Gjest Skrevet 9. september 2014 Skrevet 9. september 2014 Slik jeg har forstått deg var du ganske åpen på jobbintervjuet om din situasjon. Det er en mulighet å fortsette å være åpen. Fortell dem at du er litt nervøs for å begynne i jobb igjen, og at du synes det kan være litt mye å sette seg inn i i starten. Så lenge dette sies med en positiv og forventningsfull mine, på en ydmyk måte, tror jeg ikke det er mange som vil synes at det var noe galt i det. Mange synes det er vanskelig å begynne i en ny jobb spesielt hvis man har vært borte i en periode, slik at jeg tror at du kanskje på den måten kan møte mye støtte. Ellers synes jeg laban hadde mange gode poeng i sin kommentar. De tror jeg også kan være lure å følge Anonymous poster hash: 8aa8c...ab2 vil ikke si mer om min helse.. Må se om jeg får bygd opp litt tillit først.. Og har det egentlig ikke for vane å dele angsten med noen, vil ikke blu sett på som et " nervevrak":( 0 Siter
Kayia Skrevet 9. september 2014 Skrevet 9. september 2014 (endret) takk for at du prøver å sette deg inn i min situasjon og gi gode råd Laban. ! Jeg vil gjerne få det til , jobb betyr mye for min selvrespekt . Når jeg tar på meg dette " oppdraget" er det med frykt for å bli testet. Flott at du liker Labans glitrende gode svar, det syns jeg er et godt tegn I forlengelsen av det Laban sier om at de ansatte har sine oppgaver og derfor ikke står parat til å "teste" deg på noe vis kan det også være kjekt å huske at de kanskje heller ikke står parat til å slippe alt de har i hendene for å involvere deg og gi deg masse oppmerksomhet. Forbedred deg på at du må ta tak selv, og bruk tiden fram til du begynner på å psyke deg opp til å skulle vise både deg og dem at du har både initiativ, arbeidslyst- og evne. Som de sier, be a warrior - not a worrier. Lykke til Endret 9. september 2014 av Kayia 0 Siter
Gjest Skrevet 9. september 2014 Skrevet 9. september 2014 (endret) Takk Kayia!Jeg er klar over hva det forventes av meg for å si det slik og er derfor veldig ydmyk for om jeg klarer dette med barn må du være aktivt/passivt til stede konstant og skal jo også forholde meg til deres foreldre og mine kollegaer. Kjennes overveldende akkurat nå .. Får lyst til å kapitulere, samtidig bør jeg vel ikke gi slipp på denne muligheten .. Blir nesten i fistel av meg selv og min hudløshet.. Som jeg må skjule!!! Endret 9. september 2014 av En namnlaus 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. september 2014 Skrevet 9. september 2014 Takk Kayia!Jeg er klar over hva det forventes av meg for å si det slik og er derfor veldig ydmyk for om jeg klarer dette med barn må du være aktivt/passivt til stede konstant og skal jo også forholde meg til deres foreldre og mine kollegaer. Kjennes overveldende akkurat nå .. Får lyst til å kapitulere, samtidig bør jeg vel ikke gi slipp på denne muligheten .. Blir nesten i fistel av meg selv og min hudløshet.. Som jeg må skjule!!! Hei! Jeg liker hudløse mennesker, tror det er de ikke- manipulative. Enkle mennesker er altså ikke manipulative. Jeg har ikke tankekraften sånn installert i modus utnytte, jeg tror det er derfor jeg rekker gjøre mer teoretisk enn andre. 0 Siter
Gjest Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 (endret) Sååå trøtt! Hvordan skal jeg klare å jobbe?! Lurer på om jeg fortsatt er syk.. Blir medtatt av en gåtur i byen...og begynner å tenke i retning senga etter middag.. Har tatt blodprøver for noen Mnd siden, fikk beskjed om å spise folsyre..gjorde dette en tid..sluttet nå. Ryggen murrer, lett hodepine, oppreiste skuldre- bekymrer meg så mye.. Begynner å fryse.. Endret 10. september 2014 av En namnlaus 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Sååå trøtt! Hvordan skal jeg klare å jobbe?! Lurer på om jeg fortsatt er syk.. Blir medtatt av en gåtur i byen...og begynner å tenke i retning senga etter middag.. Har tatt blodprøver for noen Mnd siden, fikk beskjed om å spise folsyre..gjorde dette en tid..sluttet nå. Ryggen murrer, lett hodepine, oppreiste skuldre- bekymrer meg så mye.. Begynner å fryse.. Typiske angst symptomer. Du trenger proffesjonell hjelp.Anonymous poster hash: 5d285...506 0 Siter
Gjest Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 (endret) Er lovt ny behandler på dps- intet hørt:( Kjenner at jeg går en tøff tid i møte og kunne ønske jeg kunne snakke m noen. Har ingen fastlege.. Min gamle sluttet plutselig .. Nå vikar m svært utenlandsk navn. Tenker jeg ikke orker unødvendige kommunikasjonsproblem.. Hadde dratt om det gjaldt noe fysisk... Blir dessverre skeptisk og i jungelen av fastleger er det få norske som er ledig. Går det an å få time uten fastlege? Redd for å gjenta meg selv og kjenner jeg vil flykte fra " alt".. Og trøtt , anspent/ burde kanskje prøvd medisin- Evt utelukket fysisk sykdom.. Fastlegen fikk ikke røre meg i fjor.. Får jeg en kvinne.. Kanskje aktuelt.. Endret 10. september 2014 av En namnlaus 0 Siter
stjernestøv Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Er lovt ny behandler på dps- intet hørt:( Kjenner at jeg går en tøff tid i møte og kunne ønske jeg kunne snakke m noen. Har ingen fastlege.. Min gamle sluttet plutselig .. Nå vikar m svært utenlandsk navn. Tenker jeg ikke orker unødvendige kommunikasjonsproblem.. Hadde dratt om det gjaldt noe fysisk... Blir dessverre skeptisk og i jungelen av fastleger er det få norske som er ledig. Går det an å få time uten fastlege? Redd for å gjenta meg selv og kjenner jeg vil flykte fra " alt".. Og trøtt , anspent/ burde kanskje prøvd medisin- Evt utelukket fysisk sykdom.. Fastlegen fikk ikke røre meg i fjor.. Får jeg en kvinne.. Kanskje aktuelt.. Får vondt av deg jeg Nå har du slitt så lenge uten å få det noe bedre, håper du får ny behandler snart som du har tillit til- 0 Siter
Gjest Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Har meg selv å skylde og. Ville jo bytte psykolog og møtte ikke opp til legetime.. Nå når utfordringer melder seg kombinert m å ikke føle meg bedre blir det rimelig kjipt.. Men , men.. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Har meg selv å skylde og. Ville jo bytte psykolog og møtte ikke opp til legetime.. Nå når utfordringer melder seg kombinert m å ikke føle meg bedre blir det rimelig kjipt.. Men , men.. Forstår at det er kjipt ja. Klem. 0 Siter
frosken Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Er lovt ny behandler på dps- intet hørt:( Kjenner at jeg går en tøff tid i møte og kunne ønske jeg kunne snakke m noen. Har ingen fastlege.. Min gamle sluttet plutselig .. Nå vikar m svært utenlandsk navn. Tenker jeg ikke orker unødvendige kommunikasjonsproblem.. Hadde dratt om det gjaldt noe fysisk... Blir dessverre skeptisk og i jungelen av fastleger er det få norske som er ledig. Går det an å få time uten fastlege? Redd for å gjenta meg selv og kjenner jeg vil flykte fra " alt".. Og trøtt , anspent/ burde kanskje prøvd medisin- Evt utelukket fysisk sykdom.. Fastlegen fikk ikke røre meg i fjor.. Får jeg en kvinne.. Kanskje aktuelt.. Jeg trodde du hadde skiftet fastlege? I så fall kan du prøve å få time hos den nye selv om endringen formelt ikke trer i kraft før 1.10. Du kan også ringe dps, orientere om at du har fått deg midlertidig jobb og si at du svært gjerne skulle ha kommet i gang med ny behandler før det. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Béklager digresjonen, men har det kommet noe godt ut av fastlegereformen?Anonymous poster hash: 5d285...506 0 Siter
Gjest Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 (endret) Jeg trodde du hadde skiftet fastlege? I så fall kan du prøve å få time hos den nye selv om endringen formelt ikke trer i kraft før 1.10. Du kan også ringe dps, orientere om at du har fått deg midlertidig jobb og si at du svært gjerne skulle ha kommet i gang med ny behandler før det. Han hadde også sluttet og blitt erstattet m midlertidig ung vikar m svært fremmedartet navn.. Legesekretær sa av seg selv .." Vet ikke hvordan han er.". Er sikkert overdrevent skeptisk .. Er ikke rasist ! Men det blir så feil for meg.. Hatt samme i ti år.. Kun besøkt lege i fjor i forbindelse m er års sykemelding, samt svangerskap/ såvidt litt sykdom hos et av bsrna.. Klarer ikke ydmyke meg til å ringe dps, vil ikke mase ( og de har meg kanskje i vrangstrupen og vil straffe meg litt./ adferdsmodifisere m litt- demtror jo jeg er så ufyselig..).. Tror de tar lett på meg og synes sikkert jeg er sytete. Lurer på om jg er blitt folkesky og kanskje har jeg kreft i indre organ. Er jo så medtatt og viljells- burde vært glad for jobb.. Pinlig begynne i dette vikariatet m min formelle kompetanse.. Alle kommer til å tenke det er no feil m meg - lurer på om jeg klarer å hente frem noe indre styrke . Føler jeg må bevise masse og ikke har ork- inspirasjon el føler mening ved å kjempe. Tror angsten vil innhente meg om jeg så klarer litt fasadefix først:(( forberedt på det verste, er det vits i å utsette seg for dette? Burde gå, klart en del før - men kostet meg så mye. Sliten av meg selv.. Og emosjonene holdes i sjakk av cipralex på en måte som gjør meg helt av., Endret 10. september 2014 av En namnlaus 0 Siter
Gjest Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Béklager digresjonen, men har det kommet noe godt ut av fastlegereformen?Anonymous poster hash: 5d285...506 ante ikke hva fastlege betydde før han forduftet uten et ord:( var utrygg på han, men i det minste har han gitt meg bittelitt trøst.. Og beskyttelse og tatt meg på alvor.. 0 Siter
Kayia Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 (endret) Har meg selv å skylde og. Ville jo bytte psykolog og møtte ikke opp til legetime.. Nå når utfordringer melder seg kombinert m å ikke føle meg bedre blir det rimelig kjipt.. Men , men.. Ja, dette har du bare så rett i. Jeg syns også du gjør rett i å se din egen rolle i dette. Du er svært negativ til alle som prøver å gå deg i møte og hjelpe deg, og din grunnholdning er å stritte i mot. Du har faktisk ikke engang MØTT din nye fastlege før du har uttrykt din mistillit på bakgrunn av navnet - samtidig som du forventer å bli forstått selv. Dine forventninger til hvordan du selv skal bli behandlet og møtt er i ekstrem kontrast til hvordan du selv behandler andre, og du reflekterer ikke engang over det selv. Du -som hele tiden er så opptatt av å være et tenkende, dannet, utdannet og reflektert menneske. Jeg håper - både på din og dine barns vegne - at du snart blir i stand til å ta i mot hjelpen du åpenbart trenger. Endret 10. september 2014 av Kayia 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Orker ikke presse meg .. Forferdelig . Er det depresjon eller har jeg blitt karakterløs? Du er psyk, alvorlig deprimert m/ angst. Anonymous poster hash: 08486...5ea 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Jeg tipper det er få som stiller krav til deg, og da er det veldig tungt å motivere seg selv i lengden. Det blir enklere når du har en jobb hvor du MÅ levere ting. Det kan slå begge veier. Presser du deg for hardt over lang tid møter du den berømte veggen. Anonymous poster hash: 08486...5ea 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 11. september 2014 Skrevet 11. september 2014 Det kan slå begge veier. Presser du deg for hardt over lang tid møter du den berømte veggen.Anonymous poster hash: 08486...5ea Ok. Ordet "krav" høres kanskje ikke motiverende ut. Jeg synes bare selv det er veldig lett å utsette kjedelige og ubehagelige ting som ikke har en bestemt tidsfrist, og som ingen spør etter. Har jeg lite å gjøre klarer jeg ikke gjøre de små tingene jeg skulle gjort engang. Jeg synes det er lett å forstå at man blir passiv av å gå hjemme i lang tid. Det beste er å ha det passe travelt. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. september 2014 Skrevet 11. september 2014 Ja, dette har du bare så rett i. Jeg syns også du gjør rett i å se din egen rolle i dette. Du er svært negativ til alle som prøver å gå deg i møte og hjelpe deg, og din grunnholdning er å stritte i mot.Du har faktisk ikke engang MØTT din nye fastlege før du har uttrykt din mistillit på bakgrunn av navnet - samtidig som du forventer å bli forstått selv. Dine forventninger til hvordan du selv skal bli behandlet og møtt er i ekstrem kontrast til hvordan du selv behandler andre, og du reflekterer ikke engang over det selv. Du -som hele tiden er så opptatt av å være et tenkende, dannet, utdannet og reflektert menneske. Jeg håper - både på din og dine barns vegne - at du snart blir i stand til å ta i mot hjelpen du åpenbart trenger. stusser litt over hvordan du påstår jeg behandler andre og hvordan du påpeker jeg ikke reflekterer over det.Når det er sagt klarer jeg ikke leve opp til mine idealer slik jeg har det nå. Torde ikke formidle skepsis til legesekretær , redd de vil tro jeg er rasist. Det er jeg definitivt ikke- hjulpet mange innvandrere bl a m inkludering tidligere. Vet bare at det ofte er krevende å snakke m mennesker fra andre kulturer. Kan ikke gerealisere på bakgrunn av dette , likevel mister jeg mot til å prøve når jeg vet jeg må ta inn slike perspektiver. Ser ikke bort i fra at jeg i desperasjon går likevel.. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. september 2014 Skrevet 11. september 2014 Ok. Ordet "krav" høres kanskje ikke motiverende ut. Jeg synes bare selv det er veldig lett å utsette kjedelige og ubehagelige ting som ikke har en bestemt tidsfrist, og som ingen spør etter. Har jeg lite å gjøre klarer jeg ikke gjøre de små tingene jeg skulle gjort engang. Jeg synes det er lett å forstå at man blir passiv av å gå hjemme i lang tid. Det beste er å ha det passe travelt. Ser ikke bort i fra at jeg er inne i en dårlig modus på hjemmebane. Min familie har stor takhøyde for min passitivitet.. Kanskje gitt meg opp?! På jobb må jeg fremstå som frisk og i full vigør - svært skremmende.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.