Taler det mot diagnosen?

[Gjest]

Jeg skriver at jeg skal ta det opp med psykiateren. Jeg skriver bare tankene jeg har rundt det. Men jeg synes det er vanskelig å få det skikkelig frem. Det beste hadde vært og sagt hvilke nick jeg har på dol så kunne han lest selv. Da hadde det kommet litt mer upyntet frem. Men det hadde vært flaut.

Jeg synes du skal bruke tid på det brevet. Sette deg ned og være mentalt "tilstede", samle informasjon, og kanskje også skrive ut noen av dine innlegg der ting kommer tydelig frem og vise han.

Skjønner at du synes det er flaut. Men husk det er jobben hans, han møter sikkert ofte slike ting i sin praksis.

Du kommer ikke utenom å ta dette opp hvis du vil videre.

Du kan jo sende det på forhånd så han kan lese det før neste time. Du kan godt ta med at du synes dette er flaut og vanskelig, samt be om at han starter samtalen så det blir lettere for deg å komme i gang.

Selv har jeg følt at jeg har dretet meg ut mange ganger og skammet meg skikkelig. Men jeg har alltid møtt respekt for mine problemer (selv om jeg ikke har følt det slik - men det er følelsene som har lurt meg).

Jeg er sikker på at dette går mye bedre enn du tror og føler

[Gjest]

Jeg synes du skal bruke tid på det brevet. Sette deg ned og være mentalt "tilstede", samle informasjon, og kanskje også skrive ut noen av dine innlegg der ting kommer tydelig frem og vise han.

Skjønner at du synes det er flaut. Men husk det er jobben hans, han møter sikkert ofte slike ting i sin praksis.

Du kommer ikke utenom å ta dette opp hvis du vil videre.

Du kan jo sende det på forhånd så han kan lese det før neste time. Du kan godt ta med at du synes dette er flaut og vanskelig, samt be om at han starter samtalen så det blir lettere for deg å komme i gang.

Selv har jeg følt at jeg har dretet meg ut mange ganger og skammet meg skikkelig. Men jeg har alltid møtt respekt for mine problemer (selv om jeg ikke har følt det slik - men det er følelsene som har lurt meg).

Jeg er sikker på at dette går mye bedre enn du tror og føler

Når jeg gikk til psykologen gjorde vi et forsøk på at jeg skrev ned akkurat hvordan det var akkurat når det ikke var bra. Sendte det straks på mail. Psykologen fikk da bedre innblikk hvordan jeg kunne ha det. Men når jeg hadde neste time og var bra, så ble det aldri at vi snakket noe mer om det.

Jeg tror aldri jeg har hatt den form for terapi som dere skriver om. Jeg har inntrykk av at du blir mer følesesmessig presset da.

[Gjest]

Når jeg gikk til psykologen gjorde vi et forsøk på at jeg skrev ned akkurat hvordan det var akkurat når det ikke var bra. Sendte det straks på mail. Psykologen fikk da bedre innblikk hvordan jeg kunne ha det. Men når jeg hadde neste time og var bra, så ble det aldri at vi snakket noe mer om det.

Jeg tror aldri jeg har hatt den form for terapi som dere skriver om. Jeg har inntrykk av at du blir mer følesesmessig presset da.

Det du har hatt er "støtteterapi".

[frosken]

Det finnes ulike terapiformer. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å påstå at "eller" har gått i såkalt støtteterapi.

[Gjest]

Det finnes ulike terapiformer. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å påstå at "eller" har gått i såkalt støtteterapi.

Regnet med å få kritikk for den. Jeg svarte utifra hennes beskrivelse, ikke type terapi

[frosken]

Man kan ikke slutte fra det at noen har restsymptomer til at det nødvendigvis har vært noe feil med terapien. Noen terapiformer er innsiktsorienterte mer enn symtomorienterte. Slik jeg har forstått det har vedkommende gått i en innsiktsorientert terapi tidligere.

[Gjest]

Det du har hatt er "støtteterapi".

Jeg vet det ble skrevet psykodynamisk og kognitiv terapi. I mange år var det den eldre type terapi der du ligger på en benk uten å se behandleren. Jeg vet at mange nå er tvilende til slik terapi, men jeg kan ihvertfall si at jeg aldri hadde klart å få frem så mange vanskelige ting og følelser som jeg gjorde da. Men senere var det nok mest støttesamtaler.

[Gjest]

Man kan ikke slutte fra det at noen har restsymptomer til at det nødvendigvis har vært noe feil med terapien. Noen terapiformer er innsiktsorienterte mer enn symtomorienterte. Slik jeg har forstått det har vedkommende gått i en innsiktsorientert terapi tidligere.

Jeg har hatt veldig mye nytte av terapien, men er kommet til et punkt der jeg tviler på at jeg vil få mer ut av samme type terapi. Mulig jeg ville hatt mer nytte av å bli mer følesesmessig presset nå. Men det er jeg litt redd. Jeg tenker litt slik xbellax presset meg i en tidligere tråd om selvskading. Da vet jeg noe skjedde med tankegangen. Kunne ikke bare lulle meg inn i min forsvars tankegang.

Skulle kanskje hatt fjernterapi. Får mer frem når jeg sitter hjemme og skriver enn det jeg klarer når jeg sitter på kontoret og skal være "flink pike"

Eller glemme alt og ta problemene når de kommer.