Redd for jobb

[Gjest]

Bråvåkner og er uvel og nesten kvalm.. Skal ut i jobb igjen etter over et år som sykemeldt. Vært lite ute i samfunnet de siste årene Pga videreutdanning ( skalkeskjul). Lurer på om jeg får panikk og trekker meg.. Ca 25 dager til.. Redd for å bli nedvurdert og ikke strekke til:( Vanskelig og vite hva jeg gjør med dette, vet jeg må. Fikk dagpenger i dag ( nav har endelig blitt fornøyd med mine bevis). Var først glad for jobb tilbud, nå kjenner jeg dette begynner å rakne i de skumleste tanker...

[ISW]

Har du noen gang sett noen med flyskrekk faktisk ligge og skjelve i midtgangen?

Har du noen gang sett noen med høydeskrekk hoppe fra et høyt hus?

Har du noen gang sett noen med et panikkanfall faktisk drite seg fullstendig ut?

 

Angsten fungerer ikke slik. Den skjerper deg. Men den gjør alt den kan for å på forhånd få deg til å tro en hel masse dritt.

 

Dette er bare tankene dine, og tanker er ikke alltid virkelighet. Heller sjeldent at de er det faktisk, hva angår angst.

[Gjest]

For min del kan den ta overhånd.. Har opplevd det.. Svært tærende , utleverende og vondt. Men ja - enig i at den under noen omstendigheter kan fungere skjerpende , det vet jeg. Lammende sist derimot, vanskelig å konsentrere seg , ble usikker og til tider låst. Ubehagelig og ikke kunne flykte , gjorde imidlertid dette til slutt. Ble sykemeldt.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg var svært syk, ikke en dag var jeg borte fra jobb eller sykemeldt.

 

Da jeg ble dratt inn for utredning, var det ok, det resulterte i omskolering.

 

Der var ikke engstelse et valg, men bare gripe muligheten.

 

Fryktløsheten min bringer meg frem, jeg kunne/burde vært redd, hver dag, men hver dag når forvirringen , uroen, griper meg, så forklarer jeg det for meg selv, og sånn klarer jeg være en aktiv del av samfunnet, selv med mine vansker.

 

Jeg tror en ting skiller de som ikke jobber fra de som jobber, hardarbeidenhet og ikke gi etter for engstelse. Det er grunnleggende personlighetstrekk som kan være vanskelig å få på plass hos de som er for langt fra dem.

Anonymous poster hash: 8138d...c63

[Gjest]

Hei!

Jeg var svært syk, ikke en dag var jeg borte fra jobb eller sykemeldt.

Da jeg ble dratt inn for utredning, var det ok, det resulterte i omskolering.

Der var ikke engstelse et valg, men bare gripe muligheten.

Fryktløsheten min bringer meg frem, jeg kunne/burde vært redd, hver dag, men hver dag når forvirringen , uroen, griper meg, så forklarer jeg det for meg selv, og sånn klarer jeg være en aktiv del av samfunnet, selv med mine vansker.

Jeg tror en ting skiller de som ikke jobber fra de som jobber, hardarbeidenhet og ikke gi etter for engstelse. Det er grunnleggende personlighetstrekk som kan være vanskelig å få på plass hos de som er for langt fra dem.

Anonymous poster hash: 8138d...c63

[gråstein]

Har du noen gang sett noen med flyskrekk faktisk ligge og skjelve i midtgangen?

Har du noen gang sett noen med høydeskrekk hoppe fra et høyt hus?

Har du noen gang sett noen med et panikkanfall faktisk drite seg fullstendig ut?

 

Angsten fungerer ikke slik. Den skjerper deg.

 

Muligens for noen. For andre er den totalt ødeleggende.

[gråstein]

 

Hei!

 

Jeg var svært syk, ikke en dag var jeg borte fra jobb eller sykemeldt.

 

Da jeg ble dratt inn for utredning, var det ok, det resulterte i omskolering.

 

Der var ikke engstelse et valg, men bare gripe muligheten.

 

Fryktløsheten min bringer meg frem, jeg kunne/burde vært redd, hver dag, men hver dag når forvirringen , uroen, griper meg, så forklarer jeg det for meg selv, og sånn klarer jeg være en aktiv del av samfunnet, selv med mine vansker.

 

Jeg tror en ting skiller de som ikke jobber fra de som jobber, hardarbeidenhet og ikke gi etter for engstelse. Det er grunnleggende personlighetstrekk som kan være vanskelig å få på plass hos de som er for langt fra dem.

 

 

Det var da voldsomt til idiotiske generaliseringer.

[Gjest]

Står respekt av det. Det satt for øvrig langt inne for meg å bli sykemeldt. Sa først opp jobben da jeg ikke ønsket å være til plage for arbeidsgiver.. Dette skjedde i panikk etter 3 uker., ble invitert inn igjen med litt mindre ansvar ..ville gjerne men ble verre og verre.. Har jobbet ca fire år ute i samfunnet .. Ikke vært sykemeldt tidligere , gjør ikke dette uten at angsten tar meg ., kan ikke gå rundt og synes jeg ikke fungerer.. Tror imidlertid jeg overdriver mine bekymringer rundt dette, men de tar mer eller mindre knekken på meg er jeg redd. Blir satt ut og orker ingenting hjemme .. Helt uvel og anspent , når jeg har det slik kan det ble selvoppfyllende ( mine verste tanker, ble det sist). Håpet jeg ikke er lyst i band..

Endret 4. september 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

Står respekt av det. Det satt for øvrig langt inne for meg å bli sykemeldt. Sa først opp jobben da jeg ikke ønsket å være til plage for arbeidsgiver.. Dette skjedde i panikk etter 3 uker., ble invitert inn igjen med litt mindre ansvar ..ville gjerne men ble verre og verre.. Har jobbet ca fire år ute i samfunnet .. Ikke vært sykemeldt tidligere , gjør ikke dette uten at angsten tar meg ., kan ikke gå rundt og synes jeg ikke fungerer.. Tror imidlertid jeg overdriver mine bekymringer rundt dette, men de tar mer eller mindre knekken på meg er jeg redd. Blir satt ut og orker ingenting hjemme .. Helt uvel og anspent , når jeg har det slik kan det ble selvoppfyllende ( mine verste tanker, ble det sist). Håpet jeg ikke er lyst i band..

Hei!

 

Bra det satt langt inne å bli sykemeldt.

 

Selv sykemeldte jeg meg ikke, men jeg strevde forferdelig.

Hadde diare, kvalme oppkast om morgenen, men gikk alltid på jobb.

 

Nå går jeg også på jobb, fordi jeg vet mer hva som er problemet har jeg det ok, og ofte utrolig kjekt.

Men ikke en dag går uten at jeg må til med forklaringer for meg selv, da jeg stadig får panikk, ubehag osv

 

Men jeg syns at med den gode hjelpen jeg har fått, dvs forklaringer, så kan jeg lettere takle ubehaget.

Jeg vil likevel presisere at det er langt vanskeligere for meg enn for de fleste andre, at jeg velger full yrkestilling er fordi jeg har tatt til meg de eksakte ordene/forklaringene min psykiater har gitt meg.

 

Jeg strever, men kjenner indre friskhet og stolthet ved å være en aktiv del av samfunnet.

Men er glad jeg fikk hjelp.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8138d...c63

[gråstein]

 

Hei!

 

Bra det satt langt inne å bli sykemeldt.

 

Selv sykemeldte jeg meg ikke, men jeg strevde forferdelig.

Hadde diare, kvalme oppkast om morgenen, men gikk alltid på jobb.

 

Nå går jeg også på jobb, fordi jeg vet mer hva som er problemet har jeg det ok, og ofte utrolig kjekt.

Men ikke en dag går uten at jeg må til med forklaringer for meg selv, da jeg stadig får panikk, ubehag osv

 

Men jeg syns at med den gode hjelpen jeg har fått, dvs forklaringer, så kan jeg lettere takle ubehaget.

Jeg vil likevel presisere at det er langt vanskeligere for meg enn for de fleste andre, at jeg velger full yrkestilling er fordi jeg har tatt til meg de eksakte ordene/forklaringene min psykiater har gitt meg.

 

Jeg strever, men kjenner indre friskhet og stolthet ved å være en aktiv del av samfunnet.

Men er glad jeg fikk hjelp

 

 

Du er heldig som fikk hjelp.

[AnonymBruker]

Du er heldig som fikk hjelp.

Hei!

 

Ja jeg er heldig, dessverre, dessverre på den måten at det av og til er langt mellom hjelpen for oss autister.

 

Jeg hadde ikke vært i full jobb uten hjelp, jeg kunne ligget tre meter under jorden med et hav av sorg over. ( for stor del i uvitenhet om hva jeg med min død ville forårsake av smerte for andre)

 

Men når det er skrevet, strever jeg fælt, hver dag!! hver dag!

 

Ikke faglig, temamessig og arbeidsmessig, men pga av støy, sosialt og våsegåseprat!!:-(

Det som i dag gjør strevet mitt mer overkommelig er at jeg kan tenke, " å nå får jeg vondt i ørene fordi de klapper, men de mener ikke terrorisere meg, dette er systemet i verden". Så kommer jeg meg videre til neste strev, og tenker omtrent likt, men bare på noe relatert til den situasjonen, det ubehaget, den smerten.

Jeg føler ofte sterk indre smerte ved feks applaus, smerten er imidlertid merkbart mindre nå som jeg vet at "systemet er sånn" og det er ikke for å plage meg.

Nå holder jeg ut, biter tennene sammen, men føler meg ikke angrepet/skremt/ truet.

 

Men uten hjelpen fra min psykiater ville jeg høyst sannsynlig ikke kommet hit.

Anonymous poster hash: 8138d...c63

[ISW]

Muligens for noen. For andre er den totalt ødeleggende.

 

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre.

 

Forventningsangsten kan være lammende og destruktiv. Angsten og bekymringen som sier at det kommer til å gå til helvete, at du ikke orker, at det ikke er noe vits. 

 

Men selve angsten når man er midt oppi noe, er skjerpende. For å bruke et litt tullete eksempel, men hadde en person med sosial angst fått en pistol mot nakken med beskjed om at man ble skutt på stedet hvis man ikke holdt et foredrag, så ville vedkommende trolig holdt et bedre foredrag enn både antatt og fryktet.

[Gjest]

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre.

Forventningsangsten kan være lammende og destruktiv. Angsten og bekymringen som sier at det kommer til å gå til helvete, at du ikke orker, at det ikke er noe vits.

Men selve angsten når man er midt oppi noe, er skjerpende. For å bruke et litt tullete eksempel, men hadde en person med sosial angst fått en pistol mot nakken med beskjed om at man ble skutt på stedet hvis man ikke holdt et foredrag, så ville vedkommende trolig holdt et bedre foredrag enn både antatt og fryktet.

Jeg er ikke så sikker på om det er gjengs for alle . Har dog ledet stort møte noen få ganger.. Tenkt at jeg hadde valget mellom å gjøre det jeg skulle og Evt stå i fare for å miste jobben. Har gått begge veier.. Bra og skalv ..Jeg snakker forøvrig om den generelle utryggheten som forfølger deg hvert sekund.. Holder jeg?! Litt som å føle seg blant ulver. I min forrige jobb sa en til meg at jeg " bare" hadde lyst til å gjemme meg.. Det var sant .. Og jeg har fortsatt lyst til å gjemme meg.. Vil helst være alene .. Synes det er et slit å være sammen med folk, til og med de jeg er glad i..,

[Gjest]

Du er heldig som fikk hjelp.

Finnes sikkert retningslinjer for behandling for de med din sykdom. Slå opp på nett! Kanskje du må prøve litt forskjellig før du treffer blink.

[gråstein]

For å bruke et litt tullete eksempel, men hadde en person med sosial angst fått en pistol mot nakken med beskjed om at man ble skutt på stedet hvis man ikke holdt et foredrag, så ville vedkommende trolig holdt et bedre foredrag enn både antatt og fryktet.

 

Eller vedkommende ville fått totalt hjernteppe og ikke fått frem et ord. Eventuelt besvimt.

[Gjest Gargamel]

Det var da voldsomt til idiotiske generaliseringer.

Er folkeskikk også helt umulig for noen? Det må være et større handicap enn angst.

[Gjest Gargamel]

Gratulerer med jobbtilbud. Det viser at det er mulig selv med hull i cv'en. Jeg har inntrykk av at det går bedre med deg, namnlaus. Du fremstår i alle fall sånn, selv om du har store bekymringer fortsatt. Det er ikke *helt* unormalt å være nervøs før en ny jobb, men jeg er enig med isw i at nervene i seg selv ikke er så ødeleggende som folk tror.

[Gjest]

Takk Gargamel. Håper jeg kan klare å stålsette meg. Jobbtilbudet er rimelig beskjedent og i første omgang av kort varighet i en st jeg er overkvalifisert for. De skal lyse ut en stilling etter hvert som er interessant.Kan jo tenkes jeg må vise hva jeg duger til, håper å klare og sanle meg for innsats. Har angst for angsten og vet den første tida ( minst) blir et sant hel..Er generelt trøtt og utmattet og tenker med gru på dps opplevelsen min

[ISW]

Håper at jobben vil få fokuset ditt mer vekk fra deg selv og dine grublerier, som virker ganske meningsløse.

[Gjest]

Meningsløse?