Lene Marlin

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, det opplevdes svært ille i begynnelsen, og noen år fremover. Men søkte ikke den rette hjelpen den gang tror jeg for ca.36 år sidenI 2009 fikk jeg blant annet diagnosen Dystymi, og da hadde jeg vært depressiv i ca.31 år. vet ikke om jeg skal si at dette er ille nok eller ?

Vet ikke hvor ille det er, men dystymi regnes som en relativt lett type depresjon.

Anonymous poster hash: 78cb8...c31

[AnonymBruker]

Noen ganger går problemene ut på at man nettopp klorer seg fast...

Ofte er problemet at man ikke lenger ser noe håp, og gir opp.

Anonymous poster hash: 78cb8...c31

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller skrive en bok om det istedenfor å lage dårlig stemning her inne?

Og skrive det du skriver om ISW er bare latterlig og faller på sin egen urimelighet

 

Han er vel en av de som bidrar mest, med kunnskap, her inne

Mannen vet ikke hva han snakker om her. Prrsonlig syntes jeg hans helseangst og medisinbruk er helt hinsidig all fornuft. Det er vel bare å ta seg sammen? Det skriver jeg normalt ikke da jeg jo forstår at det ikke er så enkelt.

Anonymous poster hash: d9086...69b

[Health Freak]

Ofte er problemet at man ikke lenger ser noe håp, og gir opp.

Anonymous poster hash: 78cb8...c31

Er det ikke nettopp det Nils og de andre sikter til da?

[AnonymBruker]

Er det ikke nettopp det Nils og de andre sikter til da?

Aner ikke . Men håp kan ikke oppstå av ingenting.

Anonymous poster hash: d9086...69b

[Health Freak]

Aner ikke . Men håp kan ikke oppstå av ingenting.

Anonymous poster hash: d9086...69b

Kanskje de nettopp prøver å gi deg håp ved å si slike ting... noe å tenke over. ;-)

[mussa]

Mannen vet ikke hva han snakker om her. Prrsonlig syntes jeg hans helseangst og medisinbruk er helt hinsidig all fornuft. Det er vel bare å ta seg sammen? Det skriver jeg normalt ikke da jeg jo forstår at det ikke er så enkelt.

Anonymous poster hash: d9086...69b

 

Hvor har ISW påstått at det "bare er å ta seg sammen" når man er deprimert?

Det var FGT sitt innlegg du opprinnelig kommenterte, og ISW kommenterte bare, i likhet med meg, at setningen "tydelig at ikke du har opplevd en dyp depresjon" ofte ser ut til å dukke opp.

[AnonymBruker]

Kanskje de nettopp prøver å gi deg håp ved å si slike ting... noe å tenke over. ;-)

Omtrent like effektivt som prat om å finne jesus.

Anonymous poster hash: d9086...69b

[Health Freak]

Omtrent like effektivt som prat om å finne jesus.

Anonymous poster hash: d9086...69b

Hva er det som virker bedre, da?

[AnonymBruker]

Hva er det som virker bedre, da?

Aner ikke.

Anonymous poster hash: d9086...69b

[Gjest Gargamel]

Omtrent like effektivt som prat om å finne jesus.Anonymous poster hash: d9086...69b

Kanskje du er et håpløst tilfelle da. Heldigvis er det mange andre som faktisk klarer å komme seg ut av alvorlige psykiske problemer mye ved hjelp av egen innsats, som f.eks Lene Marlin.

Din påstand om at det er nytteløst å gjøre noe selv er i alle fall ikke allmengyldig.

[Mann 66]

Flott at noen som har ett navn kan sette ord på hva mange som sliter ikke klarer. Tror det i seg selv gir mange håp om å bli hørt eller sett eller tørr å stå frem.

Mange psykiske problemer er forbundet med skam som kan grunne i opplevelser, handlinger eller holdninger. Selvforskyldt eller ei så er problemet og uløsligheten like forbanna der for den det rammer.

Formaner oss rundt de til å lytte, se og støtte.

[Gondor]

For å komme seg opp, eller ut av en vanskelig situasjon, er det deg selv det står mest på. Det har ikke noe med å legge skylden på deg selv, men å ta ansvar for deg selv, det som du kan gjøre noe med. jo mer du overlater skyld andre, eller årsak til dine e vanskeligheter, jo mer avhengig blir du og dermed mer å klage på, og selvfølelsen blir dårligere. Dette gjør deg ikke bedre på sikt. når det gjelder svært alvorlige medisinske problemer, blir det jo noe annet.

 

Å være dypt deprimert er et svært alvorlig medisinsk problem.

 

Når det gjelder livets utfordringer som alle mennesker møter er jeg enig med deg i at man må gjøre noe selv for å komme seg videre, men jammen meg hjelper det med gode gener og litt flaks også!

[ISW]

Mannen vet ikke hva han snakker om her. Prrsonlig syntes jeg hans helseangst og medisinbruk er helt hinsidig all fornuft. Det er vel bare å ta seg sammen? Det skriver jeg normalt ikke da jeg jo forstår at det ikke er så enkelt.

Anonymous poster hash: d9086...69b

 

Jeg har da ikke kommentert denne posten i det hele tatt. Jeg kommenterte bare setningen.

 

Min medisinbruk er en sak mellom meg og legen min (og forsåvidt NHD) og jeg føler ikke at jeg trenger stå til ansvar for den ovenfor deg, dessverre.

 

Jeg vet for øvrig at "det ikke bare er å ta seg sammen" - men jeg tror at man selv kan og bør mobilisere det man har av ressurser for å bli frisk. Selvfølgelig trenger man hjelp, men man må også gjøre en del av jobben selv.

[Health Freak]

Man "må" strengt tatt ingen ting. Man må noe "hvis" det og det. Man må ikke spise, en kan jo sulte i hjel. En må ikke ta medisiner, en kan jo bli sinnsyk. Kommer da ingenting godt ut av å plassere mennesker med funksjonssvikt ovenfor moralske dilemma. Men å oppfordre til at andre skal gjøre noe for sin egen lykke, derimot... faktisk er disse to tingene på en måte litt motsatt. Fordi mange opplever disse moralske imperativene som noe motsatt av å søke sin egen lykke, fordi man har opplevd litt feil ting i livet.

Så jeg sier: du "må" ikke mosjonere og oppsøke venner, men "hvis" du skal få det bedre, ja da må du det.

[FGT]

Vet ikke hvor ille det er, men dystymi regnes som en relativt lett type depresjon.

Anonymous poster hash: 78cb8...c31

Ja det stemmer, men det er varigheten som en må jobbe med. Det føltes ikke noe lett depresjon i starten i ihvertfall, det var et følelsemessing kaos eller alt ble helt dødt inne i deg, ingen ingen stemninger ingen følelser, bare en følelse å være totalt forlatt og skyldfølelse.Med årene har det vel lettet noe, men en lærer også leve med det, og et langt tid så kan det nesten bli normalt for en husker ikke så langt tilbake lenger på hvordan en hadde før depresjonen.

[FGT]

Å være dypt deprimert er et svært alvorlig medisinsk problem.

 

Når det gjelder livets utfordringer som alle mennesker møter er jeg enig med deg i at man må gjøre noe selv for å komme seg videre, men jammen meg hjelper det med gode gener og litt flaks også!

Ja og viljen og ikke minst innstillingen din

[AnonymBruker]

Ja det stemmer, men det er varigheten som en må jobbe med. Det føltes ikke noe lett depresjon i starten i ihvertfall, det var et følelsemessing kaos eller alt ble helt dødt inne i deg, ingen ingen stemninger ingen følelser, bare en følelse å være totalt forlatt og skyldfølelse.Med årene har det vel lettet noe, men en lærer også leve med det, og et langt tid så kan det nesten bli normalt for en husker ikke så langt tilbake lenger på hvordan en hadde før depresjonen.

En psykiater jeg pratet med karakteriserte dystimi som meget alvorlig, som i ikke å greie noenting. Jeg lurte på om jeg kunne lide av dette, men da mente han at jeg ikke hadde greid noe(som tung utdanning, jobb osv)

Anonymous poster hash: 034bb...74b

[FGT]

En psykiater jeg pratet med karakteriserte dystimi som meget alvorlig, som i ikke å greie noenting. Jeg lurte på om jeg kunne lide av dette, men da mente han at jeg ikke hadde greid noe(som tung utdanning, jobb osv)

Anonymous poster hash: 034bb...74b

noen kan klare dette også som du sier med Dystymi

[Health Freak]

Du kan på Nobelpriser med schizofreni.