Utgifter til voksne barn

[Nicklusheletida]

Den eldste studerer i utlandet. Hun greier seg nesten på studielånet, men ikke helt. Har skjønt at hun har fått litt av faren sin. Før dette skoleåret var over, spurte hun om å få låne 5.500 kr. av meg for å greie seg siste del av året og for å komme seg hjem på feire. Hun turte ikke å spørre faren mer. Hun vet jeg ikke har råd til å la henne få disse pengene, så de fikk jeg tilbake når hun fikk igjen på skatten. Faren skulle betale sertifikatet i 18-års gave, men sertifikatet har hun ikke brydd seg om å ta før i år. Hun er nå 23. Det ble tatt i Danmark i vår. Jeg ser hun er flink til å tenke økonomisk, så hun forsøker virkelig.

 

Han på 20 har gått på en rådyr folkehøgskole dette året. Fritids-linje og stipendet strakk ikke til. Vet at faren har betalt titusener av kroner på han. Men det har vært et fantastisk år som jeg ser han har hatt godt av. Kom hjem som en annen og gladere gutt. Var nok verd det. Han begynte å søke jobber med det samme han kom hjem og han jobber nå som selger uten provisjon. Gikk dårlig til å begynne med og fikk utbetalt 10.000 første måneden. Nå går det visst veldig bra ( i følg. han selv), så neste måned blir det mer penger på han. Han bor hjemme og betaler ingenting. Får ikke penger av oss, men besteforeldre har gitt han lommepenger innimellom før han fikk første lønna. Drømmer om å flytte hjemmefra, men han må forbedre noen fag fra videregående og det skjønner ikke jeg hvordan han har tenkt å få til med den ugunstige arbeidstiden. Jobber fra 13.00 til han legger seg nesten. Ikke noe å satse på i fremtiden, men dette får han finne ut av selv. Jeg har meldt meg ut. Nå er han opptatt av å bli en god selger og vil konsentrere seg om det. Vil ta opp fag litt senere, sier han. Han må gjøre sine egne erfaringer. 

 

Vi sponser ungene lite og jeg nesten ingenting. Det de får av meg er lån. Ikke fordi jeg er kjip, men fordi jeg ikke har økonomi til det.

Glemte å nevne at datteren jobber hver ferie hun er hjemme og hun er sikret jobb til hun er ferdig med studiene. Det er minst 4 år igjen av studiene.

[AnonymBruker]

Hva når de nærmer seg 30 år. og fremdeles sliter med å forsørge seg selv?

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

[AnonymBruker]

 

Hva når de nærmer seg 30 år. og fremdeles sliter med å forsørge seg selv?

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

 

 

Da bør man kontakte NAV?

Anonymous poster hash: 3a9a4...543

[AnonymBruker]

 

Da bør man kontakte NAV?

Anonymous poster hash: 3a9a4...543

 

Han har prøvd.

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

[AnonymBruker]

 

Han har prøvd.

 

 

Hva er det han trenger hjelp med?

Anonymous poster hash: 3a9a4...543

[AnonymBruker]

 

Hva er det han trenger hjelp med?

Anonymous poster hash: 3a9a4...543

 

Han trenger hjelp til å få jobb han kan forsørge seg med.  Ikke lett å forsørge seg på ekstrajobber.  Han trenger hjelp når han ikke har penger til mat og medisiner.  

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

[AnonymBruker]

 

Han trenger hjelp til å få jobb han kan forsørge seg med.  Ikke lett å forsørge seg på ekstrajobber.  Han trenger hjelp når han ikke har penger til mat og medisiner.  

 

 

Trodde det var nettopp slikt NAV kunne hjelpe med.

Anonymous poster hash: 3a9a4...543

[frosken]

 

Hva når de nærmer seg 30 år. og fremdeles sliter med å forsørge seg selv?

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

 

Da ville jeg prøvd å sette en del betingelser for å gi hjelp.

[AnonymBruker]

 

Trodde det var nettopp slikt NAV kunne hjelpe med.

Anonymous poster hash: 3a9a4...543

 

Det var det jeg også trodde.

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

[AnonymBruker]

Da ville jeg prøvd å sette en del betingelser for å gi hjelp.

Hvilke betingelser?  Jeg tror det kan gå ganske langt før han ber om hjelp.

 

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

[Madelenemie]

Det har vært et par tråder her de siste dagene om sparetips. Mye klokt en kan ta med seg i hverdagen. Nå gjelder det noe annet. Vi har noen vennepar med voksne barn (18-25 år), og i samtale med dem får jeg inntrykk av at det er en selvfølge at noen av de betaler ganske mye til disse voksne barna fremdeles. Nå høres jeg sikkert kynisk ut, men bør det ikke være slik at en skal lære barna opp til å bli økonomisk ansvarlige, slik at de kan stå på egne bein når de blir voksne? Selvsagt kan en hjelpe til noe, med f.eks. flytting, oppussing, kjøpe inn noe spesielt til den første hybelen/leiligheten (f.eks. seng, vaskemaskin, god vinterdyne eller liknende) - men sånn i hovedsak så skal vel de unge voksne klare seg selv? Det ene venneparet vårt hjelper nå sin datter på 23 med både oppussing, utgifter til bilhold, og andre ting - og de fortalte om noen slektninger som nå hadde 3 barn som studerte og hvor det var "store utgifter" til dem i årene fremover. Jeg tenker litt sånn at de årene våre barn er ungdommer, vil det være temmelig store utgifter til både mat, klær, aktiviteter og ferier - mens når de flytter hjemmefra, vil vi som foreldre få litt mindre utgifter til den slags. Når de nå etter hvert får seg småjobber mens de bor hjemme, kan de jo ta noen slike utgifter på egen kappe (lommepenger på turer, noen klær osv) Vi fikk nok litt hjelp fra foreldrene våre mens vi studerte, særlig til hjemmelaget mat som vi tok med og hadde på frysen, og så fikk vi vaskemaskin av svigers - men tror nok ikke at verken de eller mine foreldre hadde så store utgifter på oss etter at vi ble voksne. Jeg mener at de unge voksne har veldig godt av å stå på egne bein, og gjerne ha det litt trangt noen år mens de studerer. Hvordan tenker dere angående dette? Anonymous poster hash: 8f63f...974

Hei!

Når barna flytter hjemmefra må de klare seg selv.

Har de råd til å flytte får de sørge for seg.

Vi har anbefalt våre å bo hjemme, når de jobber sette penger på bsu, dra økonomisk fordel av at vi betaler mat kost og losji så lenge de bor her. Men ikke forbruke opptjente penger når de ikke har kostnader på å bo.

Flytter de får de sørge for seg selv.

Selvsagt hjelper man ved boligkjøp, hvis mulig, men resten får de ordne selv.

Har ikke så store barn enda, men har gitt beskjed om at lønn på siden ikke er til kun forbruk, men en del skal være langsiktig sparing. De sparer derfor en prosentandel av sine penger fond. Feks konfirmasjonspenger etc...

[frosken]

 

Trodde det var nettopp slikt NAV kunne hjelpe med.

Anonymous poster hash: 3a9a4...543

 

Det vil alltid finnes en god del "grensetilfeller" som klarer seg for godt til at de kvalifiserer for hjelp fra nav og samtidig for dårlig til at de har det greit.

[frosken]

 

Hvilke betingelser?  Jeg tror det kan gå ganske langt før han ber om hjelp.

 

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

 

Den første betingelsen ville kanskje være at jeg forventet villighet til å inngå i åpne og reflekterende samtaler om hva som er årsaken til de økonomiske problemene og hvilke løsninger som er tilgjengelige. Etter hvert vil jeg anta at det vil være mulig å se hva som ville være lurt av vedkommende å gjøre, og jeg ville forventet villighet til å prøve ut nye løsninger.

[Nicklusheletida]

 

Han trenger hjelp til å få jobb han kan forsørge seg med.  Ikke lett å forsørge seg på ekstrajobber.  Han trenger hjelp når han ikke har penger til mat og medisiner.  

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

 

30 år og strøjobber ? Er det evne eller vilje det skorter på? Er det lite jobber der dere bor, ville jeg bedt han forsøke andre steder. F.eks Oslo eller en annen storby. Er man ung og uten familie får en flytte på seg for å få jobb.

[AnonymBruker]

30 år og strøjobber ? Er det evne eller vilje det skorter på? Er det lite jobber der dere bor, ville jeg bedt han forsøke andre steder. F.eks Oslo eller en annen storby. Er man ung og uten familie får en flytte på seg for å få jobb.

Det er lett å komme i en vond sirkel når du har gått en stund uten stabil jobb.  Det gir et dårlig inntrykk på cv'en. Noe som gjør det enda vanskeligere å få ny jobb.

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

[Nicklusheletida]

 

Det er lett å komme i en vond sirkel når du har gått en stund uten stabil jobb.  Det gir et dårlig inntrykk på cv'en. Noe som gjør det enda vanskeligere å få ny jobb.

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

 

Nå vet ikke jeg hvor mye han prøver, men det er ikke og har ikke vært stor arbeidsledighet i Norge de siste årene. Har han venner som bor i en storby og som han kan bo i bofellesskap med? I Oslo er det mange vikarbyråer og det er lett å få jobb i disse og på sikt kan han være heldig å få fast jobb. 

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvor mye han prøver, men det er ikke og har ikke vært stor arbeidsledighet i Norge de siste årene. Har han venner som bor i en storby og som han kan bo i bofellesskap med? I Oslo er det mange vikarbyråer og det er lett å få jobb i disse og på sikt kan han være heldig å få fast jobb. 

Han bor i bofellesskap i storby.  Vikarbyrå er vel ikke bedre enn det han har nå.  

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

[Nicklusheletida]

 

Han bor i bofellesskap i storby.  Vikarbyrå er vel ikke bedre enn det han har nå.  

Anonymous poster hash: 3fd6c...221

 

Ok, jeg vet ikke hvor mye han jobber nå, men det er mulig å registrere seg i flere vikarbyrå. Gjorde det selv en periode  og fikk mer jobb en jeg egentlig ønsket på daværende tidspunkt. Fordelen med vikarbyrå er at noen kan være så fornøyd med han at de vil ansette han. Han kan også søke på faste jobber samtidig som han jobber i vikarbyrå.