Charlise Skrevet 21. august 2014 Skrevet 21. august 2014 Hei jeg har en fantastisk kjæreste, men til tider blir han utrolig deprimert. For noe år siden var han nesten på nippet til selvmord sa han selv, men jeg tolket det litt mer som et skrik om hjelp. Det har gått veldig bra det siste året, men nå etter han begynnte på jobb etter ferien har han blitt heilt bånn i bøtta, kuttet meg heilt ut og vil bare være alene. Han ville gjerne ut nå i helgen for å bedøve hjernen og ikke tenke på noe som han sier.Men som en vet er jo det noe av det verste man kan gjøre. Han sier selv at han føler seg uvel, liker ikke seg selv, alt er meningsløst og blitt en rutine og ser ikke positivt med noe for tiden . Og hans måte å takle det på er å gå på jobb så hjem låse døren, legge seg til å sove og se på tv.Hva kan jeg gjøre for å hjelpe han, hva kan han gjøre for å få det bedre. Han vil ikke gå til lege , det har jeg prøvd mange ganger. Syntes det er så fælt å ha det sånn når han er relativt ung( 36 år ) har du noen gode råd til meg ? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 21. august 2014 Skrevet 21. august 2014 Dette er ikke bare depresjon, men også personlighet. Mitt definitive råd: Ultimatum om å søke lege eller gå. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. august 2014 Skrevet 21. august 2014 Synes NHD er noe rask til å be folk om å gå fra hverandre, uten å kjenne noe særlig til situasjonen ,uprofesjonellt Anonymous poster hash: 22460...75c 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 21. august 2014 Skrevet 21. august 2014 Personer som ikke tar ansvar for egen alvorlig sykdom og de følger det får for dem selv og familien, vil stort sett bli en belastning for andre resten av livet. Det er selvsagt fritt valg å velge et samliv med en slik person. Men da bør en være åpen på hva en går til. Depresjonstendenser og personlighetstrekk går ikke bare over av seg selv. 0 Siter
Charlise Skrevet 21. august 2014 Forfatter Skrevet 21. august 2014 Tusen takk for svar. Han er litt "spesiell" som person, litt egoistisk og selvsentrert. Sol veldig negative sider, men selvfølgelig masse positive som oppveier til en viss grad . Men skal gi han et ultimatum og håper han tar til fornuft og velger legen 0 Siter
Gjest Skrevet 21. august 2014 Skrevet 21. august 2014 Beklager at jeg blander meg, men.. Hva er det som taler for at dette er både depresjon og personlighet? Er det ikke slik med personlighet at det må være over tid/være typisk for personen? Ts beskriver at det har vært veldig bra siste året. 0 Siter
ISW Skrevet 21. august 2014 Skrevet 21. august 2014 Beklager at jeg blander meg, men.. Hva er det som taler for at dette er både depresjon og personlighet? Er det ikke slik med personlighet at det må være over tid/være typisk for personen? Ts beskriver at det har vært veldig bra siste året. Uten å kunne si noe sikkert, tror jeg at svaret ligger i vedkommendes mestringsstrategier, som er ganske dårlige (låse seg inne, bare se på TV, bedøve hjernen, ikke gå til lege). Bare noe jeg tror.. 0 Siter
Gjest Skrevet 21. august 2014 Skrevet 21. august 2014 Uten å kunne si noe sikkert, tror jeg at svaret ligger i vedkommendes mestringsstrategier, som er ganske dårlige (låse seg inne, bare se på TV, bedøve hjernen, ikke gå til lege). Bare noe jeg tror.. Ok. Men er det ikke gjerne slik menn reagerer under en depresjon? Jeg stoler på at nhd vet hva han snakket om. Jeg bare skjønner det ikke selv 0 Siter
Charlise Skrevet 21. august 2014 Forfatter Skrevet 21. august 2014 Han har en tendens til å " låse seg inne " svarer gjerne ikke på tlf eller mld før lenge etterpå. Hater konfrontasjoner , går heller hjem om det blir krangling. Liker å ha alenetid hvor det kun er han, sofaen og tv. Men tidligere har det gått en dag eller to, nå har jeg ikke sett han på over 1 uke. Får mld om at han er glad i meg etc... Men blir litt vanskelig å forklare for det ligger jo mye bak . Hatt en veldig tøff oppvekst med alkoholisme i familien . Knyttet seg veldig til tidligere kjærester og hatt en samboer, som har gjort det slutt helt uventet for han, og har slitt med store kjærlighetssorger. Hadde veldig vanskelig for å slippe meg skikkelig innpå han og det tok lang tid før han turte å involvere seg i ungene jeg har. Så det har vært litt små turbulent, men jeg har alltid vært " safe sonen" hans, som han har sagt tidligere og at når han hadde en drittdag hjalp det å komme til meg. Men denne gangen har han " låst" meg heilt ute, å det sliter utrolig på min situasjon og 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 22. august 2014 Skrevet 22. august 2014 Uten å kunne si noe sikkert, tror jeg at svaret ligger i vedkommendes mestringsstrategier, som er ganske dårlige (låse seg inne, bare se på TV, bedøve hjernen, ikke gå til lege). Bare noe jeg tror.. Korrekt. 0 Siter
Gjest Skrevet 22. august 2014 Skrevet 22. august 2014 Korrekt. Det var ikke meg du svarte, men takk for svar/oppklaring. Ønsker ts og kjæreste lykke til. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.