NHD eller andre. OCD og sobril

[helseangst]

Hei, nå kommer det enda et spørsmål fra meg om sobril. Jeg vet jeg har hengt meg veldig opp i dette, men jeg blir så fortvilet og stresset. Min ocd har festet seg ekstremt opp i innovergrubling og selvanalyse i det siste. Det begynte med at jeg var livredd for å føle depersonallisering, noe som førte til at jeg begynte å analysere hvordan jeg følte meg og at jeg skulle føle meg rar, og etter nok grubling følte det selvsagt til at jeg følte meg rar og fremmed. En slags selvoppfyllende profeti kan man vel kalle det. Jeg grubler og grubler over de samme tingene om og om igjen, og klarer virkelig ikke bryte den onde sirkelen. Jeg har fått et tilbud om en innleggelse fra 15. august, men frem til det er min behandler på ferie, og jeg føler meg forvirret og redd. Tankene mine har blitt til et slags fengsel, og jeg klarer ikke distrahere meg uansett hvor mye jeg prøver. Jeg analyserer hver minste tanke, og det blir nesten verre når jeg er sammen med mennesker, for da blir jeg enda mer oppmerksom på hvor rar og fjern jeg føler meg (noe som sannsynligvis er ganske naturlig når jeg konstant er "inni mitt eget hode". Det hjelper når jeg tar en sobril, og da klarer jeg å slappe av og overse disse tankene mye bedre og henger meg ikke så opp i dem. Da føler jeg meg så og si normal. Min behandler har bedt meg om å vente med antidepressiva til jeg kommer på behandlingssted om tre uker, og hun har sagt at jeg godt kan ta en sobril a 10mg om dagen frem til det hvis jeg føler for det. Men her kommer problemet. Ut ifra ting hun har sagt før virker det ikke som hun har veldig peiling på disse medikamentene (hun er psykolog), og jeg er veldig redd for at rådet hun gir kan gjøre vondt verre. Jeg er redd for at det kan være skadelig for meg og at jeg kan utvikle avhengighet eller toleranse hvis jeg tar disse hver dag i tre uker (eller mer, for dette sa hun for to uker siden.) Jeg har lest at beroligende medikamenter kan gjøre ocd verre, og da er jeg redd for at det kan være skadelig for meg å ta disse i lengden. Jeg vil selvsagt slutte når jeg blir innlagt, men jeg er redd jeg da allerede vil være skikkelig avhengig. Min største frykt er å miste kontrollen over meg selv og bli gal eller psykotisk (der skyter helseangsten inn), og jeg er så redd for at hvis jeg fortsetter å ta sobril så vil det føre meg nærmere stupet. Samtidig vil jeg understreke at jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten sobril, for de siste par ukene har vært et mareritt, og jeg blir bare mer og mer deprimert. Jeg er redd alt håp er ute for meg, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å legge om tankemønsteret mitt og føle meg normal igjen. Jeg prøver å trøste meg med at det aldri er for sent, og at jeg har klart å gjøre det før, men nå virker alt helt håpløst. Jeg føler meg fortapt, og jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvor fælt det er for familien min å se at jeg har det sånn her. De fortjener bedre. Beklager at dette ble langt. Mvh

[AnonymBruker]

Hei, nå kommer det enda et spørsmål fra meg om sobril. Jeg vet jeg har hengt meg veldig opp i dette, men jeg blir så fortvilet og stresset. Min ocd har festet seg ekstremt opp i innovergrubling og selvanalyse i det siste. Det begynte med at jeg var livredd for å føle depersonallisering, noe som førte til at jeg begynte å analysere hvordan jeg følte meg og at jeg skulle føle meg rar, og etter nok grubling følte det selvsagt til at jeg følte meg rar og fremmed. En slags selvoppfyllende profeti kan man vel kalle det. Jeg grubler og grubler over de samme tingene om og om igjen, og klarer virkelig ikke bryte den onde sirkelen. Jeg har fått et tilbud om en innleggelse fra 15. august, men frem til det er min behandler på ferie, og jeg føler meg forvirret og redd. Tankene mine har blitt til et slags fengsel, og jeg klarer ikke distrahere meg uansett hvor mye jeg prøver. Jeg analyserer hver minste tanke, og det blir nesten verre når jeg er sammen med mennesker, for da blir jeg enda mer oppmerksom på hvor rar og fjern jeg føler meg (noe som sannsynligvis er ganske naturlig når jeg konstant er "inni mitt eget hode". Det hjelper når jeg tar en sobril, og da klarer jeg å slappe av og overse disse tankene mye bedre og henger meg ikke så opp i dem. Da føler jeg meg så og si normal. Min behandler har bedt meg om å vente med antidepressiva til jeg kommer på behandlingssted om tre uker, og hun har sagt at jeg godt kan ta en sobril a 10mg om dagen frem til det hvis jeg føler for det. Men her kommer problemet. Ut ifra ting hun har sagt før virker det ikke som hun har veldig peiling på disse medikamentene (hun er psykolog), og jeg er veldig redd for at rådet hun gir kan gjøre vondt verre. Jeg er redd for at det kan være skadelig for meg og at jeg kan utvikle avhengighet eller toleranse hvis jeg tar disse hver dag i tre uker (eller mer, for dette sa hun for to uker siden.) Jeg har lest at beroligende medikamenter kan gjøre ocd verre, og da er jeg redd for at det kan være skadelig for meg å ta disse i lengden. Jeg vil selvsagt slutte når jeg blir innlagt, men jeg er redd jeg da allerede vil være skikkelig avhengig. Min største frykt er å miste kontrollen over meg selv og bli gal eller psykotisk (der skyter helseangsten inn), og jeg er så redd for at hvis jeg fortsetter å ta sobril så vil det føre meg nærmere stupet. Samtidig vil jeg understreke at jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten sobril, for de siste par ukene har vært et mareritt, og jeg blir bare mer og mer deprimert. Jeg er redd alt håp er ute for meg, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å legge om tankemønsteret mitt og føle meg normal igjen. Jeg prøver å trøste meg med at det aldri er for sent, og at jeg har klart å gjøre det før, men nå virker alt helt håpløst. Jeg føler meg fortapt, og jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvor fælt det er for familien min å se at jeg har det sånn her. De fortjener bedre. Beklager at dette ble langt. Mvh

Jeg synes du skal forsøke å ta Sobril uten å analysere det i hjel. Det er snakk om uker og vil ikke føre deg utenfor noe stup. Du skriver jo selv at Sobril gjør at du nesten føler deg normal. Hvorfor ikke bare nyte den følelsen med visshet om at 15 august vil du, om du takker ja, få nødvendig hjelp. 

Anonymous poster hash: ef65d...942

[ISW]

Det er ikke farlig å ta så små doser av Sobril i tre ukers tid. Hadde du stått på 100 mg/dag så hadde det nok vært noe annet. Men 10 mg er jo så og si ingenting, og å gjøre dette i påvente av en innleggelse defineres nok som sunn bruk av preparatet.

Husk også på at psykologer ofte kan mye farmakologi, selv om de ikke kan skrive det ut.

Det virker på meg som du er på god vei til å få en depresjon som følge av din OCD. Det er bra at du får skikkelig hjelp om tre uker, men frem til det synes jeg du skal gjøre som din psykolog råder deg til, for en bedre livskvalitet og for å forhindre at du får en tyngre tilstand å behandle når du er innlagt. Det er vanskeligere å behandle angst når man samtidig har en depresjon.

[helseangst]

 

Jeg synes du skal forsøke å ta Sobril uten å analysere det i hjel. Det er snakk om uker og vil ikke føre deg utenfor noe stup. Du skriver jo selv at Sobril gjør at du nesten føler deg normal. Hvorfor ikke bare nyte den følelsen med visshet om at 15 august vil du, om du takker ja, få nødvendig hjelp. 

Anonymous poster hash: ef65d...942

 

Tusen takk for svar og gode råd. Det er nettopp denne evinnelige analyseringen som ødelegger for meg. Tror jeg har noe som kalles pure-o OCD. Ingen ritualer, kun analyser og grublerier. Fikk først sobril av legen fordi han mente at bare det at jeg hadde det tilgjengelig kunne gi en viss trygghet. Det funket visst på mange: angsten slipper fordi man har en backup. Men ikke for meg. Neida, jeg begynner da såklart å tenke at jammen tenk om jeg må ta de, og tenk om jeg ender opp med å ta de hver dag, og tenk om jeg blir avhengig osv osv. Så de hjelper sånn sett ikke som en trygghet, for jeg analyserer alt som kanskje kan skje i framtiden. Jeg vet at hvis jeg begynner å ta de hver dag nå så kommer det til å ligge en bekymring i bakhodet hele tiden at tenke om virkningen avtar også må jeg ta mer og mer også blir jeg pillemisbruker. OCD fucker virkelig med hodet ditt. Men det er kanskje bedre å få det litt bedre i et par uker og heller ta eventuelle sorger når de kommer. Kanskje jeg også vil klare å komme ut av denne grublingen hvis jeg kjemisk "tvinges" ut av den mer. Akkurat nå virker det som hjernen min vrir og vender på alt, og uansett hva jeg tenker så blir det feil. Jeg har tenkt meg inn i et forbanna hjørne. Jeg vet at svaret ligger ikke inni hodet mitt, svaret er å slutte å stille spørsmål og å rette oppmerksomheten utover, men det er det jeg ikke klarer, Håpet at jeg skulle klare dette uten antidepressiva, men kanskje det rett og slett må til, for nå virker det  helt uoverkommelig å klare dette på egenhånd. Men takk igjen, jeg skal ta imot hjelp den 15, også håper jeg at jeg holder ut til da. Jeg har jo ikke noe annet valg forsåvidt.

[DoleMari]

Anbefaler deg boka: TENK DEG GLAD av dr. David.D. Burns.

Den veldig tjukk, men fin å ha som håndbok:)

[helseangst]

Det er ikke farlig å ta så små doser av Sobril i tre ukers tid. Hadde du stått på 100 mg/dag så hadde det nok vært noe annet. Men 10 mg er jo så og si ingenting, og å gjøre dette i påvente av en innleggelse defineres nok som sunn bruk av preparatet.

Husk også på at psykologer ofte kan mye farmakologi, selv om de ikke kan skrive det ut.

Det virker på meg som du er på god vei til å få en depresjon som følge av din OCD. Det er bra at du får skikkelig hjelp om tre uker, men frem til det synes jeg du skal gjøre som din psykolog råder deg til, for en bedre livskvalitet og for å forhindre at du får en tyngre tilstand å behandle når du er innlagt. Det er vanskeligere å behandle angst når man samtidig har en depresjon.

Takk for gode råd, som vanlig jeg vet at 10mg ikke er mye, men jeg har jo stått på 10 mg av og på nå i fem-seks uker. Har vel tatt i gjennomsnitt to ganger i uka de siste mnd, men som du vet, tok jeg opp mot 20 mg om dagen i tre mnd for en tid tilbake. Jeg er bare så redd for at jeg ødelegger hjernen min med dette. Men det er nok katastrofetankene som tar over igjen. Jeg er livredd for å bli pillemisbruker, og oppi hodet mitt er sobril sidestilt med narkotika. Vet jo at det ikke er det, men man hører jo om mennesker som blir avhengig av vanvittige mengder beroligende. Jeg prøver å trøste meg med at jeg har jo venner som drikker vin hver eneste dag i løpet av sommeren, og de blir jo ikke alkoholikere av den grunn, men jeg innbiller meg at sobril kanskje er farligere.

 

Ja, mange psykologer kan nok mye om medisiner, men min psykolog virker ikke helt oppdatert på det der. For det første tror hun at jeg kun får en placebo-effekt av 10mg, noe jeg er helt sikker på at er feil, og hun har sagt et par ting som vitner om at hun ikke vet mye om det. Hun visste ikke at det var forskjell på virkningen til valium og sobril f.eks. Men her er det nok jeg som overanalyserer igjen, også føler jeg at vi har utrolig dårlig kjemi, så jeg klarer ikke helt å stole på henne.

 

Ja, du kan nok ha rett i det. Jeg blir veldig deprimert om dagen når jeg har det som verst, men den gode nyheten er at når jeg tar sobril så føler jeg meg ikke så nedstemt lenger. Og jeg har hørt at hvis man er veldig deprimert så vil ikke sobrilen ta bort depresjonen. Så jeg er ganske sikker på at depresjonen min kommer av angsten, og hvis jeg får bukt med angsten så vil jeg nok bli glad igjen ganske fort.

 

Så du har ikke hørt at sobril kan forverre ocd, issomethingwrong? Jeg mener at jeg har lest det. Men jeg føler jo at ocd'en forverres for hver dag uansett, så det spiller kanskje ingen rolle. Passet meg veldig dårlig at psykologen min skulle ha ferie i fire uker nå altså. Men det er klart hun fortjener ferie hun også som alle andre. Den gode nyheten er at jeg føler at angsten for angsten har blitt borte, og jeg har ikke hatt panikkangst på lenge. Nå er det mer tankene mine og selvananlysen og grublingen som plager meg. Jeg har hengt meg totalt opp i tanken på hvem jeg egentlig er, og jo mer jeg prøver å finne ut av det, jo verre føler jeg meg. Dette startet da jeg begynte å henge meg opp i ordet depersonalisering, og nå har det blitt en evinnelig søken etter svar. Og dette er svar jeg aldri vil finne svaret på, men allikevel klarer jeg ikke slutte å gruble. Nå gjentar jeg meg selv her. Må bare få det ut. Psykologen min har som sagt ferie

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og gode råd. Det er nettopp denne evinnelige analyseringen som ødelegger for meg. Tror jeg har noe som kalles pure-o OCD. Ingen ritualer, kun analyser og grublerier. Fikk først sobril av legen fordi han mente at bare det at jeg hadde det tilgjengelig kunne gi en viss trygghet. Det funket visst på mange: angsten slipper fordi man har en backup. Men ikke for meg. Neida, jeg begynner da såklart å tenke at jammen tenk om jeg må ta de, og tenk om jeg ender opp med å ta de hver dag, og tenk om jeg blir avhengig osv osv. Så de hjelper sånn sett ikke som en trygghet, for jeg analyserer alt som kanskje kan skje i framtiden. Jeg vet at hvis jeg begynner å ta de hver dag nå så kommer det til å ligge en bekymring i bakhodet hele tiden at tenke om virkningen avtar også må jeg ta mer og mer også blir jeg pillemisbruker. OCD fucker virkelig med hodet ditt. Men det er kanskje bedre å få det litt bedre i et par uker og heller ta eventuelle sorger når de kommer. Kanskje jeg også vil klare å komme ut av denne grublingen hvis jeg kjemisk "tvinges" ut av den mer. Akkurat nå virker det som hjernen min vrir og vender på alt, og uansett hva jeg tenker så blir det feil. Jeg har tenkt meg inn i et forbanna hjørne. Jeg vet at svaret ligger ikke inni hodet mitt, svaret er å slutte å stille spørsmål og å rette oppmerksomheten utover, men det er det jeg ikke klarer, Håpet at jeg skulle klare dette uten antidepressiva, men kanskje det rett og slett må til, for nå virker det  helt uoverkommelig å klare dette på egenhånd. Men takk igjen, jeg skal ta imot hjelp den 15, også håper jeg at jeg holder ut til da. Jeg har jo ikke noe annet valg forsåvidt.

Analyser og grublerier kan føre til vanvidd. Jeg vet mye om det, pga erfaring med det. Hold fast ved den tanken du har om at det å "kjemisk" tvinges ut av kan hjelpe deg på veien mot en fremtid med mindre grubling. Dess mer du opplever av normalitet, dess mer vil du trolig jobbe for den. Du får heller bekymre deg litt for fremtidig pilleavhengighet som ikke kommer i disse ukene Bare tøyser litt. Gap opp - putt inn - og svelg og opplev normaliserte dager med sikkert noen bekymringer, men langt mindre og av annen type. Det er sommer, det er sooool. DU holder garantert ut til den 15. Jeg tror til og med at dagene dit blir lettere og bedre for deg med litt "kjemisk" innabords

Anonymous poster hash: ef65d...942

[helseangst]

Anbefaler deg boka: TENK DEG GLAD av dr. David.D. Burns.

Den veldig tjukk, men fin å ha som håndbok:)

Takk for råd, den skal jeg sjekke ut. Har et par sånne bøker, og har sett foredraget til Wilhelmsen som du nevnte i en annen post. Jeg kjente meg igjen, og jeg likte det, men det virker som hjernen min har hengt seg opp. Jo mer jeg prøver å kjempe mot tankene, jo verre blir de. Men kanskje jeg lærer noen tips i boka du nevnte

[helseangst]

 

Analyser og grublerier kan føre til vanvidd. Jeg vet mye om det, pga erfaring med det. Hold fast ved den tanken du har om at det å "kjemisk" tvinges ut av kan hjelpe deg på veien mot en fremtid med mindre grubling. Dess mer du opplever av normalitet, dess mer vil du trolig jobbe for den. Du får heller bekymre deg litt for fremtidig pilleavhengighet som ikke kommer i disse ukene Bare tøyser litt. Gap opp - putt inn - og svelg og opplev normaliserte dager med sikkert noen bekymringer, men langt mindre og av annen type. Det er sommer, det er sooool. DU holder garantert ut til den 15. Jeg tror til og med at dagene dit blir lettere og bedre for deg med litt "kjemisk" innabords

Anonymous poster hash: ef65d...942

 

Huff, du må ikke si sånt til meg, for det er nettopp det jeg er livredd for; at jeg holder på å bli gal av denne grublingen. bokstavelig talt. Håper ikke du mente det bokstavelig. Når jeg hører sånn tenker jeg automatisk at nå må jeg slutte å analysere, for ellers blir jeg gal, og da klarer jeg ihvertfall ikke å slutte :/ men jeg håper og tror du har rett. Jeg skal ta en pille om dagen og tvinge meg til å rette oppmerksomheten min utover og ikke innover. Forhåpentligvis blir det ihvertfall ikke verre. Tusen takk for råd og trøstende ord

[ISW]

Takk for gode råd, som vanlig jeg vet at 10mg ikke er mye, men jeg har jo stått på 10 mg av og på nå i fem-seks uker. Har vel tatt i gjennomsnitt to ganger i uka de siste mnd, men som du vet, tok jeg opp mot 20 mg om dagen i tre mnd for en tid tilbake. Jeg er bare så redd for at jeg ødelegger hjernen min med dette. Men det er nok katastrofetankene som tar over igjen. Jeg er livredd for å bli pillemisbruker, og oppi hodet mitt er sobril sidestilt med narkotika. Vet jo at det ikke er det, men man hører jo om mennesker som blir avhengig av vanvittige mengder beroligende. Jeg prøver å trøste meg med at jeg har jo venner som drikker vin hver eneste dag i løpet av sommeren, og de blir jo ikke alkoholikere av den grunn, men jeg innbiller meg at sobril kanskje er farligere.

 

Ja, mange psykologer kan nok mye om medisiner, men min psykolog virker ikke helt oppdatert på det der. For det første tror hun at jeg kun får en placebo-effekt av 10mg, noe jeg er helt sikker på at er feil, og hun har sagt et par ting som vitner om at hun ikke vet mye om det. Hun visste ikke at det var forskjell på virkningen til valium og sobril f.eks. Men her er det nok jeg som overanalyserer igjen, også føler jeg at vi har utrolig dårlig kjemi, så jeg klarer ikke helt å stole på henne.

 

Ja, du kan nok ha rett i det. Jeg blir veldig deprimert om dagen når jeg har det som verst, men den gode nyheten er at når jeg tar sobril så føler jeg meg ikke så nedstemt lenger. Og jeg har hørt at hvis man er veldig deprimert så vil ikke sobrilen ta bort depresjonen. Så jeg er ganske sikker på at depresjonen min kommer av angsten, og hvis jeg får bukt med angsten så vil jeg nok bli glad igjen ganske fort.

 

Så du har ikke hørt at sobril kan forverre ocd, issomethingwrong? Jeg mener at jeg har lest det. Men jeg føler jo at ocd'en forverres for hver dag uansett, så det spiller kanskje ingen rolle. Passet meg veldig dårlig at psykologen min skulle ha ferie i fire uker nå altså. Men det er klart hun fortjener ferie hun også som alle andre. Den gode nyheten er at jeg føler at angsten for angsten har blitt borte, og jeg har ikke hatt panikkangst på lenge. Nå er det mer tankene mine og selvananlysen og grublingen som plager meg. Jeg har hengt meg totalt opp i tanken på hvem jeg egentlig er, og jo mer jeg prøver å finne ut av det, jo verre føler jeg meg. Dette startet da jeg begynte å henge meg opp i ordet depersonalisering, og nå har det blitt en evinnelig søken etter svar. Og dette er svar jeg aldri vil finne svaret på, men allikevel klarer jeg ikke slutte å gruble. Nå gjentar jeg meg selv her. Må bare få det ut. Psykologen min har som sagt ferie

Nei, jeg tror ikke Sobril kan gjøre OCD verre. Sobril kan gjøre alvorlig endogen depresjon verre, men ikke angstlidelser. Det ville jo uansett ikke være relevant om det kunne skje, for du har testet det og blir ikke verre av det, heller tvert imot, og da betyr det ikke så mye hva enkelte andre eventuelt gjør.

Jeg ser på medisiner som en korreksjon av noe som er galt, altså en normalisering. Hvis noen er psykotiske og av den grunn har for høy dopaminerg nevrotransmisjon, så vil en dopamin-blokker (AP) korrigere dette og gjenopprette en normaltilstand. Om man ved en angstlidelse mangler serotonin, GABA og hva pokker det nå er, så vil medisiner som korrigerer dette få deg tilbake til normaltilstanden. Jeg ser ikke på det som tukling med hjernen, om noe tukler med hjernen så er det sykdommen (som skaper avvik fra normalen) og ikke medisinene.

Ja, sånn er det heldigvis med angstutløst depresjon, den forsvinner når angsten bedres. Jeg kan også ha korte perioder (minutter til kanskje et par timer) hvor jeg har vært så langt inne i min selvkonstruerte bekymringsverden at jeg begynner å tvile både på det ene og det andre, og ser fryktelig mørkt på ting. Det er for øvrig det som er frykten min, at jeg i en "sånn" periode vil skade meg selv. Men det går heldigvis alltid over når jeg klarer å gjøre noe annet. På jobb er det enklere, for da er jeg alltid opptatt med noe.

Dette kommer til å gå helt fint. Det er jeg sikker på.

[AnonymBruker]

Huff, du må ikke si sånt til meg, for det er nettopp det jeg er livredd for; at jeg holder på å bli gal av denne grublingen. bokstavelig talt. Håper ikke du mente det bokstavelig. Når jeg hører sånn tenker jeg automatisk at nå må jeg slutte å analysere, for ellers blir jeg gal, og da klarer jeg ihvertfall ikke å slutte :/ men jeg håper og tror du har rett. Jeg skal ta en pille om dagen og tvinge meg til å rette oppmerksomheten min utover og ikke innover. Forhåpentligvis blir det ihvertfall ikke verre. Tusen takk for råd og trøstende ord

Huffda, beklager ordbruken hehe. .Jeg tenkte vannvidd som som et kaos av tanken og grublerier som ødelegger for det fine/gode i livet. Og som et h' kjør i hodet. Du blir da ikke gal av tanker. Forsøk å ikke vektlegge disse tankene så mye, de er bare nettopp tanker. I videon til Wilhelmsen fikk du vel sikkert med deg dette om at alle hoder er fullt av tanker. De kommer og går. Interessante/uinteressante/viktige/uviktige. Noen trenger og vies mer oppmerksomhet enn andre, mange slenger bare innom og vi kan deretter sende dem videre på ei sky for de er uvesentlige.

 

Dette går så fint, bedre tider kommer. This too shall pass, som de sier

 

 

Anonymous poster hash: ef65d...942

[helseangst]

Nei, jeg tror ikke Sobril kan gjøre OCD verre. Sobril kan gjøre alvorlig endogen depresjon verre, men ikke angstlidelser. Det ville jo uansett ikke være relevant om det kunne skje, for du har testet det og blir ikke verre av det, heller tvert imot, og da betyr det ikke så mye hva enkelte andre eventuelt gjør.

Jeg ser på medisiner som en korreksjon av noe som er galt, altså en normalisering. Hvis noen er psykotiske og av den grunn har for høy dopaminerg nevrotransmisjon, så vil en dopamin-blokker (AP) korrigere dette og gjenopprette en normaltilstand. Om man ved en angstlidelse mangler serotonin, GABA og hva pokker det nå er, så vil medisiner som korrigerer dette få deg tilbake til normaltilstanden. Jeg ser ikke på det som tukling med hjernen, om noe tukler med hjernen så er det sykdommen (som skaper avvik fra normalen) og ikke medisinene.

Ja, sånn er det heldigvis med angstutløst depresjon, den forsvinner når angsten bedres. Jeg kan også ha korte perioder (minutter til kanskje et par timer) hvor jeg har vært så langt inne i min selvkonstruerte bekymringsverden at jeg begynner å tvile både på det ene og det andre, og ser fryktelig mørkt på ting. Det er for øvrig det som er frykten min, at jeg i en "sånn" periode vil skade meg selv. Men det går heldigvis alltid over når jeg klarer å gjøre noe annet. På jobb er det enklere, for da er jeg alltid opptatt med noe.

Dette kommer til å gå helt fint. Det er jeg sikker på.

http://www.anxietycare.org.uk/docs/obsessionalthinkingonline.asp jeg leste denne igår. Syntes den var interessant. Kanskje noe for deg?

 

Nei, det er sant, den gjør det absolutt bedre når jeg tar den, men jeg er redd for at den gjør ting verre når virkningen avtar, hvis du skjønner. Jeg må rett og slett slutte å lese ting på nettet som folk skriver, for helseangsten og ocd'en min henger seg opp i alt galt som har skjedd med andre, og gjør meg småparanoid for at det samme skal skje med meg..

 

Det er rart med ocd, hvordan noe som er så skremmende for deg, ikke er skremmende for meg i det hele tatt. Jeg er f.eks ikke redd for depresjon, og bekymrer meg ikke for å bli det heller. Men jeg er livredd for å bli psykotisk, så ocd har nå festet seg på det. Men det virker som at når jeg mister en bekymring så kommer det alltid en ny, også grubler jeg over det, til det blir avløst av noe annet skremmende. Forbanna slitsomt. Jeg trodde at når jeg ble kvitt panikkangsten og angsten for angsten at ting skulle bli så mye bedre, men nå virker det som jeg har funnet det ultimate å være redd for, og derfor sitter det så innmari lenge i. Og nå har jeg også begynt å bekymre meg for at kanskje det ikke er ocd allikevel, og jeg saumfarer nettet for å se om noen har de samme tankene som meg, og når jeg ikke finner det blir jeg kjemperedd. Jeg har lest at det er en vanlig frykt når man har ocd, at det ikke er ocd, men allikevel hjelper det ikke. Jeg håper virkelig at zoloft vil hjelpe, jeg må bare kvinne meg opp til å tørre å ta de.

 

Godt å høre at du klarer å tenke på andre ting og at du ikke er nede lenge av gangen. Men, uansett om du hadde blitt deprimert hadde du ikke skadet deg selv, for det er jo det siste du vil. Jeg vet at det ikke hjelper at jeg sier det, men sånn er det bare. Det er søren ikke lett med en hjerne som er i ubalanse Godt dette forumet finnes sier nå jeg.

[helseangst]

 

Huffda, beklager ordbruken hehe. .Jeg tenkte vannvidd som som et kaos av tanken og grublerier som ødelegger for det fine/gode i livet. Og som et h' kjør i hodet. Du blir da ikke gal av tanker. Forsøk å ikke vektlegge disse tankene så mye, de er bare nettopp tanker. I videon til Wilhelmsen fikk du vel sikkert med deg dette om at alle hoder er fullt av tanker. De kommer og går. Interessante/uinteressante/viktige/uviktige. Noen trenger og vies mer oppmerksomhet enn andre, mange slenger bare innom og vi kan deretter sende dem videre på ei sky for de er uvesentlige.

 

Dette går så fint, bedre tider kommer. This too shall pass, som de sier

 

 

Anonymous poster hash: ef65d...942

 

Hehe, det går helt fint, jeg vrir og vender og tolker alt katastrofalt om dagen, så det er absolutt ikke din feil. Jeg bare hørte en gang at de som har anlegg for det kan tenke seg psykotiske og dette har jeg festet meg ved. Jeg aner jo ikke om jeg har anlegg for det.. Jeg har også hørt at de som blir psykotiske blir det fordi det er en kjemisk ubalanse i hjernen, men jeg har lest så mye rart at jeg ikke aner hva jeg skal tro på. Burde nok helst slutte å lese på nettet punktum. Jeg skulle ønske jeg klarte å sende tankene avgårde på en sky, men det virker som jeg mangler den evnen. Men det kreves sikkert trening. Jeg håper virkelig du har rett. :)

[DoleMari]

Takk for råd, den skal jeg sjekke ut. Har et par sånne bøker, og har sett foredraget til Wilhelmsen som du nevnte i en annen post. Jeg kjente meg igjen, og jeg likte det, men det virker som hjernen min har hengt seg opp. Jo mer jeg prøver å kjempe mot tankene, jo verre blir de. Men kanskje jeg lærer noen tips i boka du nevnte

Min hjerne har også hengt seg opp i grubling og analyse til jeg ble helt koko i hodet. Det hjalp ingenting med STOPP-teknikker og andre gode råd. Det måtte bare grubles ihjel, på en måte og gå over av seg selv. Det kan godt være at Zoloften har hjulpet meg, men jeg tror også at mye søvn og gode rutiner hjelper. Jeg kunne sitte opp hele natta og gruble og nesten ikke sove en uke. Ikke rart man blir sliten i hodet da...men det var også en vond tid på andre måter.

 

Av en eller annen grunn har jeg kuttet grublingen. Jeg gidder bare ikke å analyser hva andre måtte tenke om det jeg sa eller hva mente han/hun med det osv osv. Det har virket.

 

I den boka er det konkrete eksempler på bl.a. angsten for å bli gal. Du blir ikke gal, så slapp helt av:)

[AnonymBruker]

Hehe, det går helt fint, jeg vrir og vender og tolker alt katastrofalt om dagen, så det er absolutt ikke din feil. Jeg bare hørte en gang at de som har anlegg for det kan tenke seg psykotiske og dette har jeg festet meg ved. Jeg aner jo ikke om jeg har anlegg for det.. Jeg har også hørt at de som blir psykotiske blir det fordi det er en kjemisk ubalanse i hjernen, men jeg har lest så mye rart at jeg ikke aner hva jeg skal tro på. Burde nok helst slutte å lese på nettet punktum. Jeg skulle ønske jeg klarte å sende tankene avgårde på en sky, men det virker som jeg mangler den evnen. Men det kreves sikkert trening. Jeg håper virkelig du har rett. :)

Godt å lese at du ikke mangler humor'n oppi alt dette. Jeg må jo si at jeg litt "lattermildt" leser at du vurderer muligheten for å bli psykotisk fordi du en gang har hørt at det kan man tenke seg til. På den annen side har jeg mine angster som sikkert for deg vil fremstå som helt irrasjonelle, så jeg skjønner greia Dvs, jeg kjenner meg igjen og forstår hvorfor du beveger deg dit i tankene. 

 

Forbud mot bruk av internett for symptomleting/sykdommer/angster/medisinbruk/birvirkninger o.l er nok like lurt for deg som for meg Det er å velge noe godt for seg selv

 

Anonymous poster hash: ef65d...942

[DoleMari]

Nei, jeg tror ikke Sobril kan gjøre OCD verre. Sobril kan gjøre alvorlig endogen depresjon verre, men ikke angstlidelser. Det ville jo uansett ikke være relevant om det kunne skje, for du har testet det og blir ikke verre av det, heller tvert imot, og da betyr det ikke så mye hva enkelte andre eventuelt gjør.

Jeg ser på medisiner som en korreksjon av noe som er galt, altså en normalisering. Hvis noen er psykotiske og av den grunn har for høy dopaminerg nevrotransmisjon, så vil en dopamin-blokker (AP) korrigere dette og gjenopprette en normaltilstand. Om man ved en angstlidelse mangler serotonin, GABA og hva pokker det nå er, så vil medisiner som korrigerer dette få deg tilbake til normaltilstanden. Jeg ser ikke på det som tukling med hjernen, om noe tukler med hjernen så er det sykdommen (som skaper avvik fra normalen) og ikke medisinene.

Ja, sånn er det heldigvis med angstutløst depresjon, den forsvinner når angsten bedres. Jeg kan også ha korte perioder (minutter til kanskje et par timer) hvor jeg har vært så langt inne i min selvkonstruerte bekymringsverden at jeg begynner å tvile både på det ene og det andre, og ser fryktelig mørkt på ting. Det er for øvrig det som er frykten min, at jeg i en "sånn" periode vil skade meg selv. Men det går heldigvis alltid over når jeg klarer å gjøre noe annet. På jobb er det enklere, for da er jeg alltid opptatt med noe.

Dette kommer til å gå helt fint. Det er jeg sikker på.

Og der kom Issomethingwrong med sine medisinkunnskaper og transeptorer og andre "reseptorer.. hehehe.. Fint å få litt fakta på bordet:)

[ISW]

http://www.anxietycare.org.uk/docs/obsessionalthinkingonline.asp jeg leste denne igår. Syntes den var interessant. Kanskje noe for deg?

 

Nei, det er sant, den gjør det absolutt bedre når jeg tar den, men jeg er redd for at den gjør ting verre når virkningen avtar, hvis du skjønner. Jeg må rett og slett slutte å lese ting på nettet som folk skriver, for helseangsten og ocd'en min henger seg opp i alt galt som har skjedd med andre, og gjør meg småparanoid for at det samme skal skje med meg..

 

Det er rart med ocd, hvordan noe som er så skremmende for deg, ikke er skremmende for meg i det hele tatt. Jeg er f.eks ikke redd for depresjon, og bekymrer meg ikke for å bli det heller. Men jeg er livredd for å bli psykotisk, så ocd har nå festet seg på det. Men det virker som at når jeg mister en bekymring så kommer det alltid en ny, også grubler jeg over det, til det blir avløst av noe annet skremmende. Forbanna slitsomt. Jeg trodde at når jeg ble kvitt panikkangsten og angsten for angsten at ting skulle bli så mye bedre, men nå virker det som jeg har funnet det ultimate å være redd for, og derfor sitter det så innmari lenge i. Og nå har jeg også begynt å bekymre meg for at kanskje det ikke er ocd allikevel, og jeg saumfarer nettet for å se om noen har de samme tankene som meg, og når jeg ikke finner det blir jeg kjemperedd. Jeg har lest at det er en vanlig frykt når man har ocd, at det ikke er ocd, men allikevel hjelper det ikke. Jeg håper virkelig at zoloft vil hjelpe, jeg må bare kvinne meg opp til å tørre å ta de.

 

Godt å høre at du klarer å tenke på andre ting og at du ikke er nede lenge av gangen. Men, uansett om du hadde blitt deprimert hadde du ikke skadet deg selv, for det er jo det siste du vil. Jeg vet at det ikke hjelper at jeg sier det, men sånn er det bare. Det er søren ikke lett med en hjerne som er i ubalanse Godt dette forumet finnes sier nå jeg.

Takk for artikkelen

Du ser at "angst for angst" er vårt felles problem.

Du: Jeg er livredd for at denne angsten og bekymringene skal få meg til å gå fra forstanden, at jeg skal bli psykotisk, miste kontroll, miste kontakten med virkeligheten.

Jeg: Jeg er livredd for at denne angsten og bekymringene skal få meg til å gå inn i en depresjon eller få meg til å miste livslysten slik at jeg blir suicidal.

Eventuelt: Jeg er livredd for at angsten skal gi meg så hjertebank at hjertet stanser. Eventuelt: Jeg er livredd for at angsten skal gi meg høyt blodtrykk og hjerneslag (disse to gjaldt mer før, men tar dem med for å vise at det er angsten vi er redd for!)

Jeg tror det som må til, er å forstå at angst er et godartet fenomen. Angst er aldri farlig. Jo mer vi forstår det, jo mindre vil hjernen flagge angsttankene som betydningsfulle, slik at man lettere kan gi slipp på dem.

For å ta ditt eksempel i et "kjemisk" perspektiv: Angst angår serotonin og noradrenalin i hjernen. Psykose og "galskap" omhandler dopamin. De er ikke forbundet og økninger eller reduksjon i den ene vil ikke føre til forandringer i den andre. Det er naturvitenskapelig umulig.

Skulle du, mot all formodning, uavhengig av angsten, en gang få en akutt psykose, så får du for det første en masse varselstegn, og for det andre er det enkelt å behandle med et antipsykotikum. Angst er vanskeligere å behandle. Omtrent alle som får en akutt psykose blir friske, og de fleste får aldri tilstanden tilbake igjen. Nå snakker jeg ikke om schizofreni, det er noe annet. Men det får man ikke i vår alder

[DoleMari]

 

Godt å lese at du ikke mangler humor'n oppi alt dette. Jeg må jo si at jeg litt "lattermildt" leser at du vurderer muligheten for å bli psykotisk fordi du en gang har hørt at det kan man tenke seg til. På den annen side har jeg mine angster som sikkert for deg vil fremstå som helt irrasjonelle, så jeg skjønner greia Dvs, jeg kjenner meg igjen og forstår hvorfor du beveger deg dit i tankene. 

 

Forbud mot bruk av internett for symptomleting/sykdommer/angster/medisinbruk/birvirkninger o.l er nok like lurt for deg som for meg Det er å velge noe godt for seg selv

 

Anonymous poster hash: ef65d...942

 

Enig! Skulle skrive forbud mot googling jeg også. Det her jeg ( nesten) helt sluttet med:)

[AnonymBruker]

Og der kom Issomethingwrong med sine medisinkunnskaper og transeptorer og andre "reseptorer.. hehehe.. Fint å få litt fakta på bordet:)

Hehehe festlig med transeptorer og andre reseptorer. Begynner å bli trøtt tror jeg Og så godt det er at noen har både fakta og egenerfaring som gir gjenkjennelsesfaktorer og med det så vi kan bistå hverandre litt i dette til tider kaotiske livet

Anonymous poster hash: ef65d...942

[AnonymBruker]

Det her jeg ( nesten) helt sluttet med:)

Samma her Det tror jeg sparer meg for mye elendighet i hodet

Anonymous poster hash: ef65d...942