Normalt å snakke om familien i terapi?

[Gjest]

Jeg synes det er skummelt å snakke om andre enn meg selv.. Og får dårlig samvittighet for å utlevere andre.. Min psykolog sa jeg var så lojal. Kan slik lojalitet gå på bekostning av fremskritt.. Har på følelsen dette er er dumt spørsmål. Kjent meg i et stort dilemma vedr dette

Endret 11. september 2014 av En namnlaus

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I terapi må en snakke om det som er viktig. For de aller fleste er familien en viktig del av livet og hverdagen.

[Pallida]

Jeg synes det er skummelt å snakke om andre enn meg selv.. Og får dårlig samvittighet for å utlevere andre.. Min psykolog sa jeg var så lojal. Kan slik lojalitet gå på bekostning av fremskritt.. Har på følelsen dette er er dumt spørsmål. Kjent meg i et stort dilemma vedr dette

 

Tror absolutt det kan gå på bekostning av fremskritt ja. Det må jo være svært mye du ikke kan si, om du alltid skal beskytte din familie?

 

Jeg ser ikke på det som illojalt å fortelle om vonde opplevelser fra oppvekst/nåtid hvor familiemedlemmer inngår. Det er vesentlige deler av mitt liv og min historie, og det er derfor jeg sier det; ikke for å henge ut noen. 

Endret 11. september 2014 av Mari-