Vil gjerne høre andres synspunkter ang. denne saken.

[ekte nick]

Jeg er helt enig i at det var riktig å spørre. Men synes du at selv ikke 15-åringer kan få bestemme selv over hår og bryn altså?

 

Trådstarter snakket om en 13-åring og der syns jeg nok foreldrene bør få bestemme. 15-åringer får jo bestemme mer enn en 13-åring. Men jeg har ingen 15-åring enda, så jeg må nok vente litt med å svare på spørsmålet ditt ;-))

[Bella Dotte]

Det er jo flere saker på en gang her.

 

Jenter er nå engang ofte opptatt av utseendet, og de vil se sitt snitt til å eksperimentere med det, med eller uten din tillatelse eller viten.

 

Mennesker liker ikke at avgjørelser blir tatt over hodet på dem, og foreldre har foreldreansvar, så jeg kan forstå at moren til din datters venninne ble sint. Jeg tror hun ignorerte vetoretten du hadde gitt henne bare fordi hun var så sint.

 

Mennesker vil lyve om de tror det gir dem fordeler, og barn kan kanskje ikke forutse at opplysninger vil bli sjekket (eller håper at de ikke blir det).

 

Hva som gjelder innen tykkelse og form på øyenbryn varierer fra år til år, men monobryn er aldri kult, kanskje bortsett fra i Midtøsten. Disse bør rettes på snart barnet klarer å sitte stille lenge nok til å få det gjort, og ihvertfall idet barnet begynner å uttrykke bekymring over det.

 

Hår vokser ut igjen, og det er sjelden noen grunn til å måtte benytte profesjonelle for å fikse på øyenbryn, bare en unødig utgift.

[Nicklusheletida]

Ser at diskusjonen har fortsatt i helga. Tusen takk for alle synspunkter

 

Må legge til at ingen ble overstyrt her. Jeg trodde først at siden jeg ble bedt om å bestille time, at det var slik at venninna hadde snakket med sin mor om det. Det er slik min egen datter pleier å gjøre. Kom etterpå til å tenke på at det er jo ikke sikkert alle er som henne og derfor tok jeg kontakt med moren. Når det da viste seg at hun ikke var informert, avbestilte jeg.

 

Hun var IKKE sint slik som du antyder Bella Dotte, men hun skrev med store bokstaver og jeg derfor tolket jeg først reaksjonen som noe skarp.

 

Da vi senere snakket sammen, viste det seg at hun ikke var sint i det hele tatt. Alt er i sin skjønneste orden.

 

Må også legge til at min datter ble fin dag da , men det var hun i fra før av også :-)

[Nicklusheletida]

Jeg hadde ikke betenkt meg ett sekund dersom jeg var enig i at datteren min godt kunne nappet litt bryn, men jeg hadde nok syntes det var i overkant småfrekt dersom hennes venninnes mor hadde bestilt time for napping og forventet at jeg skulle betale.

 

Utover det hadde jeg ikke brydd meg om 14-åringen her hadde fått nappet brynene så lenge det hadde blitt gjort pent. Guttungen har arvet tendensen hans far hadde i yngre alder til ett laaangt øyenbryn og han har barbert/nappet sjøl i flere år allerede. Hadde hun reagert likedan om det hadde vært en gutt tro?

Småfrekk ? Har du lest alt ?

[Bella Dotte]

Så bra at hun ikke var sint - jeg ville også ha tolket store bokstaver som sint. Jeg mente ikke at du hadde overstyrt noe, du tok datterens løfte for god fisk, og vi opererer vanligvis utfra tillit.

Endret 18. august 2014 av Bella Dotte

[birdie]

Vittig reaksjon fra den andre mora, tror hun virkelig at hun skal kunne bestemme over slike ting for jentungen sin helt til hun fyller 18 så får hun seg nok et par overraskelser etter hvert. Bra at du spurte henne, og enda bedre at dere har oppklart situasjonen dere i mellom i ettertid. Jeg tenker umiddelbart at selv ville jeg kanskje synes at det var litt sårt dersom en annen mamma var den som ble med på slike "milepæler", tenker vel at en del av mor-datter-båndet styrkes nettopp av slike småting og hemmelige triks som døtre skal innvies i underveis i oppveksten, men det er mulig at jeg ikke hadde reagert i det hele tatt. Er ikke jentemamma.

[Babette]

Tidene har tydeligvis forandra seg siden jeg var fjortis! Da hadde vi ikke engang det begrepet. Husker jeg og mange med meg var redde for å bli ferska med mye sminke til hverdags. Skinnjakke-jentene som hang med MC-gutta kjørte hard stil med mye svart kajal på våtkanten og mange lag mascara. Vi andre var mer forsiktige.

Husker "Young Yellow" var poppis. Farget lebepomade med karamell- eller fruktsmak var innafor. Et tynt lag mascara likeså. Men jeg husker jeg dristet meg til å kjøpe den aller aller blekeste syrinfargede øyenskyggen som jeg såvidt våget å ta på et syltynt lag til fest i dempet belysning.

Men i mer lukkede sammenhenger, type hyttetur eller jentefest, tok vi'n helt ut og klasket på nok sminke til å skremme fanden på flatmark. :-)

Og tidene har tydeligvis forandret seg enda mer siden jeg var i den alderen. Jeg nappa øyenbrynene selv uen å konferere med noen, og det var helt utenkelig å involvere moren min i sånne ting. Jeg ville også ha bestilt time selv hvis det var aktuelt å søke profesjonell bistand, og ville ikke ha sagt noe som helst til moren min. Å diskutere sminke og hår og utseende for øvrig var forbeholdt venninner (og evt. søstre), definitivt ikke mødre. Jeg farga også håret selv med varierende resultat i den alderen, uten å spørre mor om lov.

[morsan]

Og tidene har tydeligvis forandret seg enda mer siden jeg var i den alderen. Jeg nappa øyenbrynene selv uen å konferere med noen, og det var helt utenkelig å involvere moren min i sånne ting. Jeg ville også ha bestilt time selv hvis det var aktuelt å søke profesjonell bistand, og ville ikke ha sagt noe som helst til moren min. Å diskutere sminke og hår og utseende for øvrig var forbeholdt venninner (og evt. søstre), definitivt ikke mødre. Jeg farga også håret selv med varierende resultat i den alderen, uten å spørre mor om lov.

Jeg kan heller ikke huske at mor ble spurt om lov. Slike ting må absolutt ligge innenfor selvbestemmelsesretten til 13-åringer.

[morsan]

Og tidene har tydeligvis forandret seg enda mer siden jeg var i den alderen. Jeg nappa øyenbrynene selv uen å konferere med noen, og det var helt utenkelig å involvere moren min i sånne ting. Jeg ville også ha bestilt time selv hvis det var aktuelt å søke profesjonell bistand, og ville ikke ha sagt noe som helst til moren min. Å diskutere sminke og hår og utseende for øvrig var forbeholdt venninner (og evt. søstre), definitivt ikke mødre. Jeg farga også håret selv med varierende resultat i den alderen, uten å spørre mor om lov.

Jeg kan heller ikke huske at mor ble spurt om lov. Slike ting må absolutt ligge innenfor selvbestemmelsesretten til 13-åringer.

[morsan]

Og tidene har tydeligvis forandret seg enda mer siden jeg var i den alderen. Jeg nappa øyenbrynene selv uen å konferere med noen, og det var helt utenkelig å involvere moren min i sånne ting. Jeg ville også ha bestilt time selv hvis det var aktuelt å søke profesjonell bistand, og ville ikke ha sagt noe som helst til moren min. Å diskutere sminke og hår og utseende for øvrig var forbeholdt venninner (og evt. søstre), definitivt ikke mødre. Jeg farga også håret selv med varierende resultat i den alderen, uten å spørre mor om lov.

Jeg kan heller ikke huske at mor ble spurt om lov. Slike ting må absolutt ligge innenfor selvbestemmelsesretten til 13-åringer.

[Nicklusheletida]

Og tidene har tydeligvis forandret seg enda mer siden jeg var i den alderen. Jeg nappa øyenbrynene selv uen å konferere med noen, og det var helt utenkelig å involvere moren min i sånne ting. Jeg ville også ha bestilt time selv hvis det var aktuelt å søke profesjonell bistand, og ville ikke ha sagt noe som helst til moren min. Å diskutere sminke og hår og utseende for øvrig var forbeholdt venninner (og evt. søstre), definitivt ikke mødre. Jeg farga også håret selv med varierende resultat i den alderen, uten å spørre mor om lov.

Slik var det med meg også, men jeg tror dette kommer av at vi i dag generelt lever i et åpnere samfunn. Ting er mindre flaut å snakke og det er lite som er tabu.

 

Alle mine 3 unger er mye åpnere overfor meg enn det jeg selv var ovenfor mine foreldre.

[Lillemus]

Slik var det med meg også, men jeg tror dette kommer av at vi i dag generelt lever i et åpnere samfunn. Ting er mindre flaut å snakke og det er lite som er tabu.

 

Alle mine 3 unger er mye åpnere overfor meg enn det jeg selv var ovenfor mine foreldre.

Samme her. Guttungen (snart 16) er ikke sååå åpen da, men jentungen som nettopp ble 14 deler mye mer med meg enn jeg følte for å gjøre med min mor.

[Babette]

Slik var det med meg også, men jeg tror dette kommer av at vi i dag generelt lever i et åpnere samfunn. Ting er mindre flaut å snakke og det er lite som er tabu.

 

Alle mine 3 unger er mye åpnere overfor meg enn det jeg selv var ovenfor mine foreldre.

Ja mellom foreldre og barn er det mye som er forandret, jeg tror dagens foreldre har lagt fra seg mye av autoriteten og framstår mere som venner av barna. Vi kunne snakke om alt i min ungdom også, men ikke med foreldre. Dagens mødre og døtre låner klær av hverandre og går av og til på samme festival. Generasjonene nærmer seg hverandre på mange måter.