Gå til innhold

Hvor lenge is i magen?


Anbefalte innlegg

stjernestøv
Skrevet

Hvor lenge må jeg ha is i magen ang zeldox?

 

Ble kjørt til og fra butikken men å være der var forferdelig, alt er så tåkete. Klarer ikke gå tur, noe jeg har lyst til. Er irritert på alle lyder og virker sikkert litt sur, er sliten. Har solian liggende, men er jo henvist til dps nå og da blir de vel sure hvis jeg gjør noe selv. Kan jo ta uker før jeg hører derfra, og turnuslegen kunne ikke hjelpe. Begynner å bli lei nå. Er redd jeg får avslag fra dps, får nerver av å gå å vente på brev.

Skrevet

Hvor lenge må jeg ha is i magen ang zeldox?

 

Ble kjørt til og fra butikken men å være der var forferdelig, alt er så tåkete. Klarer ikke gå tur, noe jeg har lyst til. Er irritert på alle lyder og virker sikkert litt sur, er sliten. Har solian liggende, men er jo henvist til dps nå og da blir de vel sure hvis jeg gjør noe selv. Kan jo ta uker før jeg hører derfra, og turnuslegen kunne ikke hjelpe. Begynner å bli lei nå. Er redd jeg får avslag fra dps, får nerver av å gå å vente på brev.

Du kan ringe dps og høre hvordan det ligger an med henvisningen din.

stjernestøv
Skrevet

Du kan ringe dps og høre hvordan det ligger an med henvisningen din.

Vet ikke om jeg tør det, føler jo at de hater meg der. Orker ikke folk som er sint på meg nå, men får tenke på det.

stjernestøv
Skrevet

Hva betyr det når sjefen ikke svarer meg på e.post? Er han sint på meg? Eller likegyldig?

 

Sendte FB meld til min eks sykepleier og, hun har ikke svart. Får nerver av dette, hater de meg virkelig så mye?

 

Er ikke dette avvisning?

 

Og hvis jeg ringer er det sjefen jeg må snakke med, han som behandler henvisninger. I natt følte jeg negative tanker fra min eks sykepleier, de tar form og plager meg. Ba Gud om unnskyldning uansett hva det er jeg har gjort.

Skrevet

Hva betyr det når sjefen ikke svarer meg på e.post? Er han sint på meg? Eller likegyldig?

 

Sendte FB meld til min eks sykepleier og, hun har ikke svart. Får nerver av dette, hater de meg virkelig så mye?

 

Er ikke dette avvisning?

Det kan f.eks. bety at han har for mange e-poster å følge opp etter ferien eller at han følger rådene de lærer på lederkurs o.l. om at man ikke skal føle seg forpliktet til å svare på e-post øyeblikkelig, men sette av en fast tid og la resten vente.

 

FB-respons overfor en man har et profesjonelt forhold til vil jeg påstå har absolutt null med hat eller kjærlighet eller avvisning å gjøre.

 

Ingen grunn til å ta noe av dette personlig.

stjernestøv
Skrevet

Det kan f.eks. bety at han har for mange e-poster å følge opp etter ferien eller at han følger rådene de lærer på lederkurs o.l. om at man ikke skal føle seg forpliktet til å svare på e-post øyeblikkelig, men sette av en fast tid og la resten vente.

 

FB-respons overfor en man har et profesjonelt forhold til vil jeg påstå har absolutt null med hat eller kjærlighet eller avvisning å gjøre.

 

Ingen grunn til å ta noe av dette personlig.

Han svarer aldri, men svarte noen ganger når jeg gikk til han. Vet ikke om han leser dem en gang, de har jo sekræterer?

 

Men hun svarte meg på FB før, jeg må ha gjort noe galt...har gjort noe galt jeg vet det. Hun var grei men kunne lite om diagnosen min.

 

Jeg orker ikke vente i flere uker på svar fra dem, ikke hvis jeg ikke blir bedre.

Skrevet

Han svarer aldri, men svarte noen ganger når jeg gikk til han. Vet ikke om han leser dem en gang, de har jo sekretærer?

 

Men hun svarte meg på FB før, jeg må ha gjort noe galt...har gjort noe galt jeg vet det. Hun var grei men kunne lite om diagnosen min.

 

Det kan være veldig mange andre grunner enn at du har gjort noe "galt".  Ikke bruk masse energi på akkurat dette.

stjernestøv
Skrevet

Det kan være veldig mange andre grunner enn at du har gjort noe "galt".  Ikke bruk masse energi på akkurat dette.

Får prøve å ikke bruke energi på det, blir så usikker og uvel. Og kjenner på energiene demmes at de ikke liker meg mer, det er sant...når jeg tenker på dem vet jeg hva de føler ovenfor meg.

stjernestøv
Skrevet

Men de må bare sende avslag. Da vet jeg at jeg må ta en an vei. Min vei. Nå er jeg i tvil. Han var så snar å sende henvisning.

Skrevet

Men de må bare sende avslag. Da vet jeg at jeg må ta en an vei. Min vei. Nå er jeg i tvil. Han var så snar å sende henvisning.

 

Det ville være merkelig om du fikk avslag når du er så dårlig som du er denne perioden. Men dersom du gjør det så finnes det likevel løsninger, din fastlege kommer etterhvert tilbake og vedkommende kan ha dialog med DPS vedr medisiner. 

 

Ikke begynn med justering av nåværende medisiner eller bytte til Solian, vent til du hører noe fra DPS. Som frosken sier, du kan ringe å høre hvordan det ligger ann med henvisningen. Det er ingen som hater deg, dette tror du i blant men ikke gi det næring, gå med åpent sinn. Sykepleieren på FB synes jeg imidlertid du skal holde deg unna. 

stjernestøv
Skrevet (endret)

Det ville være merkelig om du fikk avslag når du er så dårlig som du er denne perioden. Men dersom du gjør det så finnes det likevel løsninger, din fastlege kommer etterhvert tilbake og vedkommende kan ha dialog med DPS vedr medisiner. 

 

Ikke begynn med justering av nåværende medisiner eller bytte til Solian, vent til du hører noe fra DPS. Som frosken sier, du kan ringe å høre hvordan det ligger ann med henvisningen. Det er ingen som hater deg, dette tror du i blant men ikke gi det næring, gå med åpent sinn. Sykepleieren på FB synes jeg imidlertid du skal holde deg unna. 

Det er vel tegn på at det er sterkere krefter i sving om jeg får avslag, du må tro meg...jeg kjenner sterke krefter på tross av medisinering.

 

Og nå vet jeg hva min mann syns, han snakket en stund til meg etter jeg var lagt meg. "Nå er du på full fart inn i psykiatrien igjen" osv. Han mente jeg bør bruke alternativ medisin, at jeg har en oppgave med dette, et kall. At jeg må lære meg å stenge igjen, og kontrollere kreftene. Jeg ble litt fortvilet og sa at jeg opplevde mye skremmende, at det ikke bare finnes gode ting og at jeg blir redd. Men han stod fast på at psykiatri og medisiner ikke er det rette, han mener de bare gir medisiner....hjelper meg ikke.

 

Så det har jeg tenkt på nå! Føler jo jeg feiler i å takle dette, disse kreftene. Bare jeg kunne klart det.

 

Syns han kunne sagt det før jeg ble henvist til dps :mellow:

Endret av stjernestøv
Skrevet

Jeg skulle ønske du generelt skjermet deg mot det alternative, særlig i perioder du er så dårlig.

Din mann er verken psykiater eller lege. Du må forholde deg til psykiatrien, ikke det han sier. Det er INGENTING alternativt som vil bedre sykdommen din. Ingenting. Din mann bør også både innse og respektere det.

Ønsker deg en ok dag. Jeg synes også du godt kan purre dps i dag. :)

Skrevet

Det er vel tegn på at det er sterkere krefter i sving om jeg får avslag, du må tro meg...jeg kjenner sterke krefter på tross av medisinering.

 

Og nå vet jeg hva min mann syns, han snakket en stund til meg etter jeg var lagt meg. "Nå er du på full fart inn i psykiatrien igjen" osv. Han mente jeg bør bruke alternativ medisin, at jeg har en oppgave med dette, et kall. At jeg må lære meg å stenge igjen, og kontrollere kreftene. Jeg ble litt fortvilet og sa at jeg opplevde mye skremmende, at det ikke bare finnes gode ting og at jeg blir redd. Men han stod fast på at psykiatri og medisiner ikke er det rette, han mener de bare gir medisiner....hjelper meg ikke.

 

Så det har jeg tenkt på nå! Føler jo jeg feiler i å takle dette, disse kreftene. Bare jeg kunne klart det.

 

Syns han kunne sagt det før jeg ble henvist til dps :mellow:

 

Unnskyld om jeg tråkker feil her nå Stjernestøv, det er ikke sikkert det er slik i det hele tatt. Men jeg har lest det du har skrevet her inne en god stund nå, og det du skriver om mannen din fikk meg til å undres. Du skriver at han snakket til deg etter at du hadde lagt deg i går.

 

Er det en mulighet for at det han sa er noe du tror han sa på grunn av sykdommen, altså at han ikke har sagt dette i det hele tatt, men att du har drømt det eller noe? I så fall (dersom det er mulighet for det), kan du spørre han om dette temaet på dagtid i dag?

 

Jeg beklager igjen dersom det er helt på jordet det jeg sier, jeg har ikke noe greie på din sykdom, og jeg vil ikke fornærme deg :)

stjernestøv
Skrevet

Jeg skulle ønske du generelt skjermet deg mot det alternative, særlig i perioder du er så dårlig.

Din mann er verken psykiater eller lege. Du må forholde deg til psykiatrien, ikke det han sier. Det er INGENTING alternativt som vil bedre sykdommen din. Ingenting. Din mann bør også både innse og respektere det.

Ønsker deg en ok dag. Jeg synes også du godt kan purre dps i dag. :)

Han mente jeg burde ta kontakt med en healer i dag og høre om hun kunne hjelpe meg, jeg må tenke litt nå for jeg ble litt forvirret. Ingen kjenner meg bedre enn han, han har sett som jeg har slitt men mener altså at det er krefter jeg må lære å kontrollere. Han visste også om en healer som ble dårlig når hun ikke healte folk, han mener jeg bør bruke evnene mine.

 

Nei han er ikke lege eller psykiater men kjenner jo meg, og har tydeligvis tro på mine evner. Han sa han har ikke tro på psykiatri og medisiner, ser jo han leser endel alternative bøker og har gått på meditasjon. Han er også veggis, så han er nok alternativ. Før ble han sint når jeg var sykt, men nå kom altså dette frem.

 

Jo takk :) Tror ikke jeg tør å ringe dps. Spurte jo min mann i går om han kunne ringe, det ville han ikke...så kom han med dette.

stjernestøv
Skrevet (endret)

Unnskyld om jeg tråkker feil her nå Stjernestøv, det er ikke sikkert det er slik i det hele tatt. Men jeg har lest det du har skrevet her inne en god stund nå, og det du skriver om mannen din fikk meg til å undres. Du skriver at han snakket til deg etter at du hadde lagt deg i går.

 

Er det en mulighet for at det han sa er noe du tror han sa på grunn av sykdommen, altså at han ikke har sagt dette i det hele tatt, men att du har drømt det eller noe? I så fall (dersom det er mulighet for det), kan du spørre han om dette temaet på dagtid i dag?

 

Jeg beklager igjen dersom det er helt på jordet det jeg sier, jeg har ikke noe greie på din sykdom, og jeg vil ikke fornærme deg :)

Ja en skulle nesten tro at det var noe jeg trodde han sa, hadde ikke forventet det. Men jeg vet helt sikkert at han sa dette, lå og grublet på det i natt. "Er det din oppgave, å være psykiatrisk pasient" sa han. Kan jo ikke være det :huh:

 

Nå er det ikke lenger bare kreftene som ikke vil jeg skal ta medisiner, det er en virkelig person også. Kan du forstå at det blit vanskelig da?

Endret av stjernestøv
Skrevet

Det er vel tegn på at det er sterkere krefter i sving om jeg får avslag, du må tro meg...jeg kjenner sterke krefter på tross av medisinering.

 

Og nå vet jeg hva min mann syns, han snakket en stund til meg etter jeg var lagt meg. "Nå er du på full fart inn i psykiatrien igjen" osv. Han mente jeg bør bruke alternativ medisin, at jeg har en oppgave med dette, et kall. At jeg må lære meg å stenge igjen, og kontrollere kreftene. Jeg ble litt fortvilet og sa at jeg opplevde mye skremmende, at det ikke bare finnes gode ting og at jeg blir redd. Men han stod fast på at psykiatri og medisiner ikke er det rette, han mener de bare gir medisiner....hjelper meg ikke.

 

Så det har jeg tenkt på nå! Føler jo jeg feiler i å takle dette, disse kreftene. Bare jeg kunne klart det.

 

Syns han kunne sagt det før jeg ble henvist til dps :mellow:

 

Snille gode deg. Det din mann sier er helt feil stjernestøv. 

Det må være fryktelig vanskelig å ikke bare kjenne på en innvendig kamp, men kjenne motstand fra andre mennesker som står deg nær også. 

 

Jeg skal forsøke å si dette så tydelig jeg kan, du trenger medisiner. Du kommer ikke til å kjenne deg noe bedre før du får medisin. Det er så mye sykdom i det du skriver, det betyr ikke at medisinansvarlig skal fjerne det som er deg, du har alltid vært unik på en flott måte, og det skal du sannelig få lov til å fortsette å være. Men akkurat nå lever du i et ganske stort mareritt, det er dette du trenger hjelp til å håndtere.

Jeg tror faktisk ikke de kommer til å avvise deg på DPS, jeg kan ikke se at de har noe grunnlag for det. Du trenger hjelp til å komme deg ovenpå igjen. 

Skrevet

Ja en skulle nesten tro at det var noe jeg trodde han sa, hadde ikke forventet det. Men jeg vet helt sikkert at han sa dette, lå og grublet på det i natt. "Er det din oppgave, å være psykiatrisk pasient" sa han. Kan jo ikke være det :huh:

 

Nå er det ikke lenger bare kreftene som ikke vil jeg skal ta medisiner, det er en virkelig person også. Kan du forstå at det blit vanskelig da?

Jeg tenker at din mann er frustrert fordi han oppfatter at du er dårligere enn vanlig. Kanskje forbinder han det at du har det slik med tidligere perioder du har vært syk og hvor sykdommen har dominert livet ditt.

 

For meg virker det helt opplagt at du trenger medisiner. Det ville ha vært en stor fordel om du tok medisiner stabilt hele tiden, da er det heller ikke sikkert at du trenger så høy dose på sykdommen er under kontroll.  Når du slutter med medisinene i perioder du har lite symptomer (og da kun er plaget med bivirkninger), så ender du opp med perioder som denne hvor du er ordentlig dårlig og hvor medisinene må økes for at du skal få virkning.

 

Jeg synes også det er opplagt at du ikke bør drikke alkohol når du har det såpass vanskelig, det blir vanskelig å begrense inntaket når du hele tiden ønsker at symptomene skal bedres og derfor drikker i timevis.

 

Håper du kjapt får en time på dps og at du denne gangen får hjelp til å finne en god løsning med medisineringen din som gir deg lite bivirkninger.

stjernestøv
Skrevet

Snille gode deg. Det din mann sier er helt feil stjernestøv. 

Det må være fryktelig vanskelig å ikke bare kjenne på en innvendig kamp, men kjenne motstand fra andre mennesker som står deg nær også. 

 

Jeg skal forsøke å si dette så tydelig jeg kan, du trenger medisiner. Du kommer ikke til å kjenne deg noe bedre før du får medisin. Det er så mye sykdom i det du skriver, det betyr ikke at medisinansvarlig skal fjerne det som er deg, du har alltid vært unik på en flott måte, og det skal du sannelig få lov til å fortsette å være. Men akkurat nå lever du i et ganske stort mareritt, det er dette du trenger hjelp til å håndtere.

Jeg tror faktisk ikke de kommer til å avvise deg på DPS, jeg kan ikke se at de har noe grunnlag for det. Du trenger hjelp til å komme deg ovenpå igjen. 

Han ble iallefall oppgitt da jeg så en episode av supernatural, alle vet jo at jeg tiltrekker meg lavere ting da. Liker serien om dagen da men ikke om natten, det er nettene som er verst for meg. Om dagen er jeg mer sliten og ting er tåkete, han har jo kjent meg i alle år da...traff han når jeg var 19 år. Allerede da nektet jeg å reise på et fjell der det var observert ufo, og når vi var der kjente jeg energier. Han har sett meg veldig syk, likevel tror han det er evner jeg må lære meg å bruke. Han har vært ved min side i mange år.

 

Jeg tar jo medisiner men kreftene er sterkere, og jeg drømte sjefen på dps sa "Vi kan ikke hjelpe deg" og det var en sterk drøm, får se om den stemmer nå da. Da må jeg jo være synsk.

stjernestøv
Skrevet (endret)

Jeg tenker at din mann er frustrert fordi han oppfatter at du er dårligere enn vanlig. Kanskje forbinder han det at du har det slik med tidligere perioder du har vært syk og hvor sykdommen har dominert livet ditt.

 

For meg virker det helt opplagt at du trenger medisiner. Det ville ha vært en stor fordel om du tok medisiner stabilt hele tiden, da er det heller ikke sikkert at du trenger så høy dose på sykdommen er under kontroll.  Når du slutter med medisinene i perioder du har lite symptomer (og da kun er plaget med bivirkninger), så ender du opp med perioder som denne hvor du er ordentlig dårlig og hvor medisinene må økes for at du skal få virkning.

 

Jeg synes også det er opplagt at du ikke bør drikke alkohol når du har det såpass vanskelig, det blir vanskelig å begrense inntaket når du hele tiden ønsker at symptomene skal bedres og derfor drikker i timevis.

 

Håper du kjapt får en time på dps og at du denne gangen får hjelp til å finne en god løsning med medisineringen din som gir deg lite bivirkninger.

Han er nok frustrert ja fordi jeg ikke takler dette, husker en gang jeg var så redd fordi jeg såg og hørte ting. Han sa jeg var heldig og at han ikke hadde vært redd hvis han opplevde det, da ble jeg sint. Man kan ikke vite det før man har opplevd det.

 

Håper jeg klarer meg på en lav dose medisiner, og skal ikke drikke mer alkohol.

 

Tror nok det er leeenge til jeg hører fra dps, og da med brev om at de ikke kan hjelpe meg. Men har jo fast legen da, han var medgjørelig og snill. Han kunne om medisiner og.

 

Når jeg tenker på dps kommer det en slags mørk energi mot meg, går ut fra at det er de som sender den. Hadde de bare visst at den skader meg, men de bryr seg vel ikke.

Endret av stjernestøv
Skrevet

Han ble iallefall oppgitt da jeg så en episode av supernatural, alle vet jo at jeg tiltrekker meg lavere ting da. Liker serien om dagen da men ikke om natten, det er nettene som er verst for meg. Om dagen er jeg mer sliten og ting er tåkete, han har jo kjent meg i alle år da...traff han når jeg var 19 år. Allerede da nektet jeg å reise på et fjell der det var observert ufo, og når vi var der kjente jeg energier. Han har sett meg veldig syk, likevel tror han det er evner jeg må lære meg å bruke. Han har vært ved min side i mange år.

 

Jeg tar jo medisiner men kreftene er sterkere, og jeg drømte sjefen på dps sa "Vi kan ikke hjelpe deg" og det var en sterk drøm, får se om den stemmer nå da. Da må jeg jo være synsk.

 

Jeg tror nok ikke dette har med å være synsk og ikke. Du tolker mye med DPS negativt, det er ikke så rart med tanke på dine tidligere opplevelser. 

 

Jeg synes ingenting om at han mener dette er krefter du må lære å bruke. Hadde jeg vært deg ville jeg opplevd akkurat det som ganske tungt. Men, dette kan du få hjelp til å håndtere. Dersom DPS gir grønt lys synes jeg faktisk din behandler på DPS bør planlegge en pårørendesamtale sammen med deg og din mann, hvor din mann kan få mer informasjon om din diagnose og ulike måter å håndtere denne på i hverdagen. Gir DPS rødt lys (uten at jeg kan begripe hvorfor de skulle gjøre det), bør du kontakte din fastlege og samarbeide med ham om det samme, altså lage en liten plan om hva som er ok for deg at han gir informasjon om. Dette trenger ikke være konkret om deg men mer om diagnose, feiltolkninger i forbindelse med hva denne diagnosen egentlig går ut på osv. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...