Er du ateist?

[Gefjon]

Jeg er også ateist - og religionsvitenskap er mitt fag

[Frida Frosk]

 

  stjernestøv skrev (På 10.8.2014 den 14.41):

Er det mest ateister her inne?

Jeg er opprinnelig pådyttet kristendommen med morsmelka...men er nå buddhist...

Endret 12. august 2014 av Frida Frosk

[stjernestøv]

  Kalevaala skrev (På 11.8.2014 den 23.17):

Jeg synes også det ser fredfylt ut, og det var nok derfor jeg valgte det.  Jeg liker fred, ro og harmoni :-)  

Jeg og

[stjernestøv]

  Frida Frosk skrev (På 12.8.2014 den 5.23):

 

Jeg er opprinnelig pådyttet kristendommen med morsmelka...men er nå buddhist...

Spennende, jeg tror på mye av buddhismen

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 11.8.2014 den 19.55):

Jeg nekter å la meg kategorisere. Jeg hater sterk religiøsitet, men har ingen problemer med å si "ingen vet hva som skjer når vi dør".

Hvorfor må man "være noe"?

Anonymous poster hash: ef017...abe

 

Må "være noe"? Du har allerede kategorisert deg selv: religionhater.

 

Uten at det gjelder deg: Jeg tror det er mer presist å si at man har et uavklart livssyn enn å kalle seg agnostiker og likevel ha en naturalistisk oppfatning.

Anonymous poster hash: 388cd...226

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 12.8.2014 den 17.19):

Må "være noe"? Du har allerede kategorisert deg selv: religionhater.

Uten at det gjelder deg: Jeg tror det er mer presist å si at man har et uavklart livssyn enn å kalle seg agnostiker og likevel ha en naturalistisk oppfatning.

Anonymous poster hash: 388cd...226

Syns egentlig jeg gav en beskrivelse av mitt syn, i stedet for å påberope meg som medlem av ulike "ismer".

Det er en sammensatt spørsmål som ikke kan oppsummeres med troende/agnostiker/ateist.

Anonymous poster hash: ef017...abe

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 12.8.2014 den 19.04):

Syns egentlig jeg gav en beskrivelse av mitt syn, i stedet for å påberope meg som medlem av ulike "ismer".

Det er en sammensatt spørsmål som ikke kan oppsummeres med troende/agnostiker/ateist.

Anonymous poster hash: ef017...abe

 

Grei nok beskrivelse, bortsett fra at definisjon på religion brukes litt ulikt. Dessuten har mange religionshatere ikke generelt religionshat, men hatet er ofte bare rettet mot islam eller kristen tro. Det er faktisk de som mener naturalisme også er en religion.

 

De som definerer seg som agnostikere eller ateister, er mye lettere å kritisere på dårlig samsvar mellom argumenter og "isme-tilhørighet", enn de som sier de har et uavklart forhold til religion.

Anonymous poster hash: 388cd...226

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 12.8.2014 den 21.21):

Grei nok beskrivelse, bortsett fra at definisjon på religion brukes litt ulikt. Dessuten har mange religionshatere ikke generelt religionshat, men hatet er ofte bare rettet mot islam eller kristen tro. Det er faktisk de som mener naturalisme også er en religion. De som definerer seg som agnostikere eller ateister, er mye lettere å kritisere på dårlig samsvar mellom argumenter og "isme-tilhørighet", enn de som sier de har et uavklart forhold til religion. Anonymous poster hash: 388cd...226

På hvilken måte?

Anonymous poster hash: 46236...1cd

[*Edvarda*]

  stjernestøv skrev (På 10.8.2014 den 14.41):

Er det mest ateister her inne?

Vet ikke hva jeg er. Greier ikke å bestemme meg. Er vel en tviler da.

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke jeg hater religion sterkt, jeg sa jeg hater sterk religiøsitet...

Definisjonen av religiøsitet har jeg ikke kommet med.

Anonymous poster hash: ef017...abe

[adhemar]

Definisjonen om religion er vel ikke helt spikret, men skillet (for meg) går på om man tror på ikke-beviselige entiteter som ligger over mennesker. Guddomelighet,ånder,spøkelser,magi.

 

Selv er jeg Hedning/Ateist.

 

Jeg bryr meg lite om hva folk tror på, men jeg forakter de lidelser religion påfører enkeltindivider, der religion brukes som makt og kontrollmiddel over mennesker eller grupper av mennesker, både historisk sett og moderne tid, der vi ser islamistiske selvmordsbombere, norske Jehovas Vitner som må bannlyse sine barn, amerikanske homo-hatende kristne etc etc.

 

Moderat religion gir jeg lang masj i. Men helt ærlig, å tro på astralståler eller at Jesus hjelper deg å finne nøklene dine som du rota bort, er for meg like absurd som at voksne mennesker tror på Julenissen.

 

Jeg tror at gjennom religionsutøvelse så lammslår man deler av hjernen som handler om logikk. Litt pussig i grunn, for det er mange reiliøse som er tilsynelatende fornuftige på alle andre måter

 

Så det er min religion

[AnonymBruker]

  adhemar skrev (På 13.8.2014 den 8.09):

Definisjonen om religion er vel ikke helt spikret, men skillet (for meg) går på om man tror på ikke-beviselige entiteter som ligger over mennesker. Guddomelighet,ånder,spøkelser,magi.

Ville ikke sagt dette var en definisjon på religion, men overnaturlig tro. For meg virker det som riter bør være et krav. Troen på at det "spøker" regnes ikke som religiøs. Men alt av det du nevner er overnaturlig.

Forøvrig helt enig. Man får tro hva man vil, men man må oppføre seg.

Anonymous poster hash: ef017...abe

[adhemar]

Fore meg bil troen på at det spøker falle godt innenfor religionsaspektet. Noen, feks Marta, holder jo på med dette her -) En del ting tror jeg alle kan enes om er religion, mens annet er mer i gråsoneland.

20% av oss (på verdensbasis) tror ikke på noe slike åndeløige, gudommelige, utenomjordiske, overnaturlige ting (ateister), alså fravær å tro.

 

80% tror på diverse ting, enten det er hulder og troll, kosmiske stråler, Jesus, Allah, reinkarnasjon, nirvana,helvete,himmel, engler, demoner, klarsynthet, healing, telepati, levetasjon, voodo, trolldom etc etc.

 

"Religion er en samling av kulturelle systemer, trossystemer, og livssyn som etablerer symboler som knytter menneskeheten til åndelighet, og noen ganger til moralske verdier. Religion innebærer en tro på noe overnaturlig, som ikke er fysisk bevist."

 

fra 'hva er.no'

 

'Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest tro på Gud/Guder eller andre overfysiske vesener. Dette skiller «religion» fra «livssyn» som ikke nødvendigvis inneholder tro på noe ikkefysisk.'

 

fra wikipedia

 

'

Substansielle definisjoner[rediger | rediger kilde]

Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdaglige.^[6] Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi.'

 

fra wikipedia

 

'Religion defineres ofte som «kommunikasjon med guder eller overnaturlige vesener», og for mange handler det religiøse om lengselen etter noe bak eller hinsides vår hverdagslige verden. Like fullt betrakter forfatterne religion som en dypt menneskelig aktivitet med sine ritualer, symbolske fortellinger og institusjoner'

 

fra 'bak på coveret' til boka 'hva er religion'

 

' Religionens uttrykksformer griper inn på alle områder av menneskelivet og viser en uendelig variasjon alt etter tid og sted. Derfor er det ikke mulig å gi en allmenngyldig definisjon av selve fenomenet religion.'

 

fra store norske leksikon'

[AnonymBruker]

I min bok virker det ikke troverdig at noen virkelig tror med mindre de utfører riter i en eller annen form. Går i kirken, ber. Eller gjør blot.

Det er litt sånn "hype" i visse kretser å tro på noe spennende. Men det er ikke religiøsitet mener jeg.

Anonymous poster hash: ef017...abe

[adhemar]

Tja, folk modifiserer troen sin til å passe ganske beleilig med hvordan de lever Andre modifiserer hvordan de lever til hvordan noen definerer hvordan de skal tro

 

Det festlige er jo at uansett hva du tror (unntat om du er ateist), så er det så mange variabler at det er uendelige varianter av det å 'tro', så _din_ er helt unik.. bare du som tror akkurat det du tror, på den måten du tror... og alle andre 5 billioner mennesker tar feil.. what are the odds...

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 12.8.2014 den 21.26):

 

På hvilken måte?

Anonymous poster hash: 46236...1cd

 

Et par eksempler:

1. Noen som kaller seg agnostikere, har oppfatninger som ekskluderer muligheten for at Gud kan finnes. Om en agnostiker aksepterer forestillingen om naturalisme (altså at det ikke finnes noe mer enn alle kan sanse eller er målbart med instrumenter), har vedkommende ikke lenger en "vet-ikke-holdning" i forhold til om Gud kan finnes. Gud er jo definert til å være bare tilgjengelig for noen og ikke allmennheten. Følgelig kan ikke oppfatningen om naturalisme kombineres med tro på at Gud eksisterer, ikke en gang den omtaltevet-ikke-holdningen". Tilhengere av naturalisme er enten ateister eller så har de et selvmotsigende livssyn.

 

2. Det lar seg ikke gjøre å bevise eller motbevise Guds eksistens med naturvitenskaplige metoder (i hvert fall ikke slike metoder som alle uavhengig av livssyn kunne slutte seg til). Da snakker vi altså om beviser i rent vitenskalig forstand, ikke "saftige begrunnelser". Om en ateist sier at h*n tror kun på det som kan bevises og at vedkommende tror at Gud ikke finnes. Her ligger bevisbyrden (hvis man skal forlange bevis) på den som ytret utsagnet, i dette tilfelle på den tenkte ateisten selv.

 

Jeg synes det er bedre å innrømme at man ikke har beviser for alt, også for denne tenkte ateisten. For slik er tilværelsen egentlig. Alle gjør seg opp oppfatninger på ulike temaer som ikke kan bevises fullt ut.

 

Hele poenget med livssyn er å samle ens forestillinger om eventuell mening med livet, om hvordan livet på jorden er blitt til, om hva som eventuelt finnes etter døden og hva vi eventuelt kan møte rare opplevelser mens vi lever, sånne som vi har problem med i rent vitenskaplig sammenheng. Da slipper vi det mentale kaoset og forvirringen fra forestillinger som ikke henger sammen.

 

Et uavklart livssyn vil si at man mangler et struktur og sammenheng i disse forestillingene (og kanskje gjelder det også en del agnostikere, new age folk og de med et religiøst livssyn sammensatt fra flere religioner, synkretisme altså), mens ateister og andre religiøse ser ut til å få mer "orden" på sine livssynsforestillinger.

Anonymous poster hash: 388cd...226

[AnonymBruker]

En agnostiker ekskluderer da ikke muligheten for at "gud" finnes. Dette er i såfall ingen agnostiker.

Hvem har definert gud til bare å være til gjengelig for noen?

Anonymous poster hash: 46236...1cd

[ecbole]

  adhemar skrev (På 13.8.2014 den 8.09):

Jeg bryr meg lite om hva folk tror på, men jeg forakter de lidelser religion påfører enkeltindivider, der religion brukes som makt og kontrollmiddel over mennesker eller grupper av mennesker, både historisk sett og moderne tid, der vi ser islamistiske selvmordsbombere, norske Jehovas Vitner som må bannlyse sine barn, amerikanske homo-hatende kristne etc etc.

 

Moderat religion gir jeg lang masj i. Men helt ærlig, å tro på astralståler eller at Jesus hjelper deg å finne nøklene dine som du rota bort, er for meg like absurd som at voksne mennesker tror på Julenissen.

 

Jeg tror at gjennom religionsutøvelse så lammslår man deler av hjernen som handler om logikk. Litt pussig i grunn, for det er mange reiliøse som er tilsynelatende fornuftige på alle andre måter

 

Så det er min religion

 

Enig i at religioner kan påføre andre lidelse, men det kan også ulike varianter av politiske ideologier der ateisme er en del av ideologien. Et eksempel er maoisme. Den ideologien er årsak til flest tap av menneskeliv (, pussig nok mer enn nazisme). Uansett religion/ideologi/filosofi -  ingen har rett til å bruke slikt til å påføre andre urett og lidelse.

 

Ja, kristen tro kan virke veldig merkelig for utenforstående. Og det er faktisk veldig vanlig å reagere slik også. På gym tok læreren med noe i kristendomsundervisningen for å gi oss et innblikk i den siden av det å tro. Den gang var jeg ikke kristen. Jeg lo av det han hadde med, bare fordi det var komisk, ikke for å håne.

 

På den tiden var jeg statskirkemedlem og oppfattet budskapet fra prekestolen som tidvis "tåkete" og "dødt". Hvorfor trodde noen likevel selv om store deler virket ulogisk og trist? Nå er ikke jeg av de som gir meg lett med å finne ut av ting. Lang tid gikk, fant ut mer og mer, litt nå og da. Til slutt hadde jeg nok til å ta et standpunkt, selv om mye var uklar. Men fra tiden for standpunkt til å finne det jeg var ute etter, gikk det enda mer tid. Det pussige er at nå er jeg blitt slik som dem jeg lo av på gym. Fremdeles har jeg ikke "tatt hull" på alle de uklarhetene som fantes.

 

Hvorfor reagerer vi så ulikt på andres livssyn? F.eks. Noen ganger har jeg lurt på om mine tolkninger av islam kan være vel så langt fra sannheten som mine oppfatninger av kristen tro en gang var eller slik som ivrige ateisters oppfatninger kan være av kristen tro. Det letteste er vel først og fremst å legge tilhengernes oppfatninger til grunn for tolkninger.

 

Ellers er det vel slik at jo lengre vekk fra et tankesett/idelogi/filosofi/religion man er, jo større er faren for at man tillegger andre forvrengte oppfatninger. Hva skal man da tro om Koranens 4.,5. og 9. kapitel? Å avfeie all uro for det som står der, kan vi vel neppe gjøre.

Endret 14. august 2014 av ecbole

[villakulla]

jeg er ateist,skal kremeres og tror at når jeg er død så er jeg død. men har likevel litt tro på at en kan ha litt kontakt når en er død. har litt erfaring fra dette kreepy but yes!

[adhemar]

  ecbole skrev (På 14.8.2014 den 22.03):

Hvorfor reagerer vi så ulikt på andres livssyn? F.eks. Noen ganger har jeg lurt på om mine tolkninger av islam kan være vel så langt fra sannheten som mine oppfatninger av kristen tro en gang var eller slik som ivrige ateisters oppfatninger kan være av kristen tro. Det letteste er vel først og fremst å legge tilhengernes oppfatninger til grunn for tolkninger.

.

 

Hei, tok ikke med hele svaret ditt i reprise her, var for langt til det. Selvfølgelig har politiske systemer ført til massive lidelser for andre, selv det vi lever i i dag, i Norge, er basert på at andre har det kjipt for at vi skal ha det bra. Religion har, gjennom tidene, blit brukt som et middel for å passifisere de mindre bemidlede, og krisdenommen gjorde jo sitt inntog for å skape 'geisterligheten', en slags adel for folk som ikke var født aderlige (gjennom føydalsamfunnet). Litt slik vi ser Islam prekes på analfabete madras-skoler i utkanten av Punjab i dag.

 

Religion er, i likhet med Politikk, menneskeskapt. Du som religiøs tror meg selvfølgelig ikke på det, men du kan vel i det minste gå med på at store deler av religionen MÅ være menneskeskapt. La oss si du tilhører den protestantiske kirken, innført av reformen til Martin Luther. Da har du allerede sagt at  millioner av katolikker tar feil, når de sier at prestene er de direkte talerørene for Gud, og at enkeltmennesker IKKE kan ha denne personlige knytningen. Katolikkene (lik tidligere konger), mener de har rett i kraft av å være prest/pave, og det alene er bevis nok på deres autoritet.

 

Hvorfor kan millioner av mennekser, inkludert Paven, ta så feil ? Enten har de fått beskjed fra Gud om at de har 'rett', eller så har de skapt dette bildet selv (altså menneskeskapt). Eller så tar du 'feil'. For katolikker ELLER protestanter (ELLER begge, noe jeg da tror) har feil i et vesentlig aspekt med religionsdyrkelsen.

 

Så har du forskjellige retninger innen protestantismen. Pinsevenner, Statskirken, Frikirken, Smiths Venner, Jehovas Vitne og hauger av andre varianter og avarter. Og alle har rett, har de ikke ? Det mest pussige (i mine øyne), er de menighetene som har vitnesbyrd, altså bevis på jorden for Guds eksistens, mirakler av forskjellige slag. Hvis en gud først skal sende vitnsesbyrd for å bevise sin eksistens, hvorfor så tvetydige, ullne, diffuse som bare et fåtall mennesker kan se ? Andre grupper mener jo at nettop fravær av vitnesbyrd er essensielt,. fordi troen skal være selvstendig, uten noe form for bevis. Så igjen, her er det MILLIONER av mennesker som har 'feil', så noe må være menneskeskapt.

 

Og enda snakker vi bare om kristendommen basert på nye testamentet, med treenigheten. Den guden du tror på er garantert en annen en din kristne nabo tror på, selv om det i teorien skulle vært det samme.

 

Vi kan jo legge til alle de millioner av mennesker som venter på Guds sønn enda (Jødene), de som er Muslimer, og de som tror på varierende reinkarnasjon, nirvana etc etc som ikke har noe med den kristne gud å gjøre likevel.

 

Du må kunne enes at tolkningen av kristendom, til og med innen din valgte retning(la oss si protestantisme), ned til din valgte gren (la oss si statskirken) er så sprikende, at 1) masse mennesker må ta feil, da din tro er direkte i konflikt med andres, selv om dere tilhører samme menighet. og 2) det undrer meg litt måten du stiller spørsmål om 'din tolkning av Islam'. På samme måte som din versjon av Gud er milesvis unna guden til Paven (selv om det er samme entitet), er Islam splittet i uendelige retninger og fortolkninger. For meg er det komplett å miste gangsyn når du refererer til Islam som en homogen gruppe, samtidig som du tilhører en tro med ekstreme sprik i moral, etikk og vesentlige elementer av hvordan og hva det hører sammen.

 

For å gi et sitat: forskjellen på deg og meg, er at jeg tror på en gud mindre enn det du gjør.