Ny livsstil

[Gjest gjesteleser]

Ikke tenk at du ikke har viljestyrke, det er helt feil ende å begynne i. Viljestyrke har du, det du trenger er trening i å bruke den akkurat på samme måte som musklene i kroppen din trenger trening. Du har jo begynt, det er ikke verst bare det?

 

Jeg tror du kan ha godt av å ta tak i den psykiske biten av hva mat er for deg. Jeg har også hatt et hat/elsk-forhold til mat hele livet, og vet av erfaring at det er mye lettere å gjøre noe med dette om man får hjelp av noen andre. Jeg var så fastgrodd i mine tankemønster at jeg måtte ha noen utenfra til å se hvor jeg tråkka feil. Første steg er fastlegen. Der kan du få tatt nødvendige fysiske sjekker, så du er trygg på at kroppen din tåler belastningen av et treningsprogram. Noen fastleger har tid/kompetanse til å selv ta samtalene om deg og mat, noen fastleger vil henvise deg til DPS eller andre enheter.

 

Neste steg er trening. Å gå tur er en kjempefin start! Jeg vil anbefale treningssenter fordi du kan få oppfølging der, men jeg skjønner godt at det kan være en kjempeutfordring. Det var det for meg også, selv om jeg hadde gått ned mesteparten før jeg begynte der. Det var dritskummelt, kom jo bare til å være superspreke folk der, og jeg trodde jeg kom til å føle meg helt utenfor. Men det viste seg at det var alle mulige slags folk der, i alle aldre og alle slags fasonger. Når jeg ser noen virkelig store som trener der tenker jeg ikke stygt, jeg tenker at "så fint at h*n gjør noe for å få det bedre!"

 

Sjekk facebook om det fins noen trimgrupper der du bor, eller be fastlegen henvise deg til Frisk. Da kan du finne noen å gå tur med, da blir det morsommere:-)

 

For min del hjelper det  mye å ikke ha "feil" mat hjemme. Den maten jeg vet trigger meg unngår jeg å kjøpe rett og slett. Når jeg kjenner jeg har lyst på mat men ikke fordi jeg er sulten kan jeg spise grønnsaker, eller prøve å distrahere meg selv ved å gjøre noe jeg må konsentrere meg om. Det har også hjulpet å bare utsette det, når jeg har lyst på noe tenker jeg at "om fem minutter kan jeg" og så prøver jeg å finne noe å gjøre slik at jeg glemmer suget. Det som er nyttig her er å skrive ned hva som trigger deg, i hvilke situasjoner det kommer, hvilke tanker går gjennom hodet ditt. jeg vet jeg har lett for å spise noe når jeg kjeder meg, derfor prøver jeg å unngå å kjede meg. Jeg har alltid en bok liggende f.eks.

 

Når du først skal spise, gi maten din fulle oppmerksomhet. Ikke se på tv eller les mens du spiser, spis sakte og drikk gjerne et stort glass vann før du begynner. Studier har vist at om man ser på tv mens man spiser spiser man mer enn ellers (i studiet brukte man pizzastykker, forsøkspersonene spiste 1-3 stykker mer når man så på tv).

 

Elelrs vil jeg anbefale boka "Feit" av Kristian Fjellanger for en humoristisk beretning om en som slanka vekk halve seg for å få pule mer ;-)

[Lillemus]

 

Takk Miljan for fint innlegg. Jeg går tur nå, en hver dag uansett. Gjør ikke så mye, men jeg gjør noe. Jeg vet ikke om jeg er klar/tørr eller kan få hjelp (Ser jeg har den verste BMIen, det finnes ingen kategori over... Skummelt). Er det lov å spørre hvordan du gikk frem for å få den typen hjelpen du får. Likte det om mestringsstrategier, kanskje det er det jeg også har? Jeg er glad for du får hjelp. 

Anonymous poster hash: ce664...914

 

Dette var nesten som å lese om en venninne av meg som har hatt denne typen prolematikk i mange år, i perioder klarer hun fint å slanke seg og er normalvektig, men så plutselig klarer hun ikke holde styringa og går opp 20 på kort tid. Hun har gått til psykolog (ikke for spisingen) en god stund og psykologen sier det er en måte å døyve sine psykiske smerter på, en form for spiseforstyrrelse rett og slett.

 

Kunne du hatt nytte av noen psykologitimer for å få noen mestringsstrategier og kanskje få en viss forståelse av hvorfor du reagerer som du gjør med spisingen? Start hos fastlegen for en helsesjekk og henvisning videre. Masse lykke til! 

[Høstløv]

Det finnen en form for spiseforstyrrelse kalt "overspising". Du kan google:

"spiseforstyrrelser overspising"

Der finner du ytterligere informasjon.

[frosken]

Det finnen en form for spiseforstyrrelse kalt "overspising". Du kan google:

"spiseforstyrrelser overspising"

Der finner du ytterligere informasjon.

Ja, overspisningslidelse ble for relativt kort siden etablert som en ny diagnose. Dessverre finnes det svært lite behandling tilgjengelig; mange av de behandlingstilbudene som er etablert for spiseforstyrrede tar ikke inn mennesker med overspisningslidelse.

[Miljan]

 

Beklager at jeg ikke har svart alle, ble litt mye dette. Jeg er glad for alle kommentarer og oppmuntringer, og trenger bare litt tid for å prosessere alt. 

 

Jeg synes mat er ekstremt vanskelig, det ødelegger både livet mitt, men gjør også at jeg klarer å møte hverdagen. Kanskje problemet er at jeg ikke har viljestyrke, ser at mange råd også går på det. Men spiser også mye mat jeg ikke liker så mye, når jeg kommer hjem klarer jeg ikke la være å spise all mulig mat. Hvis jeg ikke har noe godt, spiser jeg også det jeg har, presser i meg ukokte nudler med krydder, knekkebrød eller tørr frokostblanding. Kan spise i mange timer, helt til det gjør virkelig vondt i magen, og jeg puster litt roligere. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å kontrollere meg heller ikke iforhold til ting jeg ikks synes er spesielt godt. Når ting er spesielt vanskelig har det også skjedd at jeg har kjøpt inn mat og satt meg på toalett for å spise det, når jeg er på offentlige steder. Jeg skammer meg så mye over dette og vemmes av hvor ekkelt det er. Men jeg klarer ikke la være, er så svak.

 

Jeg har stoppet med å kjøpe inn mye snop og chips, men klarer heller ikke stoppe da. Nyter ikke maten, men må ha den på en måte. Jeg kan lite om kalorier og slikt, bare de åpenbare tingene, ikke hvor sunt vanlig mat er...

 

Takk Miljan for fint innlegg. Jeg går tur nå, en hver dag uansett. Gjør ikke så mye, men jeg gjør noe. Jeg vet ikke om jeg er klar/tørr eller kan få hjelp (Ser jeg har den verste BMIen, det finnes ingen kategori over... Skummelt). Er det lov å spørre hvordan du gikk frem for å få den typen hjelpen du får. Likte det om mestringsstrategier, kanskje det er det jeg også har? Jeg er glad for du får hjelp. 

Anonymous poster hash: ce664...914

 

 

Først vil jeg svare på det du spør om: Jeg gikk til fastlegen og fortalte akkurat slik situasjonen var angående spisemønster, mengder og problematiske følelser. Legen skrev så en henvisning til DPS. På DPS ble det så gjort mange screeninger for å finne ut av hva som må jobbes med.

 

Jeg har tusen grunner for å spise:for å feire noe, for å redusere stress, fordi jeg har vært flink, fordi jeg ikke har vært flink, om det er noe som har gått galt, fordi det er blitt en vane,fordi jeg er lei meg, fordi jeg har begrenset meg i en sosial setting og derfor spiser det jeg egentlig vil når jeg er alene og mange, mange flere grunner. Og det som er et paradoks det er jo at jo mer jeg spiser jo værre får jeg det i lengden, men der og da fungerer det jo. En annen måte jeg lurer meg selv på er at om jeg ikke blir sett når jeg spiser så har det ikke skjedd. Jeg distanserer meg også fra hva jeg faktisk driver med, det er ikke plass til fornuften oppi alt dette.

 

Slik jeg leser innlegget ditt bruker du også mat til å regulere følelser, og det er nok en av årsakene til at du ikke klarer å begrense deg. Du har ikke noe annet verktøy(mestringstrategi) å takle det på enda.

 

Jeg håper du tar kontakt med fastlegen din og ber om hjelp. Vær ærlig, om det er for vanskelig å fortelle om situasjonen så skriv det ned og gi det til legen. Hos legen skal du ikke bli dømt, og vi er mange som dessverre sliter med det samme. Du er ikke et dårlig menneske fordi du har problemer. Husk det. Jeg er heller ikke et dårlig menneske fordi jeg har problemer. 

 

Veldig bra du går en tur hver dag.

 

Og takk for siste setningen du skrev

[Madelenemie]

Jeg er svært overvektig. Ønsker å forhindre at jeg fortsetter å gå opp i vekt, da dagens situasjon oppleves vanskelig for meg av mange grunner. Jeg kan ikke mye om trening og kosthold, og kjenner meg overveldet når jeg forsøker å sette meg inn i det. Jeg vet snop/chips/kaker osv. er uheldig å spise, og at grønnsaker er bra å spise og at det er bra med aktivitet, ellers vet jeg lite. Jeg prøver å lete opp stoff, men det er så mye at jeg blir så lei meg og tenker at situasjonen er håpløs. Hva kan jeg gjøre for å klare å gå ned i vekt? Det er ikke så lett å vite hva jeg skal gjøre når jeg er så dum at jeg ikke skjønner hva som er bra. Kan jeg i det hele tatt komme noen vei med å kutte på snop og sånt og gå turer. Jeg er veldig overvektig, noe må være bedre enn ingenting eller?  Anonymous poster hash: ce664...914

Hei!

Det er blitt lettere nå å få innvilget slankeoperasjon.

For mange er dette en god løsning og start på endring og er godt liv.

Vi kjenner to menn som fikk dette innvilget, de veide nok opp mot din vekt, og i dag er de slanke.

De spiste svært mye, men ble slankeopereret og la samtidig om til en bedre og sunnere livsstil, de er fortsatt slanke:-)

Snakk med fastlegen din, for mennesker med så ekstrem overvekt, er kanskje en slankeoperasjon hjelpen du trenger for å klare å legge om livsstilen din, spise mindre, starte å gå osv...

[AnonymBruker]

Jeg er glad for mange gode råd, dere er så snille. Jeg så på overspising på internett, det ser ut til at noe av det stemmer, men vet ikke helt. Slankeoperasjon høres fryktelig ut, jeg er jo frisk sånn ellers, medisinsk inngrep høres ikke bra ut..

 

Gjesteleser, takk for mange råd og motivasjon. Jeg tror ikke helt treningssenter passer enda, jeg er i ekstremt dårlig form. Jeg er glad du har klart så mye. Enig i at mat er vanskelig, det blir jo ikke bedre hvis jeg ikke gjør noe, selv om jeg bare vil flykte.

 

Miljan håper det er i orden at jeg spør om en ting til. Hva fikk deg til å gå til legen, hadde du tenkt på det lenge, fundert og så gikk du? Eller var det noe konkret og bestemt som fikk deg til å gå. Jeg synes du virker veldig modig som turde gå til legen, det virker så skummelt. Jeg har ikke vært hos fastlegen min på mange år, kjenner han ikke, så det ville være svært vanskelig å gå med noe slikt. Jeg er imponert over alt du har fått til å gjøre.

 

Dette tar på, men takk

Anonymous poster hash: ce664...914

[Miljan]

Helt i orden at du spør  

 

Jeg hadde stått på venteliste i nesten ett år for å få hjelp av psykolog på grunn av depresjon, men fikk en alvorlig forverring av både depresjonen og spiseforstyrrelsen i ventetiden. De henger sammen. Jeg klarte å ta ansvar og kom meg til legen. Jeg skulle ha gått til legen tidligere, men jeg håpet i det lengste det skulle gå over. Jeg har lenge igjen av behandlingen, og det er til tider veldig vanskelig, men det er virkelig verdt det.

 

Jeg følte meg overhode ikke modig da, jeg var bare redd og hadde det vondt. Jeg ser at du synes det er veldig vanskelig å gå til legen fordi du ikke kjenner han. Jeg kan bare prate ut i fra min egen erfaring og det har tatt noen år før jeg har klart å formidle meg slik spiseforrstyrrelsen også har blitt fanget opp. Jeg håper at du gir legen din en mulighet til å hjelpe deg. Du har så mye å vinne på det og kanskje er du heldig og kan gå til oppfølging hos han. Jeg er veldig fornøyd med både fastlegen og DPS.

 

Takk for fine ord, jeg jobber kjempehardt for å få det til og går på noen smeller innimellom.

 

Fint å lese at du ønsker å unngå slankeoperasjon, da det bør være siste mulige løsning. Det er hverken en enkel løsning eller risikofritt.

[Matmonsen]

Jeg syns det er flott at du vil unngå slankeoperasjon. Det er et risikofullt inngrep som kan få store konsekvenser for resten av livet. Mange har klart å gå ned mye uten operasjon også.

 

Håper du kan få hjelp til den psykiske biten, slik at du kan ta tak i problemene.

 

Det som er vanskelig er egentlig å legge om livsstilen slik at man ikke går like fort opp i vekt igjen, og å se på dette som varige endringer. Om du skal lykkes må du klare å gjøre endringer som du kan følge resten av livet.

 

For meg har løsningen vært å kutte ned på karbohydratene, og det har ført til at jeg har klart å gå ned i vekt - og holdt denne vekten i 4,5 år nå. Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hvordan dette fungerer, og dette har virkelig vært en vekker for meg. Anbefaler boken Matrevolusjonen på det sterkeste.

 

Fedon Lindberg har et konsept som heter EuroDiet, som fastlegen kan foreskrive for deg. Den består av ferdig sammensatte måltider, som er effektive for vektnedgang - uten sult.

 

Et annet konsept som kanskje kan være interessant er Spis Deg Slank, som også baserer seg på ferdige måltider. Også her er karbohydratrestriksjon essensielt.

 

Om du ønsker å følge et nettbasert kurs er Lavkarboklubben et bedre alternativ til VG's Vektklubb etter min mening.

[AnonymBruker]

 

Jeg er svært overvektig. Ønsker å forhindre at jeg fortsetter å gå opp i vekt, da dagens situasjon oppleves vanskelig for meg av mange grunner. Jeg kan ikke mye om trening og kosthold, og kjenner meg overveldet når jeg forsøker å sette meg inn i det. Jeg vet snop/chips/kaker osv. er uheldig å spise, og at grønnsaker er bra å spise og at det er bra med aktivitet, ellers vet jeg lite. Jeg prøver å lete opp stoff, men det er så mye at jeg blir så lei meg og tenker at situasjonen er håpløs. Hva kan jeg gjøre for å klare å gå ned i vekt? Det er ikke så lett å vite hva jeg skal gjøre når jeg er så dum at jeg ikke skjønner hva som er bra. Kan jeg i det hele tatt komme noen vei med å kutte på snop og sånt og gå turer. Jeg er veldig overvektig, noe må være bedre enn ingenting eller? 

Anonymous poster hash: ce664...914

 

hei,jeg har hatt kjempeflott hjelp av Bailine. du kan bestille time på Bailine.no ved å velge den by du bor i .

Anonymous poster hash: 86d18...92b

[Gjest gjesteleser]

Og jeg for min del har MYE mer tro på et normalt, balansert kosthold uten pulverkurer eller lavkarbo. For min del handler det om at det er for livet, jeg vil ha et kosthold jeg kan leve godt på uten å føle at jeg må ofre alt som er godt. Jeg går for grovkarbo: minst mulig hvetemel, minst mulig sukker, velg grove produkter av alt. Alt med måte, så kan du spise alt.

[Matmonsen]

Og jeg for min del har MYE mer tro på et normalt, balansert kosthold uten pulverkurer eller lavkarbo. For min del handler det om at det er for livet, jeg vil ha et kosthold jeg kan leve godt på uten å føle at jeg må ofre alt som er godt. Jeg går for grovkarbo: minst mulig hvetemel, minst mulig sukker, velg grove produkter av alt. Alt med måte, så kan du spise alt.

 

Nyansene her er ikke så store da. Det viktigste er å holde seg unna sukker og hvetemel (stivelse), og annen mat som ikke tilfører kroppen noe nyttig. Om man kaller det lavkarbo, smartkarbo eller paleo er ikke det viktigste. Poenget er at det gir gode resultater, og stabilt blodsukker!

[AnonymBruker]

Jeg vil nok si at en slankeoperasjon bør være aller siste utvei. Snakker av erfaring

Lykke til uansett. ;-)

Anonymous poster hash: b9376...0f4

[AnonymBruker]

Dere er fine mennesker som gir meg råd, det er jeg veldig takknemlig for.

 

Det er på en måte først nå jeg har innsett hvor kritisk situasjonen er, og at det ikke er mulig å fortsette slik jeg har holdt på, da blir det bare verre og verre. Jeg forsøker å spise jevnt og ikke snop og chips, jeg tror ikke jeg klarer å presse mer inn i hodet mitt akkurat nå. Men skal ta med meg deres gode råd når jeg kommer meg litt til hektene igjen. De ligger her slik at jeg kan se på dem igjen når jeg klarer å ta videre skritt. Men må begynne med noe. Har hatt noen store måltider der jeg har spist alt jeg har kommet over, men noen mindre enn før.

 

Jeg har aldri hatt vanen å veie meg, synes det er vanskelig og blir nedtrykt av det. Er det noe jeg burde gjøre nå tenker dere? Hvor ofte veier man seg i så fall? 

 

Jeg går fremdeles en tur hver dag. Nå har det til og med hendt at jeg har gått tur mens jeg har vært fortvilet og grått masse. Det er pinlig, men skal gå hver dag uasnett.

Anonymous poster hash: ce664...914