En naturlig konsekvens av slitenhet?

[Gjest]

Er det normalt å være sårbar og reagere negativt på ting når man er ekstremt sliten?

Har "friske" det slik også når de er ekstremt slitne?

Endret 22. august 2014 av hww

[påskelilje]

Ja, det er jo helt logisk. Når en er sliten, har en jo mindre overskudd, og det som en vanligvis ser på som bagateller, som en klarer fint å takle, blir mye større enn vanlig.

 

Friske har det også slik. Som regel klarer jeg å tenke at jeg reagerer slik fordi jeg er sliten, og det kan være lurt å fortelle det til de en har rundt seg, f.eks. barn, at en er veldig sliten og at en ikke mente å bli sint, eller at de må være litt ekstra snille med meg fordi jeg er sliten :-)

[ISW]

Absolutt.

 

Jeg merker selv at når jeg er sliten (merkelig nok ikke i går, selv om jeg jobbet 17 timer, inkludert 2 flyturer) så kan jeg få en rekke negative tanker. Mesteparten av disse tankene aksepterer jeg bare uten å nødvendigvis være enig med dem. Men det er et interessant fenomen.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, men jeg har blitt så vant med å "sortere ut" hvilke tanker og følelser jeg identifiserer meg med og hvilke jeg ikke gjør, så jeg klarer å ikke la det gå så veldig inn på meg.

 

Jeg tenker litt at du kanskje katastrofetenker en del rundt dette. Skjønner godt at når du får det som oppleves som "bruddstykker" av sykdommen din tilbake, så blir du bekymret for å få resten av den. Men nå er det jo slik at mange ting i psykiatrien også til en viss grad er normalfenomener (f.eks for min del: hvis man står på en balkong er det normalt å føle dragningen mot kanten). Nedstemthet og slitenhet er jo også normalfenomener, spesielt hvis de har en situasjonsbestemt årsak. Alle blir slitne av å gjøre mye.

 

Håper dette var litt til hjelp

[Gjest]

Takk for svarene.