Hvordan man kan vite om psykofarmaka er smart

[Health Freak]

Det er mange motstridende forskningsrapporter. Mange er også finansiert av produsent...

Erfaringer som pasienter og fagpersoner gjør seg, er ikke de irrelevante? Fordi det er vanskelig å se hele bildet. Man har jo ofte også endel forventninger som man ser ting i lys av...

Kanskje man om 50 år ser på medisineringen som vi i dag ser på lobotomi...

Jeg bruker antipsykotika og stemningsstabiliserende. Er meningen at jeg skal bruke de livet ut? Jeg får lyst til å slutte. Ikke at jeg skal det.

Skulle bare ønske det var noe mer sikkert å si.

[miakami]

Jeg blir ikke lobotomert av medisin. Jeg blir frisk. Vært død uten

[Health Freak]

Der er vel ikke et vitenskapelig faktum...

[DexterMorgan]

Det er mange motstridende forskningsrapporter. Mange er også finansiert av produsent...

Erfaringer som pasienter og fagpersoner gjør seg, er ikke de irrelevante? Fordi det er vanskelig å se hele bildet. Man har jo ofte også endel forventninger som man ser ting i lys av...

Kanskje man om 50 år ser på medisineringen som vi i dag ser på lobotomi...

Jeg bruker antipsykotika og stemningsstabiliserende. Er meningen at jeg skal bruke de livet ut? Jeg får lyst til å slutte. Ikke at jeg skal det.

Skulle bare ønske det var noe mer sikkert å si.

 

Det er vel ikke så vanskelig, du tar livet ditt før og etter medisinen og sammenlikner også vurderer du i samråd med din lege om medisinen er fordelaktig for deg. Du trenger ingen "forskningsrapporter" for dette det klarer du selv dersom du legger viljstyrken til

[Health Freak]

Det er vel ikke så vanskelig, du tar livet ditt før og etter medisinen og sammenlikner også vurderer du i samråd med din lege om medisinen er fordelaktig for deg. Du trenger ingen "forskningsrapporter" for dette det klarer du selv dersom du legger viljstyrken til

Nei det er ikke så lett. En ting er placebo. En større sak dreier seg om over hvor langt tidsrom du skal gjøre vurderingen. At det er best noen uker eller måneder, kanskje år, det tror jeg ofte stemmer. Men så ER problemet om hva slags utvikling som skjer mens medisinert, og hva slags problemer du har ved seponering...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Valg av type medisin, men også spørsmålet medisin eller ikke må baseres på "beste informasjon i dag" og sannsynligheter. Vi kan aldri få 100% sikre svar som gjelder for den enkelte.

 

Offisielle behandlingsretningslinjer er bygd på hva som sannsynligvis gir best effekt for en gruppe mennesker med en bestemt diagnose/samling av symptomer.

 

Målet er best mulig livskvalitet lengst mulig.

 

Vanskelig blir det i de tilfeller hvor behandling gir økt livskvalitet, men kan gi forkortet levetid. Da må en i det minste huske at et års lengre levetid kan være fra 90 til 91. Du får aldri det året fra 44-45 om igjen :-)

[miakami]

Manisk psykose, suicidal, smertehelvete, kaos i hodet, sengeliggende, bare tenke på døden, depressiv psykose, miste en mill i mani+++++ tenker jeg tar pillene. Er overhodet ikke vanskelig

[Health Freak]

Vet dette. Men tenk bakover i historien, til f.eks. lobotomi. Det ble regnet som banebrytende, selv innen akademia.

Jeg sier ikke at dagens retningslinjer er feil.

Men jeg bare grubler litt for min egen situasjon. Kanskje det lureste for meg hadde vært å være mer skeptisk og føre var ift. medisinene.

Jeg har aldri vært suicidal. At top sporadiske tanker om det...

Blir bare så oppgitt. Jeg har ikke et normalt liv selv om jeg bruker medisiner.

Jeg blir mye mer emosjonell uten. Bra eller dårlig - hvem vet...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette gjelder ikke bare psykofarmaka. Det er de samme momentene en må vurdere ved all medikamentell behandling over tid. Bare tenk på Marevan.

[Health Freak]

Enig i at det blir som somatiske medisiner, men Marevan, som du nevner, er vel blodfortynnende, og blodpropp, det er en ganske farlig ting...

For, som sagt, jeg har ingen problemer med suicidalitet...

En somatisk medisin jeg bruker er Levaxin. Hvem vet, kanskje det er dumt av meg å ta den. Men av en eller annen grunn føler jeg det er mer kompliserte overveielser med min antipsykotika...

Er det ikke sånn at det er vanskeligere å vite hvordan psykoaktive stoffer virker, enn andre?

[miakami]

Har du ikke vært psykotisk?

[stjernestøv]

Mye vil skje om 50 år, da trenger man vel ikke medisiner lenger.

[Health Freak]

Aner ikke. Hadde en periode på noen måneder hvor jeg hadde ganske paranoide tanker. Som at universitetet hadde dopet meg ned, lobotomert meg, og holdt foredrag om det til de andre studentene. Det var de som ville det, siden de var redd meg, for jeg hadde ikke personlighet / var en maskin. De hadde hentet inn noen forskere fra utlandet til operasjonen, som virket hyggelige på meg, og de så på foredraget at det hadde vært suksess, men en time etter så bestemte studentene seg for at det var tull, og de gikk tilbake til å snakke om å straffe meg. Det ble også diskutert på TV2, og Kristin Halvorsen var på mitt lag, og Carl Hagen ville gå til krig. De kalte meg Saddam Hussein, som en kode.

Men kanskje det bare var grubling, selv om jeg var redd...

Uansett lenge siden.

[Gjest]

Det er mange motstridende forskningsrapporter. Mange er også finansiert av produsent...

Erfaringer som pasienter og fagpersoner gjør seg, er ikke de irrelevante? Fordi det er vanskelig å se hele bildet. Man har jo ofte også endel forventninger som man ser ting i lys av...

Kanskje man om 50 år ser på medisineringen som vi i dag ser på lobotomi...

Jeg bruker antipsykotika og stemningsstabiliserende. Er meningen at jeg skal bruke de livet ut? Jeg får lyst til å slutte. Ikke at jeg skal det.

Skulle bare ønske det var noe mer sikkert å si.

Dette spørsmålet har jeg spurt meg om flere ganger.  Hadde også noen runder med meg selv før jeg begynte.  Jeg trengte medisiner der og da for å fungere på jobb, men hadde nok overlevd uten. Men om medisinene har gitt meg et dårligere eller et bedre liv over tid er jeg veldig usikker på.  Jeg har slitt mye etterpå.  

 

Det jeg synes er vanskelig er at jeg ikke vet hva som er effekt, hva som er innbilt effekt, hva som er sykdom og hva som er bivirkning.  Hvis det er bivirkning som er problemet, mens jeg tror det er sykdommen, så nytter det jo ikke å øke eller endre medisiner for å bli bedre. 

[AnonymBruker]

Det er mange motstridende forskningsrapporter. Mange er også finansiert av produsent...

Erfaringer som pasienter og fagpersoner gjør seg, er ikke de irrelevante? Fordi det er vanskelig å se hele bildet. Man har jo ofte også endel forventninger som man ser ting i lys av...

Kanskje man om 50 år ser på medisineringen som vi i dag ser på lobotomi...

 

Om 50 år er vi alle døde så det spilller egentlig ingen role.

Anonymous poster hash: 1ffa2...ddc

[Health Freak]

Ja...

Skal i alle fall trappe ned litt. :-) Jeg har en teori om at det gjør mer å halvere dosen enn å slutte helt. Mtp. uheldige virkninger.

Redusere med 25% for noen uker siden, og det var forskjell... blir ikke sånn stuptrøtt på dagen mer...

[AnonymBruker]

Ja...

Skal i alle fall trappe ned litt. :-) Jeg har en teori om at det gjør mer å halvere dosen enn å slutte helt. Mtp. uheldige virkninger.

Redusere med 25% for noen uker siden, og det var forskjell... blir ikke sånn stuptrøtt på dagen mer...

 

Ja, en liten vedlikeholdsdose tror jeg er det beste.

Anonymous poster hash: 1ffa2...ddc

[missmas]

Har gått til helvete med med når jeg har trappet ned. På det verste har jeg et hull i hukommelsen på 4 uker og jeg ble reimet fast i senga på sykehuset gjentatte ganger fordi jeg var så psykotisk.

[Health Freak]

Det skjer nok ikke med meg. :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja...

Skal i alle fall trappe ned litt. :-) Jeg har en teori om at det gjør mer å halvere dosen enn å slutte helt. Mtp. uheldige virkninger.

Redusere med 25% for noen uker siden, og det var forskjell... blir ikke sånn stuptrøtt på dagen mer...

Du må ikke redusere raskere enn 25% hver 4. måned.