Hvordan gå fram for å få psykolog når man egentlig ikke har råd?

[paperdolly]

Ja, som skrevet i emnefeltet:

 

Kortversjonen:

Jeg har kommet fram til jeg bør finne noen å snakke med. Men jeg er nyutdannet og arbeidssøkende, og har på ingen måte mulighet til å kunne betale ~850,-/timen for dette. 

 

Lengre versjon:

Jeg har forøvrig heller ikke en fastlege for tiden (brukte tidl. studenthelsetjenesten, men er som nevnt ikke lenger student). Det sitter _ekstremt_ langt inne for meg å snakke med noen om dette. Dette er også årsaken til at jeg har klart å bli 30 uten å noen gang ha snakket med noen, men heller lidd meg gjennom en karusell av depresjoner, angst, suicidalitet, (altfor mye) alkohol og rus de siste 10-15 årene.

Jeg gjorde et forsøk som 17-åring, ved å bruke selvmordsforsøk som innfallsport, men hadde foreldre som satte ned foten og nektet å hjelpe til (vet ikke om de trodde vonde tanker forsvant om man ikke snakker om dem – kan nå fortelle at de ikke gjør det). Jeg klarer ikke å komme på noen annen måte jeg kan klare å komme meg på psykolog til enn en gjentakelse, men det er vel forståelig at jeg ønsker å unngå såpass dramatiske tiltak.

 

Uansett, det siste året har det virkelig strammet seg til med vonde og dårlig tanker, og det går nå knapt en time uten at jeg tenker på å ta livet mitt – og da mer hvordan enn om jeg skal det. Jeg har utrolig nok klart å fullføre en mastergrad (dog ikke akkurat på normert tid, og med tidenes studielån...), og skulle bare så inderlig ønske jeg kunne klare å få meg til å søke jobber og bli voksen og vanlig. Disse mørke tankene går unektelig utover jobben jeg har nå, og evnen til å søke mer egnende jobber.

 

Noen erfaringer eller råd? Det er altså ubeskrivelig vanskelig for meg å ta opp telefonen og ringe noen, eller troppe opp på legekontoret og fortelle disse tingene. Og ikke har jeg råd heller, om jeg hadde hatt motet.

 

Håper på noen tilbakemeldinger, selv om dette ble litt rotete og rart.

[AnonymBruker]

Først må du melde deg på fastlegeordningen, hvor du bor. Du finner leger med ledig kapasitet.på helfo.no.

 

Egenandelene for helsehjelp inkludert psykolog er max 2.105 kroner pr år.

 

Fastlegen kan hjelpe deg.

 

Det er ingen som trenger å gå med vonde tanker om å ta livet sitt.

Anonymous poster hash: 1fcf1...d06

[Gjest Ladytron]

Leit at du har det slik. For meg høres det ut som om det beste hadde vært om du fikk hjelp av en profesjonell.

 

Å gå til en psykolog kan være dyrt, men det trenger ikke å koste mye hvis du får en henvisning fra fastlegen. Da betaler du hvert år kun opp til egenandelstaket for frikort, som for tiden er 2105 kr. Frikortet gjelder også for en del andre tjenester, som vanlige legebesøk.

 

Tror det beste du kan gjøre for deg selv nå er å gå inn på denne siden og ordne en ny fastlege: https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do

 

Deretter bestiller du time hos vedkommende og prøver å fortelle hva du står i. Hvis du synes at det er vanskelig å forklare det muntlig kan du gjerne skrive det ned og vise til legen. For eksempel kunne du brukt mye av det du har skrevet her for å forklare situasjonen din.

[Kalevaala]

Når du har fått deg en fastlege som anbefalt over her, støtter jeg forslaget om å legge frem saken din skriftlig. Det har jeg selv gjort flere ganger med hell.  Da setter legen seg inn i saken på forhånd, og man trenger egentlig ikke si så mye i selve timen. 

 

Legen vil antakelig henvise deg videre til psykolog hos DPS (DistriktsPsykiatriskSenter).  

 

Dette er sakset fra min lokale DPS, men disse prisene gjelder i hele landet.

 

"Du må betale 320 kr pr. konsultasjon til du når grensen for frikort som i 2014 er 2105 kr. Behandling etter dette er gratis. Det du eventuelt har betalt utover 2105 kr, vil automatisk bli refundert av Helfo."

[paperdolly]

Hei, og tusen takk for tilbakemeldinger. Setter stor pris på dette.

 

Jeg har allerede søkt opp og "bestilt" meg ny fastlege, men den store baugen for min del er å ta opp noe utenom bestilling av p-piller eller hostesaft fra denne.

 

Et annet aspekt, som ikke jeg tok opp innledningsvis (vanskelig å ta med alt, jeg har levd med dette lenge, og det er mange tanker og ideer og årsaker i bildet), er at jeg egentlig ikke vil gjøre dette for min egen del, men for å i størst mulig grad skåne nær familie fra eventuell sorg og smerte ved at de må overleve meg. Jeg mistet en god venn til selvmord for et par år siden, og jeg unner ingen andre den sorgen og de spørsmålene jeg selv ble sittende igjen med. 

Det har vært et par "episoder" det siste året, der jeg har drukket mye alene og våknet opp til ferdigknyttede rep i trappen, mye annet mørkt. Jeg er derfor litt bekymret for at jeg kommer til å gjøre noe veldig dumt snart, i et irrasjonelt og dystert øyeblikk. 

 

På den annen side: Jeg vet at helsevesenet vårt allerede er svært presset på dette området, mange står i kø og får ikke hjelp. Jeg ønsker ikke å bidra til å presse det ytterligere, ved å "ta" noen andres "sin plass". Jeg er rimelig sikker på at det finnes veldig mange der ute som behøver den hjelpen langt mer enn meg, og kanskje vil ha bedre nytte av den (fortjener den mer, om du vil). 

Jeg er faktisk usikker på om psykolog kan hjelpe meg i det hele tatt, jeg bare vet at jeg ikke hjelper meg selv slik ting er nå.

 

Beklager utluftingen, men jeg kjenner jeg behøver dette. Jeg er ikke akkurat den personen som åpner seg og snakker med venner og familie om disse tingene, det er vel på en måte min "mørke, lille hemmelighet".

[Gjest Ladytron]

Det virker fryktelig tungt å ha det slik du har det nå.

 

Du fortjener virkelig å få hjelp.

 

Vet av erfaring at det kan være veldig vanskelig å formidle hvordan man egentlig har det når man ikke er vant til å gjøre det, men det kan bli starten på et nytt og bedre kapittel for deg.

[Kalevaala]

Nevner i tillegg at frikortgrensen på kr. 2 105,- inkluderer alle offentlige helsetjenester, som timer hos fastlege, spesialister, medisiner på resept etc.  

 

Du har kanskje allerede betalt inn noe i egenandel i år.  Hvor mye som gjenstår før du får frikort kan du sjekke her:   Helsenorge.no / Mine egenandeler

[Kalevaala]

På den annen side: Jeg vet at helsevesenet vårt allerede er svært presset på dette området, mange står i kø og får ikke hjelp. Jeg ønsker ikke å bidra til å presse det ytterligere, ved å "ta" noen andres "sin plass". Jeg er rimelig sikker på at det finnes veldig mange der ute som behøver den hjelpen langt mer enn meg, og kanskje vil ha bedre nytte av den (fortjener den mer, om du vil). 

 

Dette er depresjonen som snakker.  Utenfra er det lett å se at du trenger hjelp, og at du absolutt fortjener det.  

 

Min erfaring med helsevesenet tilsier at du også vil ha god nytte av den hjelpen de kan tilby. Det er bare veldig vanskelig for deg å se det nå. 

[Gjest gjesteleser]

Som de andre sier her, fastlege først. Gi fastlegen en skriftlig beskrivelse om hvordan du har det, og vær helt ærlig. Ikke prøv å pynte på noe. Denne beskrivelsen vil fastlegen sende til dps sammen med sin henvisning, så får du plass der.

 

Siden du er arbeidssøkende, er du i kontakt med NAV? Da kan du søke om sosialstønad for å dekke utgifter til dps opp til frikortgrense, dette er sannsynligvis ganske lett å få bare du fyller ut opplysninger om inntekt osv. og legger ved en kopi av legens henvsining(det kan legen gi deg).

 

Håper du slipper å vente, ønsker deg virkelig en bedre hverdag :-)

[paperdolly]

Tusen takk for alle tilbakemeldinger og råd og forslag.

 

Fastlegebyttet går ikke i effekt før månedsskiftet, så da har jeg noen dager og uker på meg til å samle mot og prøve å finne en tilnærmingsmåte. Har hatt lyst og forsøkt dette i mange år nå, håper at jeg endelig klarer å få det til denne gangen.

 

Ellers dukker jeg nok opp her igjen for mer støtte og råd :-)

[motorPrøysen]

Du har alvorlige selvmordstanker. Du skal ikke vente til tilfastlegebyttet går i orden. Kontakt den legen du var hos sist i dag, si at du er deprimert og har selvmordstanker når du bestiller time. Hos legen forklarer du akkurat hvordan du har det, slik du har gjort her.

 

Det fins god behandling mot depresjon, sannsynligheten for at du vil få det bedre er stor.

[paperdolly]

Ja, vet jeg ikke burde utsette, men føler jeg må ha en slags plan for å faktisk gjennomføre. Jeg havnet jo  såvidt i samtale med en psykiater på sykehuset, og deretter sosionom, etter det mislykkede forsøket på 17-åring. Men endte med å trekke meg unna ved å si at det bare var en fyllehendelse, noe tull, ikke hadde rot i virkelige ønsker og at det aldri ville gjenta seg. De trodde meg og lot meg gå, jeg kan vel være ganske overbevisende om jeg vil. Fastlegen tok også opp hendelsen ved første møte etterpå, og satte meg på medisiner, først Remeron og deretter Cipralex en stund, men disse gjorde meg svært ustabil og rett og slett til en forferdelig person, så jeg sluttet (ja, jeg vet..). Men å faktisk snakke med noen har jeg altså egentlig aldri forsøkt (orket/turt).

 

Men problemene har jo selvsagt ikke forsvunnet, og jeg merker at det omsider begynner å slå litt sprekker. Større destruktive utskeielser i fylla, begynner å slite med å fortsette å være pliktoppfyllende og flink med jobben, osv., ting som jeg klarte å tvinge meg selv til å gjøre plettfritt for så å heller utagere i ensomhet.

 

Men det var en digresjon – hvordan får man egentlig formidlet spørsmålene og problemene sine skriftlig til fastlegen? Jeg merker at jeg kjenner at det å skulle stikke en lapp til legen mens jeg sitter pinlig berørt og venter på at den blir lest føles minst like ille som å måtte åpne seg muntlig.

 

Og sånn går no dagan... 

Endret 9. september 2014 av paperdolly

[motorPrøysen]

Du trenger ingen plan. Du oppsøker legen, sier du er deprimert og forteller det du har sagt her. Fastleger møter deprimerte pasienter mange ganger i løpet av en uke. De er også vant til at deprimerte pasienter syns det er vanskelig å prate.

 

Ta én ting av gangen. Alt du trenger å gjøre i første omgang er å bestille time. Ofte kan du gjøre dette skriftlig eller på nett. Du kan f.eks. skrive: "Ønsker time pga. depresjon og selvmordstanker." Så er første skritt unnagjort og prosessen med å få hjelpe er i gang.

[Gjest gjesteleser]

Du kan jo også bare skrive ut det du har skrevet her og gi det til legen!

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle tilbakemeldinger og råd og forslag.

 

Fastlegebyttet går ikke i effekt før månedsskiftet, så da har jeg noen dager og uker på meg til å samle mot og prøve å finne en tilnærmingsmåte. Har hatt lyst og forsøkt dette i mange år nå, håper at jeg endelig klarer å få det til denne gangen.

 

Ellers dukker jeg nok opp her igjen for mer støtte og råd :-)

Lurt å skrive her. Ellers bra at du har litt tid på deg før timen, så kan du notere ned ting du kommer på. Har hatt mange timer hos psykolog og det går alltid veldig fint.

Anonymous poster hash: 5944b...155