Lang reise

[mariaflyfly]

Datras bestevenninne og hennes familie befinner seg i langtvekkistan, og vi har fått muligheten til å besøke dem. Jeg har veldig lyst til å gjennomføre denne turen, men har litt dårlig magefølelse.

 

Jeg har aldri flydd så langt før og vært så langt unna hjemme. Er ikke sånn superglad i å fly, og tanken på å være eneste voksen på tur skremmer meg litt. Det er bare en mellomlanding, men en lang reise. Vi blir henta på flyplassen der borte og skal bo på et trygt og bra sted. 

 

Veit at jeg nok er litt pysete denne gangen, for jeg kjenner at alle ting som "kan skje" (les: dengue fever, rabies, flystyrt, terror osv.) overskygger litt alle de positive sidene ved en slik reise.. Overbevis meg om at jeg bør dra!

 

[Dorthe]

Gi deg da, du må jo dra.  Det blir jo en kjempeopplevelse.

 

Som du vet er det farligere å krysse gata i Oslo enn å fly.

[Gjest]

Selvfølgelig skal du dra - du kommer til å angre deg hvis du ikke drar :-)

Tenk hvor mange fly som er i lufta hver eneste dag - hvor ofte hører vi om flystyrt, terror osv? Det er faktisk større sjanse for å bli lottomillionær :-)

Ikke nøl, ikke tvil - begynn å pakk :-)

[laban]

Det er bestevenninnen til datteren din, og jentene vet at dere har blitt invitert? 

 

Beklager, da har du ikke noe valg   Hvis du feiger ut, kommer de to til å konspirere om at hun skal reise alene, og det vil du ikke.

 

Det gir uansett en del voksenpoeng å være "reiseleder" på en sånn tur, selv om det egentlig er null problem med bare én mellomlanding og barn som ikke er små lenger.  

 

Du flyr Oslo - Trondheim "hele tiden", gjør du ikke?  Det er takeoff og landing som er "risikofylt", ikke alle timene i lufta.  Det er skumlere å dra til Gardermoen med bil. 

 

Og når hun om noen år vil på shoppinghelg i New York eller safari i Afrika og argumenterer med at dere aldri er på noen eksotiske steder, har du denne turen å vise til.  Som "tilfeldigvis" er veldig trygg med lokalkjente folk til å ta seg av dere, men det trenger du ikke minne om...    

[frosken]

Datras bestevenninne og hennes familie befinner seg i langtvekkistan, og vi har fått muligheten til å besøke dem. Jeg har veldig lyst til å gjennomføre denne turen, men har litt dårlig magefølelse.

 

Jeg har aldri flydd så langt før og vært så langt unna hjemme. Er ikke sånn superglad i å fly, og tanken på å være eneste voksen på tur skremmer meg litt. Det er bare en mellomlanding, men en lang reise. Vi blir henta på flyplassen der borte og skal bo på et trygt og bra sted. 

 

Veit at jeg nok er litt pysete denne gangen, for jeg kjenner at alle ting som "kan skje" (les: dengue fever, rabies, flystyrt, terror osv.) overskygger litt alle de positive sidene ved en slik reise.. Overbevis meg om at jeg bør dra!

 

Jeg skjønner faktisk ikke helt hva du er redd for. Eneste voksen på tur, hva er det for slags problem? Sannsynligheten for at dere skal bli syke under flyturen er jo svært liten. Om så allikevel skulle skje, så er det personell om bord i flyet som vil hjelpe dere. Dere blir møtt av venner når dere kommer frem, og om dere så allikevel ikke skulle bli møtt, så snakker du med noen på flyplassen og finner et bra hotell.  Dersom en av dere skulle bli syke mens dere er der nede, så har du både en reiseforsikring og et telefonnummer i Norge til forsikringsselskapets helserådgivning, slik at dere vil få hjelp til å finne adekvat medisinsk hjelp.  Dere vil også få bøttevis av hjelp fra de dere besøker om noe som helst skulle skje, enten det er sykdom eller annet.

 

Dersom du lar være å gjennomføre dette, så er du superpysete! (Og jeg skal sørge for at Labans prediksjon blir sant; da må jentungen få reise alene...)

[Gjest Xtra]

Gi deg nå, dette er da ingen ting å være skeptisk til! Selv ville jeg fått mye mer angst av å skulle stå overfor 25 elever som forventet at jeg holdt ro og i tillegg lærte dem noe! .

Jeg har reist ganske mye og langt, mest alene, men også med barn. Har vært ørlite skeptisk, særlig da barna var små, men det gikk overraskende greit. Det mest slitsomme er tidsforskjellen, kanskje særlig når man kommer hjem, men det går seg jo til.

Yougogirl!

[påskelilje]

Sier som de andre her: Dette må du gjøre! Tenk for en opplevelse for dere to sammen. Det praktiske rundt flyturen klarer du helt fint, og når dere i tillegg skal møtes av venner og bo hos dem, er jo risikoen for at dere skal rote dere bort, veldig liten.

 

Etter at jeg og min mor hadde vår tur  til Langtvekkistan for 2 år siden, har jeg blitt mye mer lysten på å reise mer, og gjerne ha med barna. De vil gjerne dit en gang sammen med meg, og jeg ser ikke bort i fra at vi kommer til å gjøre det en gang. Det jeg da kommer til å være mest bekymret for er magesjau. Ta alle forholdsregler når det gjelder hygiene, så er risikoen liten for at dere blir syke.

 

Så moro da!

[annegunn]

For en sjanse! Selvfølgelig skal du reise. Det er ikke skumlere å fly langt enn kort, det er bare mer slitsomt.

[Gjest Gargamel]

Datras bestevenninne og hennes familie befinner seg i langtvekkistan, og vi har fått muligheten til å besøke dem. Jeg har veldig lyst til å gjennomføre denne turen, men har litt dårlig magefølelse.

 

Jeg har aldri flydd så langt før og vært så langt unna hjemme. Er ikke sånn superglad i å fly, og tanken på å være eneste voksen på tur skremmer meg litt. Det er bare en mellomlanding, men en lang reise. Vi blir henta på flyplassen der borte og skal bo på et trygt og bra sted. 

 

Veit at jeg nok er litt pysete denne gangen, for jeg kjenner at alle ting som "kan skje" (les: dengue fever, rabies, flystyrt, terror osv.) overskygger litt alle de positive sidene ved en slik reise.. Overbevis meg om at jeg bør dra!

 

Mange ting virker veldig skummelt og komplisert før man gjør det. Det er ikke mulig å ha oversikt over alle ting på flyplassen før du faktisk er der. Da vil alt være latterlig enkelt.

 

Edit: Jeg tror ikke du bokstavelig talt er redd for å rote deg bort på flyplassen, men reisen og ansvaret er tydeligvis en stor, skremmende ting.

Endret 4. august 2014 av Gargamel

[mrxx]

Vel, du kjører antagelig bil flere mil hver dag, så hva du er redd for ved å dra ut på denne reisen skjønner jeg ikke. De milene i bil hver dag er mye farligere enn denne reisen.

[mariaflyfly]

Milde himmel, nå er det ingen vei tilbake! Billetter er bestilt. Takk for spark i ræva, alle sammen! 

 

 

[DoleMari]

Milde himmel, nå er det ingen vei tilbake! Billetter er bestilt. Takk for spark i ræva, alle sammen! 

 

 

[Dorthe]

Milde himmel, nå er det ingen vei tilbake! Billetter er bestilt. Takk for spark i ræva, alle sammen! 

 

 

 

Det synes jeg var supert at du har gjort.  Og så ønsker jeg deg en kjempebra tur 

[mariaflyfly]

Det synes jeg var supert at du har gjort.  Og så ønsker jeg deg en kjempebra tur 

 

Takk, Dorthe! Jeg grugleder meg. 

[AnonymBruker]

Hei. Det er jeg som er "god til" å reise alene fra den tråden i går. For ett par år siden hadde jeg kjøpt flybillett og opphold i Tyskland. Da jeg kom til flyplassen var nesten alle fly til Europa kansellert. Måtte egentlig bare dra hjem, de kunne ikke hjelpe meg på flyplassen. Men jeg ville dra!

 

Fikk etterhvert gjennom reisebyrå endret flybilletten til København, dama i skranken ble rimelig paff da jeg kom tilbake og fortalte at jeg skulle ut på tur likevel. Da jeg kom til København var planen å ta tog videre, men da jeg kom dit viste det seg at det ikke var bare bare å hoppe på ett tog, alle skrankene sa at alt var fullt (fordi flyene ikke gikk), og jeg måtte ta bane eller noe sånt (husker ikke hva jeg tok) mellom togstasjonene i håp om å få meg en billett ett annet sted. Håpløst, like fullt. Prøvde å surfe og spørre meg frem til ett sted jeg kunne sove, prøvde mange, men det var også helt fullt overalt. Hadde bare lyst til å legge meg ned å grine, og så for meg å måtte være "uteligger" og sove på gaten den natten. Jeg husker ikke helt hvordan (jeg tror kanskje det var reisebyrådamen som ordnet det, som jeg hadde litt kontakt med på telefon for å prøve å finne overnatting), men på en eller annen måte fikk jeg en billett med toget, og jeg måtte bare raske sammen tingene mine og løpe for å rekke det. Det gikk bra Og dersom jeg ikke hadde rukket det, er jeg sikker på at det hadde løst seg på ett eller annet vis.  

 

Har en del sånne historier, jeg ble mistenkt for å ta kokain i Brasil (da jeg var 16, ikke gøy! Var ikke høy i hatten da jeg ringte hjem til mor og far den dagen), jeg glemte igjen passet mitt på vasken på ett toalett på Schiphol. Det har alltid ordnet seg, og jeg tror jeg har lært en del av det  

Anonymous poster hash: 74d7e...fda