Ikke trist eller sær, bare litt stille

[ecbole]

Svarte ja 5 ganger, sannsynligvis ekstrovert, og det stemmer godt. Men hvor har psykologen det fra at vi ekstroverte nødvendigvis trives i åpent landskap? Syns artikkelen banaliserte behovene både til intro- og ekstroverte.

 

Enekontorer som alternativ til åpent kontorlandskap er neppe interessant for de som liker  mange samtaler med kollegaer. Påstanden om preferanse for åpne kontorlandskap er ikke nødvendigvis basert på undersøkelser. Det er også en slags motetrend i ledelsekulturer/ledelsefilosofi å foretrekke slike kontorer. Det er altså først og fremst behovene for ekstroverte ledere som tilfredstilles ved åpne kontorlandskap pluss påstått mer effektiv kommunikasjon uten barrierer. Det er ikke nødvendigvis øvrige ansatte ekstrovertes trivsel som blir tilfredstillet der.

 

Artikkelen var jo bare korte praktiske eksempler på hvordan forskjeller kan virke. Det ble litt overfladisk, men likevel noe å reflektere over. Skal man bli mer detaljert, er litteratur bedre. Susan Cain skrev boken "Quiet: The Power of Introverts in a World That Can't Stop Talking". (Bra bok!) I begynnelsen av boken tar hun et oppgjør med de påståtte om fordelene med å være ekstrovert og ulempene ved å være introvert. Kjente meg godt igjen i hennes beskrivelser.

 

Fordelene med kontorlandskap er også en myte, og mye annet også.

 

F.eks. kunne jeg på et lederkurs oppleve at foreleser sa at bare ekstroverte kunne bli gode ledere. Tross min introverthet hadde jeg før den tid vært sjef for andre og det gikk bra. Det var ikke et problem for meg å få sagt det som trengs, stå foran en stor gruppe, trekke med folk i oppgaver, gi ros for god innsats, samordne all aktivitet slik at alt gikk effektivt. Målene jeg fikk av min sjef, ble nådd.

 

Likevel kunne jeg aldri vært noe karismatisk leder og aldri være åpen på det personlige planet overfor en stor gruppe. Akkurat det ser jeg ingen grunn til at det skulle være nødvendig heller. Man er jo ingen dårlig leder fordi man mangler sånne karismatiske trekk.

 

Det er typisk i vår kultur at det ekstroverte skal framelskes, og introverthet møtes med reservasjon eller nedlatenhet. Egenpresentasjoner blir noen ganger dyrket til det outrerte. Til tider kan det oppleves støtende og sosialpornografisk. I den sammenheng faller introverte lett utenfor. Det personlige deler de heller med ens aller nærmeste, ikke overfor store gruppe.

 

Ellers var det interessant å se at de fleste som har svart hittil, er introverte. Det overrasker ikke. :-)

Endret 25. august 2014 av ecbole

[Lillemus]

Jeg hater slike tester av mange av de samme grunnene som Health freak, og nekter å ta denne, spesielt sden jeg ikke må. Jeg antar at jeg er introvert, men det er da for pokker ikke viktig.

For meg var det faktisk en aldri så liten oppvåkning den dagen jeg var på en forelesning med en professor i psykiatri, om interovert/ekstrovert. Han var selv introvert og i løpet av forelesningen gikk det opp for meg at jeg ikke er kjempesnål og en avviker, men rett og slett introvert og at det er like bra som å være ekstrovert. Har på en måte alltid følt meg litt underlegen de som er veldig utadvendte og livlige, men da innså jeg at vi er like mye verdt alle sammen og det er like mye bruk for oss alle.

[Health Freak]

Det virker som noen mener det er verst å være intro. Det tror jeg er en sannhet med modifikasjoner. Det er mye lettere å være ulykkelig om man ikke får til det sosiale som ekstro. En sosialt mislykken ekstrovert = sux.

[Kayia]

Enekontorer som alternativ til åpent kontorlandskap er neppe interessant for de som liker  mange samtaler med kollegaer. Påstanden om preferanse for åpne kontorlandskap er ikke nødvendigvis basert på undersøkelser. Det er også en slags motetrend i ledelsekulturer/ledelsefilosofi å foretrekke slike kontorer. Det er altså først og fremst behovene for ekstroverte ledere som tilfredstilles ved åpne kontorlandskap pluss påstått mer effektiv kommunikasjon uten barrierer. Det er ikke nødvendigvis øvrige ansatte ekstrovertes trivsel som blir tilfredstillet der.

 

Artikkelen var jo bare korte praktiske eksempler på hvordan forskjeller kan virke. Det ble litt overfladisk, men likevel noe å reflektere over. Skal man bli mer detaljert, er litteratur bedre. Susan Cain skrev boken "Quiet: The Power of Introverts in a World That Can't Stop Talking". (Bra bok!) I begynnelsen av boken tar hun et oppgjør med de påståtte om fordelene med å være ekstrovert og ulempene ved å være introvert. Kjente meg godt igjen i hennes beskrivelser.

 

Fordelene med kontorlandskap er også en myte, og mye annet også.

 

F.eks. kunne jeg på et lederkurs oppleve at foreleser sa at bare ekstroverte kunne bli gode ledere. Tross min introverthet hadde jeg før den tid vært sjef for andre og det gikk bra. Det var ikke et problem for meg å få sagt det som trengs, stå foran en stor gruppe, trekke med folk i oppgaver, gi ros for god innsats, samordne all aktivitet slik at alt gikk effektivt. Målene jeg fikk av min sjef, ble nådd.

 

Likevel kunne jeg aldri vært noe karismatisk leder og aldri være åpen på det personlige planet overfor en stor gruppe. Akkurat det ser jeg ingen grunn til at det skulle være nødvendig heller. Man er jo ingen dårlig leder fordi man mangler sånne karismatiske trekk.

 

Det er typisk i vår kultur at det ekstroverte skal framelskes, og introverthet møtes med reservasjon eller nedlatenhet. Egenpresentasjoner blir noen ganger dyrket til det outrerte. Til tider kan det oppleves støtende og sosialpornografisk. I den sammenheng faller introverte lett utenfor. Det personlige deler de heller med ens aller nærmeste, ikke overfor store gruppe.

 

Ellers var det interessant å se at de fleste som har svart hittil, er introverte. Det overrasker ikke. :-)

Takk for boktips - jeg skal kikke på den, for dette er interessant innen min bransje på flere måter.

 

Åpne landskap er som du sier en motetrend, i tillegg til at det er kostnadsreduserende for bedriften/ organisasjonen. Vi er heldigvis på hell i bølge nr. to i løpet av min yrkeskarriere nå, men problemet er at det er vanskelig å gå tilbake til cellekontor for alle etter en slik periode fordi flere er puttet inn på mindre plass, og man har rett og slett ikke plass til at deler (evt hele) staben skal få cellekontor igjen.

 

Som sagt er jeg ekstrovert, men misliker åpne landskap veldig, og dette deler jeg med svært mange ekstroverte. Noe av årsaken ligger i at vi ekstroverte faktisk lettere distraheres av samtaler rundt oss, men først og fremst er det jo sånn at en god del arbeidsoppgaver krever en ro man lettere får på et cellekontor. Det virker som man ikke tror at også vi ekstroverte har/ liker å ha sånne jobber   

 

Hos har alle blitt tilbudt åpne landskap, og i perioder har noen forsøkt. Faktisk er det de introverte som har holdt ut lengst. Jeg skal inn på åpent nå, men bare for et halvår. Jeg tviler på at jeg liker det bedre enn før, men skal gi det en sjanse...

[Gjest Gargamel]

Jeg har tatt en mer seriøs test før og kom ut som litt introvert. Jeg hadde litt vanskelig å svelge det, for jeg liker jo å være sammen med venner, og er absolutt ikke redd for å ta ordet i en gruppe. Jeg er ikke veldig stille heller.

Etter hvert ser jeg allikevel at det er en klar forskjell på meg og typisk ekstroverte. Sett med mine øyne er ekstroverte avhengige av å ha folk rundt seg hele tiden (sikkert ikke helt sant). De må nærmest ha folk rundt seg for å slappe av, og kjeder seg og blir rastløse om de er alene en liten stund. De blir stående og skravle i døråpningen 20 minutter når jeg er ferdig med selskapet og vil gå hjem.

Jeg elsker dype samtaler. Jeg elsker til og med tull og skitprat med folk jeg kjenner godt eller hvis humoren matcher Jeg liker ikke tull og skitprat med folk jeg ikke kjenner og som jeg ikke er interessert i. Viktigst av alt: jeg er ikke interessert i alle mennesker. Det betyr ikke at jeg ser ned på dem eller noe.

[*Edvarda*]

16 av 20. Alltid likt å pusle med mitt og trives i eget selskap.

[ecbole]

Jeg har tatt en mer seriøs test før og kom ut som litt introvert. Jeg hadde litt vanskelig å svelge det, for jeg liker jo å være sammen med venner, og er absolutt ikke redd for å ta ordet i en gruppe. Jeg er ikke veldig stille heller.

Etter hvert ser jeg allikevel at det er en klar forskjell på meg og typisk ekstroverte. Sett med mine øyne er ekstroverte avhengige av å ha folk rundt seg hele tiden (sikkert ikke helt sant). De må nærmest ha folk rundt seg for å slappe av, og kjeder seg og blir rastløse om de er alene en liten stund. De blir stående og skravle i døråpningen 20 minutter når jeg er ferdig med selskapet og vil gå hjem.

Jeg elsker dype samtaler. Jeg elsker til og med tull og skitprat med folk jeg kjenner godt eller hvis humoren matcher Jeg liker ikke tull og skitprat med folk jeg ikke kjenner og som jeg ikke er interessert i. Viktigst av alt: jeg er ikke interessert i alle mennesker. Det betyr ikke at jeg ser ned på dem eller noe.

 

Ja, det er jo en god beskrivelse. Man er jo ikke eremitt fordi man er introvert. Susan Cain beskrev en viktig forskjell mellom introverte og ekstroverte slik: Ekstroverte få "energi" fra samtaler med andre. Det kan gjerne være mange. Introverte synes derimot at inntrykkene fra samtaler der mange deltar, som for slitsomme og sterke. Det blir i meste laget for dem og vil gjerne verge seg mot dem. Stillhet og ensomhet for en periode kan være en grei måte å finne indre ro på. Introverte har også den fordelen at de lettere kan konsentrere seg og gå i dybden av vanskelige tema. Gjennomsnittlig IQ er den samme for både introverte og ekstroverte. Folk har ulike grader av introverthet og ekstroverthet. Susan Cain skrev at omtrent 40 prosent var ekstroverte, 20 prosent introverte og resten i en gruppe mellom disse.

 

De beste samtalene er de under fire øyne, slik jeg ser det, og særlig når det gjelder kvinner av en eller annen grunn. Får ikke sagt stort om jeg må snakke med to eller flere kvinner samtidig. Introverte er ikke asosiale, de håndterer bare ikke samtaler med mange så lett. Det er vel sånn å være introvert. Jeg har mange venner i RL, men hjemme hos hverandre treffer jeg vanligvis bare en eller to av dem samtidig. Det har hendt noen av dem har hatt sånne bursdagsfester med nesten hundre gjester. Da blir det mer en slags pliktsøvelse å bli med, ordflommen og "kaoset" blir slitsomt å forholde seg til. Fester med mindre enn 10-12, blir roligere og triveligere å være med på.

[Mrs D]

10 av 20.

 

DU SVARTE JA 10 GANGER

Du er sannsynligvis ekstrovert

[Mrs D]

16 av 20. Alltid likt å pusle med mitt og trives i eget selskap.

Det er ingen motsetning mellom å like seg i eget selskap, og å like å være sammen med andre. Jeg liker begge deler.

[Gjest]

12 p her. Men føler jeg er en blanding av begge deler - alt etter sltuasjon osv. Så jeg vet ikke om jeg stoler helt på den testen :-)

[Gjest Gargamel]

 

De beste samtalene er de under fire øyne, slik jeg ser det, og særlig når det gjelder kvinner av en eller annen grunn. Får ikke sagt stort om jeg må snakke med to eller flere kvinner samtidig. Introverte er ikke asosiale, de håndterer bare ikke samtaler med mange så lett. Det er vel sånn å være introvert. 

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den biten. Jeg synes egentlig det er behagelig å være i en gruppe slik at man kan bestemme hvor mye man skal delta i samtalen.

 

Jeg har ikke noen problemer med å snakke foran en stor forsamling. Å være innestengt i en bil med noen jeg ikke kjenner er verre. Da kan jeg føle meg hjelpeløs.

 

Edit: Jeg er kanskje en hybrid, som hww.

Endret 26. august 2014 av Gargamel

[Kalevaala]

Jeg har tatt en mer seriøs test før og kom ut som litt introvert. 

 

Det har jeg også. Både på jobb og privat.  

 

Den første gangen jeg leste om introversjon for noen år siden, følte jeg stor lettelse over å kjenne meg igjen i beskrivelsene.  Den ga meg en forklaring på annerledesheten jeg alltid har kjent relatert til andre mennesker.

 

Linus Jonkman - den svenske forfatteren av boken "Introvert - Den tysta revolutionen"  har en superenkel test - mest for moro da, men den er ikke så dum allikevel:

 

 

Om du måtte velge mellom å tilbringe en hel uke:

 

a.  Helt alene uten å snakke med et eneste menneske.

b.  Sammen med andre hele uken - aldri alene.

 

Svarer du a, er du introvert, svarer du b er du ekstrovert. 

 

Edit:  Klarer du ikke å velge, er du ambivert :-)

Endret 26. august 2014 av Kalevaala

[Gjest]

Det har jeg også. Både på jobb og privat.

Den første gangen jeg leste om introversjon for noen år siden, følte jeg stor lettelse over å kjenne meg igjen i beskrivelsene. Den ga meg en forklaring på annerledesheten jeg alltid har kjent relatert til andre mennesker.

Linus Jonkman - den svenske forfatteren av boken "Introvert - Den tysta revolutionen" har en superenkel test - mest for moro da, men den er ikke så dum allikevel:

Om du måtte velge mellom å tilbringe en hel uke:

a. Helt alene uten å snakke med et eneste menneske.

b. Sammen med andre hele uken - aldri alene.

Svarer du a, er du introvert, svarer du b er du ekstrovert.

Hva med midt i mellom disse to? ;-)

Endret 26. august 2014 av hww

[Kalevaala]

Hva med midt i mellom disse to? ;-)

 

Jeg la inn en edit mens du svarte:

 

Klarer du ikke å velge, er du ambivert :-)

[Kayia]

Om du måtte velge mellom å tilbringe en hel uke:

 

a.  Helt alene uten å snakke med et eneste menneske.

b.  Sammen med andre hele uken - aldri alene.

 

Svarer du a, er du introvert, svarer du b er du ekstrovert. 

 

Edit:  Klarer du ikke å velge, er du ambivert :-)

Gode spørsmål. Som ekstrovert er det jo ikke sånn at jeg ikke trives i mitt eget selskap eller ikke liker samtaler på tomannshånd. Jeg liker begge deler jeg, men det å være sosial har aldri vært noe jeg har tenkt over at jeg er eller skal være, det er bare min måte å være i verden på for meg. Skulle jeg derfor velge for en lenger periode ville jeg valgt alt. b av dine alternativ (selv om det selvfølgelig kommer an på folkene jeg måtte henge med da   I valget mellom 15 av andres femåringer eller alene en uke ville jeg ikke valgt som en ekstrovert feks...). 

[Kayia]

12 p her. Men føler jeg er en blanding av begge deler - alt etter sltuasjon osv. Så jeg vet ikke om jeg stoler helt på den testen :-)

Du som kom ut med 12 er jo så og si midt mellom i følge testen

[Gjest Xtra]

Svarte ja 5 ganger, sannsynligvis ekstrovert, og det stemmer godt. Men hvor har psykologen det fra at vi ekstroverte nødvendigvis trives i åpent landskap? Syns artikkelen banaliserte behovene både til intro- og ekstroverte.

Fikk også 5 ja, "sannsynligvis ekstrovert", men anser meg egentlig ikke for å være SÅ utadvendt. Trives godt alene også. Trives heller ikke åpent landskap, og trenger en viss ro for å holde konsentrasjonen.

[Kalevaala]

...men det å være sosial har aldri vært noe jeg har tenkt over at jeg er eller skal være, det er bare min måte å være i verden på for meg. 

 

Der beskrev du det som for meg er den tydeligste forskjellen.  Jeg er aldri sammen med andre uten at jeg er det bevisst.  Jeg er alltid "på" i selskap med andre. I varierende grad selvsagt, men aldri totalt avslappet.

 

Alene er jeg helt fri og utvungen, og jeg har aldri opplevd å være lei av å være alene.  -Ser ikke bort fra at jeg kunne bli det om det varte for lenge - men det har ikke skjedd ennå.  

 

Først etter at jeg lærte hva introversjon er,  forstår jeg hva folk mener med "å slappe av med noen venner".  Det var helt uforståelig for meg at de to begrepene "slappe av" og "venner" kunne kombineres.  

 

Det kan være både hyggelig og givende å være sammen med venner eller andre, men nå vet jeg at de som anser slikt som avslapping er ekstroverte ;-) 

[Kayia]

Der beskrev du det som for meg er den tydeligste forskjellen.  Jeg er aldri sammen med andre uten at jeg er det bevisst.  Jeg er alltid "på" i selskap med andre. I varierende grad selvsagt, men aldri totalt avslappet.

 

Alene er jeg helt fri og utvungen, og jeg har aldri opplevd å være lei av å være alene.  -Ser ikke bort fra at jeg kunne bli det om det varte for lenge - men det har ikke skjedd ennå.  

 

Først etter at jeg lærte hva introversjon er,  forstår jeg hva folk mener med "å slappe av med noen venner".  Det var helt uforståelig for meg at de to begrepene "slappe av" og "venner" kunne kombineres.  

 

Det kan være både hyggelig og givende å være sammen med venner eller andre, men nå vet jeg at de som anser slikt som avslapping er ekstroverte ;-) 

Ikke sant, og det var dette jeg mente ble litt enkelt i den første artikkelen. Jeg jobber i et kreativt miljø, men for å kunne få gode prosesser er man avhengig av at for- og etterarbeid kan jobbes fram i ro og med konsentrasjon. Vi trenger derfor å veksle på å smitte gjennom sosialisering og å bearbeide gjennom konsentrasjon.

 

Jeg har flere introverte og svært kreative kollegaer, og de som kanskje fasiliterer de aller beste prosessene er nettopp en av de introverte hos oss. Forskjellen på han og meg er imidlertid at vi etter en heftig workshop har det vidt forskjellig. Han er dønn sliten og må ha ro, jeg er gira, proppfull av endorfiner og adrenalin, og har 1000 nye ideer. Jeg vil bare videre med en gang, han trenger å reflektere og "ta seg igjen" som han sier. Vi ekstroverte og de introverte jobber godt sammen hos oss når jeg tenker på det nå, uten at jeg tror noen av oss føler at den ene varianten "foretrekkes" rent jobbstrukturmessig. Ikke kan det forklares ut ledelse heller. Forrige leder var svært introvert, nåværende like ekstrovert som meg, men arbeidsdag og opplegg er ikke særlig ulikt under de ulike lederstilene. 

[Kayia]

Fikk også 5 ja, "sannsynligvis ekstrovert", men anser meg egentlig ikke for å være SÅ utadvendt. Trives godt alene også. Trives heller ikke åpent landskap, og trenger en viss ro for å holde konsentrasjonen.

Tror dette med å foretrekke ro og konsentrasjon på jobb har vel så mye med arbeidsoppgaver som intro- vs. eksrovert å gjøre i grunnen..