Snakke om assosiasjoner med medstudenter

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har nylig begynt et nytt studie som jeg hittil har trivdes veldig med, jeg liker de jeg går i klasse med og veiledere + forelesere er svært hyggelige. Under dette studiet har vi mye gruppearbeid hvor vi er samlet med eg gruppe mennesker jeg synes er hyggelige. Noe av arbeidet vi gjør som gruppe er å se på ulike "caser" og forteller hvordan vi ville reagert, hvilke assosiasjoner det vekker etc. Selvsagt er vår første case noe som er svært personlig for meg, som jeg til og med går i behandling hos psykolog for. Det å snakke om hvilke assosiasjoner dette gir meg virker rett og slett veldig tøft, da jeg ikke har nevnt spesielt mye av min fortid til selv mine beste venninner. Det er rett og slett noe jeg ikke liker å snakke spesielt mye om, det er ikke slik at jeg ikke klarer hjelpe folk i lik situasjon eller lignende, men å snakke om egne erfaringer og assosiasjoner blir veldig tøft for meg, spesielt når jeg ikke kjenner disse menneskene spesielt godt. Det føles rett og slett unaturlig for meg..

Nå lurer jeg veldig på hva jeg skal gjøre, er det noe jeg kan ta opp med veileder før gruppertimen? Er det veldig unormalt å reagere som jeg gjør? Kanskje noe jeg bør takle.. :/ setter pris på innspill!

Anonymous poster hash: 242e5...071

[DexterMorgan]

Er det obligatorisk oppmøte? Kan jo bare bli "syk" den dagen er vel det enkleste

[AnonymBruker]

Vurderte å bli "syk", men det er selvsagt obligatorisk oppmøte :/

Anonymous poster hash: 242e5...071

[*Edvarda*]

Hei,

Jeg har nylig begynt et nytt studie som jeg hittil har trivdes veldig med, jeg liker de jeg går i klasse med og veiledere + forelesere er svært hyggelige. Under dette studiet har vi mye gruppearbeid hvor vi er samlet med eg gruppe mennesker jeg synes er hyggelige. Noe av arbeidet vi gjør som gruppe er å se på ulike "caser" og forteller hvordan vi ville reagert, hvilke assosiasjoner det vekker etc. Selvsagt er vår første case noe som er svært personlig for meg, som jeg til og med går i behandling hos psykolog for. Det å snakke om hvilke assosiasjoner dette gir meg virker rett og slett veldig tøft, da jeg ikke har nevnt spesielt mye av min fortid til selv mine beste venninner. Det er rett og slett noe jeg ikke liker å snakke spesielt mye om, det er ikke slik at jeg ikke klarer hjelpe folk i lik situasjon eller lignende, men å snakke om egne erfaringer og assosiasjoner blir veldig tøft for meg, spesielt når jeg ikke kjenner disse menneskene spesielt godt. Det føles rett og slett unaturlig for meg..

Nå lurer jeg veldig på hva jeg skal gjøre, er det noe jeg kan ta opp med veileder før gruppertimen? Er det veldig unormalt å reagere som jeg gjør? Kanskje noe jeg bør takle.. :/ setter pris på innspill! Anonymous poster hash: 242e5...071

Sikkert greit å snakke med veileder. Eller så kan du vel kanskje dikte opp noen assosiasjoner.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Følg dine umiddelbare reaksjoner på dette. Dette er ikke noe du skal dele med medstudentene - i hvert fall ikke nå.