Introverten i meg slo til...

[Lillemus]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Vi var mange fra jobben som var på et møte om dette en gang og vi var flere som ble sittende og se vantro på hverandre og utbryte - "Men DU kan da aldri i verden være introvert???" Joda, vi ble skjønt enige om at det er stor forskjell på den vi er på jobben og den vi er privat. Foreldremøter, avslutninger for ungene og sånt - det verste jeg vet.

[AnonymBruker]

Jeg hater foreldremøter på skolen og avslutninger. Har vært på en del å sittet å hørt folk snakke om sine perfekte liv og hvor perfekt oppdragelse de har på barna

Og så snakker de om hun ene mora som ikke er på møtet Sist var det: vet du at hun fortsatt kjører sønnen til skolen. Han er jo 10 år. Vi sluttet med det i 2 trinn vi

Og videre og bla, bla, bla

Så jeg har bevist holdt meg litt på avstand.

Anonymous poster hash: 7cb73...779

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Vi var mange fra jobben som var på et møte om dette en gang og vi var flere som ble sittende og se vantro på hverandre og utbryte - "Men DU kan da aldri i verden være introvert???" Joda, vi ble skjønt enige om at det er stor forskjell på den vi er på jobben og den vi er privat. Foreldremøter, avslutninger for ungene og sånt - det verste jeg vet.

 

Hvordan kan man v ærfe introvert ett stede med ikke et annet?

Anonymous poster hash: 33aae...fe0

[Lillemus]

 

Hvordan kan man v ærfe introvert ett stede med ikke et annet?

Anonymous poster hash: 33aae...fe0

 

Jeg er jo introvert på jobb også, men der er jeg så trygg at jeg ikke har noen problemer med å småprate med kundene og være pratsom med kolleger og slikt - men jeg går ikke på julebord eller andre "firmafester" f.eks. da føler jeg at jeg faller utenfor med en gang. Sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Hvordan kan man v ærfe introvert ett stede med ikke et annet? Anonymous poster hash: 33aae...fe0

Det er fullt mulig. Tror heller ikke det er så uvanlig.

Anonymous poster hash: e7645...dfd

[Magda]

 

Ja, det er mitt valg, som med det meste annet i livet.

Enig i det.

Og kun jeg som kan endre meg selv.

 

 

Bare lurer på om det er normalt for introverte å kjenne at tanken på eller forberedelse på sosiale ting tapper en for energi.

Blir så sliten av å tenke hva folk måtte synes om meg, hva jeg kan si, ikke si etc.

 

 

Anonymous poster hash: ccf55...3d1

 

Jeg er definitivt en introvert, men har lært meg til å jabbe og prate med andre foreldre på tilstelninger, avslutninger, vennegrupper osv. Og det kan være veldig koselig og artig. Men det stopper der. Kjenner meg veldig igjen i din beskrivelse om at du har nok med hverdagen, og ikke overskudd/tid/lyst til å pleie vennskap ..... men så kjenner man på savnet de gangene i året der man gjerne skulle hatt noen å feire med. Mannen min er veldig ekstrovert, så han har mange gode venner som jeg også kjenner godt siden vi har vært sammen i veldig mange år.

 

Jeg får rett og slett dekket mitt sosiale behov gjennom familie, jobb og sporadiske påtreff av bekjente. Og jeg kaller ikke folk for venner før vi er ganske nære, så kriteriene er harde....... ;-) 

 

For å svare på spørsmålet ditt: Ja, det er nok veldig vanlig å bli tappet for energi bare ved å forberede seg til sosiale ting. Men ikke alltid, og jeg tror vi bør kjenne etter om vi egentlig har litt sosial angst (føler oss utilstrekkelige og er redd for å bli dømt) eller bare ikke behøver fellesskapet.