Utdannet, men ubrukelig i jobb?

[umakenverdt]

Takk for det!

Så bra at du søker. Så hyggelig å kunne hjelpe deg

Jeg fikk først en jobb med lite utfordringer både faglig og sosialt, det føltes tryggest. Måtte bare si opp etter et år for d ble rett og slett for kjedelig. Fikk så en jobb med mer ansvar og teamarbeid enn jeg trodde jeg ville takle, men vokste inn i rollen etterhvert. Heldigvis er det "lov" å være ny på min arbeidsplass og det er lett å spørre andre hvis det er noe en lurer på. Håper du kan fortelle oss/meg hvordan det går med jobbsøkingen etterhvert!

 

Wow, det var modig av deg da Får se litt hvordan det går, jeg ønsker som nevnt å få lov til å jobbe med det jeg interesserer meg for og har utdannet meg til, men det kommer med en del ulemper som ikke gjør det særlig trygt. Jeg skal fortelle deg hvordan det går, og lese svarene dine/deres flere ganger hvis jeg friker ut mer.

[frosken]

Det er spesielt å se seg selv vurdert så direkte, men jeg forstår det du skriver og er takknemlig. Jeg vet at jeg har det med å av og til vente for lenge med å be om hjelp fra noen, det sitter veldig langt inne å gjøre det. Så lenge problemene er noenlunde håndterbare for meg, og det ikke skader noen andre har jeg det med å trekke meg tilbake. Jeg vet at det er mye helsekøer, og jeg fikk jo hjelp da ting så som svartest ut. Jeg fikk til og med øyeblikkelig hjelp, ble sendt direkte til dps, og jeg opplevde så mye hjelp og omsorg fra personalet der. De virket genuint interessert i å hjelpe meg på beina, og det er jeg er dem evig takknemlig. Jeg føler på en måte at jeg har fått min del av hjelpen når jeg har fått så mye fra dem. Hadde det ikke vært for deres hjelp, vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

 

Jeg skal vurdere å gå til legen selv om det føles nærmest som en umulighet, samfunnet har godt av å få meg i ett eller annet arbeid Men i og med at jeg ikke aner hva jeg skal, hvor jeg skal bo o.l. den neste tiden vet jeg ikke om jeg kanskje burde vente litt. Jeg vil jo ikke be om hjelp og så plutselig skal jeg flytte. Det ville ikke vært samfunnsøkonomisk.

Hvis jeg ikke misforsto deg i en annen tråd, så søkte du en jobb i går? Det likte jeg å lese.

 

Jeg synes du skal be om hjelp fra fastlegen, så fremt du ikke vet med sikkerhet at du skal flytte ganske umiddelbart. Det kan ta ganske lang tid å få jobb. Søknadsprosesser tar tid, og de færreste får jo den første jobben de søker på. Jeg tror du ville hatt stor nytte av støtte fra psykolog i denne prosessen.

 

Hvis du bor samme sted som da du fikk hjelp sist, så kan du kanskje få hjelp fra samme dps? Hvis ikke kan du kanskje diskutere med fastlegen om dere skal søke "raskere tilbake - ordningen", da man nok kan argumentere med at du er i faresonen for å bli sykemeldt.

[*Edvarda*]

Wow, det var modig av deg da Får se litt hvordan det går, jeg ønsker som nevnt å få lov til å jobbe med det jeg interesserer meg for og har utdannet meg til, men det kommer med en del ulemper som ikke gjør det særlig trygt. Jeg skal fortelle deg hvordan det går, og lese svarene dine/deres flere ganger hvis jeg friker ut mer.

Modig og modig. Er redd for mye, men liker samtidig utfordringer og kjeder meg hvis jeg ikke får brukt meg selv nok. Jo, kanskje jeg er modig noen ganger ja, når jeg tenker meg om så er jeg vel d. Men det som krever mye av meg er så selvfølgelig for andre:( masse lykke til!

[umakenverdt]

Hvis jeg ikke misforsto deg i en annen tråd, så søkte du en jobb i går? Det likte jeg å lese.

 

Jeg synes du skal be om hjelp fra fastlegen, så fremt du ikke vet med sikkerhet at du skal flytte ganske umiddelbart. Det kan ta ganske lang tid å få jobb. Søknadsprosesser tar tid, og de færreste får jo den første jobben de søker på. Jeg tror du ville hatt stor nytte av støtte fra psykolog i denne prosessen.

 

Hvis du bor samme sted som da du fikk hjelp sist, så kan du kanskje få hjelp fra samme dps? Hvis ikke kan du kanskje diskutere med fastlegen om dere skal søke "raskere tilbake - ordningen", da man nok kan argumentere med at du er i faresonen for å bli sykemeldt.

 

Jeg søkte på en jobb ja, forsøkte å fokusere på motivasjon og akademiske resultater, klarte ikke skrive noe særlig om personlige egenskaper (jeg forstod deg rett i at det er bedre å ikke skrive noe om dette, enn å skrive noe som kan tolkes negativt?). Så tusen takk for hjelpen!

 

Jeg vet at jeg skal flytte om relativt kort tid, men aner ikke hvor enda. Jeg har behov for å komme meg bort fra stedet jeg har bodd når jeg har studert. Jeg er klar over at det kan ta ganske lang tid å få jobb. Jeg har noen penger spart opp, men det er klart de forsvinner litt etter litt når jeg ikke får noe inn. Jeg kan vel ikke bli sykemeldt når jeg aldri har jobbet fast? Jeg har jo bare hatt feriejobber. Jeg aner ikke hva som skjer med meg hvis jeg ikke får meg jobb. Kan vel ikke bare gå tilbake til dps, fastlegen min var kjempeforståelsesfull sist jeg kom med problemer og hjalp meg med alt, så skal vurdere det, men tror kanskje jeg burde avvente situasjonen litt (?)

 

Skal sjekke ut hva som ligger i "raskere tilbake", det har jeg aldri hørt om.

Endret 4. august 2014 av umakenverdt

[umakenverdt]

Modig og modig. Er redd for mye, men liker samtidig utfordringer og kjeder meg hvis jeg ikke får brukt meg selv nok. Jo, kanskje jeg er modig noen ganger ja, når jeg tenker meg om så er jeg vel d. Men det som krever mye av meg er så selvfølgelig for andre:( masse lykke til!

 

Å skifte jobb slik var skikkelig modig. Hvorvidt du var redd og bekymret forandrer jo ikke at du gjorde det. Jeg synes du skal være kjempestolt av det! 

[*Edvarda*]

Å skifte jobb slik var skikkelig modig. Hvorvidt du var redd og bekymret forandrer jo ikke at du gjorde det. Jeg synes du skal være kjempestolt av det!

Takk! Fra nå av skal jeg være stolt av det