stjernestøv Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Ser din skjønnhet, du er en vakker stjerne. Du bor i universet, blinker i det fjerne. Ser på deg, blir helt betatt. Du viser meg inn, til en nydelig skatt. Det er ditt hjerte, i hjerte av alle hjerter. Der finnes ikke hat, og heller ikke smerter. Alt er bare vakkert, jeg omhyllest av fred. Du sier at mitt hjerte, også er på dette sted. Dette var da en vakker opplevelse? Dette er vel noe å savne? Men i sommer var det meste mørkt, hvor ble det gode av? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 10. september 2014 Forfatter Skrevet 10. september 2014 Vil ikke være psykotisk altså, bare savner ting. Blir det gode mer og mer borte med årene? 0 Siter
Inner self Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Fint dikt. Jeg har aldri hatt en positiv psykoseopplevelse. Det var bare hærk, og angst. 0 Siter
Health Freak Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Fint dikt. :-) Om det perfekte. Jeg har vært lattermild når jeg har vært litt rar. Men det gjorde også vondt og jeg var sliten. En gang var jeg på bensinstasjonen og fant ut at de burde slutte med ulike navn på brus, og heller bare nummerert dem. Også så jeg det til hun bak disken... det syns jeg var rasende festlig. Så, vil ikke si fine ting, men har hatt humør. 0 Siter
Gondor Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Ser din skjønnhet, du er en vakker stjerne. Du bor i universet, blinker i det fjerne. Ser på deg, blir helt betatt. Du viser meg inn, til en nydelig skatt. Det er ditt hjerte, i hjerte av alle hjerter. Der finnes ikke hat, og heller ikke smerter. Alt er bare vakkert, jeg omhyllest av fred. Du sier at mitt hjerte, også er på dette sted. Dette var da en vakker opplevelse? Dette er vel noe å savne? Men i sommer var det meste mørkt, hvor ble det gode av? Nydelig dikt, stjernestøv! Ja hvor ble det gode av? Før i tiden fikk jeg det gratis gjennom mine fantastiske hypomanier. De står for meg som glitrende perioder fylt med alt det vakreste som finnes i denne verden. Nå er det kun et minne. Jeg ser i deg det store hjerte du ikke ser selv Kan du prøve å skimte det i kveld? Du kom med kjærlighet til denne verden Men snublet og slo deg på den lange ferden Tårene dine blir som sølv på dine kinn Men du ser det ikke med ditt mørklagte sinn En stjerne funkler over ditt hode den sier at du er en gave til vår klode Stå opp og børst støv av dine klær Gå til havet, der er himmelen så nær Det kommer en engel og kjæler med ditt hår Den omfavner deg og leger dine sår Da jubler det stille men intenst i ditt bryst Jeg lever, jeg lever! Alt er godt og lyst Så vandrer du hjem til ditt eget bo Og føler i hjertet en inderlig ro 0 Siter
missmas Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 manisk psykose var utenomjordisk deilig i begynnelsen, men helvete etter en stund 0 Siter
Health Freak Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Syns alle med mani/hypomani at det er deilig? Beklager om det er litt off topic... 0 Siter
missmas Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Det er ikke deilig når man er irritabel og aggressiv. Men det er deilig når man har en sterk strøm en følelse som om man er på speed inni kroppen og man føler "nå er det 100%" og det mens hjernen totalt har sluttet å sove. men man kan ha slitt med irritasjon og aggresjon i flere mnd før man når det stadiet... 0 Siter
Health Freak Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Har følt meg rusa jeg og (vet ikke om det er hypomani eller hva det er), men det er ikke godt... jeg syns sånn jeg har det akkurat nå er best. Rolig. Det med at jeg føler meg rusa henger sammen med å være sliten i hodet, føle at det spinner, kan få litt hodepine. Også er det en møkk følelse når man våkner og tenker på alt det idiotiske man har skrevet på nettet. 0 Siter
missmas Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 til slutt hallusinerte jeg bare ang alt som skjedde på nett 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. september 2014 Skrevet 10. september 2014 Tror jeg skjønner hva du mener Stjernestøv, jeg har både gode og dårlige stemmer. Den gode stemmen kan si fine ting til meg og vise meg utrolig vakre bilder nesten som en film.Det kan være utrolig vakkert og godt å ha når livet ellers er vanskelig. Og jeg vil bare være i den verden ,og ikke i den som alle andre er i. Når jeg bruker medisiner så savner jeg disse gode opplevelsene, men de det er jo også ting som ikke er så greit og som er godt å få bort. Men om jeg bruker medisiner så blir jeg ikke den jeg en gang var, er alltid anderledes immåten å være og tenke på , en det som er normalen. Alltid fanget mellom to verdener. Ønsker meg en super medisin som gjør meg sosial og at jeg kan begynne å jobbe igjen Anonymous poster hash: 59856...116 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. september 2014 Forfatter Skrevet 11. september 2014 Fint dikt. Jeg har aldri hatt en positiv psykoseopplevelse. Det var bare hærk, og angst. Takk Var mye angst og herk her og, men innimellom ekstatisk. Lurer på hva det betyr. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. september 2014 Forfatter Skrevet 11. september 2014 Fint dikt. :-) Om det perfekte. Jeg har vært lattermild når jeg har vært litt rar. Men det gjorde også vondt og jeg var sliten. En gang var jeg på bensinstasjonen og fant ut at de burde slutte med ulike navn på brus, og heller bare nummerert dem. Også så jeg det til hun bak disken... det syns jeg var rasende festlig. Så, vil ikke si fine ting, men har hatt humør. Takk Det var perfekt. Jeg har følt at jeg har skjønt alt noen ganger, frustrerende for andre skjønte det jo ikke. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. september 2014 Forfatter Skrevet 11. september 2014 Nydelig dikt, stjernestøv! Ja hvor ble det gode av? Før i tiden fikk jeg det gratis gjennom mine fantastiske hypomanier. De står for meg som glitrende perioder fylt med alt det vakreste som finnes i denne verden. Nå er det kun et minne. Jeg ser i deg det store hjerte du ikke ser selv Kan du prøve å skimte det i kveld? Du kom med kjærlighet til denne verden Men snublet og slo deg på den lange ferden Tårene dine blir som sølv på dine kinn Men du ser det ikke med ditt mørklagte sinn En stjerne funkler over ditt hode den sier at du er en gave til vår klode Stå opp og børst støv av dine klær Gå til havet, der er himmelen så nær Det kommer en engel og kjæler med ditt hår Den omfavner deg og leger dine sår Da jubler det stille men intenst i ditt bryst Jeg lever, jeg lever! Alt er godt og lyst Så vandrer du hjem til ditt eget bo Og føler i hjertet en inderlig ro Takk, du hadde også et nydelig dikt Føler jeg har møtt den engelen du skriver om, har hatt mange gode opplevelser jeg også. Rart ja, hvor ble det gode av? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. september 2014 Forfatter Skrevet 11. september 2014 manisk psykose var utenomjordisk deilig i begynnelsen, men helvete etter en stund Hos meg var det om en annen, himmel og helvete. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. september 2014 Forfatter Skrevet 11. september 2014 Tror jeg skjønner hva du mener Stjernestøv, jeg har både gode og dårlige stemmer. Den gode stemmen kan si fine ting til meg og vise meg utrolig vakre bilder nesten som en film.Det kan være utrolig vakkert og godt å ha når livet ellers er vanskelig. Og jeg vil bare være i den verden ,og ikke i den som alle andre er i. Når jeg bruker medisiner så savner jeg disse gode opplevelsene, men de det er jo også ting som ikke er så greit og som er godt å få bort. Men om jeg bruker medisiner så blir jeg ikke den jeg en gang var, er alltid anderledes immåten å være og tenke på , en det som er normalen. Alltid fanget mellom to verdener. Ønsker meg en super medisin som gjør meg sosial og at jeg kan begynne å jobbe igjen Anonymous poster hash: 59856...116 Takk for forståelsen Kunne også høre gode stemmer og noen tok meg med på reiser, vakre reiser...det var en bedre verden enn virkeligheten. Jeg tror det er "den andre siden". Ble også vist bilder of filmer av denne vakre verden. Synd det ble så mørkt og angstfyllt igjen. Savner gode opplevelser jeg og, og er ikke meg på medisiner. Lurer på hvordan det er mulig, å være midt immellom Super medisin...ja det hadde vært noe 0 Siter
stjernestøv Skrevet 11. september 2014 Forfatter Skrevet 11. september 2014 Dette har jeg tro på.... I en drøm er hvor du går, tiden er den som stille står. Natt og dag du bare sover, du våkner først når livet er over. Er din drøm så deilig svevende, er du nå så veldig levende? Se du sover et helt liv, bare illusjoner finnes ei tvil. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. september 2014 Skrevet 11. september 2014 Du er kjempe flink til å skrive dikt:) Du er heldig som har fått beholde evnen til å utrykke deg godt. Jeg selv skrev stiler, noveller osv.til topp karakter, før i tiden, nå er språket bare fattig og tungt Og det er god å lese at det er andre ( du )som har de samme oplevelsene som meg, føles ikke så ensomt da. Har jo truffet mange psykriatisk pasienter gjennom årene, men ikke noen som virker å ha det sånn som meg. Alså med vakre stemmer og bilder/film.Ikke har jeg lest om det heller. Det går jo ikke å snakke med familien om disse "tingene" de forstår ikke. Og psykriatrien sier bare..., ja du vet ikke hygglig å høre for ofte det heller.Selv om de er til god hjelp. G. GAnonymous poster hash: 59856...116 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.