Gondor Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Jeg går til psykolog hver uke og jammen har det stor verdi. Nå er tema ansvar og i dag snakket vi om å ta ansvar for egen indre tilstand. Det er mulig å styre dette, vel å merke når en ikke er alvorlig syk. Jeg har i hvert fall aldri følt at jeg har kontroll under depresjoner. Det er også vanskelig når tankekjøret raser rundt i hjernen. Det er vel derfor vi har medisiner? Det fine med terapien nå er at jeg tar det med meg hjem og jobber med det. Dette har stor verdi for både de rundt meg og meg selv. Jeg har aldri tenkt på hvor vidt begrep ansvar egentlig er. Det vanskelige blir vel å ta ansvar for handlinger i fortiden. Da gjelder det å skille mellom sykdomsperioder og de periodene man er oppe og går. Når det gjelder handlinger i barndom og ungdom må man vel kunne si at man ikke var moden nok til å tenke gjennom hvilke konsekvenser handlingen ville få. Hva, i fortiden, skal man egentlig ta ansvar for? Dette skal jeg ta opp med psykologen neste gang. Det blir ikke lett for jeg har et synderegister så langt som et vondt år og jeg har tatt det ene gale valget etter det andre. Men det står da ikke Jesus stemplet i pannen min! Jeg har lyst til å la fortiden ligge og konsentrere meg om nåtiden og fremtiden. Jeg kjenner at det er kjipt å tenke bakover i tid. Synspunkter? Hvordan fungerer terapi for deg? 0 Siter
Gondor Skrevet 3. september 2014 Forfatter Skrevet 3. september 2014 Så synd. Hva kommer det av? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Jeg tenker at det med ansvar for fortiden ligger i ansvaret for å lære av sine feil og ikke gjenta dem i fremtiden. 0 Siter
gråstein Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Så synd. Hva kommer det av? Aspergers? Håpløst tilfelle? 0 Siter
DexterMorgan Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Føler at det er noen som er mer motagelige for terapi enn andre, litt sånn som med religion, uten sammenlikning forøvrig 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Aspergers? Håpløst tilfelle? Hvis det er Asperger, er psykoterapi sannsynligvis ikke effektivt. Det betyr ikke at det er håpløst med andre intervensjoner. Psykoterapi er like/like lite håpløst ved diabetes. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Føler at det er noen som er mer motagelige for terapi enn andre, litt sånn som med religion, uten sammenlikning forøvrig Ja, ved enkelte psykiske lidelser er psykoteraoi absolutt førstevalg. Ved andre lidelser kan det være svært lite/ikke virksomt som ved f. eks. mani. 0 Siter
Gjest Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Veldig god effekt - har fått en bedrelivskvalitet enn jeg trodde var mulig :-) 0 Siter
Gjest Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Føler at det er noen som er mer motagelige for terapi enn andre, litt sånn som med religion, uten sammenlikning forøvrig Motivasjon og vilje er vel også viktig? Er det det du tenker på her? Jeg var hos psykolog for ca 10 år siden (fordi nav krevde det). Jeg var ikke motivert for det i hele tatt, og jeg hadde derfor heller ingen effekt (men jeg så heller ikke på meg selv som psyk/deprimert som de sa jeg var). 0 Siter
Pallida Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Jeg går også til psykolog ukentlig, og opplever dette som et verdifullt og trygt ankerfeste i tilværelsen og på veien mot et bedre liv. Jeg har likevel ofte ha sterk motstand mot å gå, så noe ambivalens har jeg fortsatt. Det er veldig godt (og litt skummelt...) å virkelig bli sett og hørt som den jeg egentlig er, bak fasaden og alle strategiene, og få ærlige og direkte tilbakemeldinger på dette, og ofte nye perspektiv. En ting som stadig har blitt tydeligere for meg, er hvordan jeg "spiller meg ut" og projiserer tanker og følelser over på psykologen, basert på mine etablerte mønstre i nære relasjoner. Lærerikt, men tidvis utfordrende å ta inn. 0 Siter
Health Freak Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Føler at det er noen som er mer motagelige for terapi enn andre, litt sånn som med religion Skarpt observert. Fellesnevner: hjernevasking. Syns det er helt bisart å høre disse som er inne i psykoterapi snakke... virker helt maskinelt... Så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg fortsetter å gå dit. Jeg er imun. Kanskje jeg bare liker oppmerksomheten. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 ingenting Hvis en har gått mer enn fire måneder i terapi og svaret er ingenting, bør en slutte eller i det minste ta en lang pause. 0 Siter
Gjest Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Jeg hadde god støtte og hjelp under en vanskelig prosess. Jeg fikk dra frem mye rusk og rask som jeg klarte å gjøre meg ferdig med. Men jeg har nok ikke endret meg på den måten som mange mener vi skal. På mange måter har jeg endret meg, noe som jeg tror skyldes medisiner. Men på andre måter er jeg den jeg alltid har vært på både godt og vondt. Har nok en del av personligheten min å slite med fremdeles. 0 Siter
Gondor Skrevet 3. september 2014 Forfatter Skrevet 3. september 2014 Jeg hadde god støtte og hjelp under en vanskelig prosess. Jeg fikk dra frem mye rusk og rask som jeg klarte å gjøre meg ferdig med. Men jeg har nok ikke endret meg på den måten som mange mener vi skal. På mange måter har jeg endret meg, noe som jeg tror skyldes medisiner. Men på andre måter er jeg den jeg alltid har vært på både godt og vondt. Har nok en del av personligheten min å slite med fremdeles. Jeg tror vi alle kommer til å være den vi er på godt og vondt, men gjennom god terapi eller gode samtaler med venner, kan man oppdage nye sider ved seg selv. Jeg har en vond tendens til å kritisere andre mennesker, men gjennom samtaler med psykologen har jeg forstått at jeg må ta ansvar for egne reaksjoner og si i fra hvis noen tråkker på meg. Vanskelig, vanskelig. På fredag skal jeg ha besøk av en venninne som har en tendens til å klage hele tiden. Hvis hun gjør det denne gangen skal jeg komme med et positivt tilsvar og ikke bare jatte med for at hun ikke skal bli sint på meg. Jeg skal bare gjøre det en gang i løpet av den kvelden, noe mer tør jeg ikke. Hun har tilført meg så mye godt og morsomt og det må jeg ikke glemme. Lev og la leve. 0 Siter
Gondor Skrevet 3. september 2014 Forfatter Skrevet 3. september 2014 Skarpt observert. Fellesnevner: hjernevasking. Syns det er helt bisart å høre disse som er inne i psykoterapi snakke... virker helt maskinelt... Så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg fortsetter å gå dit. Jeg er imun. Kanskje jeg bare liker oppmerksomheten. Hvem hjernevasker hvem? 0 Siter
Health Freak Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Hvem hjernevasker hvem? Sånn _jeg_ opplever det, så hjernevasker psykoterapeuten pasienten. Manipulerer, om du vil. Ifølge sånn jeg tenker. Ikke nødvendigvis sannheten. 0 Siter
Gondor Skrevet 3. september 2014 Forfatter Skrevet 3. september 2014 Sånn _jeg_ opplever det, så hjernevasker psykoterapeuten pasienten. Manipulerer, om du vil. Ifølge sånn jeg tenker. Ikke nødvendigvis sannheten. Pasienter kan være kloke, intelligente og smarte. Jeg tror mange terapeuter får egenterapi gjennom sine pasienters erfaringer. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.