Om å stå i ubehaget

[Gondor]

I et anfall av stor tro på egne uoppdagede evner har jeg nå tatt vann over hodet, og må gjennomføre. Nå har jeg havnet med bena solid ned på jorda og har fått en smule panikk. I dag gikk det fullstendig rundt for meg og jeg ble mer og mer desperat. Jeg prøvde å puste meg gjennom det og være tilstede i øyeblikket, men utfordringene går ikke bort av den grunn!

 

Jeg feiget ut og tok en sobril, men før tabletten fikk tid til å virke klarte jeg å skrive en oversikt over alt jeg må gjøre og lage en gjennomførbar plan for i morgen. Det var litt av en utfordring skal jeg si dere!

 

Nå ønsker jeg bare en drømmetilværelse hvor ingenting vondt kan skje.

 

Hodet mitt er proppfullt av tanker, frykt, håp og vissheten om at jeg så ofte har feilet og må leve med konsekvensene. Jeg er så stresset!

 

Det hadde vært herlig å få hjelp til dette. Overlate litt av ansvaret til en annen. Være to om det. Men jeg er helt alene. Jeg blir nødt til å klare dette selv.

 

Det er mye som føles uoverkommelig i begynnelsen, men hvis man tar et lite skritt av gangen går det kanskje bra?

 

Dette har kanskje lite med psykiatri å gjøre, men jeg måtte få det ut. Nå har jeg forresten tilført på listen min at jeg skal skrive ned tanken og følelser i tillegg til alt det andre.

 

Jeg forventer ikke svar.

 

Webmaster: bare slett hvis dette er helt på trynet

[umakenverdt]

Jeg har ikke så mange flere gode råd, enn det du allerede har gjort. Lister (som er gjennomførbare) er gode å ha, det ville jeg ha fortsatt å lage for hver eneste dag. Det å stryke ut ting fra en liste kan av og til være med på å senke stressnivået litt. Det er også viktig å forsøke å gjøre noe konstruktivt når tankene tynger. Alt går dessverre ikke slik man ønsker, men det å gjøre noe konkret som man opplever som konstruktivt kan hjelpe.

 

Et lite skritt om gangen er bedre enn ingenting, og man kommer stort sett frem også med små skritt.

Ville bare ønske deg lykke til, jeg heier på deg

[Gondor]

Så hyggelig å få svar!

 

Jeg klarte å gjennomføre alt som stod på listen min, men har funnet ut at jeg ikke kan klare å få tre prosjekter på bena samtidig. To av dem lar jeg foreløpig ligge og konsentrerer meg om det viktigste. Jeg klarte å ta alle de telefonene jeg hadde satt meg fore å ta og det er jeg glad for. 

 

Men livet er ikke bare praktiske gjøremål! Jeg fikk tid til å ta meg en tur i skogen og ved sjøen i det fine sensommer været. Jeg har det fint med ungene mine. Jeg lever trygt og godt i egen leilighet. Økonomien er sunn om enn trang. Og jeg skal besøke min eldste sønn i helgen. Det gleder jeg meg stort til.

 

Nå er jeg utmattet og skal straks gå å legge meg.

 

God natt og sov inderlig godt.

[umakenverdt]

Så bra

 

Det er viktig å prioritere, og ta det som er viktigst først. Da kan situasjonen føles mer overkommelig.

 

Jeg er helt enig i at også andre aktiviteter bør prioriteres. Så fint at du fikk tatt deg en tur, og at du har det bra med ungene dine Jeg synes det kan være fint å sette slike ting opp på gjøremålslisten også, for å vise deg selv at de er like viktige.

 

Håper du får en god natt og en fin morgendag

[Gondor]

Dette blir litt selvgratulerende, men jeg er så glad over alle fremskritt!

 

I dag opplevde jeg noe gledelig. Min yngste sønn har begynt på en ny skole og i dag var første foreldremøte. Vanligvis har jeg gruet meg noe voldsomt til foreldremøter og ofte stukket av i angst, men dette var noe helt annet. Jeg klarte å snakke og jeg slappet nesten helt av. En fantastisk opplevelse for meg.

 

Så opplevde jeg noe som stresset meg noe voldsomt og nesten kjørte meg inn i en angsttilstand. Jeg har nettopp lest at det stort sett er bedre å gjøre noe, enn å ikke gjøre noe i det hele tatt. I dag fikk jeg virkelig øvd meg på det. Det løste seg elegant men det kunne like godt ikke ha løst seg i det hele tatt. Men da hadde jeg i hvert fall prøvd. Kanskje jeg hadde kommet på noe glupt i løpet av natten. Hvem vet.

 

Jeg vet det kommer vonde dager hvor jeg er dårlig og ikke får til noe særlig. Jeg vet ikke om jeg klarer å stikke hodet frem da. Men jeg synes det er utfordrende nok å være oppegående og skulle takle livets utfordringer som de kommer.

 

Jeg var hos psykologen min i dag og de siste gangene har vi snakket om å ta ansvar. Jeg tar ikke nok ansvar hverken ovenfor barna mine eller over eget liv. På tide å bli voksen? Det er et ubehagelig tema men hverken han eller jeg har tenkt til å forlate tema før jeg får banket det inn og virkelig får satt det ut i praksis. Jeg har begynt. Det skal jeg ha.

 

Ingen er vel perfekt og får til alt hele tiden. Jeg får tenke på  det. Jeg vet ikke om jeg klarer å stå oppreist i morgen, men jeg skal prøve i hvert fall.

 

Nå er jeg sliten. Jeg vet ikke om jeg klarer så mye i morgen. Jeg vet ikke om jeg tør å sjekke eposten min eller tømme postkassen. I morgen skal jeg kun ut for å handle og så skal jeg mure meg inne. Jeg er redd.

[umakenverdt]

Så kjekt at det gikk bra på foreldremøtet. Jeg tror det er viktig å ta vare de gode opplevelsene man får, og dvele litt ved dem.

 

Det viktigste er at du prøver det du kan, noe mer kan ingen forvente av deg. Men jeg tror også det er viktig å fokusere på å forsøke å gjøre noe, selv om alt føles overveldende, skrive opp en liste du kan krysse av på, og ikke gi deg. Et hvert fremskritt er positivt

 

Håper gårsdagen ikke ble så ille som du fryktet. Hvis så er tilfellet, er det alltid nye muligheter, både i dag og i dagene fremover. 

 

Masse lykke til fra meg

[frosken]

Dette blir litt selvgratulerende, men jeg er så glad over alle fremskritt!

 

I dag opplevde jeg noe gledelig. Min yngste sønn har begynt på en ny skole og i dag var første foreldremøte. Vanligvis har jeg gruet meg noe voldsomt til foreldremøter og ofte stukket av i angst, men dette var noe helt annet. Jeg klarte å snakke og jeg slappet nesten helt av. En fantastisk opplevelse for meg.

 

Så opplevde jeg noe som stresset meg noe voldsomt og nesten kjørte meg inn i en angsttilstand. Jeg har nettopp lest at det stort sett er bedre å gjøre noe, enn å ikke gjøre noe i det hele tatt. I dag fikk jeg virkelig øvd meg på det. Det løste seg elegant men det kunne like godt ikke ha løst seg i det hele tatt. Men da hadde jeg i hvert fall prøvd. Kanskje jeg hadde kommet på noe glupt i løpet av natten. Hvem vet.

 

Jeg vet det kommer vonde dager hvor jeg er dårlig og ikke får til noe særlig. Jeg vet ikke om jeg klarer å stikke hodet frem da. Men jeg synes det er utfordrende nok å være oppegående og skulle takle livets utfordringer som de kommer.

 

Jeg var hos psykologen min i dag og de siste gangene har vi snakket om å ta ansvar. Jeg tar ikke nok ansvar hverken ovenfor barna mine eller over eget liv. På tide å bli voksen? Det er et ubehagelig tema men hverken han eller jeg har tenkt til å forlate tema før jeg får banket det inn og virkelig får satt det ut i praksis. Jeg har begynt. Det skal jeg ha.

 

Ingen er vel perfekt og får til alt hele tiden. Jeg får tenke på  det. Jeg vet ikke om jeg klarer å stå oppreist i morgen, men jeg skal prøve i hvert fall.

 

Nå er jeg sliten. Jeg vet ikke om jeg klarer så mye i morgen. Jeg vet ikke om jeg tør å sjekke eposten min eller tømme postkassen. I morgen skal jeg kun ut for å handle og så skal jeg mure meg inne. Jeg er redd.

Det kan være utfordrende å bli voksen, men det er også svært frigjørende. Jeg er glad for at du vil jobbe mer med temaet.

 

Jeg tenker at det både er viktig å utfordre seg selv og å ta vare på seg selv. Jeg vet ikke hva du er redd for nå, men det kan godt hende at det vil gjøre deg godt med litt tilbaketrekning etter at du har utfordret deg selv.