NHD kunne jeg ihvertfall fått svar på det ene spørsmålet

[frosken]

Jeg forstår det slik at risikoen er forholdsvis høy i forhold til andre alvorlige bivirkninger.  Når jeg i tillegg kan se at stoffskiftet har gått nedover etter at jeg begynte med lithium så trenger jeg å ta noen runder med meg selv.  Selv om dette gjør meg engstelig, så er jeg opptatt av å ha best mulig livskvalitet.  

 

Jeg trenger å vite mest mulig for å vite hva som er best valg.

Det er alt annet enn uvanlig å ha et litt lavt stoffskifte når man ikke lenger er helt ung, selv for de som ikke går på litium. Jeg synes det er rart at du blir så bekymret for et evt. lavt stoffskifte når man tar i betraktning alt det positive du har skrevet om virkningen av litium.

 

Hvilke symptomer relatert til lavt stoffskifte er det du bekymrer deg for at du skal komme til å få?

Endret 20. august 2014 av frosken

[Gjest]

Det er alt annet enn uvanlig å ha et litt lavt stoffskifte når man ikke lenger er helt ung, selv for de som ikke går på litium. Jeg synes det er rart at du blir så bekymret for et evt. lavt stoffskifte når man tar i betraktning alt det positive du har skrevet om virkningen av litium.

 

Hvilke symptomer relatert til lavt stoffskifte er det du bekymrer deg for at du skal komme til å få?

Jeg har vel fått det litt for meg at jeg ødelegger kroppen med medisiner.

Det med medisiner er litt vanskelig akkurat nå.

[Beautiful_Creatures]

 

Greit nok, men det var ikke overdosering, suicidal hensikt og villet egenskade-tilfellene jeg siktet til.

Det siste avsnittet ditt om hypotyreose og retningslinjer burde minimum ha vært med innledningsvis.

Jeg er et av for mange ofre for bl.a retningslinjer som ikke ble/blir fulgt, og som resten av livet må bære konsekvensene av det. Lithium skulle i mitt tilfelle aldri vært gitt (jeg var åpenbart hverken bi eller unipolar) ei heller ble T4/TSH fulgt opp. Hypotyreosen er der den dag i dag, mange år etter Lithium ble seponert. Familien min har forøvrig heller ingen sårbarhet hverken for denne eller lignende tilstander. Hendelsesforløpet foregikk innenfor en landets største institusjoner i norsk psykiatri og godt inn på 2000-tallet. 

 

I tillegg har vi resten:

 

(Viser til linker i forrige innlegg.)

 

Renal toxicity of lithium:

SUMMARY AND RECOMMENDATIONS

 

Chronic lithium ingestion in patients with bipolar (manic-depressive) illness has been associated with a variety of renal diseases, particularly nephrogenic diabetes insipidus (NDI) and, less frequently, chronic tubulointerstitial nephropathy. (See 'Introduction' above.)

 

Approximately 20 to 40 percent of patients who chronically take lithium develop polyuria and polydipsia. In such patients, a water restriction test should be performed to establish the presence of NDI, since patients with bipolar illness may also develop central diabetes insipidus and primary polydipsia. NDI appears to result from lithium accumulation in collecting tubule cells, which interferes with the ability of antidiuretic hormone to increase water permeability. (See 'Nephrogenic diabetes insipidus' above.)

 

In patients who develop NDI, lithium therapy should be discontinued, if possible. However, for those patients in whom lithium therapy is absolutely necessary despite its renal effects, concomitant amiloride therapy to minimize lithium accumulation in collecting tubule cells is recommended. Amiloride is likely to be effective only when there is a mild to moderate concentrating defect that is potentially reversible. (See 'Treatment' above.)

 

Therapy of the polyuria in lithium-induced disease is similar to that in other causes of nephrogenic diabetes insipidus: a thiazide diuretic (to diminish distal water delivery or upregulate aquaporin receptors), a nonsteroidal antiinflammatory drug (to decrease the synthesis of prostaglandins) provided renal function is preserved, and a low sodium diet. (See 'Treatment' above.)

 

Since most patients have only partial resistance to ADH, it is also possible that attaining supraphysiologic levels of ADH (by administering dDAVP) will attenuate the polyuria. (See 'Treatment' above.)

Long-term lithium use is associated with the insidious onset of chronic kidney disease due to chronic interstitial nephritis in up to 15 to 20 percent of patients. Major risk factors for nephrotoxicity appear to be the duration of lithium exposure and the cumulative dose. The degree of renal insufficiency is generally relatively mild, but may occasionally progress to end-stage renal disease. (See 'Chronic interstitial nephritis' above.)

 

The course of the renal disease after discontinuation of lithium is unpredictable. There may be some recovery of renal function, particularly with correction of hypovolemia. However, progression of chronic kidney disease can occur. (See 'Chronic interstitial nephritis' above.)

 

Long-term therapy with lithium may lead to hyperparathyroidism, hypercalcemia and hypocalciuria. Discontinuation of lithium therapy does not always lead to normalization of parathyroid hormone and calcium levels, and thus surgical parathyroidectomy is a common option in such patients. Cinacalcet HCl, a calcimimetic, may also reduce parathyroid hormone levels and a return the serum calcium to normal, thereby averting the need for surgical treatment. (See 'Hyperparathyroidism and hypercalcemia' above.)

 

Less commonly, lithium therapy can be associated with distal renal tubular acidosis, minimal change disease, focal segmental glomerulosclerosis, and edema during episodes of mania. (See 'Renal tubular acidosis' above and 'Nephrotic syndrome' above and 'Edema during the manic phase' above.)

 

 

Lithium and the thyroid:

SUMMARY AND RECOMMENDATIONS

 

Lithium increases intrathyroidal iodine content, inhibits the coupling of iodotyrosine residues to form iodothyronines (thyroxine [T4] and triiodothyronine [T3]), and inhibits release of T4 and T3. (See 'Introduction' above.)

 

Lithium can cause goiter and hypothyroidism, and its use has been associated with both thyroid autoimmunity and hyperthyroidism. Goiter and hypothyroidism are more common, occurring in approximately 40 to 50 and 20 to 30 percent, respectively, of patients treated with lithium. (See 'Thyroid disease in lithium-treated patients' above.)

 

Because of the high incidence of thyroid dysfunction that occurs during lithium treatment, patients should have a careful thyroid physical examination and determination of serum TSH and antithyroid peroxidase antibody titers before lithium treatment is begun. Patients with normal thyroid function initially should be reevaluated every 6 to 12 months for several years, and thyroid dysfunction should be treated if diagnosed. The development of thyroid dysfunction does not typically require discontinuation of lithium. If thyroid function is abnormal at the initial evaluation, lithium can still be given if necessary, but the thyroid dysfunction should be treated. (See 'Thyroid disease in lithium-treated patients' above.)

 

Because of its ability to inhibit thyroid secretion, lithium has been used in the treatment of several thyroid diseases. However, it is not used as first-line therapy because of side effects and the availability of other antithyroid drugs. (See 'Lithium treatment of thyroid disorders' above.)

Anonymous poster hash: 60350...36d

 

 

Kunne ikke vært mer enig! Hadde akkurat tenkt å skrive noe av det samme da jeg så dette innlegget. Noe av det samme skjedde med meg. Jeg er heller ikke bipolar, men hadde en alvorlig depresjon og bivirkninger av AD som ble tolket som hypomani. Jeg bruker i dag ingen medikamenter (bortsett fra Levaxin), men fikk hypotheroese av litium og sliter i dag mye grunnet dette. Dette er mye av grunnen til at jeg i dag, over 12 år senere fortsatt ikke kan jobbe.

 

Pasienter som vurderes å starte opp med litium får altfor dårlig informasjon om dette. Hypoterose kan være veldig invalidiserende i seg selv. Enkelt sagt er det jo "motoren" i kroppen som kan bli ødelagt. Min erfaring ellers er også er at mange leger generelt tar alt for lett på dette. Mange er jo uføretrygdet alane grunnet hypothereose, og det kan være et stor handikapp i hverdagen. 

Endret 21. august 2014 av Beautiful_Creatures

[Gjest]

Kunne ikke vært mer enig! Hadde akkurat tenkt å skrive noe av det samme da jeg så dette innlegget. Noe av det samme skjedde med meg. Jeg er heller ikke bipolar, men hadde en alvorlig depresjon og bivirkninger av AD som ble tolket som hypomani. Jeg bruker i dag ingen medikamenter (bortsett fra Levaxin), men fikk hypotheroese av litium og sliter i dag mye grunnet dette. Dette er mye av grunnen til at jeg i dag, over 12 år senere fortsatt ikke kan jobbe.

 

Pasienter som vurderes å starte opp med litium får altfor dårlig informasjon om dette. Hypoterose kan være veldig invalidiserende i seg selv. Enkelt sagt er det jo "motoren" i kroppen som kan bli ødelagt. Min erfaring ellers er også er at mange leger generelt tar alt for lett på dette. Mange er jo uføretrygdet alane grunnet hypothereose, og det kan være et stor handikapp i hverdagen. 

Har du ikke hatt depresjon etter at du sluttet med lithium? Hvilke plager er det du sliter med i dag?

[Beautiful_Creatures]

Har du ikke hatt depresjon etter at du sluttet med lithium? Hvilke plager er det du sliter med i dag?

Nei, jeg har ikke hatt det siden det (ca. 5-6 år siden nå). Hverken depresjon eller noe som kan minne om hypomani. Jeg har riktignok ADHD (og sannsynligvis en udiagnostisert spiseforstyrrelse), og har slitt med endel angst og uro siste halve året ca, men overhode ikke noe jeg selv opplever som depresjon.

 

Den følelsen er så jævlig at det ville jeg kjent igjen symptomer på med en gang. Jeg hadde flere alvorlige depresjoner den gangen, over en periode på ca 3- 4 år, og ble satt på en rekke medikamenter, deriblandt litium som desverre ødela stoffskifte mitt. Det var snakk om bipolar 2 i tillegg til ADHD, men mine depresjoner har vært helt borte siden medisinkutt for snart 4 år siden. 

 

Jeg sier ikke at jeg ikke skulle hatt AD fra begynnelsen av, da dette VAR alvorlige depresjoner, men fra det til å starte opp med litium som fikk en så stor konsekvens for resten av livet mitt synes jeg om jeg skal være ærlig var en stor feil fra daværende behandler sin side. Og så det og ikke etter en god stund førsøke å seponere litt av medikamentene for å se hvordan jeg faktisk fungerte uten..

Endret 21. august 2014 av Beautiful_Creatures

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

@eller: Her får du svar fra to som ikke har bipolar lidelse og IKKE skulle hatt litium. IKKE la deres erfaringer påvirke ditt medikamentvalg. Du har bipolar lidelse.

 

Det er heller ikke særlig fornuftig gjort at personer som ikke skulle hatt litium bruker sine dårlige erfaringer når de skriver til deg.

[Gjest]

Nei, jeg har ikke hatt det siden det (ca. 5-6 år siden nå). Hverken depresjon eller noe som kan minne om hypomani. Jeg har riktignok ADHD (og sannsynligvis en udiagnostisert spiseforstyrrelse), og har slitt med endel angst og uro siste halve året ca, men overhode ikke noe jeg selv opplever som depresjon.

 

Den følelsen er så jævlig at det ville jeg kjent igjen symptomer på med en gang. Jeg hadde flere alvorlige depresjoner den gangen, over en periode på ca 3- 4 år, og ble satt på en rekke medikamenter, deriblandt litium som desverre ødela stoffskifte mitt. Det var snakk om bipolar 2 i tillegg til ADHD, men mine depresjoner har vært helt borte siden medisinkutt for snart 4 år siden. 

 

Jeg sier ikke at jeg ikke skulle hatt AD fra begynnelsen av, da dette VAR alvorlige depresjoner, men fra det til å starte opp med litium som fikk en så stor konsekvens for resten av livet mitt synes jeg om jeg skal være ærlig var en stor feil fra daværende behandler sin side. Og så det og ikke etter en god stund førsøke å seponere litt av medikamentene for å se hvordan jeg faktisk fungerte uten..

Men hvilke plager er det du sliter med i dag som ikke medisinene hjelper på?  Jeg synes dette er vanskelig.

[Gjest]

@eller: Her får du svar fra to som ikke har bipolar lidelse og IKKE skulle hatt litium. IKKE la deres erfaringer påvirke ditt medikamentvalg. Du har bipolar lidelse.

 

Det er heller ikke særlig fornuftig gjort at personer som ikke skulle hatt litium bruker sine dårlige erfaringer når de skriver til deg.

Dette synes jeg er vanskelig.  Men innerst inne så vet jeg at jeg ikke ville våget å seponere lithium.  Føler meg i en fastlåst situasjon nå.

 

Du skriver at jeg har bipolar lidelse.  Men tenk om jeg også har fått feil diagnose? Men jeg kan aldri tro at det var tilfeldig den effekten jeg fikk av lithium.  Det blir en del grubling og tenking nå.

[Beautiful_Creatures]

Men hvilke plager er det du sliter med i dag som ikke medisinene hjelper på?  Jeg synes dette er vanskelig.

Ser NHD har svart over her. Jeg kjenner jo ikke din situasjon, så det er kanskje ikke lurt å sammenligne situasjonene så direkte. JEG sliter med endel angst og uro, og sannsynligvis en spiseforstyrrelse og endel traumer. Litium var helt feil for meg, men det betyr ikke at det nødvendigvis er det for deg;-)

 

NHD: Jeg kunne selvsagt ha lagt til over her at jeg også mener det er mennesker som HAR bipolar lidelse der litium er beste behandling. MEN, jeg tror ikke det er fullt så mange som de som faktisk blir behandlet for disse diagnosene i dag (ihvertfall ikke de med BP2), og at fler enn man tror faktisk blir feilbehandlet. Det er nå min mening og personlige erfaring..

 

Jeg kjenner ikke denne personens problemer og sykehistorie, men følte jeg måtte svare tidligere i tråden da det tidligere innlegget var som å lese om min egen situasjon. Det var kanskje dumt av meg, så til trådstarter: du bør jo uansett følge rådene til legen din, men håper denne er klar over problemet med stoffskifte, og ønsker deg uansett lykke til videre!:-)

[Gjest]

Ser NHD har svart over her. Jeg kjenner jo ikke din situasjon, så det er kanskje ikke lurt å sammenligne situasjonene så direkte. JEG sliter med endel angst og uro, og sannsynligvis en spiseforstyrrelse og endel traumer. Litium var helt feil for meg, men det betyr ikke at det nødvendigvis er det for deg;-)

 

NHD: Jeg kunne selvsagt ha lagt til over her at jeg også mener det er mennesker som HAR bipolar lidelse der litium er beste behandling. MEN, jeg tror ikke det er fullt så mange som de som faktisk blir behandlet for disse diagnosene i dag (ihvertfall ikke de med BP2), og at fler enn man tror faktisk blir feilbehandlet. Det er nå min mening og personlige erfaring..

 

Jeg kjenner ikke denne personens problemer og sykehistorie, men følte jeg måtte svare tidligere i tråden da det tidligere innlegget var som å lese om min egen situasjon. Det var kanskje dumt av meg, så til trådstarter: du bør jo uansett følge rådene til legen din, men håper denne er klar over problemet med stoffskifte, og ønsker deg uansett lykke til videre!:-)

Men er du sikker på at disse tingene du nå sliter med er på grunn av lavt stoffskifte.  At det ikke er en del av grunnlidelsen du hadde når du startet opp med medisiner?

[Beautiful_Creatures]

Det er heller ikke særlig fornuftig gjort at personer som ikke skulle hatt litium bruker sine dårlige erfaringer når de skriver til deg.

Jeg svarte egentlig mer på et innlegg lenger opp i tråden som jeg kjente meg veldig igjen i, og kopierte som sitat først. Jeg ser selvsagt at det kan være forskjellige årsaker til ting og at trådstarter bør følge legnes råd. Synes likevel det må være greit å komme med erfaringer, men det var kanskje dumt å bruke denne tåden til det. 

[Gjest]

Dette synes jeg er vanskelig.  Men innerst inne så vet jeg at jeg ikke ville våget å seponere lithium.  Føler meg i en fastlåst situasjon nå.

 

Du skriver at jeg har bipolar lidelse.  Men tenk om jeg også har fått feil diagnose? Men jeg kan aldri tro at det var tilfeldig den effekten jeg fikk av lithium.  Det blir en del grubling og tenking nå.

Skulle ønske du klarte å slå deg til ro med at det ikke bør være avgjørende om dine plager heter Per eller Kari. Det viktigste er at du fant noe som har virket på deg, og at du fortsetter med det.

Men det er min ukvalifiserte mening. Jeg håper bare at du snart klarer å slutte med å gruble på dette, for det ser ut som at det bare virker mot sin hensikt

[Beautiful_Creatures]

Men er du sikker på at disse tingene du nå sliter med er på grunn av lavt stoffskifte.  At det ikke er en del av grunnlidelsen du hadde når du startet opp med medisiner?

Ja, for MIN del er det desverre slik. Jeg har aldri hatt hypomanier/manier. Det var en bivirkning av AD. Jeg har derimot hatt depresjoner, men diagnosen bipolar var feil og hypothyreose diagnosen kom som en konsekvens av litium. 

 

Jeg tror ikke jeg skal gå mener inn på det her, men ønsker deg virkelig lykke til og håper du finner en god løsning som er det beste for DEG!:-) 

Endret 21. august 2014 av Beautiful_Creatures

[Gjest]

Skulle ønske du klarte å slå deg til ro med at det ikke bør være avgjørende om dine plager heter Per eller Kari. Det viktigste er at du fant noe som har virket på deg, og at du fortsetter med det.

Men det er min ukvalifiserte mening. Jeg håper bare at du snart klarer å slutte med å gruble på dette, for det ser ut som at det bare virker mot sin hensikt

Det er i forbindelse med bivirkningene av lithium jeg begynner å stille meg mange spørsmål.  Jeg visste når jeg startet med lithium at hypotyreose kunne være en bivirkning.  Men av forskjellige grunner er det først nå jeg har begynt å tenke skikkelig over det. 

 

Tror du jeg slutter å gruble noen gang. Det tror jeg er noe som alltid vil komme i perioder. Det er bare slik jeg er. 

 

Men i dette tilfellet føler jeg det er litt viktig å tenke skikkelig igjennom det. Jeg vil nok aldri få svar på alt, men det hjelper med alt jeg får svar på.

[Gjest]

Det er i forbindelse med bivirkningene av lithium jeg begynner å stille meg mange spørsmål.  Jeg visste når jeg startet med lithium at hypotyreose kunne være en bivirkning.  Men av forskjellige grunner er det først nå jeg har begynt å tenke skikkelig over det. 

 

Tror du jeg slutter å gruble noen gang. Det tror jeg er noe som alltid vil komme i perioder. Det er bare slik jeg er. 

 

Men i dette tilfellet føler jeg det er litt viktig å tenke skikkelig igjennom det. Jeg vil nok aldri få svar på alt, men det hjelper med alt jeg får svar på.

Hjelper det deg da?

[Gjest]

Hjelper det deg da?

Ikke slik at jeg blir bedre av det.  Men jeg vil si at hypotyreose er en alvorlig bivirkning så jeg bør tenke skikkelig igjennom.  Det er for sent å gjøre noe med det etterpå.  

 

Men som jeg skrev tidligere så er jeg opptatt av best mulig livskvalitet.  Og jeg sitter ikke igjen med noe inntrykk av at det er stor mulighet for at livskvaliteten vil bli mindre om jeg skulle få hypotyreose enn det den var før jeg begynte med lithium.  Men jeg synes det er vanskelig.  Trenger litt bekreftelse på at det er rett det jeg gjør. 

[Gjest]

Ikke slik at jeg blir bedre av det.  Men jeg vil si at hypotyreose er en alvorlig bivirkning så jeg bør tenke skikkelig igjennom.  Det er for sent å gjøre noe med det etterpå.  

 

Men som jeg skrev tidligere så er jeg opptatt av best mulig livskvalitet.  Og jeg sitter ikke igjen med noe inntrykk av at det er stor mulighet for at livskvaliteten vil bli mindre om jeg skulle få hypotyreose enn det den var før jeg begynte med lithium.  Men jeg synes det er vanskelig.  Trenger litt bekreftelse på at det er rett det jeg gjør.

Det jeg stusser over, er at du har fått svar om at hypotereose fint behandles med medisiner, og så vurderer du om det er verdt å fortsette med Lithium eller ikke - medisinen som ga deg så god livskvalitet?

Jeg hadde ikke vært i tvil om dette i hele tatt - men det er meg

[Gjest]

Det jeg stusser over, er at du har fått svar om at hypotereose fint behandles med medisiner, og så vurderer du om det er verdt å fortsette med Lithium eller ikke - medisinen som ga deg så god livskvalitet?

Jeg hadde ikke vært i tvil om dette i hele tatt - men det er meg

Det er ikke alle som har skrevet her som har blitt bra med medisiner.  De mener at de har fått veldig redusert livskvalitet.  Og det er for sent å finne det ut etterpå.  Jeg ser på det som fornuftig å veie fordeler opp mot ulemper når det gjelder medisinering. 

 

Men jeg har fått veldig mye bedre livskvalitet med lithium, så jeg tror jeg gjør best i å fortsette.  Men det er vanskelig og jeg går litt frem og tilbake i hva jeg mener. Jeg blir en del usikker. 

[Gjest]

Det er ikke alle som har skrevet her som har blitt bra med medisiner.  De mener at de har fått veldig redusert livskvalitet.  Og det er for sent å finne det ut etterpå.  Jeg ser på det som fornuftig å veie fordeler opp mot ulemper når det gjelder medisinering. 

 

Men jeg har fått veldig mye bedre livskvalitet med lithium, så jeg tror jeg gjør best i å fortsette.  Men det er vanskelig og jeg går litt frem og tilbake i hva jeg mener. Jeg blir en del usikker.

Det spørs hvor mange det er som opplever dette da. 1av 100? Hvor stor tror du sjansen er for at dette vil skje deg? Tror du lithium ville vært brukt hvis det er mange som opplever dette?

[Gjest]

Det spørs hvor mange det er som opplever dette da. 1av 100? Hvor stor tror du sjansen er for at dette vil skje deg? Tror du lithium ville vært brukt hvis det er mange som opplever dette?

Det er det jeg ønsker å vite. Hvor stor er sjansen og hvilke symtomer er det de sliter med.