Å drøfte mistillit med behandler

[Gjest]

^{Jeg tror det har liten hensikt å fortsette med svarene til namnlaus. Hun har bestemt seg for at hun vil være slik hun er nå.}

Enig. Men det er trist. Det er åpenbart at hun lider (synes jeg)...

[Gjest]

Høres jeg så bestemt ut? Problemet er at jeg ikke klarer å bestemme meg for noe - alt bli gæli.

[tonie]

Ja, det gjør du. Du vil ikke egentlig ha hjelp, vil du? Du vil høre at det er synd på deg, at du er misforstått og at alt er sjefens, NAVs og psykologens skyld? En skriftlig offisiell beklagelse vil sikkert passe deg bra? Jeg tviler på at du føler deg noe bedre om det ender sånn. Da finner du nok noen andre du kan klandre for at du ikke greier å leve ut ditt potensiale.

[Gjest]

Høres det slik ut? I så fall uttrykker jeg meg på jorde her inne.. Er med på at jeg befinner meg i en jammerdal , men skylder i prinsippet ikke på noen. Jeg vet det er meg og min noget skeptiske tilnærming bl a til min psykologs diagnostiske snalyse.. Synes det er skummelt med helsehjelp , vet ikke om jeg tåler mer og sitter her med skjegget i postkassa Pga egen angst og beven . Skulle andre ha skyld i dette liksom! ? Å få hjelp av andre har vært et problem siden jeg var liten.. Kjenner meg så " liten" og " ynkelig" når jeg ber andre om støtte - jeg vet det kan få konsekvenser i form av en på stedet hvil tilværelse ..nå tenker jeg hvordan kan jeg hjelpe meg selv! Drive kognitiv terapi på meg selv, lese og finne en jobb hvor jeg kan slappe av! Prøvd det før.. En gang gikk det ganske bra... ( les plutselig har jeg hode over vannet)Tok jobb på gartneri og følte meg med ett i himmelen , vakre blomster , koselige folk som ikke krevde noe annet sv meg enn at jeg kunne fortelle dem litt om roser, stauder, hekker & trær...gressfrø oa.. Når det var dårlig vær kunne jeg sitte i et koselig skur å lese.. " Forrådt" av Amalie Skram.. Trøste meg med at det ikke bare meg det hangler no alvorlig for.. Ettter en slik periode klarte jeg å rette opp ryggen, tok sats og klarte veldig mye. For eksempel fikk jeg toppkarakter etter 9 uker i praksis m mange mennesker & forventninger... ( nå skryter jeg for å bevise at jeg innimellom kan)... Når forventningene ikke var i kraft av en posisjon lenger plasserte jeg meg selv som utenfor igjen , torde ikke annet...jammen ikke helt vel bevart , nei.. og nå kan det virke som mitt dps har lyttet til meg , samtidig vil de ha sine vurderinger , jeg vet det er feigt å skygge banen nå.. Men usikker på om jeg klarer å hoppe i det. RL er ikke bare bare:(!!!!! Kanskje får videre psykoanalyse konsekvenser for selvtillit..Tror jo innerst inne jeg kan og har mye p bidra med, men når de sier jeg er forstyrret rakner dette også. Akk akk!! Men tror jeg gir jernet og ber om mer terapi, all den tid, jeg sitter i saksa som jeg gjør. Hva har jeg å tape? Ikke så mye!!! Er liksom ikke inspirert til å ta tak- mer på ssmmenbruddets rand..

Endret 17. august 2014 av En namnlaus

[laban]

Drive kognitiv terapi på meg selv, lese og finne en jobb hvor jeg kan slappe av! Prøvd det før.. En gang gikk det ganske bra...

(...)

Men tror jeg gir jernet og ber om mer terapi, all den tid, jeg sitter i saksa som jeg gjør. Hva har jeg å tape? Ikke så mye!!! Er liksom ikke inspirert til å ta tak - mer på sammenbruddets rand..

Denne gangen har det gått så lang tid at det er lite sannsynlig at du klarer det alene. 

 

Så jeg er enig i konklusjonen din.  Med fare for å gjenta meg selv: Tenk på at du gjør det for familiens skyld og økonomiens.  For meg hadde det vært inspirasjon god nok. 

[mariaflyfly]

nå tenker jeg hvordan kan jeg hjelpe meg selv! Drive kognitiv terapi på meg selv, lese og finne en jobb hvor jeg kan slappe av! Prøvd det før.. En gang gikk det ganske bra... ( les plutselig har jeg hode over vannet)

 

Snakk om å leve i fornektelse!

 

Du har hatt ett helt år på deg der du har vært sykmeldt. Hvorfor i alle dager har du ikke fått ut fingeren og drevet med denne selvmedisineringen du beskriver, hvis du mener det skulle fungert? 

[Solemnity]

^{Jeg tror det har liten hensikt å fortsette med svarene til namnlaus. Hun har bestemt seg for at hun vil være slik hun er nå.}

[Gjest]

Jeg har ca en halvmeter cipralex liggende på gress - burde kanskje øke dosen- 10 mg x 3? Hjelpe hodet litt. Forøvrig banket asfalt 1,5 time på leting etter urkrefter .. Håper de snart dukker opp?!

[Gjest]

Denne gangen har det gått så lang tid at det er lite sannsynlig at du klarer det alene.

Så jeg er enig i konklusjonen din. Med fare for å gjenta meg selv: Tenk på at du gjør det for familiens skyld og økonomiens. For meg hadde det vært inspirasjon god nok.

Familien verdt å kjempe for!!!!! De klarer seg for øvrig rimelig bra uten meg, men---!!! Ja, for dem burde jeg være villig til å ta sjanser som føles som å entre stup!!