NHD eller andre. OCD og sobril

[helseangst]

 

Godt å lese at du ikke mangler humor'n oppi alt dette. Jeg må jo si at jeg litt "lattermildt" leser at du vurderer muligheten for å bli psykotisk fordi du en gang har hørt at det kan man tenke seg til. På den annen side har jeg mine angster som sikkert for deg vil fremstå som helt irrasjonelle, så jeg skjønner greia Dvs, jeg kjenner meg igjen og forstår hvorfor du beveger deg dit i tankene. 

 

Forbud mot bruk av internett for symptomleting/sykdommer/angster/medisinbruk/birvirkninger o.l er nok like lurt for deg som for meg Det er å velge noe godt for seg selv

 

Anonymous poster hash: ef65d...942

 

Hehe, ja, galgenhumoren er der fortsatt, men jeg føler at den minker og minker om dagen. Men den kommer vel forhåpentligvis tilbake igjen for fullt når humøret letter enda mer ja, andres angster er ofte irrasjonelle for meg, men det er bare så forbanna irriterende at jeg ikke klarer å se at min egen er det.

[helseangst]

Min hjerne har også hengt seg opp i grubling og analyse til jeg ble helt koko i hodet. Det hjalp ingenting med STOPP-teknikker og andre gode råd. Det måtte bare grubles ihjel, på en måte og gå over av seg selv. Det kan godt være at Zoloften har hjulpet meg, men jeg tror også at mye søvn og gode rutiner hjelper. Jeg kunne sitte opp hele natta og gruble og nesten ikke sove en uke. Ikke rart man blir sliten i hodet da...men det var også en vond tid på andre måter.

 

Av en eller annen grunn har jeg kuttet grublingen. Jeg gidder bare ikke å analyser hva andre måtte tenke om det jeg sa eller hva mente han/hun med det osv osv. Det har virket.

 

I den boka er det konkrete eksempler på bl.a. angsten for å bli gal. Du blir ikke gal, så slapp helt av:)

Takk det bare føles sånn noen ganger..

[AnonymBruker]

Hehe, ja, galgenhumoren er der fortsatt, men jeg føler at den minker og minker om dagen. Men den kommer vel forhåpentligvis tilbake igjen for fullt når humøret letter enda mer ja, andres angster er ofte irrasjonelle for meg, men det er bare så forbanna irriterende at jeg ikke klarer å se at min egen er det.

Hehehe samma her. Jeg kan feks være en racer på å gi gode råd, men klarer jeg selv å følge dem, Nope

Anonymous poster hash: ef65d...942

[helseangst]

Takk for artikkelen

Du ser at "angst for angst" er vårt felles problem.

Du: Jeg er livredd for at denne angsten og bekymringene skal få meg til å gå fra forstanden, at jeg skal bli psykotisk, miste kontroll, miste kontakten med virkeligheten.

Jeg: Jeg er livredd for at denne angsten og bekymringene skal få meg til å gå inn i en depresjon eller få meg til å miste livslysten slik at jeg blir suicidal.

Eventuelt: Jeg er livredd for at angsten skal gi meg så hjertebank at hjertet stanser. Eventuelt: Jeg er livredd for at angsten skal gi meg høyt blodtrykk og hjerneslag (disse to gjaldt mer før, men tar dem med for å vise at det er angsten vi er redd for!)

Jeg tror det som må til, er å forstå at angst er et godartet fenomen. Angst er aldri farlig. Jo mer vi forstår det, jo mindre vil hjernen flagge angsttankene som betydningsfulle, slik at man lettere kan gi slipp på dem.

For å ta ditt eksempel i et "kjemisk" perspektiv: Angst angår serotonin og noradrenalin i hjernen. Psykose og "galskap" omhandler dopamin. De er ikke forbundet og økninger eller reduksjon i den ene vil ikke føre til forandringer i den andre. Det er naturvitenskapelig umulig.

Skulle du, mot all formodning, uavhengig av angsten, en gang få en akutt psykose, så får du for det første en masse varselstegn, og for det andre er det enkelt å behandle med et antipsykotikum. Angst er vanskeligere å behandle. Omtrent alle som får en akutt psykose blir friske, og de fleste får aldri tilstanden tilbake igjen. Nå snakker jeg ikke om schizofreni, det er noe annet. Men det får man ikke i vår alder

Problemet skjønner du, at nå om dagen kjenner jeg ikke på den intense angsten med hjertebank og skjelvinger og katastrofetanker (sånn som det ofte er under et angstanfall). Jeg føler at frykten min nå om dagen er rettet mer mot tankene. Angst for tankene hvis man kan si det sånn. Da jeg var redd for panikkangsten og hjertet mitt og de tingene der fikk jeg skikkelig sterk angst, men nå er det mer denne evinnelige grublingen som gjør så forbanna vondt. Det føles rett og slett som om tankene mine driver meg til vanvidd. Og da kjenner jeg ikke intens angst, og da blir jeg bekymret for om det har gått over i psykose.. Jeg aner jo ikke hvordan en psykose føles, men dette evinnelige tankekjøret gjør så jeg får vondt inni meg, men på en helt annen måte enn den intense angsten. Vanskelig å forklare. Kanskje det jeg føler nå om dagen er disse varseltegnene? For dette har jeg tenkt mye på skjønner du. Hva er egentlig varseltegn. Vil jeg merke de selv?  Hvordan da? Og da er vi igang.. Er selvransakelse og innovergrubling kanskje det første varseltegnet. Haha, som du ser, jeg blir jo aldri beroliget.. :/ Jeg har vært inne på schizofreni også selvfølgelig, tenkt at dette kanskje er prodromalfasen. Har ikke turt å lese hva prodromalfasen består av, for da hadde jeg vel kjent meg igjen i det også. Men nei, jeg er kanskje for gammel for det, får satse på det. Har tenkt et par ganger at kan jeg ikke bare bli psykotisk og få det overstått da, men jeg trekker det fort tilbake igjen, for jeg ser for meg at det hadde vært så forbanna typisk meg å ikke reagere på psykosemedisin. Min psykolog har også sagt det, at det er enklere å behandle en psykose enn angst, og at hadde jeg fått det hadde jeg sikkert skjønt at det å gå rundt og bekymre seg og gruble sånn som jeg gjør sannsynligvis føles like ille, om ikke verre, enn det jeg faktisk går rundt og er redd for.

[DoleMari]

Problemet skjønner du, at nå om dagen kjenner jeg ikke på den intense angsten med hjertebank og skjelvinger og katastrofetanker (sånn som det ofte er under et angstanfall). Jeg føler at frykten min nå om dagen er rettet mer mot tankene. Angst for tankene hvis man kan si det sånn. Da jeg var redd for panikkangsten og hjertet mitt og de tingene der fikk jeg skikkelig sterk angst, men nå er det mer denne evinnelige grublingen som gjør så forbanna vondt. Det føles rett og slett som om tankene mine driver meg til vanvidd. Og da kjenner jeg ikke intens angst, og da blir jeg bekymret for om det har gått over i psykose.. Jeg aner jo ikke hvordan en psykose føles, men dette evinnelige tankekjøret gjør så jeg får vondt inni meg, men på en helt annen måte enn den intense angsten. Vanskelig å forklare. Kanskje det jeg føler nå om dagen er disse varseltegnene? For dette har jeg tenkt mye på skjønner du. Hva er egentlig varseltegn. Vil jeg merke de selv?  Hvordan da? Og da er vi igang.. Er selvransakelse og innovergrubling kanskje det første varseltegnet. Haha, som du ser, jeg blir jo aldri beroliget.. :/ Jeg har vært inne på schizofreni også selvfølgelig, tenkt at dette kanskje er prodromalfasen. Har ikke turt å lese hva prodromalfasen består av, for da hadde jeg vel kjent meg igjen i det også. Men nei, jeg er kanskje for gammel for det, får satse på det. Har tenkt et par ganger at kan jeg ikke bare bli psykotisk og få det overstått da, men jeg trekker det fort tilbake igjen, for jeg ser for meg at det hadde vært så forbanna typisk meg å ikke reagere på psykosemedisin. Min psykolog har også sagt det, at det er enklere å behandle en psykose enn angst, og at hadde jeg fått det hadde jeg sikkert skjønt at det å gå rundt og bekymre seg og gruble sånn som jeg gjør sannsynligvis føles like ille, om ikke verre, enn det jeg faktisk går rundt og er redd for.

Hehe:) Jeg må bare ler litt. Sånn var jeg også før. Men etter jeg sluttet å lese noe som helst om hverken diagnoser- fra shizofreni og ja, til og med psykopati, så har jeg det mye bedre. IKKE les mer. Hvile hodet ditt litt nå. Man finner alltid noen trekk i alle diagnoser:)

[ISW]

Problemet skjønner du, at nå om dagen kjenner jeg ikke på den intense angsten med hjertebank og skjelvinger og katastrofetanker (sånn som det ofte er under et angstanfall). Jeg føler at frykten min nå om dagen er rettet mer mot tankene. Angst for tankene hvis man kan si det sånn. Da jeg var redd for panikkangsten og hjertet mitt og de tingene der fikk jeg skikkelig sterk angst, men nå er det mer denne evinnelige grublingen som gjør så forbanna vondt. Det føles rett og slett som om tankene mine driver meg til vanvidd. Og da kjenner jeg ikke intens angst, og da blir jeg bekymret for om det har gått over i psykose.. Jeg aner jo ikke hvordan en psykose føles, men dette evinnelige tankekjøret gjør så jeg får vondt inni meg, men på en helt annen måte enn den intense angsten. Vanskelig å forklare. Kanskje det jeg føler nå om dagen er disse varseltegnene? For dette har jeg tenkt mye på skjønner du. Hva er egentlig varseltegn. Vil jeg merke de selv?  Hvordan da? Og da er vi igang.. Er selvransakelse og innovergrubling kanskje det første varseltegnet. Haha, som du ser, jeg blir jo aldri beroliget.. :/ Jeg har vært inne på schizofreni også selvfølgelig, tenkt at dette kanskje er prodromalfasen. Har ikke turt å lese hva prodromalfasen består av, for da hadde jeg vel kjent meg igjen i det også. Men nei, jeg er kanskje for gammel for det, får satse på det. Har tenkt et par ganger at kan jeg ikke bare bli psykotisk og få det overstått da, men jeg trekker det fort tilbake igjen, for jeg ser for meg at det hadde vært så forbanna typisk meg å ikke reagere på psykosemedisin. Min psykolog har også sagt det, at det er enklere å behandle en psykose enn angst, og at hadde jeg fått det hadde jeg sikkert skjønt at det å gå rundt og bekymre seg og gruble sånn som jeg gjør sannsynligvis føles like ille, om ikke verre, enn det jeg faktisk går rundt og er redd for.

Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg har det sånn selv, og jeg har stusset over det.

Ved angst for psykisk lidelse får du NULL kroppslig aktivering. Fant en gang en artikkel som bekreftet det (kan finne den imrg og sende deg hvis du vil). Jeg hadde en gang så mye angst og katastrofetanker at jeg trodde jeg gikk på veggen. Målte puls og blodtrykk; pulsen var 64 og blodtrykket 114/72 (perfekt).

Så snart jeg blir redd for hjertet mitt så kommer de kroppslige symptomene. Hjertebank, ubehag/brystsmerter, stramme muskler, osv.

Det er helt utrolig sært, men det er bare sånn. Det er to ulike ansikter av angsten. Og nei, dette er ingen prodromalfase av schizo. Det er god norsk angst

[helseangst]

Hehe:) Jeg må bare ler litt. Sånn var jeg også før. Men etter jeg sluttet å lese noe som helst om hverken diagnoser- fra shizofreni og ja, til og med psykopati, så har jeg det mye bedre. IKKE les mer. Hvile hodet ditt litt nå. Man finner alltid noen trekk i alle diagnoser:)

Godt å høre at jeg ikke er alene, og at det går an å bli bedre. Skal virkelig prøve å slutte å google. Jeg googler alltid for å føle meg bedre, men ender alltid opp med å finne noe som faktisk gjør meg reddere og mer forvirret.  Takk igjen for gode råd

[ISW]

Forresten: da jeg fikk dette første gang var jeg overbevist om at det var depresjon, for angst er jo ikke på den måten heldigvis vet jeg bedre nå.

[helseangst]

Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg har det sånn selv, og jeg har stusset over det.

Ved angst for psykisk lidelse får du NULL kroppslig aktivering. Fant en gang en artikkel som bekreftet det (kan finne den imrg og sende deg hvis du vil). Jeg hadde en gang så mye angst og katastrofetanker at jeg trodde jeg gikk på veggen. Målte puls og blodtrykk; pulsen var 64 og blodtrykket 114/72 (perfekt).

Så snart jeg blir redd for hjertet mitt så kommer de kroppslige symptomene. Hjertebank, ubehag/brystsmerter, stramme muskler, osv.

Det er helt utrolig sært, men det er bare sånn. Det er to ulike ansikter av angsten. Og nei, dette er ingen prodromalfase av schizo. Det er god norsk angst

Hmm, jeg er fortsatt ikke sikker på om det ikke er et varseltegn, men la gå. Ocd'en min hører ikke på fornuft om dagen. Jeg føler meg rar og fremmed=da er det noe galt. punktum. Send meg gjerne den artikkelen i morgen hvis du finner den ja takk

[helseangst]

Forresten: da jeg fikk dette første gang var jeg overbevist om at det var depresjon, for angst er jo ikke på den måten heldigvis vet jeg bedre nå.

Jeg skulle ønske dette var tegn på depresjon, for da er det ihvertfall ikke tegn på psykose.. der har du meg da..

[DoleMari]

Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg har det sånn selv, og jeg har stusset over det.

Ved angst for psykisk lidelse får du NULL kroppslig aktivering. Fant en gang en artikkel som bekreftet det (kan finne den imrg og sende deg hvis du vil). Jeg hadde en gang så mye angst og katastrofetanker at jeg trodde jeg gikk på veggen. Målte puls og blodtrykk; pulsen var 64 og blodtrykket 114/72 (perfekt).

Så snart jeg blir redd for hjertet mitt så kommer de kroppslige symptomene. Hjertebank, ubehag/brystsmerter, stramme muskler, osv.

Det er helt utrolig sært, men det er bare sånn. Det er to ulike ansikter av angsten. Og nei, dette er ingen prodromalfase av schizo. Det er god norsk angst

Ifølge Wilhelmsen så aktiveres jo hjernen/hjernesignalene spesifikt til det området man er redd for. F.eks. hjertet: Da går all fokus mot hjertet og man får hjertebank osv. SÅ, hvis man er redd for å bli psykotisk, så konsenterer vel hjernen seg om å rette all fokus mot det da. Slik at man grubler mer og mer på katastrofetanker.

[ISW]

Ifølge Wilhelmsen så aktiveres jo hjernen/hjernesignalene spesifikt til det området man er redd for. F.eks. hjertet: Da går all fokus mot hjertet og man får hjertebank osv. SÅ, hvis man er redd for å bli psykotisk, så konsenterer vel hjernen seg om å rette all fokus mot det da. Slik at man grubler mer og mer på katastrofetanker.

Ja, det stemmer

Det morsomme var at jeg hadde 4 angster forbundet med hjertet. Da fikk jeg 4 typer symptomer.

[helseangst]

Jeg skulle ønske dette var tegn på depresjon, for da er det ihvertfall ikke tegn på psykose.. der har du meg da..

En siste ting som jeg er redd er et  varseltegn er de helt syke drømmene jeg har om dagen. Veldig virkelige og smått bisarre drømmer. Det kan jo ikke være et godt tegn. Når jeg er "normal" husker jeg nesten aldri drømmene mine, men nå husker jeg så utrolig mye av det jeg drømmer, og de er så utrolig merkelige. Ekkelt!

[ISW]

Hmm, jeg er fortsatt ikke sikker på om det ikke er et varseltegn, men la gå. Ocd'en min hører ikke på fornuft om dagen. Jeg føler meg rar og fremmed=da er det noe galt. punktum. Send meg gjerne den artikkelen i morgen hvis du finner den ja takk

Har sendt den nå

[DoleMari]

Jeg skulle ønske dette var tegn på depresjon, for da er det ihvertfall ikke tegn på psykose.. der har du meg da..

Og jeg skulle ønske jeg hadde mer angst, for var da jeg ikke redd jeg er deprimert, siden jeg ikke bryr meg så mye lenger.. ( hehe:)

[DoleMari]

Ja, det stemmer

Det morsomme var at jeg hadde 4 angster forbundet med hjertet. Da fikk jeg 4 typer symptomer.

Har det gått over nå da?

[ISW]

Og jeg skulle ønske jeg hadde mer angst, for var da jeg ikke redd jeg er deprimert, siden jeg ikke bryr meg så mye lenger.. ( hehe:)

Hehe har du det sånn du også?

Jeg irriterer meg ofte når tvangstankene ikke skaper angst. For da blir jeg redd for at jeg ikke tar avstand fra de lengre..

[ISW]

Har det gått over nå da?

Ja mer eller mindre. Ekstraslagene henger litt igjen.

Nå om dagen går det mest i psykisk angst

[DoleMari]

En siste ting som jeg er redd er et  varseltegn er de helt syke drømmene jeg har om dagen. Veldig virkelige og smått bisarre drømmer. Det kan jo ikke være et godt tegn. Når jeg er "normal" husker jeg nesten aldri drømmene mine, men nå husker jeg så utrolig mye av det jeg drømmer, og de er så utrolig merkelige. Ekkelt!

Jeg tror det kommer av tankekjør når man er sliten:) Jeg har hatt det og har det ofte. Dessverre husker jeg alltid drømmene mine. Men analyserer dem ikke lenger.

[DoleMari]

Ja mer eller mindre. Ekstraslagene henger litt igjen.

Nå om dagen går det mest i psykisk angst

Ja, men vi MÅ jo ha angst for NOE.. hehe:) Er det ikke det ene, så er det det andre....