Hva har du fått ut av terapi?

[Health Freak]

Pasienter kan være kloke, intelligente og smarte. Jeg tror mange terapeuter får egenterapi gjennom sine pasienters erfaringer.

Tror ikke jeg har gitt dem noe. Men andre kan jo godt ha gjort det.

Nei. Natta. :-)

Close your eyes and think of MacGyver...

[Gondor]

Tror ikke jeg har gitt dem noe. Men andre kan jo godt ha gjort det.

Nei. Natta. :-)

Close your eyes and think of MacGyver...

 

Natta. Tenk på MacGyver selv. Jeg har en annen mann å fantasere om. Og han går det til og med an å ta på.

[Health Freak]

Natta. Tenk på MacGyver selv. Jeg har en annen mann å fantasere om. Og han går det til og med an å ta på.

Tror jeg får mye mer ut av terapien nå enn med de tidligere terapeutene. Når de sier at jeg har "vrangforestillinger", og jeg ikke har det... kan vel ikke komme noe positivt ut av å prøve å overbevise en med småparanoide "tvangstanker" at han har vrangforestillinger, eller?

Jeg tror jeg har persfors som diagnose nå, og da får jeg behandling etter det, og det er lovende. Tror jeg har borderline+schizotypal+paranoid, håper hun mener det samme.

Ja, det er faktisk helt vesentlig hva slags diagnose jeg har, i motsetning til hva mine tidligere behandlere og endel her inne mener. Pga. det i første avsnitt - alle ville vel blitt syke av at noen maste om at du hadde vrangforestillinger når du ikke har det...

Jeg er optimistisk, og funksjonen min i dagliglivet har steget en god del det siste året!!! :-D

[AnonymBruker]

Tror jeg får mye mer ut av terapien nå enn med de tidligere terapeutene. Når de sier at jeg har "vrangforestillinger", og jeg ikke har det... kan vel ikke komme noe positivt ut av å prøve å overbevise en med småparanoide "tvangstanker" at han har vrangforestillinger, eller?

Jeg tror jeg har persfors som diagnose nå, og da får jeg behandling etter det, og det er lovende. Tror jeg har borderline+schizotypal+paranoid, håper hun mener det samme.

Ja, det er faktisk helt vesentlig hva slags diagnose jeg har

 

Det var nye takter. Mener å husk at du har vært neggativ til diagsnoser før?

Anonymous poster hash: 58a1c...827

[Health Freak]

Det var nye takter. Mener å husk at du har vært neggativ til diagsnoser før?

Anonymous poster hash: 58a1c...827

Jeg er svært negativ til diagnostisk inndeling av psykiske plager, men når det i praksis er i bruk, så vil jeg jo ha den som passer best...

[slabbedask]

Tror jeg har borderline+schizotypal+paranoid, håper hun mener det samme.

 

Diagnosen er uoffisiell?

[Health Freak]

Diagnosen er uoffisiell?

Nei, kan ha kombinasjoner... Svenn Torgersen snakker om denne.

[slabbedask]

Nei, kan ha kombinasjoner... Svenn Torgersen snakker om denne.

 

Hvordan er det pf-terapi foregår? Er det gruppeterapi?

Endret 4. september 2014 av slabbedask

[Health Freak]

Hvordan er det pf-terapi foregår? Er det gruppeterapi?

Aner ikke. Jeg går ikke i gruppeterapi. Vet ikke om jeg har persfors-diagnose heller da. Har ikke spurt.

[DexterMorgan]

Aner ikke. Jeg går ikke i gruppeterapi. Vet ikke om jeg har persfors-diagnose heller da. Har ikke spurt.

 

Hvilken sykdom er det du har da? Sånn offisielt atm

[Health Freak]

Hvilken sykdom er det du har da? Sånn offisielt atm

Vet ikke. Hun da hun trodde ikke jeg hadde schizoaffektiv lidelse.

[Gjest]

Jeg tror vi alle kommer til å være den vi er på godt og vondt, men gjennom god terapi eller gode samtaler med venner, kan man oppdage nye sider ved seg selv.

 

Jeg har en vond tendens til å kritisere andre mennesker, men gjennom samtaler med psykologen har jeg forstått at jeg må ta ansvar for egne reaksjoner og si i fra hvis noen tråkker på meg. Vanskelig, vanskelig. På fredag skal jeg ha besøk av en venninne som har en tendens til å klage hele tiden. Hvis hun gjør det denne gangen skal jeg komme med et positivt tilsvar og ikke bare jatte med for at hun ikke skal bli sint på meg. Jeg skal bare gjøre det en gang i løpet av den kvelden, noe mer tør jeg ikke. Hun har tilført meg så mye godt og morsomt og det må jeg ikke glemme.

 

Lev og la leve.

Jeg vet ikke om jeg har oppdaget så mye nye sider av meg selv, men med å dra frem litt rusk og rask så er det mange ting jeg er blitt ferdig med som tidligere gjorde meg sårbar, og som jeg kunne gruble meg godt ned i.  Men endringene jeg har fått som jeg tror kommer av medisinene gjør meg usikker.  Føler jeg har to sider som også gjør meg usikker. Det er ikke alltid like lett. 

[ColaZero]

Jeg går til psykolog hver uke og jammen har det stor verdi. Nå er tema ansvar og i dag snakket vi om å ta ansvar for egen indre tilstand. Det er mulig å styre dette, vel å merke når en ikke er alvorlig syk. Jeg har i hvert fall aldri følt at jeg har kontroll under depresjoner. Det er også vanskelig når tankekjøret raser rundt i hjernen. Det er vel derfor vi har medisiner?

 

Det fine med terapien nå er at jeg tar det med meg hjem og jobber med det. Dette har stor verdi for både de rundt meg og meg selv. Jeg har aldri tenkt på hvor vidt begrep ansvar egentlig er.

 

Det vanskelige blir vel å ta ansvar for handlinger i fortiden. Da gjelder det å skille mellom sykdomsperioder og de periodene man er oppe og går. Når det gjelder handlinger i barndom og ungdom må man vel  kunne si at man ikke var moden nok til å tenke gjennom hvilke konsekvenser handlingen ville få.

 

Hva, i fortiden, skal man egentlig ta ansvar for? Dette skal jeg ta opp med psykologen neste gang. Det blir ikke lett for jeg har et synderegister så langt som et vondt år og jeg har tatt det ene gale valget etter det andre. Men det står da ikke Jesus stemplet i pannen min!

 

Jeg har lyst til å la fortiden ligge og konsentrere meg om nåtiden og fremtiden. Jeg kjenner at det er kjipt å tenke bakover i tid.

 

Synspunkter? Hvordan fungerer terapi for deg?

 

Jeg gikk i terapi i 7 år. 2 ganger i uken, når jeg var dårlig 3 gng i uken. Har nå sluttet. Det har vært svært destruktivt for meg å gå i terapi. Psykologen mente at jeg var utsatt for omsorgssvikt i barndommen. Dette gjorde meg svært opprørt. Jeg syntes ikke det stemte, men psykologen var krystallklar på dette og jeg trodde det selv til slutt. På grunn av dette mente hun at jeg hadde EUPF. Begynte å bære storr nag i forhold til mine foreldre. 

 

I løpet av perioden hos psykolog spurte jeg selv fastlegen om henvisning til dps. Der ble jeg diagnostisert meg bipolar lidelse. Psykologen sa jeg måtte slutte hos henne hvis jeg valgte å ha denne lidelsen. Dette er helt sant. Jeg fortsatte å gå hos henne i 5 år uten medisinering og uten å bli bedre. Jeg ble bundet til henne på en dårlig måte. Hun sa at hun var en mor for meg.....det var svært vanskelig å si at jeg ikke følte det slik som hun.

 

Nå har jeg for ett år siden på eget initiativ begynt på Lamictal og sluttet hos henne. Har igjen begynt på dps. Fikk en mye, mye bedre hverdag og et nytt liv med Lamictal. Er på nytt diagnostisert med bipolar lidelse, ikke EUPF. Er bitter fordi jeg har vært så lenge uten medikamenter. Lege på dps sier at denne langvarige terapien har vært svært uheldig for meg. 

 

Psykologen mente også at min tvang var tankeforstyrrelser og intet annet. Dps har diagnostisert det til tvangslidelse og har satt meg på Fluanxol og Zoloft.

 

Jeg kommer aldri til å begynne i terapi igjen. En samtale innimellom med psykiater for å diskutere medisinering er det jeg kan strekke meg til.

[Gjest]

Jeg gikk i terapi i 7 år. 2 ganger i uken, når jeg var dårlig 3 gng i uken. Har nå sluttet. Det har vært svært destruktivt for meg å gå i terapi. Psykologen mente at jeg var utsatt for omsorgssvikt i barndommen. Dette gjorde meg svært opprørt. Jeg syntes ikke det stemte, men psykologen var krystallklar på dette og jeg trodde det selv til slutt. På grunn av dette mente hun at jeg hadde EUPF. Begynte å bære storr nag i forhold til mine foreldre. 

 

I løpet av perioden hos psykolog spurte jeg selv fastlegen om henvisning til dps. Der ble jeg diagnostisert meg bipolar lidelse. Psykologen sa jeg måtte slutte hos henne hvis jeg valgte å ha denne lidelsen. Dette er helt sant. Jeg fortsatte å gå hos henne i 5 år uten medisinering og uten å bli bedre. Jeg ble bundet til henne på en dårlig måte. Hun sa at hun var en mor for meg.....det var svært vanskelig å si at jeg ikke følte det slik som hun.

 

Nå har jeg for ett år siden på eget initiativ begynt på Lamictal og sluttet hos henne. Har igjen begynt på dps. Fikk en mye, mye bedre hverdag og et nytt liv med Lamictal. Er på nytt diagnostisert med bipolar lidelse, ikke EUPF. Er bitter fordi jeg har vært så lenge uten medikamenter. Lege på dps sier at denne langvarige terapien har vært svært uheldig for meg. 

 

Psykologen mente også at min tvang var tankeforstyrrelser og intet annet. Dps har diagnostisert det til tvangslidelse og har satt meg på Fluanxol og Zoloft.

 

Jeg kommer aldri til å begynne i terapi igjen. En samtale innimellom med psykiater for å diskutere medisinering er det jeg kan strekke meg til.

Jeg tror mange er blitt ødelagt av terapi som går på å finne feil og skyldnere i barndommen.  Jeg tror også det har ødelagt mange forhold mellom foreldre og barn. Ingen er feilfri.  Grov omsorgssvikt er noe annet, men ingen tjener på å grave for mye i det heller.

 

Jeg har hatt nytte av å snakke om gamle ting.  Men da har det vært det jeg har følt for å snakke om, og veien videre har aldri vært å dra det med seg.  Det er skoletiden og arbeidslivet jeg har hatt de vondeste opplevelsene.   Men mange av de tingen har jeg klart å legge bort nå.

[tjohei1]

Jeg går til psykolog hver uke og jammen har det stor verdi. Nå er tema ansvar og i dag snakket vi om å ta ansvar for egen indre tilstand. Det er mulig å styre dette, vel å merke når en ikke er alvorlig syk. Jeg har i hvert fall aldri følt at jeg har kontroll under depresjoner. Det er også vanskelig når tankekjøret raser rundt i hjernen. Det er vel derfor vi har medisiner?

Det fine med terapien nå er at jeg tar det med meg hjem og jobber med det. Dette har stor verdi for både de rundt meg og meg selv. Jeg har aldri tenkt på hvor vidt begrep ansvar egentlig er.

Det vanskelige blir vel å ta ansvar for handlinger i fortiden. Da gjelder det å skille mellom sykdomsperioder og de periodene man er oppe og går. Når det gjelder handlinger i barndom og ungdom må man vel kunne si at man ikke var moden nok til å tenke gjennom hvilke konsekvenser handlingen ville få.

Hva, i fortiden, skal man egentlig ta ansvar for? Dette skal jeg ta opp med psykologen neste gang. Det blir ikke lett for jeg har et synderegister så langt som et vondt år og jeg har tatt det ene gale valget etter det andre. Men det står da ikke Jesus stemplet i pannen min!

Jeg har lyst til å la fortiden ligge og konsentrere meg om nåtiden og fremtiden. Jeg kjenner at det er kjipt å tenke bakover

Mitt svar. Jeg har ikke lest hele innlegget. De som har nytte av terapi er de som har behov fire støttesamtaler eller som greier å lære av sine feil og forandre seg.

Endret 4. september 2014 av tjohei1

[MissAftereight]

Jeg har kompleks PTSD med alkoholavhengighet og skal snart utredes for ADHD da det mistenkes at jeg kan ha det. Jeg har gått i terapi i ett og et halvt år nå og har hele tiden sett en forbedring. Jeg har endret meg veldig og jeg har sluttet å isolere meg. Jeg har tatt opp gamle hobbyer igjen som jeg tidligere ikke ville høre snakk om. Jeg tenker annerledes om mennesker rundt meg og om meg selv og jeg har åpnet meg opp og lært meg å uttrykke mine egne behov og snakke om følelser. Jeg skal nå legges inn for alkoholmisbruket mitt og etter det skal jeg ut i jobb noe som var utenkelig før jeg fikk terapi. Livet er bedre og livskvaliteten er mye bedre. Det går rette veien for meg selv om jeg noen ganger kjenner motstand og ambivalens. 

 

Terapien har vært fantastisk, men også tung. Hadde jeg hatt en annen psykolog er det ikke sikkert jeg hadde klart meg så bra. Han jeg har er bare helt utrolig og uansett hvor mye kloakk jeg har kastet på han så har han alltid vært der for meg og fortalt meg akkurat det jeg trengte å høre der og da. Jeg er så takknemlig for alt han har gjort for meg og glad for at det finnes psykologer der ute som kan forstå.

[slabbedask]

Vet ikke om jeg har persfors-diagnose heller da. Har ikke spurt.

 

Neivel.

 

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog hver uke og jammen har det stor verdi. Nå er tema ansvar og i dag snakket vi om å ta ansvar for egen indre tilstand. Det er mulig å styre dette, vel å merke når en ikke er alvorlig syk. Jeg har i hvert fall aldri følt at jeg har kontroll under depresjoner. Det er også vanskelig når tankekjøret raser rundt i hjernen. Det er vel derfor vi har medisiner?

 

Det fine med terapien nå er at jeg tar det med meg hjem og jobber med det. Dette har stor verdi for både de rundt meg og meg selv. Jeg har aldri tenkt på hvor vidt begrep ansvar egentlig er.

 

Det vanskelige blir vel å ta ansvar for handlinger i fortiden. Da gjelder det å skille mellom sykdomsperioder og de periodene man er oppe og går. Når det gjelder handlinger i barndom og ungdom må man vel  kunne si at man ikke var moden nok til å tenke gjennom hvilke konsekvenser handlingen ville få.

 

Hva, i fortiden, skal man egentlig ta ansvar for? Dette skal jeg ta opp med psykologen neste gang. Det blir ikke lett for jeg har et synderegister så langt som et vondt år og jeg har tatt det ene gale valget etter det andre. Men det står da ikke Jesus stemplet i pannen min!

 

Jeg har lyst til å la fortiden ligge og konsentrere meg om nåtiden og fremtiden. Jeg kjenner at det er kjipt å tenke bakover i tid.

 

Synspunkter? Hvordan fungerer terapi for deg?

 

Anonymous poster hash: 1e342...94e

[AnonymBruker]

Hei!

 

Terapi var for meg det som ga meg livet.

 

Jeg kunne tatt livet mitt, men fikk hjelp og etter hvert en daglig livsglede.

 

En slik livsglede som er fundamental, og som tåler dårlige tider og dager.

 

Det hele skyldtes at jeg trengte forklaringer, da jeg fikk forklaringene, ble alt ordnet.

 

Kun med fornuft og helt uten medisiner.

Anonymous poster hash: 1e342...94e

[gråstein]

Hvis det er Asperger, er psykoterapi sannsynligvis ikke effektivt. Det betyr ikke at det er håpløst med andre intervensjoner.

 

Hva slags intervensjoner snakker vi om da? Begynner å bli ganske desperat nå. Redd for at alt skal rakne.

Endret 4. september 2014 av gråstein