Legebesøk/hypomani/seponering-zoloft

[xxløvetannxx]

Beklager at dette blir langt, men jeg tenker og tenker, og får ikke sove! Jeg skjønner ikke hva som foregår med hodet mitt. Blir veldig (!!!) takknemlig for svar.

 

 

 

Jeg dro til legen på fredag, og fortalte ærlig om hvordan jeg har oppført meg og følt meg siden begynnelsen/midten av august (se forrige innlegg). Han kunne si at jeg var veldig heldig, som ikke hadde blitt psykotisk - da jeg har tilbøyelighet for dette, og at jeg hadde fått for mye "krutt", var hypoman og måtte seponere zoloft med umiddelbar virkning. Har gått ned til 100mg i to dager nå, og er like energisk, så det er vel slik at jeg ikke tåler den.

 

Legen ringte så til min psykolog på DPS og sa jeg snarest trengte utredning for bipolar, men det jeg da IKKE forstår, er at jeg ikke kan si jeg har vært deprimert. Noen gang. Altså, jeg har et par selvmordsforsøk bak meg, og jobber med å ikke selvskade. Jeg har like fullt aldri fylt "kriteriene" for depresjon, som varig nedstemthet over tid.

 

Jeg har imidlertid slitt veldig med angst over lang tid, til dels lammende og hemmende. Derfra kommer PTSD diagnosen, som ble satt i 2004. Jeg har også blitt utredet for GAD og panikkangst, med tydelige resultater for dette på SCL-90 og MINI Plus. Likevel valgte min psykolog å ikke sette ny diagnose, da det sammenfalt med den eksisterende PTSD diagnosen.

 

Fra tidlig barndom og ungdomsalder har jeg vært "humørsyk". Aggressiv og utagerende. Ble sint for den minste ting, og hadde ofte uoverenskomster med elever og lærere på skolen. Jeg var frekk i munnen, og hadde ingen hemninger.

 

Siden jeg begynte på antipsykotisk medisin i 2004-2005 har jeg blitt roligere, dog mye svingninger. Jeg har vært innom zyprexa, zeldox, risperdal, seroquel og cisordinol. Gode effekt på cisordinol depot, men mye bivirkninger. Får nå 75 mg xeplion/21 dag. Føler jeg har greit tak på hverdagen, og har ikke hatt hallusinasjoner og vrangforestillinger (sett bort fra medikamentfremkalte (valium og sobril gir meg dette som bivirkning)) på flere år.

 

Da kommer spørsmålet; Er den noen som helst mulighet for at jeg føyer meg inn i rekken av feildiagnostiserte bipolare? Skal jeg bruke mer energi på å tenke på dette? Er denne hypomanien "bare" en bivirkning av akkurat denne medisinen? Hva gjør jeg nå med angsten? Er benzo mitt eneste valg? 

[xxløvetannxx]

Ingen som har noen tilbakemelding? NHD? Jeg holder på å miste fatningen totalt....

[Health Freak]

Hm, nå er jeg bare meg, da... men en har jo diagnosen schizoaffektiv, som går ut på symptomer fra schizofreni og bipolar (eller depresjon), men uten at det kvalifiserer for enten schizofreni eller bipolar/depresjon... så kanskje hypomanien passer inn i den "affektive" delen der.

Denne lidelsen behandles med antipsykotika og stemningsstabiliserende/antidepressiva...

[AnonymBruker]

man trenger ikke ha vært deprimert for å være bipolar, men man må ha vært hypoman eller manisk.

ellers passer kanskje schizoaffektiv bedre om du har hatt psykose uten å ha vært deprimert/manisk også.

 

Anonymous poster hash: 41c82...9f5