter, psykiater sa jeg ikke måtte skjule ting i frykt for diagnose / og de rådet meg til å komme innunder beh og at det ikke var grunn til at jeg skulle vente. Trodde ikke jeg hadde så mye å frykte heller:)Fastlege purret når jeg var " klar ".. Etter at jeg ble vettskremt og litt forulempet ( faktisk ) hos psykolog 1. Ah.. Skal se om jeg kan klare å være litt ydmyk ift deres kompetanse fremover , som psykolog sier du kjenner d selv best, derved ualminnelig vrient å l seg behandle. Men et jo ikke lege da, så får satse på de kan hjelpe m med psykeligheten .. Har jo ikke klart å gjøre noe med den selv , det er i alle fall et faktum:(

 

Her sitter jeg og er nærmest fullstendig komatøs av denne varmen og med et hode som knapt fungerer, du derimot ser ut til å ha våknet litt. Bravo namnlaus.

[frosken]

Skal se om jeg kan klare å være litt ydmyk ift deres kompetanse fremover , som psykolog sier du kjenner d selv best, derved ualminnelig vrient å l seg behandle. Men et jo ikke lege da, så får satse på de kan hjelpe m med psykeligheten .. Har jo ikke klart å gjøre noe med den selv , det er i alle fall et faktum:(

 

En kommentar til dette; jeg lurer litt på om du tenker litt enten-eller her? At det enten er psykologen som skal vite hva som er best eller hva som er problemet _eller_ at det er du som sitter med den hele og fulle sannheten. Jeg tror ingen av dere gjør det. Vi har alle blinde flekker, det vil alltid være _noe_ en annen kan legge merke til som vi er blinde for selv.  Men det er ikke dermed sagt at du skal la den andre (i dette tilfelle psykologen) få _all_ definisjonsmakt mht hvem du er, hvilke problemer du har, eller hva du bør gjøre.  Jeg tror din psykolog prøver seg på en balansegang her. Hun har noen innspill, men vil ikke overta ansvaret for dine livsvalg (f.eks. i forhold til jobb, nav osv.) Du tjener mest på å beholde dette ansvaret selv.  Det er du som har kontrollen i ditt liv.

 

For noen år siden var det en del som var opptatt av følgende ordtak: "Du kan gjøre alt. Men du kan ikke gjøre det alene."  Jeg vet ikke om jeg fullt ut synes det er så dekkende, men jeg kom til å tenke på din pendling mellom å ville at andre skal innse hvor ressurssterk du er, hva du har fått til f.eks. akademisk - og på den andre siden er du opptatt av alle symptomene dine og vil gjerne fortelle om dem.  Jeg tror du trenger å innse at dersom du skal holde på å leke kjerringa mot strømmen _alene_, så blir det mye mindre fruktbart enn om du i stedet svelger noen kameler og prøver å få hjelp med noe av det du sliter med.

[Gjest]

Gjensidighet viktig i relasjonen , kjenner på gikta om dette skurrer og blir ubalansert .Håper vi ( jeg.) kan få det til.., jeg skal være oppmerksom på hvordan jeg bidrar og forsøke å la meg bevege . Avtalt m mannen at jwg må melde meg til nav , at lwdig:(((((( Tenkt terapi som utforsking sammen m en annen..Sååå sliten nå og vil ikke på mer ferie , har ikke lyst til å være sammen m folk:( Grur meg for dagene fremover .

[frosken]

Gjensidighet viktig i relasjonen , kjenner på gikta om dette skurrer og blir ubalansert .Håper vi ( jeg.) kan få det til.., jeg skal være oppmerksom på hvordan jeg bidrar og forsøke å la meg bevege . Avtalt m mannen at jwg må melde meg til nav , at lwdig:(((((( Tenkt terapi som utforsking sammen m en annen..Sååå sliten nå og vil ikke på mer ferie , har ikke lyst til å være sammen m folk:( Grur meg for dagene fremover .

Terapi-relasjoner er som oftest ikke balanserte, tvert i mot så er de utpreget asymmetriske.  Du skal dele av ditt innerste, psykologen skal holde sitt private utenfor terapirommet. Å akseptere denne asymmetrien, tror jeg er en av de berømte kamelene du må svelge.

 

Jeg synes det er bra at du skal forholde deg til nav fremover; det er en annen kamel;-)

[AnonymBruker]

https://www.youtube.com/watch?v=BYLMTvxOaeE

 

 

 

 

 

Livet kan ikke tas alvorlig. Her er en video til deg

Anonymous poster hash: 1e2ce...df2

[DoleMari]

Hehehe. Den er så bra! Ler like mye hver gang:0)

[Gjest]

Terapi-relasjoner er som oftest ikke balanserte, tvert i mot så er de utpreget asymmetriske. Du skal dele av ditt innerste, psykologen skal holde sitt private utenfor terapirommet. Å akseptere denne asymmetrien, tror jeg er en av de berømte kamelene du må svelge.

Jeg synes det er bra at du skal forholde deg til nav fremover; det er en annen kamel;-)

[stjernestøv]

Håper du får en god og rolig natt namnlaus :-)

[Gjest]

Frosken : ulike posisjoner mellom pasient / behandler vil jo skape en viss asymmetri. Jeg tenker dialogen likevel kan bør være basert på et subjekt / aktør syn på pasient og at intersubjektivitet i dialog bør være retningsgivende i samtalen. Som du selv sier skal jo ta stilling til seg selv og bidra .. Men i det øyeblikk terapeut ut i fra en profesjonell bestemmelse setter den og den diagnostikk som fordrer den og den behandling blir jo pasient og et objekt for " no e"... Jeg har vært fiksert på hvordan hun møter meg , hvordan hun forvalter sin definisjonsmakt som jeg jo vet hun har. kan tenkes det utgjør " støy" i hodet mitt som kan gjøre at innholdet i det som blir sagt / reflektert blir skyggelagt:( redsel for pf diagnose også støy og trolig mitt forsvar ( som nevt ovenfor ). Vedr kontakt m nav er dette en enorm kamel , men må ha noe inntekt for fam skyld (( Grur meg ekstremt til å Evt måtte forholde meg til dem - tror jeg ikke er den eneste i verden som sliter m nav ( min fortapthets følelse styrkes av nav - snakker dessverre av erfaring. Håper på en ok natt uten for mye oppvåkninger og ubehagelige tankespinn.

[Gjest]

Håper du får en god og rolig natt namnlaus :-)

[Gjest]

[Gjest]

Takk! God natt til deg og Stjernestøv

[Gjest]

Her sitter jeg og er nærmest fullstendig komatøs av denne varmen og med et hode som knapt fungerer, du derimot ser ut til å ha våknet litt. Bravo namnlaus.

[Gjest]

vet ikke om det er bravo .. Redd mine uhyre sterke emosjoner ift terapi samtaler og det å gå til dps kan sette meg ut av spill igjen. Verdt et forsøk likevel - ingen alternativer uten for mye strev jeg ikke orket/føler meg ekstra ordinært ynkelig der , vond følelse !

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Frosken : ulike posisjoner mellom pasient / behandler vil jo skape en viss asymmetri. Jeg tenker dialogen likevel kan bør være basert på et subjekt / aktør syn på pasient og at intersubjektivitet i dialog bør være retningsgivende i samtalen. Som du selv sier skal jo ta stilling til seg selv og bidra .. Men i det øyeblikk terapeut ut i fra en profesjonell bestemmelse setter den og den diagnostikk som fordrer den og den behandling blir jo pasient og et objekt for " no e"... Jeg har vært fiksert på hvordan hun møter meg , hvordan hun forvalter sin definisjonsmakt som jeg jo vet hun har. kan tenkes det utgjør " støy" i hodet mitt som kan gjøre at innholdet i det som blir sagt / reflektert blir skyggelagt:( redsel for pf diagnose også støy og trolig mitt forsvar ( som nevt ovenfor ). Vedr kontakt m nav er dette en enorm kamel , men må ha noe inntekt for fam skyld (( Grur meg ekstremt til å Evt måtte forholde meg til dem - tror jeg ikke er den eneste i verden som sliter m nav ( min fortapthets følelse styrkes av nav - snakker dessverre av erfaring. Håper på en ok natt uten for mye oppvåkninger og ubehagelige tankespinn.

Selvsagt er terapisituasjonen asymetrisk. Behandleren har minst 5 års utdannelse i dette og mye erfaring.

Slik er det også i somatisk medisin, og slik er det også når jeg søker råd hos bilmekanikeren.

 

Men det er kanskje et problem for deg å akseptere at det er noen som er dyktigere enn deg på sine spesialområder?

[frosken]

Frosken : ulike posisjoner mellom pasient / behandler vil jo skape en viss asymmetri. Jeg tenker dialogen likevel kan bør være basert på et subjekt / aktør syn på pasient og at intersubjektivitet i dialog bør være retningsgivende i samtalen. Som du selv sier skal jo ta stilling til seg selv og bidra .. Men i det øyeblikk terapeut ut i fra en profesjonell bestemmelse setter den og den diagnostikk som fordrer den og den behandling blir jo pasient og et objekt for " no e"... Jeg har vært fiksert på hvordan hun møter meg , hvordan hun forvalter sin definisjonsmakt som jeg jo vet hun har. kan tenkes det utgjør " støy" i hodet mitt som kan gjøre at innholdet i det som blir sagt / reflektert blir skyggelagt:( redsel for pf diagnose også støy og trolig mitt forsvar ( som nevt ovenfor ). Vedr kontakt m nav er dette en enorm kamel , men må ha noe inntekt for fam skyld (( Grur meg ekstremt til å Evt måtte forholde meg til dem - tror jeg ikke er den eneste i verden som sliter m nav ( min fortapthets følelse styrkes av nav - snakker dessverre av erfaring. Håper på en ok natt uten for mye oppvåkninger og ubehagelige tankespinn.

 

Jeg tror du har rett i at du er blitt fiksert på hvordan du oppfatter å  bli møtt osv. Jeg tror ikke du har hjelp av verken Skjervheims eller Bubers syn på relasjoner når det gjelder din egen terapi, tvert i mot.  Jeg tror du må orke følelsen av å bli "krenket", ikke fordi jeg mener du blir krenket, men fordi jeg tror du er overfølsom på dette området slik at du opplever det meste som krenkelse når det kommer til kontakt med helsepersonell mht din psyke.

[Nycora]

Noen ganger må man sette sin egen stolthet til siden og innse at man trenger hjelp. Hva hadde du gjort hvis du hadde en lungebetennelse? Sittet og diskutert i det vide og brede om du trengte antibiotika, eller ikke? Grunnen til at vi har spesialister på forskjellige områder i samfunnet er at vi ikke alle sammen kan gå rundt å ha kunnskaper om alt.

Jeg har hatt kontakt med nav lenge og har aldri hatt noen problemer med dem. De er der stort sett for å hjelpe deg. Det som kommer fram i media er ofte sensasjoner og det negative. Det er ikke alltid sånn i virkeligheten.

Finn fram din viljestyrke. Sett deg et mål langt der framme om å bli frisk. På veien trenger du endel små mål som du må gjennomføre. Dette innebærer å ta imot all den hjelp som blir tilbudt deg. De gjør dette for å hjelpe deg, ingenting annet.

Kanskje kan det hjelpe deg å skrive litt hvordan du har det og levere dette til psykologen og legen din?

[AnonymBruker]

Har også hatt kontakt med nav lenge. Bortsett fra at ting kan ta litt lang tid, har jeg aldri hatt problemer med dem. De har et ufortjent dårlig rykte.

Anonymous poster hash: 6efcf...334

[Gjest]

Jeg har også gode erfariner med NAV, selv om enkelte regler sendte meg ned i nye nedturer. Følte selve regelverket jobbet mot å få meg ut i arbeid. Men jeg var heldig med saksbehandler og er nå delvis i arbeid.

Opplevelsene du får på NAV tror jeg både har med saksbehandler og din egen innstilling til å komme videre å gjøre. Saksbehandlerne i NAV har et regelverk å følge de også.

[Gjest]

Jeg tror du har rett i at du er blitt fiksert på hvordan du oppfatter å bli møtt osv. Jeg tror ikke du har hjelp av verken Skjervheims eller Bubers syn på relasjoner når det gjelder din egen terapi, tvert i mot. Jeg tror du må orke følelsen av å bli "krenket", ikke fordi jeg mener du blir krenket, men fordi jeg tror du er overfølsom på dette området slik at du opplever det meste som krenkelse når det kommer til kontakt med helsepersonell mht din psyke.