Begynnende tardive dyskinesier - tiltak?

[AnonymBruker]

Stiller spørsmålet på vegne av en annen enn meg selv.

 

Vedkommende har brukt antipsykotisk medikasjon gjennom mange år. Først trilafon, deretter abiliby (økt angst) og zyprexa i ulike kombinasjoner. For et halvt år siden ble zyprexa seponert pga vektproblemer (vekten hadde gått litt opp og ned noen år, men de tre siste månedene hadde den økt.) Planen var å igjen benytte trilafon, men pga leveringsvansker ble det i stedet cisordinol.  Cisordinol ser ut til å medført mye oppkast og generelt dårlig form. Vekten gikk riktignok nedover, men årsaken var manglende matlyst, daglige brekninger og etter hvert uttalt apati. For noen uker siden ble vedkommende innlagt. Man forsøkte først risperdal i et par døgn, men den ble seponert pgs det som vel ble oppfattet som hjerterytmeforstyrrelse. Seroquel depot ble så igangsatt, 300 mg innledningsvis etter hvert økt til 450 mg.

 

For et par uker siden oppsto det tegn til tardive dyskinesier, opplevelse av spenning i tunge og kjever, hyppige tungebevegelser og "tripping" med tærne. (Munnbevegelsene er observerbare for andre). Da dette ble oppdaget ble seroquel redusert til 375 mg pr døgn.

 

Er det korrekt å fortsette bruk av seroquel i et slikt tilfelle eller burde man i stedet gå tilbake til f.eks zyprexa eller trilafon som aldri har gitt tendens til TD? Vil det lettere oppstå TD av flere AP nå siden fenomenet ser ut til å ha meldt sin ankomst?

 

Det er noe uenighet om hvor påkrevet det er med store doser av AP.  Psykologen som har fulgt vedkommende ukentlig i mange år mener at det er svært lite innslag av psykose, at det primært er snakk om noen grensepsykotiske forestillinger under stress (Det kan gå mange måneder mellom hver gang man overhodet kan se innslag av grensepsykose.) Psykiatere på dps som har sett vedkommende med noen måneders mellomrom (det har vært mange ulike opp gjennom årene), ser på dette som schizofreni etter at den diagnosen ble satt under en innleggelse for noen år siden.

Anonymous poster hash: 04dae...b7d

[AnonymBruker]

En tilføyelse: Psykologen har også  lang erfaring fra institusjonspsykiatri og vært ledende psykolog på et stort dps, men jobber nå som privatpraktiserende.

Anonymous poster hash: 04dae...b7d

[motorPrøysen]

Sannsynligvis kommer TD nå av langvarig bruk av antipsykotika, ikke Seroquel i seg selv. All videre bruk av antipsykotika vil medøre økt risiko for at TD befestes og forverres — og må være en avveining av gevinst ved symptomreduksjon vs. risiko for ytterligere TD.

 

 

Viktige momenter:

- Er den det gjelder tilstrekkelig informert om årsak til bivirking og risiko og hva tenker han selv?

- Er perioder uten bruk av AP forsøkt og hvordan er funksjonsnivå og ikke minst pasientens egen opplevelse/humør i så fall i disse periodene?

 

Det fins et par studier som viser at tilskudd av B-vitamin (B6) kan forbedre TD.

 

Ellers syns jeg det er naturlig å feste mer lit til psykologens vurderinger siden han har fulgt personen så tett og lenge.

[AnonymBruker]

Sannsynligvis kommer TD nå av langvarig bruk av antipsykotika, ikke Seroquel i seg selv. All videre bruk av antipsykotika vil medøre økt risiko for at TD befestes og forverres — og må være en avveining av gevinst ved symptomreduksjon vs. risiko for ytterligere TD.

 

 

Viktige momenter:

- Er den det gjelder tilstrekkelig informert om årsak til bivirking og risiko og hva tenker han selv?

- Er perioder uten bruk av AP forsøkt og hvordan er funksjonsnivå og ikke minst pasientens egen opplevelse/humør i så fall i disse periodene?

 

Det fins et par studier som viser at tilskudd av B-vitamin (B6) kan forbedre TD.

 

Ellers syns jeg det er naturlig å feste mer lit til psykologens vurderinger siden han har fulgt personen så tett og lenge.

Takk for nyttig svar.

 

Behandlende lege har verken brukt betegnelsen TD eller drøftet situasjonen med vedkommende, kun gjort nevrologisk undersøkelser og sagt at "dette skal vi ta oss av". 

 

I perioden de siste månedene hvor det kun ble brukt cisordinol i en relativt lav dose pga alle brekningene, så ble vedkommende svært apatisk og passiv. Dette falt imidlertid i tid sammen med uføretrygding og dermed ingen regelmessig aktivitet på dagtid. I tillegg ble lamictal seponert samtidig med at zyprexa og abilify ble seponert, og cosordinol innført. Det ble etter et par måneder gitt 20 mg cipralex, som ikke ser ut til å ha hatt noen effekt.

 

Jeg synes det er påfallende at pasienten ikke tas med i diskusjoner om hva som nå er gode løsninger.

Anonymous poster hash: 04dae...b7d

[AnonymBruker]

Hvor "god tid" har man nå til å se situasjonen an mht risiko for varig TD?

Anonymous poster hash: 04dae...b7d

[motorPrøysen]

Det er vanskelig å forutse forløpet til TD. Det kan forsvinne selv om pasienten fortsetter med AP, og det kan fortsette selv om pasienten slutter med AP. Det fins ikke noe spesielt tidsvindu hvor det er trygt å fortsette med AP, og bruk av AP vil alltid øke risikoen for TD. Til syvende og sist blir dette en avvening mellom gevinstene ved å behandle en psykisk lidelse vs. risikoen for å forverre en nevrologisk lidelse (jeg forutsetter her at diagnosen TD er stilt).

 

Det skal sies at Seroquel 375 mg. er en lav dose med tanke på dopamin-blokkering, som antas å være en viktig årsak til TD. Samtidig har Seroquel en antikolinergisk effekt som muligens kan forsterke TD.

 

Det fins også andre typer AP det kan byttes til, eller AP kan seponeres fullstendig. Det siste bør også være en del av vurderingen, spesielt med tanke på at det er usikkerhet om schizofrenidiagnosen.

 

Så lenge pasienten ikke er under tvang er det til syvende sist han som bestemmer, og det er legenes plikt å informere balansert om bivirkninger og risiko ved behandlingen. 

[missmas]

Fins det AP som ikke gir TD?

[motorPrøysen]

Nyere (atypiske) antipsykotika har mindre risiko enn de eldre.

 

Leponex (klozapin) har minimal risiko og kan noen ganger brukes for å behandle TD, men har andre bivirkninger som kan være alvorlige.